Dette handler om implementering av EU‑forordningen 2024/1028 – hva den er ment å brukes til, norsk situasjon, hvilke hjemler, virkemidler og praksis vi allerede har, saksbehandling for sanksjonspraksis, behov for nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og trygg identifikasjonsmodell.
Den Norske Vertsforeningen sendte brev til departementene 16. og 18. desember 2025, hvor det ble redegjordt for dagens ordning for registrering og rapportering av korttidsutleie i Norge.
Det ble pekt på at Skatteetaten allerede mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7‑rapporteringen, og at denne ordningen fungerer godt. Det ble understreket at det ikke er behov for omfattende endringer, utover at registreringen av hensyn til personvern med fordel kan baseres på et skattenummer fremfor fødselsnummer.
Regjeringen har vært tydelig på at den gjennom øket registrering og regulering ikke ønsker å ramme privatpersoner som leier ut i liten skala i eget hjem, og det er svært positivt. Det er viktig at implementeringen av denne registreringsforordningen bygger videre på denne intensjonen, slik at tiltakene rettes mot reelle utfordringer og ikke mot småskala, lovlydig utleie som bidrar positivt til både økonomi og lokalsamfunn.
EU’s nye boligpolitikk som ble fremmet 16.12.2025 viser nettopp at det er ulike ambisjoner her, og at forholdsmessighet er viktig.
Samtidig mener vi at det finnes konkrete, gjennomførbare løsninger som gjør det mulig å implementere EU‑forordning 2024/1028 på en måte som:
• bygger videre på dagens ordning
• unngår unødvendig byråkrati
• gir kommunene tilgang til nødvendige registreringsdata
• ivaretar personvern og rettssikkerhet
• er i tråd med regjeringens mål om å redusere tidstyver og statlig detaljstyring
Utleieverter i Norge ønsker tydelige og forutsigbare lover og regler. Det er derfor viktig at en eventuell implementering av EU-forordning 2024/1028 skjer i lys av gjeldende norsk rett, eksisterende datakilder og norske forhold. Vi synes det er spesielt viktigste å få fram at vi allerede er registrert og regulert, men at vi ønsker et skattenummer i stedet for personnummer til bruk i plattformene.
1. Eksisterende rammer i norsk rett og regjeringens varslede lovtiltak
Korttidsutleie er allerede regulert gjennom flere lover som gir både naboskapsorganisasjoner, kommuner og statlige myndigheter tydelige rammer:
• Borettslagsloven: maks 30 dager korttidsutleie
• Eierseksjonsloven: maks 90 dager korttidsutleie
• Plan‑ og bygningsloven: forbud mot næringsvirksomhet i boligområder
• Skatteetaten: definisjon av næringsvirksomhet som omfattende omsetning av utleie og/eller mer enn fire enheter
Dette regelverket skiller allerede mellom privat, småskala utleie og mer omfattende virksomhet, og gir kommunene hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet i regulerte boligområder.
Regjeringen har, etter at Vertsforeningen sendte det første brevet, den 16.12.25 varslet at den vil vurdere nye tiltak innenfor plan‑ og bygningsloven for å gi kommunene bedre verktøy i håndhevingen av korttidsutleie.
Det er viktig at slike tiltak ses i sammenheng med det regelverket som allerede finnes.
Kommunene har allerede hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet.
En generell innstramming av næringsdefinisjonen vil kunne få utilsiktede konsekvenser, særlig i distrikter og småsamfunn der privat utleie ikke skaper belastning, men hvor en næringsklassifisering vil innebære en skatteøkning på fra 22 % til 50 %.
Det er avgjørende at håndheving av eventuelle nye tiltak:
• bygger på riktige og tilgjengelige registreringsdata
• ikke påfører kommunene nye administrative byrder
• baseres på nasjonale datalinjer, ikke plattformvise løsninger
• utformes slik at de treffer reelle utfordringer, ikke småskala privat utleie
—
2. Norske forhold skiller seg vesentlig fra storbyer som Barcelona
Det norske utleielandskapet er svært variert og kan ikke sammenlignes med situasjonen i storbyer som Barcelona, Lisboa eller Venezia.
Norske forhold kjennetegnes av:
• stor geografisk spredning
• betydelig innslag av hytteutleie
• småskala privat utleie
• kombinasjon av by, tettsteder, distrikter og hytteområder
• svært ulik belastning på boligmarkedet
Norske verter er også en sammensatt gruppe:
• mange leier ut ett rom eller én enhet
• mange leier ut hytter i områder uten press
• mange bruker utleie som del av livsmestring (tap av nærstående, helseutfordringer, inntektsbortfall)
• svært få driver i et omfang som kan sammenlignes med profesjonell virksomhet
Dette underbygges av en enkel medlemsundersøkelse blant norske Airbnb‑verter i Den Norske Vertsforeningen:
• 59 % leier ut på ukebasis, i helger eller over få dager
• 30 % leier ut helt sporadisk
• 3,5 % leier ut mer enn 30 dager om gangen
• 8 % leier ut på fulltid, inkludert langtidskontrakter
Når det gjelder type utleieobjekt:
• 12 % leier ut sokkel i eget hus
• 14 % leier ut rom i eget hus
• 8 % leier ut sekundærbolig
• 33 % leier ut hele boligen sin, ofte kun når de selv er bortreist
• 36 % leier ut hytte
For de aller fleste har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller tre år aldri vært et reelt alternativ. Med den nye Boligleielova, som legger opp til minimum ett eller fem års kontraktslengde, blir dette enda mindre aktuelt.
Dette er også i tråd med funnene i Samfunnsøkonomisk analyse sin rapport om korttidsutleie (Rapport 27-2025), som viser at korttidsutleie i Norge i hovedsak er småskala, spredt og uten dokumentert negativ effekt på boligmarkedet. Rapporten bør inngå som en sentral kilde i departementenes arbeid.
Det er også relevant å se til Sverige og Danmark, som ser ut til å velge løsninger som:
• bygger på eksisterende registre
• unngår parallelle systemer
• ikke påfører kommunene nye byrder
• ivaretar personvern og forholdsmessighet
Norge bør kunne legge seg på en tilsvarende linje.
—
3. Forvaltningsmessige prinsipper og rettssikkerhet
Det oppfattes at registreringsdata for korttidsutleie først og fremst er ment som grunnlag for statistikk og planlegging, selv om det er vanskelig å forstå hvordan dette er ment brukt på månedsbasis.
I følge EU skal dette også brukes til boligpolitiske vurderinger og virkemiddel.
Det er derfor viktig at slike data ikke automatisk brukes som grunnlag for sanksjoner eller enkeltvedtak uten at det foreligger en konkret og individuell vurdering.
Korttidsutleie omfatter svært ulike situasjoner, fra sporadisk utleie av et rom i eget hjem til mer omfattende virksomhet. Regelverket må derfor praktiseres med utgangspunkt i forholdsmessighet, formålsbegrensning og differensiering.
Det betyr blant annet at:
• registreringsdata ikke bør brukes som “automatisk bevis” på ulovlig virksomhet
• terskler som antall utleiedøgn ikke kan brukes som grunnlag for vedtak uten særskilt hjemmel
• verter må ha rett til innsyn i hvilke data som brukes, og mulighet til å uttale seg før data brukes i tilsyn eller vedtak
I tillegg vil vi understreke at saksbehandling av enkeltvedtak ikke kan bygge på data som «eies» eller kontrolleres av eksterne plattformer. Forvaltningen må ha tilgang til en nasjonal, etterprøvbar og kvalitetssikret datakilde som verter har innsynsrett i. Dette er nødvendig for å sikre sporbarhet, kontradiksjon og korrekt rettsanvendelse. En modell med direkte plattformdata vil ikke oppfylle disse kravene og vil kunne svekke både rettssikkerhet og forvaltningens uavhengighet.
Dette er grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper som sikrer både rettssikkerhet og tillit til systemet. Korttidsutleie er en mangfoldig praksis, og reguleringen må ta høyde for dette — ikke behandle alle situasjoner likt.
—
4. Dagens situasjon: Vertene er allerede registrert i flere systemer
Som beskrevet i vårt brev av 16. desember, er norske verter allerede registrert gjennom flere etablerte ordninger:
• Plattformene verifiserer identitet, adresse, objekter og utleieaktivitet
• Skatteetaten mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7
• Næringsdrivende verter er registrert i Enhetsregisteret
• Privatpersoner som leier ut inntil fire enheter er ikke næringsdrivende og derfor ikke registrert i Enhetsregisteret
Dette viser at Norge allerede har et solid grunnlag for registrering. Utfordringen er ikke mangel på data, men hvordan dataene klassifiseres og deles.
—
5. Hvorfor direkte dataoverføring fra plattformene nødvendigvis ikke er hensiktsmessig
EU‑forordning 2024/1028 åpner for at kommunene kan få data direkte fra plattformene.
I Norge vil dette innebære data fra rundt 80 ulike plattformer.
En modell med direkte plattformdata vil ikke være i tråd med forvaltningsmessige prinsipper og rettssikkerhet og forvaltningens uavhengighet.
En slik løsning vil samtidig være:
• administrativt krevende
• teknisk fragmentert
• ressurskrevende for kommunene
• unødvendig, fordi dataene allerede finnes samlet hos Skatteetaten
Direkte dataoverføring fra plattformene vil derfor:
• kunne skape parallelle systemer
• øke risikoen for feil og dobbeltregistrering
• påføre kommunene nye oppgaver i strid med regjeringens mål om å redusere tidstyver
• være mindre treffsikkert enn en nasjonal datalinje
Dette er bakgrunnen for at Den Norske Vertsforeningen støtter at regjeringen vurderer en annen modell, basert på DAC7, som er noe vi vil støtte.
—
6. En samlet norsk datamodell: én datalinje, én identifikator, én primærkilde
En helhetlig modell kan utformes slik at den er:
• nasjonal i struktur
• europeisk kompatibel i innhold
• effektiv i drift
Kjernen kan være:
• én nasjonal registreringsordning basert på eksisterende data
• én nasjonal datalinje fra plattformer til norsk myndighet
• én identifikator (skattenummer/vertsnummer)
• én primærkilde som forsyner både EU og norske aktører, uten at verken plattformene eller EU blir eier av disse dataene
Dette vil:
• redusere byrder for næringen
• sikre kommunene tilgang til nødvendige data
• gi Norge kontroll over egne boligdata
• gjøre implementeringen smidig og kostnadseffektiv
—
7. Rydde i norsk rett: Registreringsdata bør ikke klassifiseres som skatteopplysninger
Registreringsdata som kommer via DAC7 klassifiseres i dag som skatteopplysninger, selv når de ikke inneholder inntektsinformasjon.
Dette begrenser kommunenes tilgang til data de trenger for:
• planlegging
• boligpolitikk
• arealforvaltning
• statistikk
Dette er et definisjonsproblem, ikke et personvernproblem.
Vi foreslår derfor at:
1. Skatteforvaltningsloven § 3‑1 presiseres slik at registreringsdata for korttidsutleie ikke klassifiseres som skatteopplysninger når de ikke inneholder inntektsinformasjon.
2. § 3‑3 åpner for deling av registreringsdata med kommuner, SSB, Husbanken og KS for lovpålagte formål.
—
8. Identifikasjon: Et skattenummer/vertsnummer bør vurderes innført
Plattformene har allerede teknisk støtte for bruk av et skattenummer (tax identification number). Et slikt nummer vil:
• redusere personvernbelastningen
• gjøre det unødvendig å bruke fødselsnummer
• sikre korrekt kobling mellom registrering og rapportering
• kunne brukes som registreringsnummer under forordningen
Dette er en praktisk forbedring som bygger på systemer vi allerede har.
—
9. Avslutning
EU‑forordningen 2024/1028 er ment å brukes både til bedre registrering og regulering.
EU’s nye boligpolitikk, presentert 16. desember 2025, peker tydelig på at registreringsdata skal kunne brukes som grunnlag for boligpolitiske vurderinger og regulering. Nettopp derfor er det avgjørende at Norge sikrer en modell som er forholdsmessig, treffsikker og tilpasset norske forhold – og som ikke automatisk overfører europeiske storbytilnærminger til et norsk utleielandskap som er fundamentalt annerledes.
Vi mener at den norsk situasjon, med våre hjemler, virkemidler og praksis vi allerede har, også for saksbehandling og for sanksjonspraksis, behov for nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og trygg identifikasjonsmodell, tilsier en bred utredning.av EU‑forordning 2024/1028. Dette gjelder særlig behovet for en nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og en trygg identifikasjonsmodell som ivaretar både personvern og rettssikkerhet.
En nasjonal modell som bygger på eksisterende data, med korrekt dataklassifisering, en trygg identifikasjonsmodell og en nasjonal primærkilde, vil gi:
• bedre datakvalitet
• bedre digitalisering
• bedre ressursbruk
• bedre personvern
• bedre boligpolitikk
… og samtidig sikre at Norge oppfyller sine EØS‑forpliktelser på en måte som er tilpasset norske forhold.
Norge kan posisjonere seg som et land som:
• implementerer forordningen lojalt
• samtidig sikrer nasjonal datasuverenitet
• reduserer unødvendig byråkrati
• ivaretar personvern og rettssikkerhet
• legger til rette for bedre og enklere tilgjengelig oversikt for kommunene
Den Norske Vertsforeningen kan bidra konstruktivt i dette arbeidet, inviteres i høring og stille opp i dialog med departementene for å utdype behovene og de praktiske konsekvensene for både verter, plattformer og kommuner.


























