Det gjelder å leve mens man lever, og også å kunne trives i sitt eget selskap hvis man mister noen og sitter igjen alene.
Denne forskningen viser nemlig at enker og enkemenn har 1,4 ganger større sjanse til å dø enn andre mennesker. Det er trist, men det er kanskje ikke så rart.
– den gjenlevende ektefellen kan være både gammel og fysisk og mentalt sliten av å være pårørende. Vedkommende kan ha hatt svakheter som ikke blir merket eller tatt hensyn til fordi den som er diagnostisert som døende uansett har det verst, og den gjenværendes slit og behov knapt merkes.
– den gjenlevende kan få et sjokk når vedkommende dør, og også når man merker hva den som er død egentlig har betydd, enten det er den som order og steller alt i hus og hjem, økonomi, er den som ordner alt det praktiske ute og med bil, eller bare er hjertevennen.
– den gjenlevende kan bli mentalt satt ut og få dype depresjoner og oppleve en enorm ensomhet ved å miste en daglig kontakt med et annet, kjært menneske, og å også miste en familie og vennekrets og omgang med dem. Risikoen er størst den første uka etter å ha blitt alene. Det kan tyde på at det faktisk går an å dø av hjertesorg.
Det jeg vet, er at det kan være vanskelig å snakke med en døende om seg selv og livet etterpå. Alt skal liksom handle om den døende og å gjøre livet best mulig for den som skal dø, og den siste tiden sammen.
Når det kapittelet er over, kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan den enkelte har det og hvordan situasjonen i hverdagen takles. Hvis man ikke klarer å brette opp armene og sørge for at man klarer seg selv, kan fallhøyden tydeligvis bli veldig stor.
Jeg tenker på hva som er Støres plan, hva vil politikerne i regjeringen gjøre framover, hvordan de vil ta ansvar, -også for den forferdelige skatteutredningen, rett og slett hva bør de gjøre og hva de ikke bør gjøre med strøm, energi, renter og skatt, stimulering av næringsliv og sikring av velferd til oss alle.
Plan? -Hva er den planen statsministeren snakker om og som han foreløpig ikke har delt med oss vanlige folk?
-Hvor langt fra Hurdalserklæringen kommer vi til å bevege oss i 2023? -Hva vil vi få mer av og hva vil vi få mindre av i 2023?
Barn, ungdom og de som er i etableringsfasen må ha håp om en bedre fremtid. Det gjelder også oss i nedtrappingsfasen, – pensjonistene. Det ser dårlig ut i dag.
Å bake kake, -ikke bare dele på den kaka man har Det er noe med det å klare å skape arbeidsplasser, verdier, forutsigbarhet og velferd for oss som har skapt den, og for de som kommer etter oss, og å fjerne fattigdom uten å skape ny-fattigdom. Det handler ikke bare om å drive med omfordeling av ei kake. Noen må bake den kaka.
Noen flere må få lyst til å bake den kaka, både som de kan ha glede av selv og som kan deles med fellesskapet. Alle våre grundere drives av et ønske om å skape noe som det går an å livnære seg på. Vi må ikke miste den «driven».
Barn og ungdom og de som er i etableringsfasen må ha håp om en bedre fremtid. De må se mulighetene og en viss forutsigbarhet. Det ser dårlig ut i dag.
AP’s ansvar Vi har nå hatt en AP/SP- regjering i snart 1,5 år og det er 2,5 år igjen til den uansett skal skiftes ut, forhåpentligvis til noe bedre, hvis den ikke gir opp og oppløser seg selv.
På disse 1,5 årene har vi vanlige folk fått høyere strømregninger, høyere renter og høyere drivstoff- og matvarepriser. I tillegg har mange mistet jobben sin.
Kraftkrevende industri legges ned, men også matvareprodusenter og Norske merkevarer eks. Hadeland glassverk trapper ned virksomheten. Dette vil vi få mere av i 2023 hvis det ikke tas noen alvorlige grep. Folk kommer til å fryse ihjel og mye virksomhet dø ut hvis vi fortsetter med dette. Det er skremmende, det som skjer. Men jeg tror verken SSB eller Norges Bank har helt oversikt over det som faktisk er i ferd med å skje nå blant vanlige folk. Også ringvirkningene av den politikken vi har nå, er så store og ikke- reversible at det kommer til å sette varige spor.
Støre må snart komme med planen sin. Det holder ikke å bare peke på utenomverdenen og si at dette er andre sin skyld. Mye av det vi sitter i nå, er et resultat av vår egen politikk i 30-50 år. Støre er medskyldig. Han må nå innse at vi er på feil kurs og han må rette opp kursen. Han må bruke den verktøykassa som han har.
I stedet kommer det energiutredninger uten innhold og nye skatteutredninger som vil gjøre situasjonen verre for enkelte sårbare grupper.
Den forferdelige skatteutredningen
I 2022 har vi hatt en Skatteutredning på gang. Der har det kommet med forslag til hvordan man kan øke skattene i Norge. De har klokkertro på at de vil kunne øke arbeidslysten ved å redusere den generelle skatten på arbeid.
Det er en fin tanke at det skal lønne seg å jobbe, og øket skatt på forbruk, og det er håp om at den virker.
Det som imidlertid ikke er så bra med denne utredningen, er at de vil omfordele ved å ta ut urimelig mye mer skatt fra de som har verdier i død kapital som eiendom, enten de leier ut eller ikke, og enten de bor der selv eller ikke. Dette vil ta huset fra folk.
Utredningen går i den samme fella som har medført at mange bedriftseiere har flytter ut av landet. Vi har allerede en helt særegen formuesskatt som gjør at man må betale mer skatt enn man tjener.
Skattene på eiendom i områder med høy markedsverdi vil nå også øke så mye at særlige enslige pensjonister vil måtte flytte fra hus og hytter.
Det er ganske ille at denne utredningen ikke sier noe om disse konsekvensene.
Vi har noe som heter utredningsinstruksen her i landet. Den sier at når man skal utrede noe, så skal man følge de 6 punktene utredningsinstruksen. Den sier bla noe om konsekvenser.
En mer strategisk innfallsvinkel hadde også vært på sin plass i dette arbeidet. Det trengs klare mål, som ikke bare handler om å skatte mer og å fordele mer av den kaka man har, men også å stimulere mer.
Det trengs alternativsvurderinger, både av veiene mot målet, virkemidler og verktøy og konsekvenser.
Slike alvorligere mangler gjelder ikke bare denne utredningen, dessverre.
Hva må gjøres?
Noe av det enkleste og mest tydelige Støre kan gjøre, er å:
– Si klart og tydelig ifra om at han holder ord, og at vi ikke har gitt fra oss noen suverenitet til EU/Acer gjennom EØS-avtalen. Så må han vise oss det.
Hvis ikke han kan si det, vil det sannsynligvis falle en Høyesterettsdom om at vi har meldt oss inn i EU/EØS/Acer på falske premisser. Da er vi rett og slett ført bak lyset. For vi har faktisk sagt Nei til EU to ganger, selv om noen trodde det var utenkelig i 1994. Og vi har ikke stemt oss inn med nok stortingsrepresentanter til stede i Stortingssalen, til å kunne avgi suverenitet iht grunnloven.
-Si klart og tydelig ifra om at han holder ord, og at den forutsetningen om at strømkabler ikke skal gi høyere strømpriser for vanlige folk og næring i Norge, står ved lag.
Det kan han gjøre ved å fjerne «innenlandske forsyningssikkerhets-strømleveranser» fra Norpool- kraftbørsen. Det er de 100TWh som vi trenger selv. Den strømmen skal omsettes gjennom fastpriskontrakter direkte med strømprodusentene til en fast pris, lik for alle, og den skal være på maksimalt 3 ganger prisen av selvkost, dvs. 35 øre pr. KWh.
Hver nordmann kan presenteres et topris-system som sikrer dem denne nødvendige strømmen til rimelig pris, men som også stimulerer til sparing ved at overforbruk prises høyere.
Å få ned strømprisen vil være et viktig tiltak for den galopperende pris-stigningen vi har nå, og som gjør at rentene fortsatt stiger. Støre sitter på rentegalopp-nøkkelen.
Hvis 2023 skal brukes til noe fornuftig, så må det være å snu denne skuta som er på full fart utfor stupet.
Det er mange som har sagt fra, og det er mange som har ropt høyt. Har vi en skipper, har vi en styrmann, eller har vi bare en gallionsfigur foran der. Noen må ta roret og snu kursen?
Vi må slutte med:
– å dyrke EU’s 4 frihetstanker om fri flyt av mennesker, vare, tjenester og kapital. Det er direkte bærekraft- og miljøfiendtlig. Det eneste rette er å unngå unødvendig transport og å øke selvbergingsevnen. Da er lokal selvforsyningsgrad, selvstyre og lokal kompetanse viktig.
– drepe grunderskap ved å skattemessig kvele virksomhet med den særnorske formuesskatten.
– dele en større del av den strømmen enn det som vi selv er avhengige av.
– å drepe norsk næringsliv og økonomien til nordmenn flest ved å la kraftbransjens grådige ulver forsyne seg av fellesskapet på den måten Norpool-algoritmen Euphemia legger opp til.
– være best i klassen i et grønt skifte med den vesle strømmen vi har, elektrifisere sokkelen, ha klokkertro på CO2- fangst transportert til hull i bakken og batterifabrikker som krever enormt med energi.
– være best i klassen i et grønt skifte uten å ta i bruk kjernekraft, men bare tro på vindkraft, som faktisk er helt avhengig av vind og som ikke kan lagres.
– å sløse bort skattepenger på en natur, landbruk og – og kulturlandskapsforvaltning, hvor vi slipper til fremmede arter i vår natur, enten det villsvin, sjakaler eller svenske bastarder av noe som ligner på ulv, men som ikke er det.
– tvinge enslige pensjonister ut av hjemmene sine ved å gi dem høye skatter, høyere skatter på å bo, boligverdier og leieinntekter, slik denne skatteutredningen egentlig foreslår.
– å utarbeide utredninger uten strategisk forankring og konsekvensvurderinger.
Nå er verktøykassa ryddig. Det har den ikke vært på mange år.
Jeg kan ikke akkurat si at det var ryddig i hyller og skuffer i garasjen da mannen min levde. Men han visste hvor han hadde tingene; -skismurning, verktøy, bilpleie, hageredskap og all slags utstyr.
Da han døde var vi i ferd med å isolere huset, pusse opp og montere bergvarme. Snekkerne fikk låne alt verktøyet han hadde. Da de var ferdig, var det mye å rydde opp i, av restene som var igjen av Fein og Dewald-sett og annet fint utstyr. Jeg hadde ikke kapasitet til å følge opp alt underveis. Men mye var fortsatt på stell og det ble brukt da jeg utvidet hytta med 30 m2.
Etter hvert har jeg fått litt hjelp til å rydde i garasjen og ta bedre vare på det jeg har.
I romjula har jeg også gjort litt av dette.
Jeg startet med hva jeg trengte.
Så tok jeg fatt i den gamle verktøykassa som jeg hadde stående i kjøkkengangen, hvor det egentlig bare var kaos. Den ble tømt på kjøkkenbordet.
Det gikk mye raskere enn jeg hadde trodd. Jeg sorterte raskt og kastet det som jeg. trodde at jeg ikke fikk bruk for. Så tørket jeg kassa innvendig og la tilbake det jeg visste at jeg trengte.
Det er kjekt å ha en ryddig verktøykasse før året er omme.
Bare å lukke den og sette på plass igjen i kjøkkengangen. Nå kan jeg fikse det meste.
Disse omgivelsene er utrolig vakre, og jeg klarer ikke å la være å ta bilder av den fine stemningen i gatene. Det er fint her, selv om snøen smelter og det hvite teppet av snø er borte.
Allikevel er det ganske dårlig «gå-føre», glatt som det er. Det hindrer imidlertid ikke et julebesøk. Å stikke innom noen på en liten julevisitt er veldig hyggelig. Det spontane er ofte like greit. Og man trenger ikke å bli servert av et kakefat med 7 slag, og man trenger ikke å bli så veldig lenge. Det viktigste er å kunne slå av en hyggelig og gjerne morsom prat.
Med stinn mage ikledd en rød julegenser med elg på, og mine fineste julegaver, – en rød dunjakke fra Norrøna og et kunstskjerf, dro jeg på besøk.
Det var kjempehyggelig og ga en fin avkobling fra lesing, skriving, tv-titting og min egen vertinnejobb med renhold, rydding, snømåking, handling og matlaging. Nyttårsaften blir det lutefisk og hjemmelaget karamellpudding på spisestua. Da er det min tur igjen til å ta imot besøk. Jeg elsker det.
Jeg er så heldig at jeg kan bruke Oslos kollektivtransportsystem til den slags besøk. Det kollektivsystemet gjør det enkelt for meg. Bussen stopper utenfor døra mi.
Jeg tenker at jeg kan bli gammel her og vil kunne klare meg fint i byen til jeg blir nærmere 100 år. Det er om 38 år. Jeg gleder meg til hvert eneste ett av dem. Det håper jeg dere gjør også. Mine tanker går særlig til alle enker. Godt nytt år!
Det såkalte ekspertutvalget med oppdraget å se helhetlig på perspektiver for et fremtidig skatte- og avgiftssystem i Norge, leverte 18.12.2022 sin Norske Offentlige Utredning (NOU) om dette til Finansdepartementet.
De mest dramatiske konsekvensene av forslagene i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» er at verdens rikeste land øker skattene så mye at enslige pensjonister i områder med høye markedspriser på boliger, ikke vil kunne klare å beholde husene sine.
Dette kommer ikke klart nok fram. Det er i seg selv en skandale.
Tilsiktet eller utilsiktet – regninga for skattelette på arbeid og fjerning av dokumentavgift overlates til en sårbar gruppe boligeiere.
Redusert skatt på arbeid hjelper nemlig lite når det blir:
– økt skatt på pensjoner og trygd.
– økt formuesskatt, basert på markedsverdi av hus og hytter.
– redusert rentefradrag.
– ny skatt på fordelen av å bo i egen bolig og av å kunne bruke egen hytte, som en ny leieverdiskatt på 22% av 1% av boligens og hyttas markedsverdi.
– ny arveavgift, på hhv. 6% av verdier over 2 mill. kr og 10% av verdier over 3,5 mill. kr.
– inntektsskatt på 85% av all utleie, også langtidsutleie.
– 25% mva på alt, også utleie.
– skatt på omsetning av bolig og hytte.
Konsekvensene av leieverdiskatten er at en bolig med markedsverdi på 15 mill. kr i følge Ole- Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, (Dagens Næringsliv), etter hvert få langt over 250000 kr i øket årlig skatt i tillegg til eiendomsskatt og øket formuesskatt pga øket markedsverdireferanse. Er man i tillegg så «dum» at man har investert i en hytte som man hadde tenkt å dra på tur med familien og nye venner til, og nyte pensjonstilværelsen i, blir det en tilsvarende ekstraskatt for den.
Etter mitt syn er det iallfall 4 alvorlige svakheter med denne utredningen. – Forslagene er dårlige. – Dette er kompliserende og uferdig og vil medføre øket offentlig administrasjon. – Det konkluderes «helhetlig, på vegne av alle politikere» uten å vise noen alternativer ut fra ulike verdier, slik en strategisk tilnærming ville vist. – De viser ingen reelle konsekvenser for noen grupper, slik utredningsinstruksen tilsier, – kun skatteinntektsøkningen til staten.
Her er litt mer om de fire svakhetene:
1- Dette er ekstremt dårlige forslag for den sårbare gruppen enslige pensjonister med bolig i områder med høy markedsverdi, som i Osloområdet. Dette er ikke engang er nevnt i utredningen.
Situasjonen er at enslige pensjonister kun har en inntekt som skal dekke alle utgifter. De kan sjelden øke inntekten sin med annet enn utleie av en hybel. Det blir også vanskelig når skattefri hybelutleie også skal til livs.
De som har mistet ektefellen har ofte kun et enkelt ønske om å kunne fortsette å bo og leve et enkelt liv i hus og hage som man i alle år har jobbet hardt for å betale ned på. Håpet kan være kunne ta imot barnebarn en dag i dette barndomshjemmet som kan stupe kråke på gresset og leke i dokkestua, etter at hageredskapene er flyttet til garasjen.
Men de enslige pensjonister i Osloområdet vil ikke ha evne til å bære alle disse nye skattene, særlig ikke oppå alt annet. Dette vil knuse deres drømmer. De vil sannsynligvis måtte flytte, med de utilsiktede helseeffektene tvangsmessig bytte av bosted vil medføre.
Hvordan kan man så fint si at alle skal ha evne til å bære den nye statlige eiendomskatten oppå alt det andre, uten at det tas hensyn til at det er forskjell på inntekt og verdier?
Det kan ikke være i henhold til rettssikkerhet og forutsigbarhet at for eksempel en enke som er pensjonist og som eier hus i Oslo får problemer med å kunne fortsette å bo i huset sitt.
Eller er det det som er meningen – å jage enkene i Oslo fra hus og hytter ? Er Norge så fattig?
2- Dette er for komplisert og uferdig.
Særlig leieverdiskatten er håpløs og håpløst forklart. Dette er en tilleggsskatt i tillegg til de 6 skattene vi allerede har på hus. Den forklares som om huseiere ikke har månedlige bo-utgifter. Det er som å måtte betale skatt fordi man har evne til å ta vare på ting og å bygge opp verdier som kan brukes. Den muligheten skal det tas grådig av, selv om den er bundet og ikke representerer penger som det kan betales med. Dette er verre enn formuesskatt. Her er det mangel på kvalitetssikring.
Kapittelet om arbeidsgiveravgift, geografiske forskjeller og om eierinntekter er ikke ferdig, og mye er til dels meget kompliserte forslag som vil kreve mer offentlig administrasjon.
Det står at det skal være enkelt, digitaliseringsvennlig og robust, men hvordan skal en unngå en økning i de offentlige administrasjonskostnadene når en innfører ekstra eiendomsskatter med ekstra fradrag for kommunal eiendomsskatt, og innfører skatt på utleie av hybel i eget hus, med nye krav om registreringer av aktivitet og avgifter?
Hva når tilnærmingen til reel markedsverdi slår ut og skaper en reel hytte- og boligboble. Vil markedsverdiene også hoppe ned igjen når det sprekker? Med så mange negative økonomiske nyheter i løpet av ett år, er det stor sjanse for at bobla sprekker.
Offentlige utgifter vil også øke med slike kompliserte, uferdige og urettferdige forslag og deres uheldige konsekvenser.
Når det er så komplisert og uferdig, er det oppsiktsvekkende at det konkluderer med så entydige og klare forslag.
3- Dette går alt for langt i å utmeisle politikk uten en strategisk tilnærming.
Utvalget har i sin iver etter å foreta en helhetstilnærming, tatt fra politikerne jobben med å drøfte hva som er det viktigste å prioritere ut fra ulike politiske verdisyn. Her serveres det bla. konkrete anbefalinger om å bruke ekstra mva-inntekter til å heller satse på økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Hører det hjemme her?
Det ser også ut som man bare har beskrevet statens skatteinntektskonsekvenser og i liten grad konsekvenser for enkelte grupper som blir utsatt for dette. Her er det brukt «tenkt på et tall» f. eks. – 10 mill. kr boliger, 1% av markedsverdien osv. og har satt opp dette samlet i en «helhetlig» tabell uten noen alternativsvurderinger eller konsekvensvurderinger. Skatteøkningsforslag og skattekuttforslag er satt opp mot hverandre litt tilfeldig, eks. reduksjon av dokumentavgift mot årlige renteavskrivninger på lån.
Det hadde vært en fordel med en tilnærming med mål, rammebetingelser, prinsipper, strategiske muligheter ut fra reelle alternative verdivalg og analyser av styrker, svakheter, muligheter og trusler.
4. Politikerne har ikke fått svar på sine spørsmål.
De dramatiske konsekvensene kommer ikke fram i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem».
Dette går alt for kort i å vise de grusomme konsekvensene av forslagene for pensjonistene som bor i Oslo og husverter. De virkelige konsekvensene av de ulike valgene må komme bedre fram. Da først kan man diskutere politikk.
Det er nærliggende å spørre hva i denne utredningen som vil styrke produksjonsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i næringslivet, bortsett fra den generelt lavere skatten på arbeid og kapital?
Jeg stiller også spørsmål ved det reelle behovet for å øke skattene til disse innbyggerne i Norge, verdens rikeste land, og å opprettholde formuesskatten. Det blir den jo, særlig når nye og høye markedsverdier legges til grunn.
I tillegg til de målene som er definert- om å øke statens inntekter, omfordele og korrigere markedssvikt, mener jeg at vi i mye større grad bør kunne bruke skatte- og avgiftssystemet til å få flere ut i arbeid. Reduksjon i arbeidsgiveravgift og konstruktive tilskuddsordninger er bedre tiltak enn å bare tenke skjerpet skatt.
Denne ekspertgruppen kunne med fordel ha brukt litt mer av mønsteret og modellene som ligger i Statens utredningsinstruks i dette arbeidet. Denne NOU-ens oppgave burde være å fortelle politikerne og oss som velgere om behovet, spillerommet, mulighetene, verktøyet, skalaene som kan brukes, forutsigbarheten som kreves og hvordan dette slår ut med de ulike aktuelle verdivalg og for ulike grupper. Det mangler dessverre i denne utredningen. Den passer best langt nede i en skuff.
Jeg lurer på hvilke politikere som vil stå ved dette? Kanskje SV og det kommunistiske partiet Rødt?
Det er som leder av Oslo AirBnb vertsforening at jeg føler at jeg bør si noe om dette. Det er selvfølgelig også som enke med hus og hytte jeg tar bladet fra munnen. Heldigvis er det flere som ser grådigheten og galskapen i dette, bla. Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Olsen, tidligere sjef for Norges Bank.
NOU-en kommer på høring med frist 15. april. Jeg håper at noen flere da vil gi høringsuttalelse og si fra om de store svakhetene denne utredningen har, i sin mangel på strategiske tilnærming og mangel på bruk av utredningsinstruks med konsekvensbeskrivelser, men mest av alt – mange veldig dårlige forslag.
Det ble flere stuntbesøk på kort tid rett før jul.
Lille juleaften ble det en tur til byen for å hjelpe til med å flytte noen møbler. På veien dit kjøpte jeg med meg noen bakervarer fra Baker Hansen i Schultz gate. Det ble 7 slag, og pepperkaker og deres egen julekake.
Jeg fikk bruk for de kakene allerede på juleaften, for da fikk jeg også stuntbesøk.
To»rakkerunger» med sin far og farfar var på rundtur. Den yngste skulle sove i bilen mens mor stelte hjemme i fred og ro før selveste juleaften. Vesla kom søvndrukken inn gjennom døra på din fars arm og kjente seg knapt igjen i huset.
«De to søte små», -for de er nå egentlig det da, hilste på mine to sønner av noen staute karer, der de rager rundt 1,90m på strømpelesten.
– «Dette er mine gutter», sa jeg, og hadde deres oppvekst friskt i minnet. Det tok ikke lang tid før nyankomne klatret i møblene, slik mine hadde gjort. De følte seg helt som hjemme.
Kinasjakk-brettet ble beordret ned fra øverste hylla og min yngste sønn ble utfordret. Det var gøy.
Nå kom de syv slaga og pepperkakene til sin rett. Jeg hadde allerede satt de fram på et lite bord, på et fint nisse-stettefat fra Porsgrunn porselen. Det er det servicet som er tegnet av 11-årige Signe, datteren til fabrikksjefen på Porsgrunns porsellensfabrikk tidlig på 1900-tallet. Jeg hentet flere nisse-kopper og nissefat, kaffe og to glass med saft. Det gjorde susen.
Stemningen var til å ta og føle på. Jeg prøvde å føre en liten samtale med hver av dem, -om å begynne i første klasse og å få seg ny sykkel til bursdagen, men det var fånyttes – ikke noe svar å få. Om det var Kinasjakk- konsentrasjonen eller juleforventnings-spenninger i kroppen som gjorde dem stumme, vet jeg ikke.
Sjakk-sønnen min vant iallfall slaget, noe jeg var fornøyd med, og besøket varte litt under en times tid. Det var akkurat passe, for selv om det var artig med besøk, de «de klåfingrede» hadde nå begynt å demontere ting, bla. vinåpneren min som er fastskrudd i kjøkkenbenken. Den har jeg fått av faren min, -til de store anledninger, og er mest til pynt. Nå var den løsnet og ble brukt som et leke-våpen i et hus hvor man kan løpe rundt fra rom til rom, slik det var hjemme på Østgård. Dette engasjementet hadde faren min humret godt av. Da han døde, solgte jeg over 30 våpen.
Jeg fikk en fin julepresang av gjestene mine. Det var Knut Nærums spørrebok «Hæ». Den gleder jeg meg til å bryne ungene mine på. Her er det duket for masse lek og moro, og flere hyggelige stuntbesøk.
Jeg våkner tidlig. Det har jeg gjort hele det 6 år lange enkelivet mitt. Jeg våkner og vet at det brenner et lys på grava. Det varer i 110 timer.
Nå ligger jeg og hører på Anne Grete Preus som synger om at hele himmelen faller ned på P7-klem. Det gjorde det også den kvelden før Eino døde den 5. november 2016. Han kommenterte det selv. «Det var nå jeg skulle ringe Bjørn og avtale første skituren», sa han, før han noen timer senere sovnet inn.
Det er fint med julemusikk og en hyggelig radiovert som deler morgenstunden med meg. Jeg er alene, slik enker ofte er. Men jeg har vært på julebesøk og har hatt besøk og jeg skal få besøk og jeg skal på flere julebesøk. Og jeg har fått en julemorgenhilsen med beskjed om en julepresang til meg fra kjæresten, som kommer 1. juledag. Så jeg holder koken, kan man si.
Jeg sa det ihvertfall til det foreldreparet som jeg møtte på innspurten av juletresalget borti gata her på lille juleaften. De kjøpte det tredje siste juletreet og spurte meg hvordan det gikk. -«Jeg holder koken», ja. Og -«Ja, takk, alle ungene har det bra. Jeg feirer med dem og en svigersønn og et barnebarn! -«Hils hjem til deres også og god jul!»
Jeg kjøpte det nest siste fine juletreet. Fikk prutet litt også, og fikk transport det hjem av en skikkelig hyggelig gentleman, – han som fikk det aller siste.
Treet mitt hadde jeg fått kappet en halv meter. Det skal jo få plass under taket. Det ble litt trangt for stjerna. Men hvis jeg hadde kuttet mer i toppen, hadde jeg ikke fått på plass røret som skal tres på stammen. Det ble bra.
Det viktigste for meg er ungene mine. At de har det bra og at jeg får være sammen med dem. Fulltreff på juleaften, altså. For å kunne være mest mulig sammen med ungene mine, bor jeg fortsatt der jeg bor og bidrar så godt jeg kan til at de kan være i nærheten av meg og sammen med meg her eller på hyttetur.
Svigermor og søsknene mine er også veldig viktig for meg. Og jeg rakk en tur på besøk til dem tur/retur 32 mil – og et lite gavedryss på bitte lille juleaften. Det var stor stas. Men det hang i en tynn tråd. Det gikk bare fordi det var så mildt.
Jeg har i 5 døgn vært fyringsvakt for å holde huset mitt varmt mens jeg ventet på rørleggeren. Varmen har jeg holdt med en 14 kW’s vedfyrt badstuovn i tillegg til varmekablene på to bad, en panelovn, en vifteovn og en stråleovn inne på hyblene. Det gikk 2 vedsekker i døgnet de dagene bergvarmeanlegget var ute av drift. Jeg har fått brennmerker etter den runden.
Jeg hadde det litt travelt før jul. Jeg hadde tatt meg fri fra jobben fra siste søndag i advent, men jeg hadde ganske plutselig tatt et kurs og meldt meg opp til eksamen for å erklære meg som IT -arkitekt med Togaf- sertifisering. Det gikk også bra, på bittebittebittelillejuleaften.
Jeg dro også innom jobben den uka for å delta på juleavslutninger med mine fantastiske kollegaer. Jobben min betyr utrolig mye for meg. I min lykkerus etter bestått eksamen og kontroll på rørleggeravtalen, klarte jeg til og med å sprudle over med en morsom julegave til sjefen, inspirert av min søsters nissevenn og Kristoffer Schougs Hollender. Det ble en kjempehyggelig avslutning på jobbe-året 2022.
Jeg er ganske fornøyd med meg selv. Og jeg stiller meg av og til spørsmål om hvorfor jeg er det. Jeg klarer ikke å komme på noe annet enn at jeg alltid har følt meg elsket, at jeg har god samvittighet og at jeg mestrer det meste. God samvittighet fordi jeg alltid gjør så godt jeg kan. Jeg gjør det beste ut av enhver situasjon og tenker positivt. Jeg bruker de evnene jeg har. Jeg har det moro hvis jeg kan. Jeg tar vare på meg selv og de rundt meg. Jeg holder koken.
Nå har det vært to kvelder med pinnekjøtt, en av dem med en annen enke og datteren hennes. I dag blir det ribbe.
Jeg skal ikke synge i kirka på juleaften eller for kongen i Holmenkollen kapell 1. juledag i år. Jeg skal kose meg hjemme med mine.
Barnebarnet mitt skal overnatte hos meg. De skal få bo på mitt soverom, for der er det god plass til tre.
Jeg har kun en leieboer og hans datter boende her i jula. Vi spiste pinnekjøtt sammen på bittelillejuleaften. De skal også få ribbe her i huset på juleaften.
Sissel Kyrkjebø, Jusse Bjørling og en sang hun har valgt om å skøyte av gårde på en isfrossen elv, minner meg om mine savn og sorg. Jeg blir ikke lei meg av det. Jeg har både fått snakket, skrevet og sunget om min største sorg. Det er i diktet som nå utgis 28.1.2023 som del av boka Årets dikt 2022, utgitt på Tekst forlag.
Det gleder meg veldig å ha fått et dikt med i den antalogien, selv om det er et trist dikt. I tillegg til det, har jeg fått en skihistorie med i Holmenkollen skimuseum sin 100-årsjubileumsbok om skihistorier, utgitt av Skiisjela.no. Det er jeg veldig stolt av. Den turen har gitt meg mestringsfølelse på mange måter.
Den viktigste egenskapen jeg har som enke er vel å være glad i meg selv, være glad folk og ha en indre ro og en sterk tro på meg selv og mine evner.
Jeg ønsker alle enker tro på seg selv og en så god jul som det går an å få uten sin aller kjæreste.
Det er ingen sak når man har orden i papirene, får tak i de rette kontaktene og som har den rette rørleggerkompetansen, og en selv har en god nødløsning mens man venter.
Jeg har nå vært uten brinetrykk på bergvarmeanlegget i 5 døgn og har fyrt med ved i badstuovnen og med åpen dør for å holde varmen i huset. Det har gått ca. 10 vedsekker. Bjørkeved fra påsken 2020 og gamle, hogde hagetrær som begynte å bli vel tørr.
Sirkulasjonsvannet til radiatorene er i en egen krets utenfor varmtvannstanken, uten egen elkolbe. Det er altså ikke bare å slå over til strøm når utvekslingen med brinekretsen ikke virker.
Brinekretsen går ned i borerøret som er i et hull 240 m ned i bakken. Der varmes kjølevæske opp et par grader av det vannet som er der nede og denne varmen utveksles under høyt trykk når det kommer opp igjen. Det er ca 200 liter HiX35 kjølevæske som tåler -35 graders kulde.
Men trykket hadde falt til 0,7 kr bar. Det som trengtes var påfylling av vann slik at trykket i brinekretsen økte til godt over 0,8 bar. Det ville sannsynligvis trenges 2-3 liter vann. Jeg og rørleggeren fant ut at det tar 10 sekunder å fylle 3 liter vann med åpen ventil. Vi testet det først med å ta tida det tok å fylle 3 liter i ei bøtte. Jeg hadde hageslange tilgjengelig.
Det ble også koblet til ei ny kran til vannledningen slik at jeg kan ordne dette selv hvis det skulle være nødvendig å justere flere ganger. Nå kan jeg det.
Så i dag har jeg brinetrykk på 1,1 bar og det er ingen røde varsel-lamper. Jeg kan ta imot gjester i et varmt hus uten å måtte bære ved og følge med på fyringa annenhver time.
Sertifisering i Togaf har jeg jammen også tatt, ny direktør på jobben har jeg fått, og en tur til svigermor har jeg også rukket mens jeg ventet på rørleggeren og det fortsatt var mildvær.
Dette ble bra. Jeg har hevet kompetansen min mange hakk, og fikk skryt av rørleggeren, men det viktigste er at jeg kan puste lettet ut, gå og kjøpe juletreet, rydde litt på stua og sette på pinnekjøttet.
Som julekvelden på kjerringa kom det, det lave brinetrykket. Ikke nok med at jeg den siste lørdag kvelden før jul satt og leste til Togaf-sertifiseringseksamen 20.12.22 på Glasspaper, så merket jeg kulda fra vinduet på en ny måte. Radiatoren var kald. Det skal den ikke være når det er nærmere -10 kuldegrader ute.
Alarmen på bergvarmeanlegget hadde gått. Den lyste rødt og varselet var lavt brinetrykk. Grensen er 0,8 og det var 0,7.
Jeg har et bergvarmeanlegg med ledning 240 m ned bakken som utveksler varme med vannårer under bakken og er koblet til de gamle radiatorene i huset fra 1939. Systemet har gått stabilt og gitt meg god varme i 5,5 år, etter en nødvendig oppdatering i påsken 2017. Det ble installert 5.11.2016, samme dag som Eino døde.
Lørdag kveld i titida ringte jeg rørleggervakta. Jeg fikk beskjed om å finne brinevæskekannene, eller ihvertfall spesifikasjon eller dokumentasjon på innholdet. Det selges i 25-litersdunker hos brødrene Dahl. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte regne med litt ekstrakostnad for å fixe dette på en lørdag eller søndag, kan man si. Montering av ekstra pumpe for brinevæskepåfyll var også anbefalt.
Brinevæskedunkene som jeg hadde tatt vare på sto ikke i garasjen, og kameraten min som sist hjalp meg med å rydde i garasjen husket ikke å ha sett noen kjølevæskedunker der.
Heldigvis fant jeg vedlikeholdspapirene og loggboka mi. Der var det telefonnummer til han som var her i 2017 og restartet anlegget med ny styringsmodul. Han var hyggelig til tross for forstyrrelsen sent en lørdag kveld. Han mente det måtte være HiX35-brinevæske, men han jobbet ikke med dette lengre.
Jeg lurte på om rørleggervakta tok litt ekstra hardt i da det ble snakk om over 6000 kr pr time og tilsvarende for å skaffe brinevæske og i tillegg montere pumpe. Etter å ha fått servert dette regnestykket spurte jeg ham til slutt om han kunne fortelle meg hva han ville ha gjort. Da sa han at jeg burde vente til mandag og bestille en vanlig rørleggertime. Men jeg kunne ringe han tilbake på søndag og få avtalt en time hos han hvis jeg ville. Jeg ringte tilbake søndag midt på dagen, men fikk ikke svar.
Søndag morgen fant jeg brinevæskespesifikasjonen. Det var HiX35. Jeg fant også installasjonsfirmaet, som hadde gått konkurs. Jeg prøvde å ringe det allikevel. Telefonen var stengt. Søndag ettermiddag fikk jeg imidlertid svar på det mobiltelefonnummeret som var oppført. Da fikk jeg snakke med en hyggelig kar. Han hadde lagt opp virksomheten, men han forklarte gjerne hva jeg skulle kunne gjøre selv.
Han sa at jeg bare kunne skru opp en av ventilene og fylle på et par liter vann selv, med hageslangen. Når det er 300 liter kjølevæske som tåler -35 grader, gjør det ikke noe om man fyller på litt vann, forklarte han. Det reduserer lite evnen til å ikke fryse.
Jeg spurte imidlertid om han ikke heller kunne gi meg en anbefaling på en rørlegger som kunne komme og gjøre dette for meg. Det fikk jeg. Rørleggeren ringte jeg mandag kl. 08.00 og han kommer på torsdag.
I mellomtiden fyrer jeg med ved i badstua som er i rommet ved siden av bergvarmeanlegget og lar døra stå åpen til resten av huset. Der har jeg en 14 kW badstuovn som holder hele huset varmt. Ved har jeg liggende bak garasjen etter at jeg fikk hogd noen hagetrær i 2020. Etter tre dager med snøvær, ble det litt snømåking også, for å få fram den veden. Litt trim trenger man også mellom eksamenslesingsøktene.
I dag har jeg altså eksamen i Togaf 9.2 og på lille juleaften på fredag kommer de første gjestene på pinnekjøtt. Storfamilien inkl. barnebarn kommer på juleaften på lørdag.
