Det er i boligpolitikkplanens «Action 6» at dette beskrives. Jeg har funnet det fram og oversatt det, og vurderer det her.
🌿 1. Tiltak 6. Håndtering av korttidsutleie i områder med boligpress
Korttidsutleie bestilt via digitale plattformer gir mange fordeler: større valgfrihet, flere fasiliteter for forbrukerne, ekstra inntekter for verter, insentiver til oppussing og et løft for turisme, inntekter og arbeidsplasser. Men den raske veksten på nesten 93 prosent mellom 2018 og 2024 har utviklet seg fra sporadiske tjenester mellom privatpersoner til en betydelig kommersiell aktivitet, som i noen områder kan ha redusert tilbudet av rimelige boliger for lokalbefolkningen. I svært populære reisemål kan korttidsutleie utgjøre så mye som 20 prosent av boligmassen. Det er derfor behov for å bevare fordelene ved korttidsutleie, samtidig som de negative konsekvensene reduseres.
Nasjonale og lokale myndigheter trenger større rettslig klarhet for å kunne fastsette egnede tiltak. Tjenestetilbydere innen korttidsutleie trenger også forutsigbarhet om hva som er lovlig. Det er bekymring for at korttidsutleie, særlig når det drives av profesjonelle aktører, konkurrerer med tradisjonelle overnattingssteder – inkludert små og mellomstore bedrifter – som må følge strengere nasjonale krav, som sikkerhet, ansvar og forbrukerbeskyttelse.
Forordningen om korttidsutleie, som trer i kraft i mai 2026, vil gi større åpenhet og hjelpe offentlige myndigheter med å regulere markedet på en forholdsmessig måte ved å kreve obligatorisk registrering av verter og deling av data om faktiske transaksjoner mellom digitale plattformer og nasjonale myndigheter. I tillegg blir det viktig at forordningen gjennomføres korrekt, inkludert at plattformene gjennomfører stikkprøvekontroller og fjerner ulovlige annonser som blir rapportert.
Som et supplement til den eksisterende reguleringen vil Kommisjonen foreslå et lovgivningstiltak som omhandler korttidsutleie og etablerer en sammenhengende, datadrevet, klar og forutsigbar EU‑rettslig ramme. Denne skal gjøre det mulig for lokale myndigheter å iverksette målrettede og forholdsmessige tiltak, særlig i områder med boligpress, og samtidig støtte bærekraftig turisme.
Tiltaket vil gi større rettslig sammenheng i det indre markedet for nasjonale og lokale myndigheter som skal håndtere korttidsutleie, og gi dem fleksibilitet i tråd med nærhetsprinsippet. Det vil gjøre det mulig for medlemsland, byer og regioner å balansere fordelene ved korttidsutleie mot potensielle negative effekter på boligmarked og lokalsamfunn. Initiativet vil også svare på Letta‑rapportens oppfordring om sektorspesifikke tiltak i raskt voksende tjenestemarkeder for å bygge et mer bærekraftig indre marked.
Mål: Håndtere boligmangel i områder med boligpress
Hvordan: Kommisjonen vil:
• foreslå et nytt lovgivningsinitiativ om korttidsutleie som skal gjøre det mulig for offentlige myndigheter å iverksette et sett av begrunnede og forholdsmessige tiltak, særlig i områder med boligpress, og håndtere gjenværende problemstillinger som forbrukerbeskyttelse og skillet mellom profesjonelle og ikke‑profesjonelle verter (jf. forordning (EU) 2024/1028) • dette initiativet vil være en sentral del av en «Affordable Housing Act» som skal støtte offentlige myndigheter i å identifisere områder med boligpress, basert på offentlig tilgjengelige data, og gjøre det mulig for dem — i full respekt for nærhetsprinsippet — å iverksette tiltak for å beskytte og fremme boligprisnivå og tilgjengelighet i disse områdene, inkludert ved å forenkle administrative prosedyrer som planlegging og tillatelser (lovgivende og ikke‑lovgivende tiltak, fjerde kvartal 2026)
Medlemsstatene oppfordres til å overvåke data om korttidsutleie i sine territorier og vurdere hvilken påvirkning dette har på boligpris og tilgjengelighet.
Dette er altså Kommisjonens egen politiske begrunnelse og strategiske ramme rundt forordning 2024/1028.
🌿 2. Dette viser at forordningen er mer enn den utgir seg som
Dette er fra Kommisjonens boligplan, og i denne planen sier Kommisjonen helt eksplisitt:
• Korttidsutleie skal reguleres som del av boligpolitikken
• Tiltakene skal rettes mot områder med boligpress
• Det kommer et nytt lovgivningsinitiativ i tillegg til forordningen
• Dette skal inngå i en EU‑lov om rimelige boliger (Affordable Housing Act)
• Det skal bli lettere for lokale myndigheter å innføre målrettede og forholdsmessige tiltak
• Det skal bli enklere å skille mellom profesjonelle og ikke‑profesjonelle verter
Dette er ikke teknisk datadeling.
Dette er boligpolitikk.
🌿 3. Hva betyr dette i praksis?
Det betyr at:
Forordningen er første steg – ikke siste.
Kommisjonen sier rett ut at 2024/1028 er grunnlaget, og at det kommer et nytt regelverk som skal:
• gi kommuner mer makt
• gjøre det enklere å innføre restriksjoner
• gi et felles EU‑rammeverk for tiltak mot korttidsutleie
• inngå i en større boligpolitisk pakke
Dette er en politisk opptrapping, ikke en teknisk harmonisering.
Forordningen er designet for områder med boligpress – ikke distrikter.
Kommisjonen sier dette eksplisitt:
«particularly in areas of housing stress»
Det betyr at Norge står helt fritt til å si:
• «Vi har ikke dokumentert boligpress i distriktene.»
• «Vi velger minimumsnivå.»
• «Vi bruker DAC7‑data som allerede finnes.»
Det kommer et nytt EU‑regelverk som vil gå lenger.
Dette er viktig:
Kommisjonen varsler en ny lov som skal:
• gi kommuner mer handlingsrom
• gjøre regulering enklere
• gi et felles EU‑system for tiltak mot STR
• inngå i en større boligpolitisk strategi
Dette er en politisk retning, ikke bare en teknisk forordning.
🌿 4. Hva betyr dette for Norge i 2026?
Når Norge skal ta stilling til om forordningen skal inn i EØS, må vi forstå:
• Vi sier ikke bare ja til datadeling.
• Vi sier ja til en del av en større EU‑boligpolitikk.
• Vi sier ja til et system som er laget for Paris, Barcelona og Lisboa, ikke Trysil, Flisa eller Lofoten.
• Vi sier ja til et rammeverk som EU selv sier skal brukes i områder med boligpress.
Det betyr at Norge bør stille spørsmålet:
Hvorfor skal distriktene få storbyforordning?
🌿 4. Med EU som kilde:
• Forordningen er del av en boligpolitisk pakke, ikke bare teknisk datadeling.
• EU sier selv at tiltakene skal brukes i områder med boligpress.
• Norge har ikke dokumentert boligpress i distriktene.
• Norge har allerede alle data gjennom DAC7.
• Nordiske land velger minimum.
• Stortinget har sagt nei til mer kontroll.
«EU sier selv at dette er et verktøy for områder med boligpress. Da er det vanskelig å forstå hvorfor Norge vurderer å innføre et storbyregime i distriktene.»
Innlegget er publisert i Nationen 13.01.26 med et annet bilde.
EU sier selv at den nye korttidsutleieforordningen 2024/1028 er et verktøy for områder med boligstress. Likevel risikerer vi å innføre et regime som vil gjelde for hele landet – også for distriktene, uten at behovet er dokumentert.
Forordningen er en modell og et system for datadeling, som er mest relevant for storbyer som Paris og Barcelona – ikke for land med små kommuner, sesongutleie og distriktsøkonomi.
Det finnes forskere som mener at regulering av korttidsutleie er overdrevet – særlig i små lokalsamfunn og at effekten på boligmarkedet er sterkt overdrevet i mange regioner, bl.a.
Norge skal i 2026 vurdere om denne forordningen skal innlemmes i EØS‑avtalen, og hvilket nivå som i så fall skal gjelde for hele landet.
Valget av nasjonalt ambisjonsnivå for bruk av datasystem og administrasjon og bruk av dataene vil kunne få konsekvenser for alle verter og kommuner.
Det er nettopp derfor vi bør stille spørsmål når Norge vurderer å innføre et regime som skal gjelde likt i Oslo, Bergen og Trondheim – og i Flisa, Trysil, Lofoten og resten av distriktene, hvor dette er en del av lokal verdiskaping og sesongøkonomi.
Forordningens tre bruksmuligheter i praksis:
• Minimum:
Ett statlig kontaktpunkt, ingen lisensordning, ingen kommunal kontroll, ingen nye datastrømmer, bare noen justeringer. Dette nivået egner seg for land med små kommuner og sesongutleie.
• Medium:
Nasjonalt lisenssystem, plattformintegrasjon, kommunal oppfølging og månedlig kontroll. Dette egner seg for storbyer med dokumentert boligpress.
• Maksimum:
Til bruk for typisk for metropoler som Paris og Barcelona, med sanksjoner, rapporteringsplikt, datadeling, månedlig kontroll og månedlig håndheving.
Nordiske land praktiserer minimum
Danmark rapporterer skattedata og bruker DAC7. Sverige og Finland har ingen nasjonal modell.
I Norge viser Samfunnsøkonomisk analyse AS, i en rapport for Husbanken, at korttidsutleie ikke er en hoveddriver for boligpresset. Kommunene har hjemlene de trenger, men mangler kapasitet. Staten har allerede alle nødvendige data gjennom DAC7 og skatteforvaltningsloven § 7‑5. Med små juridiske justeringer og korrigeringer av datadefinisjoner som kun er registreringsdato og ikke skattedata, kan sannsynligvis deler av disse dataene deles med kommunene, Husbanken og eventuelt KS.
Stortinget har allerede sagt nei til mye av hensikten med dette
Stortinget har allerede sagt nei til noe av det dette verktøyet er ment å brukes til, da de 11. februar 2025 sa nei til mer registrering, mer kommunal kontroll, strengere daggrenser og nye straffebestemmelser for korttidsutleie.
Når EU selv beskriver forordningen som et storbyverktøy, til bruk i boligpolitikken, når nordiske land ser ut til å praktisere minimum, når Stortinget har sagt nei til mer kontroll – og når behovet, særlig i distriktene, ikke er dokumentert – bør vel også Norge kunne velge minimum – og bruke de dataene vi allerede har.
Dette er innholdet i et brev sendt fra Den Norske Vertsforeningen.
Til:
Finansdepartementet Kommunal- og distriktsdepartementet
Dato: 13.01.2025
Implementering av EU-forordning 2024/1028 – behov for norske fakta, bruk av eksisterende hjemler, tilgang til registreringsdata og en forholdsmessig modell for enkeltvedtak.
Den Norske Vertsforeningen viser til våre brev av 16. og 18. desember 2025, hvor vi redegjorde for dagens ordning for registrering og rapportering av korttidsutleie i Norge. Vi pekte på at Skatteetaten allerede mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7-rapporteringen, og at denne ordningen fungerer godt. Vi understreket også at registreringen av hensyn til personvern med fordel kan baseres på et skattenummer fremfor fødselsnummer.
Med dette andre brevet ønsker vi å utdype våre tidligere innspill og foreslå konkrete, gjennomførbare løsninger som gjør det mulig å implementere EU-forordning 2024/1028 på en måte som bygger på norske fakta og norske forhold, bruker eksisterende hjemler og unngår parallelle systemer, gir kommunene tilgang til nødvendige registreringsdata, ivaretar personvern, rettssikkerhet og forholdsmessighet, og samtidig er i tråd med regjeringens mål om å redusere tidstyver og unødvendig detaljstyring.
Brevet er utarbeidet i samarbeid med 4.400 norske Airbnb-verter som i 2024 bidro til om lag 3,5 mrd. kroner i skatteinntekter til norske kommuner. Medlemmene våre er tydelige på to forhold: at vi allerede er registrert, og at et skattenummer eller vertsnummer bør erstatte bruk av fødselsnummer i plattformene.
1. Regulering må bygge på norske forhold – ikke på situasjonen i europeiske storbyer
Norge er ikke Spania. Det norske utleielandskapet kan ikke sammenlignes med Barcelona, Lisboa, Venezia eller New York. Norske forhold kjennetegnes av stor geografisk spredning, en kombinasjon av by, tettsteder, distrikter og hytteområder, et betydelig innslag av hytteutleie, småskala privat utleie og svært ulik belastning på boligmarkedet. Dette er et helt annet utgangspunkt enn i europeiske storbyer hvor profesjonelle aktører med store porteføljer dominerer markedet.
En medlemsundersøkelse blant norske Airbnb-verter viser at 59 prosent leier ut på ukebasis, i helger eller over få dager, mens 30 prosent leier ut helt sporadisk. Kun 3,5 prosent leier ut mer enn 30 dager, og 8 prosent leier ut på fulltid. Når det gjelder type utleieobjekt, leier 12 prosent ut sokkel, 14 prosent leier ut rom i eget hjem, 8 prosent leier ut sekundærbolig, 33 prosent leier ut hele boligen når de selv er bortreist, og 36 prosent leier ut hytte.
Dette samsvarer med funnene til Samfunnsøkonomisk analyse (Rapport 27-2025), som viser at korttidsutleie i Norge i hovedsak er småskala, spredt og uten dokumentert negativ effekt på boligmarkedet. Sverige og Danmark velger løsninger som bygger på eksisterende registre, unngår parallelle systemer, ikke påfører kommunene nye byrder og ivaretar personvern og forholdsmessighet. Norge bør legge seg på en tilsvarende linje.
Regulering må derfor kun treffe reelle utfordringer der det faktisk finnes turistpress, og ikke ramme alle kommuner og småskala, lovlydig utleie som bidrar positivt til både privatøkonomi og lokalsamfunn.
2. Det som er krevende i Norge, kan håndteres gjennom byplanlegging og eksisterende hjemler
Korttidsutleie er allerede regulert gjennom flere lover som gir både kommuner og statlige myndigheter tydelige rammer. Borettslagsloven setter en grense på 30 dager korttidsutleie, eierseksjonsloven setter en grense på 90 dager, plan- og bygningsloven forbyr næringsvirksomhet i boligområder, og Skatteetaten har en næringsdefinisjon som trer inn ved omfattende omsetning eller mer enn fire enheter.
Dette regelverket skiller tydelig mellom privat, småskala utleie og mer omfattende virksomhet, og gir kommunene hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet.
Regjeringen varslet 22. desember 2025 at den vil vurdere nye tiltak innenfor plan- og bygningsloven. Det er viktig at slike tiltak ses i sammenheng med eksisterende hjemler, og at man unngår parallelle systemer som skaper mer administrasjon enn nytte.
En generell innstramming av næringsdefinisjonen vil særlig ramme distrikter og småsamfunn, der privat utleie ikke skaper belastning, men hvor en næringsklassifisering vil innebære en skatteøkning fra 22 til 50 prosent.
Dette illustrerer hvor viktig det er at tiltakene er forholdsmessige og treffsikre.
3. Norge mangler ikke data – bare tilgang til registreringsdata som allerede finnes
Plattformene rapporterer allerede detaljerte registreringsopplysninger gjennom DAC7. Disse dataene er kvalitetssikrede, etterprøvbare, nasjonale og teknisk robuste.
Utfordringen er at registreringsdata klassifiseres som skatteopplysninger, selv når de ikke inneholder inntektsinformasjon. Dette gjør dem utilgjengelige for kommunene, selv om de er nødvendige for planlegging, statistikk og boligpolitiske vurderinger.
Dette er et definisjonsproblem, ikke et personvernproblem. For å sikre kommunene tilgang til nødvendige data foreslår vi at skatteforvaltningsloven § 3-1 presiseres slik at registreringsdata for korttidsutleie ikke klassifiseres som skatteopplysninger når de ikke inneholder inntektsinformasjon, og at § 3-3 åpner for deling av registreringsdata med kommuner, SSB, Husbanken og KS.
En slik justering vil gi kommunene oversikten de trenger uten å etablere parallelle systemer.
4. Statistikk og data må brukes med forholdsmessighet og ikke som automatikk i enkeltvedtak
Registreringsdata for korttidsutleie er ment som grunnlag for statistikk, planlegging og boligpolitiske vurderinger. Det er derfor avgjørende at slike data ikke automatisk brukes som grunnlag for sanksjoner eller enkeltvedtak.
Forvaltningsmessige prinsipper tilsier forholdsmessighet, formålsbegrensning, differensiering, rett til innsyn og rett til kontradiksjon. Dette innebærer at terskler som antall utleiedøgn ikke kan brukes som automatisk bevis på ulovlig virksomhet, og at verter må få uttale seg før data brukes i tilsyn eller vedtak.
Enkeltvedtak kan heller ikke bygge på data som eies eller kontrolleres av eksterne plattformer. Forvaltningen må ha tilgang til en nasjonal, etterprøvbar og kvalitetssikret primærkilde for å sikre sporbarhet, kontradiksjon og korrekt rettsanvendelse.
En samlet norsk modell
En helhetlig modell kan utformes slik at den er nasjonal i struktur, europeisk kompatibel og effektiv i drift. Kjernen bør være én nasjonal datalinje basert på DAC7, én identifikator i form av skattenummer eller vertsnummer, og én primærkilde som forsyner både EU og norske aktører.
En slik modell vil redusere byrder for kommunene, sikre bedre datakvalitet, styrke personvern og rettssikkerhet, gi bedre boligpolitikk, redusere byråkrati og sikre nasjonal datasuverenitet.
Avslutning
Vi mener at norske forhold, eksisterende hjemler og behovet for en trygg, forholdsmessig og effektiv modell tilsier en bred utredning av EU-forordning 2024/1028 før implementering.
Den Norske Vertsforeningen bidrar gjerne i dette arbeidet, deltar i høringer og stiller opp i dialog med departementene for å utdype behovene og de praktiske konsekvensene for både verter, plattformer og kommuner.
I Den Norske Vertsforeningen jobbet vi den første uka i januar med et brev nr. 2 til Kommunal-og distriktsdepartementet og Finansdepartementet.
Det handler om implementering av EU‑forordningen 2024/1028 – hva den er ment å brukes til, norsk situasjon, hvilke hjemler, virkemidler og praksis vi allerede har, saksbehandling for sanksjonspraksis, behov for nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og trygg identifikasjonsmodell.
Den Norske Vertsforeningen hadde sendt et 1. brev til departementene 16. og 18. desember 2025, hvor det ble redegjordt for dagens ordning for registrering og rapportering av korttidsutleie i Norge.
Det ble pekt på at Skatteetaten allerede mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7‑rapporteringen, og at denne ordningen fungerer godt. Det ble understreket at det ikke er behov for omfattende endringer, utover at registreringen av hensyn til personvern med fordel kan baseres på et skattenummer fremfor fødselsnummer.
Dette er forberedelsene til brev nr. 2, som var på høring i foreningen, utgaven 12.1.25, før vi hadde vårt møte, hvor vi ble enige om å rydde litt korte ned litt og sende av gårde.
Regjeringen har vært tydelig på at den gjennom øket registrering og regulering ikke ønsker å ramme privatpersoner som leier ut i liten skala i eget hjem, og det er svært positivt. Det er viktig at implementeringen av denne registreringsforordningen bygger videre på denne intensjonen, slik at tiltakene rettes mot reelle utfordringer og ikke mot småskala, lovlydig utleie som bidrar positivt til både økonomi og lokalsamfunn.
EU’s nye boligpolitikk som ble fremmet 16.12.2025 viser nettopp at det er ulike ambisjoner her, og at forholdsmessighet er viktig.
Samtidig mener vi at det finnes konkrete, gjennomførbare løsninger som gjør det mulig å implementere EU‑forordning 2024/1028 på en måte som: • bygger videre på dagens ordning • unngår unødvendig byråkrati • gir kommunene tilgang til nødvendige registreringsdata • ivaretar personvern og rettssikkerhet • er i tråd med regjeringens mål om å redusere tidstyver og statlig detaljstyring
Utleieverter i Norge ønsker tydelige og forutsigbare lover og regler. Det er derfor viktig at en eventuell implementering av EU-forordning 2024/1028 skjer i lys av gjeldende norsk rett, eksisterende datakilder og norske forhold. Vi synes det er spesielt viktigste å få fram at vi allerede er registrert og regulert, men at vi ønsker et skattenummer i stedet for personnummer til bruk i plattformene.
1. Eksisterende rammer i norsk rett og regjeringens varslede lovtiltak
Korttidsutleie er allerede regulert gjennom flere lover som gir både naboskapsorganisasjoner, kommuner og statlige myndigheter tydelige rammer:
• Borettslagsloven: maks 30 dager korttidsutleie • Eierseksjonsloven: maks 90 dager korttidsutleie • Plan‑ og bygningsloven: forbud mot næringsvirksomhet i boligområder • Skatteetaten: definisjon av næringsvirksomhet som omfattende omsetning av utleie og/eller mer enn fire enheter
Dette regelverket skiller allerede mellom privat, småskala utleie og mer omfattende virksomhet, og gir kommunene hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet i regulerte boligområder.
Regjeringen har, etter at Vertsforeningen sendte det første brevet, den 16.12.25 varslet at den vil vurdere nye tiltak innenfor plan‑ og bygningsloven for å gi kommunene bedre verktøy i håndhevingen av korttidsutleie.
Det er viktig at slike tiltak ses i sammenheng med det regelverket som allerede finnes.
Kommunene har allerede hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet.
En generell innstramming av næringsdefinisjonen vil kunne få utilsiktede konsekvenser, særlig i distrikter og småsamfunn der privat utleie ikke skaper belastning, men hvor en næringsklassifisering vil innebære en skatteøkning på fra 22 % til 50 %.
Det er avgjørende at håndheving av eventuelle nye tiltak: • bygger på riktige og tilgjengelige registreringsdata • ikke påfører kommunene nye administrative byrder • baseres på nasjonale datalinjer, ikke plattformvise løsninger • utformes slik at de treffer reelle utfordringer, ikke småskala privat utleie
—
2. Norske forhold skiller seg vesentlig fra storbyer som Barcelona
Det norske utleielandskapet er svært variert og kan ikke sammenlignes med situasjonen i storbyer som Barcelona, Lisboa eller Venezia.
Norske forhold kjennetegnes av:
• stor geografisk spredning • betydelig innslag av hytteutleie • småskala privat utleie • kombinasjon av by, tettsteder, distrikter og hytteområder • svært ulik belastning på boligmarkedet
Norske verter er også en sammensatt gruppe: • mange leier ut ett rom eller én enhet • mange leier ut hytter i områder uten press • mange bruker utleie som del av livsmestring (tap av nærstående, helseutfordringer, inntektsbortfall) • svært få driver i et omfang som kan sammenlignes med profesjonell virksomhet
Dette underbygges av en enkel medlemsundersøkelse blant norske Airbnb‑verter i Den Norske Vertsforeningen: • 59 % leier ut på ukebasis, i helger eller over få dager • 30 % leier ut helt sporadisk • 3,5 % leier ut mer enn 30 dager om gangen • 8 % leier ut på fulltid, inkludert langtidskontrakter
Når det gjelder type utleieobjekt: • 12 % leier ut sokkel i eget hus • 14 % leier ut rom i eget hus • 8 % leier ut sekundærbolig • 33 % leier ut hele boligen sin, ofte kun når de selv er bortreist • 36 % leier ut hytte
For de aller fleste har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller tre år aldri vært et reelt alternativ. Med den nye Boligleielova, som legger opp til minimum ett eller fem års kontraktslengde, blir dette enda mindre aktuelt.
Dette er også i tråd med funnene i Samfunnsøkonomisk analyse sin rapport om korttidsutleie (Rapport 27-2025), som viser at korttidsutleie i Norge i hovedsak er småskala, spredt og uten dokumentert negativ effekt på boligmarkedet. Rapporten bør inngå som en sentral kilde i departementenes arbeid.
Det er også relevant å se til Sverige og Danmark, som ser ut til å velge løsninger som: • bygger på eksisterende registre • unngår parallelle systemer • ikke påfører kommunene nye byrder • ivaretar personvern og forholdsmessighet
Norge bør kunne legge seg på en tilsvarende linje.
—
3. Forvaltningsmessige prinsipper og rettssikkerhet Det oppfattes at registreringsdata for korttidsutleie først og fremst er ment som grunnlag for statistikk og planlegging, selv om det er vanskelig å forstå hvordan dette er ment brukt på månedsbasis.
I følge EU skal dette også brukes til boligpolitiske vurderinger og virkemiddel.
Det er derfor viktig at slike data ikke automatisk brukes som grunnlag for sanksjoner eller enkeltvedtak uten at det foreligger en konkret og individuell vurdering.
Korttidsutleie omfatter svært ulike situasjoner, fra sporadisk utleie av et rom i eget hjem til mer omfattende virksomhet. Regelverket må derfor praktiseres med utgangspunkt i forholdsmessighet, formålsbegrensning og differensiering.
Det betyr blant annet at: • registreringsdata ikke bør brukes som “automatisk bevis” på ulovlig virksomhet • terskler som antall utleiedøgn ikke kan brukes som grunnlag for vedtak uten særskilt hjemmel • verter må ha rett til innsyn i hvilke data som brukes, og mulighet til å uttale seg før data brukes i tilsyn eller vedtak
I tillegg vil vi understreke at saksbehandling av enkeltvedtak ikke kan bygge på data som «eies» eller kontrolleres av eksterne plattformer. Forvaltningen må ha tilgang til en nasjonal, etterprøvbar og kvalitetssikret datakilde som verter har innsynsrett i. Dette er nødvendig for å sikre sporbarhet, kontradiksjon og korrekt rettsanvendelse. En modell med direkte plattformdata vil ikke oppfylle disse kravene og vil kunne svekke både rettssikkerhet og forvaltningens uavhengighet.
Dette er grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper som sikrer både rettssikkerhet og tillit til systemet. Korttidsutleie er en mangfoldig praksis, og reguleringen må ta høyde for dette — ikke behandle alle situasjoner likt.
—
4. Dagens situasjon: Vertene er allerede registrert i flere systemer
Som beskrevet i vårt brev av 16. desember, er norske verter allerede registrert gjennom flere etablerte ordninger: • Plattformene verifiserer identitet, adresse, objekter og utleieaktivitet • Skatteetaten mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7 • Næringsdrivende verter er registrert i Enhetsregisteret • Privatpersoner som leier ut inntil fire enheter er ikke næringsdrivende og derfor ikke registrert i Enhetsregisteret
Dette viser at Norge allerede har et solid grunnlag for registrering. Utfordringen er ikke mangel på data, men hvordan dataene klassifiseres og deles.
—
5. Hvorfor direkte dataoverføring fra plattformene nødvendigvis ikke er hensiktsmessig
EU‑forordning 2024/1028 åpner for at kommunene kan få data direkte fra plattformene.
I Norge vil dette innebære data fra rundt 80 ulike plattformer.
En modell med direkte plattformdata vil ikke være i tråd med forvaltningsmessige prinsipper og rettssikkerhet og forvaltningens uavhengighet.
En slik løsning vil samtidig være: • administrativt krevende • teknisk fragmentert • ressurskrevende for kommunene • unødvendig, fordi dataene allerede finnes samlet hos Skatteetaten
Direkte dataoverføring fra plattformene vil derfor: • kunne skape parallelle systemer • øke risikoen for feil og dobbeltregistrering • påføre kommunene nye oppgaver i strid med regjeringens mål om å redusere tidstyver • være mindre treffsikkert enn en nasjonal datalinje
Dette er bakgrunnen for at Den Norske Vertsforeningen støtter at regjeringen vurderer en annen modell, basert på DAC7, som er noe vi vil støtte.
—
6. En samlet norsk datamodell: én datalinje, én identifikator, én primærkilde
En helhetlig modell kan utformes slik at den er: • nasjonal i struktur • europeisk kompatibel i innhold • effektiv i drift
Kjernen kan være: • én nasjonal registreringsordning basert på eksisterende data • én nasjonal datalinje fra plattformer til norsk myndighet • én identifikator (skattenummer/vertsnummer) • én primærkilde som forsyner både EU og norske aktører, uten at verken plattformene eller EU blir eier av disse dataene
Dette vil: • redusere byrder for næringen • sikre kommunene tilgang til nødvendige data • gi Norge kontroll over egne boligdata • gjøre implementeringen smidig og kostnadseffektiv
—
7. Rydde i norsk rett: Registreringsdata bør ikke klassifiseres som skatteopplysninger
Registreringsdata som kommer via DAC7 klassifiseres i dag som skatteopplysninger, selv når de ikke inneholder inntektsinformasjon.
Dette begrenser kommunenes tilgang til data de trenger for: • planlegging • boligpolitikk • arealforvaltning • statistikk
Dette er et definisjonsproblem, ikke et personvernproblem.
Vi foreslår derfor at: 1. Skatteforvaltningsloven § 3‑1 presiseres slik at registreringsdata for korttidsutleie ikke klassifiseres som skatteopplysninger når de ikke inneholder inntektsinformasjon. 2. § 3‑3 åpner for deling av registreringsdata med kommuner, SSB, Husbanken og KS for lovpålagte formål.
—
8. Identifikasjon: Et skattenummer/vertsnummer bør vurderes innført
Plattformene har allerede teknisk støtte for bruk av et skattenummer (tax identification number). Et slikt nummer vil: • redusere personvernbelastningen • gjøre det unødvendig å bruke fødselsnummer • sikre korrekt kobling mellom registrering og rapportering • kunne brukes som registreringsnummer under forordningen
Dette er en praktisk forbedring som bygger på systemer vi allerede har.
—
9. Avslutning EU‑forordningen 2024/1028 er ment å brukes både til bedre registrering og regulering.
EU’s nye boligpolitikk, presentert 16. desember 2025, peker tydelig på at registreringsdata skal kunne brukes som grunnlag for boligpolitiske vurderinger og regulering. Nettopp derfor er det avgjørende at Norge sikrer en modell som er forholdsmessig, treffsikker og tilpasset norske forhold – og som ikke automatisk overfører europeiske storbytilnærminger til et norsk utleielandskap som er fundamentalt annerledes.
Vi mener at den norsk situasjon, med våre hjemler, virkemidler og praksis vi allerede har, også for saksbehandling og for sanksjonspraksis, behov for nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og trygg identifikasjonsmodell, tilsier en bred utredning.av EU‑forordning 2024/1028. Dette gjelder særlig behovet for en nasjonal datalinje, korrekt dataklassifisering og en trygg identifikasjonsmodell som ivaretar både personvern og rettssikkerhet.
En nasjonal modell som bygger på eksisterende data, med korrekt dataklassifisering, en trygg identifikasjonsmodell og en nasjonal primærkilde, vil gi:
• bedre datakvalitet • bedre digitalisering • bedre ressursbruk • bedre personvern • bedre boligpolitikk … og samtidig sikre at Norge oppfyller sine EØS‑forpliktelser på en måte som er tilpasset norske forhold.
Norge kan posisjonere seg som et land som: • implementerer forordningen lojalt • samtidig sikrer nasjonal datasuverenitet • reduserer unødvendig byråkrati • ivaretar personvern og rettssikkerhet • legger til rette for bedre og enklere tilgjengelig oversikt for kommunene
Den Norske Vertsforeningen kan bidra konstruktivt i dette arbeidet, inviteres i høring og stille opp i dialog med departementene for å utdype behovene og de praktiske konsekvensene for både verter, plattformer og kommuner.
Dessverre er ikke alt som skrives om Airbnb og korttidsutleie i Norge like riktig. Uriktige og unyanserte påstander medfører lovforslag som er radikale og vil berøre nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring og belaste kommunene, uten at det vil gi noen særlig gevinst.
Fra Norway Host Club – Den norske Vertsforeningen kan vi si at:
Vi kjenner omfanget og det vokser ikke ukontrollert. Vi kan gjerne registres med noe annet enn personnummer.
Det finnes allerede regulerte maksgrenser på hhv 30 netter og 90 netter for borettslag og selveierleiligheter. Det er antageligvis i leiligheter at det kan oppstå problemer for naboer, hvis det blir mye trafikk.
Kommunene har også allerede ei verktøykasse for regulering og det er andre årsaker til boligmangel.
Det er flere former for korttidsutleie og Airbnb har i liten grad fortrengt langtidsutleie, ifølge Samfunnsøkonomisk analyses rapport for Husbanken, langt fra det Rødts Tobias Drevland Lund påstår.
NHO har vært lobbyister for EU-direktiver, og korttidsleie er allerede registrert og regulert.
Korttidsutleie er gjestfrihet, utleiere er viktige og det bør samarbeides.
Det er bra at NHO Reiseliv ikke lenger svartmaler Airbnb, men de burde være enig i at både problemer og tiltak og deres konsekvenser bør utredes ordentlig og at man bør unngå overbyråkratisering. Det er tull å insinuere at Airbnb-verter er på lag mot fellesskapet, slik Kristin Krohn Devold gjør i NRK’s Ytring.
Her er litt utdyping av dette fra A-K:
A. Vi kjenner omfanget
Vi må kjenne omfanget, sier Devold. Men vi kjenner jo allerede omfanget. Skattemyndighetene som har registrert all korttidsutleie i Norge, forteller at omfanget er på 123.000 utleiere og 13,3 mrd kr i inntekter. Derfor også ca 3 mrd kr i skatteinntekter.
Statistisk sentralbyrå får data fra Eurostad og gir oversikt over antall utleiedøgn, bl.a. i form av slike rapporter:
Ettersom dette er eksperimentell statistikk, har den foreløpig ikke samme kvalitet som offisiell statistikk. Det kan være tilfeller hvor de overnattingene som måles, har blitt inkludert enten i fritidsboligformidling eller i statistikk for hyttegrender. Statistisk sentralbyrå får tall samlet for de fire plattformene, hvor Eurostat sikrer konfidensialitet for den enkelte plattform.
Det jobbes videre med å kunne gi et anslag på kapasiteten, altså hvor mange boliger og fritidsboliger som er tilgjengelig for leie gjennom disse plattformene til enhver tid.
Også AirDNA og Inside Airbnb deler data om Airbnb.
B. Det vokser ikke ukontrollert
Det kan ikke vokse ukontrollert, sier Devold. Men det vokser heller ikke ukontrollert. Det vokser innenfor den boligmassen og i de sengene vi allerede har og som infrastrukturen allerede er dimensjonert for, og som faktisk er regulert til boligformål. Det er begrenset hvor mye det kan vokse av at vi holder varme de sengene vi har.
C. Gjerne registrering av noe annet enn personnummer
Verken vi i den norske Vertsforeningen eller Airbnb, så vidt jeg vet, har noe imot registrering og regulering. Men jeg stiller spørsmål ved om denne byråkratiseringen virkelig er nødvendig slik de EU-direktivene har blitt, og om ikke dette kunne vært gjort på en enklere måte, og på en annen måte en å være registrert via Airbnb med personnummeret. Og hvis det er så viktig å ha kontroll på alle folk som bor i alle hus, så kan jo ikke dette begrenses til bare korttidsutleie. Da må langtidsutleie også registreres. Det er de ikke i dag. Og Finn.no- annonser. De er fritatt fordi det ikke er en betalingsløsning for leien.
D. Kommunene har verktøykasse for regulering
Hva er det NHO reiseliv mener at man trenger av mer lokal kontroll?
Det problemet NHO beskriver om hotell-lignende næringsvirksomhet i boligområdene har kommunen allerede verktøykasse til å håndtere gjennom Plan og bygningsloven. Det kreves nemlig dispensasjon for å drive næring i det som er regulert som boligområder. Kommunestyret har derfor faktisk innflytelse på korttidsutleie, både gjennom reguleringsplaner og de har også muligheten for å bestemme boplikt.
Men ser dere i tillegg for dere at en lokalt ansatt i kommunen skal vurdere og bestemme hvor mye hver enkelt huseier skal kunne få lov til å leie ut av korttidsleie? Hva skal så kriteriene være? Risikerer man ikke ganske mye lokal synsing og byråkrati i mange små kommuner, uten at dette gir noen som helst nytte?
Full oversikt over antall turister og når de kommer er ikke avgjørende for byplanlegging, sikkerhet, beredskap og brannvern.
Byplanlegging har iallfall et helt annet perspektiv.Jeg er sivilingeniør innen vei, vann, avløp og byplanlegging. Jeg vet hvordan man dimensjonerer både for vannforsyning, veg og strøm, og jeg kan forsikre om at infrastrukturen er dimensjonert for at det sover folk i alle de sengene som man allerede har i husene sine.
E. Det er andre årsaker til boligmangel
Devold påstår at det er et problem når slik utleie gjør det umulig å finne rom for langtidsutleie for sesongarbeidere og studenter.
Men det er ikke korttidsutleie som er årsaken til problemet med manglende utleieboliger, iallfall ikke på generelt grunnlag. Det er heller dyrtid, rente- og skattepolitikk, strømpolitikk, manglende regulering og prioritering av byggevirksomhet bl.a. av offentlige boliger og studentboliger.
Årsaken til manglende studentboliger erat det er alt for lave ambisjoner om å dekke dette behovet over offentlige budsjetter. Et mål om å dekke 20% er alt for lavt. Dekningen i de fleste norske byer er 12-13%. Trondheim er best dekket med nærmere 20%. Tromsø kommer seg. Men målet burde heller være 80%. Det som er nærmere 80%, er privat dekning av utleiebehovet i Norge. Det er for høyt når det er nærmere 25% av oss som må leie bolig.
F. Det er flere former for korttidsutleie og Airbnb fortrenger i liten grad langtidsutleie
Devold påstår at jeg fremstiller det som om vi bare leier ut et par uker om sommeren for å klare oss. Det har jeg ikke skrevet. Ut fra min undersøkelse er det:
kun 9 % av Airbnb-verter som leier ut sekundærbolig og kun 13% leier ut sokkelbolig. Altså er det bare hver femte Airbnb-utleier som potensielt kan leie ut til langtidskontrakter. Resten leier ut hytte (32%), hus helt sporadisk (33%) og rom i eget hus(13%).
Samtidig er 9 % av Airbnb-utleie faktisk for mer enn en mnd., for nettopp studenter og sesongarbeidere.
Det er altså sannsynligvis under 10% av årsaken.
G. NHO har vært lobbyister for EU-direktivene, og korttidsleie er registrert og regulert
NHO Reiseliv har i mer enn ti år drevet lobbyvirksomhet ovenfor EU for å få registrert mer og regulert mer av korttidsutleie. Og det har jo allerede skjedd.
Siden 2020 har alle som driver med Airbnb vært registrert hos skattemyndighetene– med vårt personnummer. Det burde ikke være noe problem for kommunene å få ut statistikk om utleievirksomheten i kommunen fra Skatteetaten. De får iallfall skatten, til sammen nærmere 3 milliarder kr. i fjor.
H. Dette er gjestfrihet
Korttidsutleie i Norge viser gjestfrihet i hele landet, det gir gode inntekter til vanlige bolig- og hytteeiere, det er registrert og regulert og det gir skatteinntekter.
I. Utleiere er viktige. Det bør samarbeides
NHO har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på overturisme og behov for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår. Dette er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming som har skapt unødig stor motstand mot Airbnb og alle norske kortidsutleieverter. De EU-direktivene som NHO som lobbyist ovenfor HOTREChar ivret så sterkt for, de ligger nå på bordet i Finansdepartementet, næringsdepartementet og kanskje digitsliseringsdepartementet. I tillegg ligger den nye Boligleielova på bordet i kommunaldepartementet. Mye handler om å kontrollere utleierne, som om de er det største problemet. Er de virkelig det? Da burde man ikke gjort seg så avhengig at private utleiere i dette landet. Mitt inntrykk er at det stort sett er et godt samarbeid mellom leietakere og utleiere.
J.Det er bra at NHO ikke lengre svartmaler Airbnb
Det er bra at Devold nå skriver at det ikke er noen grunn til å svartmale Airbnb. NHO har imidlertid startet den svartmalingen som mange andre fortsetter med.
NHO reiseliv peker også fortsatt på at det er nærmest ville tilstander, at folk bor i fjøs, forsøpler, bråker, ikke er registrert, regulert, ivaretar sikkerhet og skaper dårlig miljø i boligområder, at brannvesenet må overvåke folk i husene og at infrastrukturen ikke er dimensjonert for dette.
Kvaliteten på boligområder burde selvfølgelig ikke forringes pga verken cruisevirksomhet, bobiler eller airbnb-gjester. Men NHO reiseliv peker på bråk, forsøpling og partyvirksomhet. Da vil jeg bare fortelle, så alle potensielle Airbnb-gjester også hører det, at det ikke er tillatt å arrangere fest i Airbnb – utleieenheter. Det er dessuten ikke noe som tilsier at Airbnb- gjester forsøpler mer ende de som bor der til vanlig.
Airbnb bidrar med forbud mot party, og kan sikkert også forby trillekofferter.
K. Utred ordentlig og unngå overbyråkratisering
Korttidsutleie bør ikke overbyråkratiseres eller skattlegges enda mer. Problemer og tiltakmå utredes saklig, basert på fakta. Kommunene må bruke den verktøykassa de allerede har. Nye oppgaver med nye vurderinger krever klare kriterier.
Utredningsinstruksen er verktøyet som skal sikre saklighet, og må brukes før statlige tiltak iverksettes. På dette området er det nødvendig.
Jeg nyter fjellets morgensol og skuer ut over fjell, sjø og jord, her jeg sitter på min enkle stol. En kasse av tre duger som bord.
Solen varmer opp, så fager, og det ventes flere varmere dager, men nattens temperatur var bare fjorten grader, så jeg lufter om natten for å unngå varmeplager.
Det klukker i Kværnbekkens små fosser og fall og jeg nynner lett på en morgentrall. Det blandes med fuglenes muntre kall og en og annen bil på vei til Folldal.
Med kaffe på termos og i en Marius-kopp planlegger jeg tur til Hedmarks høyeste topp, så hvis det er noen som også har en egnet kropp, kom og bli med, da, men da må du stå opp!
Ha en strålende dag!
Liv
Jeg gikk på både en liten topptur til Neskampen og badetur i Kamptjønna. Det var herlig.
Denne utleieformen viser gjestfrihet i hele landet, det gir gode inntekter til vanlige bolig- og hytteeiere, det er registrert og regulert og det gir allerede store skatteinntekter.
Det bør ikke overbyråkratiseres eller skattlegges enda mer.
Det er omfattende negativ omtale av Airbnb i media. Noe av dette er sterkt overdrevet. Ikke alt som skrives om Airbnb og korttidsutleie i Norge er riktig. Det er faktisk en rekke feil om Airbnb og korttidsutleie i Norge.
Mange uriktige påstandene medfører lovforslag som er radikale og vil berøre nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, nesten helt uten noen form for gevinst.
Rødtvil nok også prøve sitt lovforslag igjen om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere. Det forslaget har allerede lidt et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen
Som leder av den norske Vertsforeningen er jeg nødt til å si fra om faktafeil på dette området.
Hvor er utredningene?
Før man slutter seg til svartmalingen av Airbnb, som NHO, LO, Rødt, SV og MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.https://klassekampen.no/artikkel/2025-07-18/maner-til-airbnb-oppgjor , bør man først avklare hvilke problemer som faktisk finnes, og hvilke konsekvenser ulike tiltak kan ha.
For hvor er problemet? Og hvorfor følges ikke utredningsinstruksen? Statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) har rett: tiltak må løse reelle utfordringer – ikke skape nye. Utredningsinstruksen er verktøyet som skal sikre dette, og må brukes før statlige tiltak iverksettes.
Airbnb er et amerikansk selskap, etablert i 2007. De har en effektiv IT-plattform hvor folk over hele verden kan tilby overnatting i hjemmene sine. De samarbeider med myndighetene i mange land, bl.a. med Spania.
Airbnb- utleie i Norge er registrert
Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det allerede er registrert. Airbnb har siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. I Norge må vi bruke personnummer, men det hadde selvfølgelig vært en fordel å kunne få et utleieskattenummer, som kunne vært brukt for all utleie. Det fikser Skatteetaten og Brønnøysundregistrene lett uten et stort byråkrati.
Det er store skatteinntekter fra Airbnb
Korttidsverter i Norge tjente i 2024 hele 13,3 mrd. kr. Kraftig vekst i innrapporterte leieinntekter – Skatteetaten . Med 22% skatt på 85% av inntekten over 10.000 kr var denne skatten på nærmere 3 mrd. kr. Dette er viktig for boligeiere, spesielt når bokostnadene har økt med 76 % siden 2018 ifølge SSB.Det er blitt mye dyrere å bo – SSB . Disse skatteinntektene bør ikke bagatelliseres, slik Bye fra MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.
I Norge er det nå 123.000 gjestfrie korttidsutleie-verter. Vi samarbeider for å forbedre oss som verter, bla gjennom Norway Host Club. Det er registrert få problemer.
Noen langtidsutleiere bytter naturlig nok til korttidsutleie når turiststrømmen øker. Det er likevel neppe «et stort problem i Norge at det lønner seg å leie ut til turister i et par uker», slik Bye fra MDG hevder i Klassekampen.
Korttidsutleie fortrenger i liten grad langtidsutleie
NOU 2024: 19 – regjeringen.no utgjør sekundærbolig ca. 14,4 %. I tillegg kommer utleie av deler av egen bolig, privat boligselskap og offentlig utleie, som utgjør knapt 20 %.
Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.
59% leier ut deltid i uker eller helger 30% leier ut helt sporadisk 7% leier ut fulltid, minst et år 4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager
35% leier ut hytte 32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk) 13% leier ut rom i eget hus 12% leier ut sokkel 8% leier ut sekundærbolig
Det er altså kun 8% Airbnb-verter som i det hele tatt leier ut sekundærbolig, og det både korttids-og langtids kontrakter. Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie. For hytter, sokkelboliger og rom i bolighus er langtidskontrakter på 1–5 år, som foreslått i ny Boligleielov, lite relevant.
En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.
Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.
Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.
Reguleringer finnes allerede
Det er allerede begrensninger i antall dager i året en boligeier kan leie ut en leilighet på korttidsbasis. Grensa er nå som hovedregel 30 dager i borettslag og 90 dager for selveierleilighet.
Kommunene kan selv allerede styre korttidsutleie innenfor Plan-og bygningsloven og regulering av boligområder. Det er jo ikke tillatt med næringsvirksomhet i boligområder, eks. med utleie av mer enn 4 enheter. Der hvor det er lokale problemer pga overturisme, er boplikt et virkemiddel som allerede er tatt i bruk i slike småbyer hvor kommunestyreflertallet kun ønsker å prioritere fastboende. Det er helt fair og må overlates til hver enkelt kommune å bestemme. Verktøyene for dette finnes allerede lokalt.
Det er ikke ulovlig med semesterutleie av studentboliger
På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:
Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.
I forslaget til den nye Boligleielova er det foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller reise hjem.
Det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.
NHO er lobbyist for radikale lovforslag
For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten.
NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår. Dette er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming som har skapt unødig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.
Det kan komme tre nye radikale lovforslag
De vil påvirke alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.
Finansdepartementets lovforslag vil begrense og straffe korttidsutleie
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig. Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans. Dette foregår imidlertid i noen EU- land allerede og Airbnb bistår eksempelvis Spanske myndigheter i å fjerne deres ulovlige korttidsutleiere, dvs. uregistrerte.
Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger.
Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet. EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren.
I stedet for at vi slenger oss rundt seg med personnummeret, hadde det faktisk som nevnt vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.
Næringsdepartementet har på bordet forslag om straff ved feilregistrering
Nærings- og fiskeridepartementet har ennå ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette. Samtidig er det et tydelig overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til for å kontrollere og sanksjonere virksomhet i den digitale delingsøkonomien.
EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.
EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer. Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenses til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.
Den nye Boligleielova til kommunal- og distriktsdepartementet vil kunne redusere langtidsutleie
Den nye Boligleielova vil endre utleiers råderett over egen bolig. Det tror jeg vil medføre redusert langtidsutleie. I 2024 var forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no Dette forslaget medfører også noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, og også mer sanksjon. Offentlige utleiere er nesten unntatt fra kravene, mens noen private utleiere av inntil to rom slipper unna. Pensjonatlignende utleie er fortsatt unntatt.
Konsekvensene med dette forslaget er at det gjør det mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.
Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og distriktsminister får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2026, og hvor mye makt regjeringen vil prøve å ta fra utleierne.
Nærmere 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut. Det er derfor synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag.
Jeg slår ofte av en prat med naboene mine som venter på bussen. Etter å ha bodd her i over 30 år, hilser jeg på mange av dem. Det er imidlertid ikke så ofte jeg prater med pasientene på venteværelset hos fastlegen. En morgen her i vinter kom jeg imidlertid helt naturlig i prat med en hyggelig og morsom kar.
I forrige uke var jeg innom hos fastlegen igjen, men der var det ingen blide mennesker å prate med. Besøket hos fastlegen ble allikevel litt morsomt.
Jeg hadde rasket med meg en apotekpose som datteren min hadde funnet på kjøkkengangen. Jeg kaster jo ingenting, og tenkte bare at det var på tide å ta den med å få byttet, den spiralen.
Fastlegen så på meg da jeg tok den frem, etter at vi var ferdige med det jeg egentlig kom dit for.
Ja, og så var det denne, da, som datteren min fant. Den hadde jeg glemt, men den skulle ha vært byttet ut.
Hva? Trenger du den?
Ja, den har vel noen fine hormoner som kan gjøre meg litt mer oppkvikket.
Jeg så jo ikke helt bort fra at det der med de hormonene kunne spille en et puss oppi alderen, og kanskje de kunne komme godt med hvis det ble noen sommerflørt. Det hadde jo dabbet litt av de siste to årene, og om det skyldtes at spiralen var tom for hormoner eller manglende oppmerksomhet fra fuglen som hadde fløyet, var ikke godt å vite.
Han så på skjermen sin.
La meg se, den du har er fra 2017. Du burde vel egentlig ta en celleprøve nå.
Ja, jeg tenkte jo på det samtidig.
Ja, men du trenger ikke denne.
Jeg trengte vel ikke spiral da heller, men den har jo noen hormoner da, som jeg har hatt glede av.
Ja, men du trenger ikke denne.
Han bøyde seg ned og så på spiralinnpakningen.
Denne er fra 2021. Her er det ikke mye hormoner igjen, nei. Du kan få time til høsten til celleprøve og å ta den gamle ut.
Javel, da kan jeg kaste denne da. Ja, det kan du, eller jeg kan kaste den for deg.
Ja.
Han stappet den ned i søppelkassa si under bordet og vi ble enige om at jeg skulle bestille ny time til høsten. Så fikk jeg en b-vitaminsprøyte i baken. Jeg fikk klare meg med den piffen.
Jeg lo for meg selv og trengte ingen morsomme mennesker å prate med da jeg kom ut.
Og jeg var enig med meg selv. Nei, jeg trenger nok ikke den spiralen.
Sannsynligvis som følge av alle lettvinte og usaklige uttalelser om Airbnb, har nå et styre i Lofsrudhøgda borettslag i Oslo faktisk bestemt å forby Airbnb- utleie. Det er oppsiktsvekkende og veldig uheldig. Dette har de ikke anledning til ifølge borettslagsloven paragraf 5.4.
Det menes mye om utleie. Ikke alt er basert på fakta, bl.a. at Airbnb-gjester bråker. Det stemmer ikke.
Airbnb fortrenger ikke langtidsutleie
Forsker Mari Mamre påsto i en utredning for Husbanken i januar at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie. Det har hun ikke noe dekning for å påstå. Hun hadde kun brukt noen tilfeldige tall fra Finn-annonser som faktagrunnlag.
Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.
59% leier ut deltid i uker eller helger 30% leier ut helt sporadisk 7% leier ut fulltid, minst et år 4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager
35% leier ut hytte 32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk) 13% leier ut rom i eget hus 12% leier ut sokkel 8% leier ut sekundærbolig
Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie.
En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.
Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.
Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.
Her er noen flere eksempler på uriktige påstander.
Det klages på utleiepriser, men kostnader har økt 10 ganger mer for utleiere enn for leiere
Tall fra statistisk sentralbyrå viser at siden 2018 har kostnadene for boligeiere økt med 76% og for boligleiere 7,6%. Det er kun 10% av de økte kostnadene som utleierne sliter med. At man i Tromsø har hatt en økning på 19% viser at det er lokale variasjoner som kan kalles markedstilpasninger.
Forsker Mari Mamre påsto imidlertid i en utredning for Husbanken i januar at utleierne velter de økte kostnadene over på leietakerne.
Upresist på NRK om forbud mot semesterbasert utleie
På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:
Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.
Jeg kan heller ikke forstå at det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.
I forslaget til den nye Boligleielova er det positivt at det er foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller også reise hjem.
Feil påstander om manglende registrering hos skattemyndighetene
Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det er registrert.
Det er ganske drøyt av Rikeles fra Venstre i Oslo å påstå at det drives ukontrollert korttidsutleie i alt som er regulert til bolig. Det er synd at det spres slike feilaktige opplysninger.
All korttidsutleie via Airbnb er registrert som skattbar virksomhet, med årsoppgaver tilsendt norske skattemyndighetene, basert på at verter må oppgi sitt personnummer. Dette er regulert i skatteloven fra 1.1.2020.
Både borettslagsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven og kosesjonsloven er ei verktøykasse som kommunale politikere kan bruke til å passe på at det ikke drives utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene.
Så sent som 2.6.25 på en konferanse i Teknas lokaler i Dronning Mauds gate holdt en representant fra Skatteetaten et foredrag om bruk av kunstig intelligens i Skatteetaten. Han eksemplifiserte med at KI kunne bistå med sjekke hvem som eide sekundærbolig og spørre eieren om de ikke drev utleie, for eksempel via Airbnb, og om de da ikke burde betale skatt. Dette er et dårlig eksempel på flere måter. Hvis utleie via Finn.no hadde vært nevnt, hadde eksempelet kanskje vært relevant, men ikke for Airbnb-utleie.
Airbnb har jo siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. Foreleseren visste faktisk dette og bekreftet at jeg hadde rett. Det er synd at det må minnes om ved slike anledninger.
Her er et konstruktivt forslag som ivaretar GDPR
Jeg fikk heldigvis mulighet til å direkteformidle til representanten for Skatteetaten 1.6.2025, at i stedet for at vi slenger ossrundt seg med personnummeret, hadde det vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.
Airbnb fornyes og Airbnb-verter blir bedre
Airbnb belønner de vertene som har gode resultater. Airbnb prioriterer annonser som faktisk konverterer til bestillinger og gir femstjerners opplevelser.
Evalueringene avgjør populariteten. Ferske, positive anmeldelser, unike atmosfærer som gir gode følelser og historie, oppdaterte fasiliteter tagget rom-for-rom som vises i filtrerte søk, raske svar og automatiserte meldinger, vinner frem.
Airbnb gjør nå store endringer i algoritmen sommeren 2025. Dette medfører endringer i synlighet og bestillinger. Verter som kombinerer teknisk optimalisering med engasjement og pasjon vil lykkes på lang sikt. Den nye algoritmen fokuserer på ytelse fremfor engasjement –
De viktigste endringene som verter bør gå med seg er:
1. Slutt på 30-dagers synlighetsboost – Nye annonser får nå en grunnscore, påvirket av bildekvalitet, beskrivelse, fasiliteter og de første gjesteanmeldelsene. Verter bør derfor unngå dårlige anmeldelser tidlig.
2. Økt analyse av gjesteatferd – Airbnb vurderer hvor lenge gjester ser på annonsen, om de sender meldinger, og hvor raskt verter svarer. Svarhastighet er nå kritisk og forsinkelser kan redusere synligheten.
3. Fasilitetstagging per rom – Alle fasiliteter må nå knyttes til spesifikke rom via fototuren. Hvis verter ikke har gjort dette, kan annonsen bli ekskludert fra filtrerte søk.
4. Endring i kategorier – Tidligere populære kategorier er fjernet fra forsiden. Nå må verter være strategisk med søkeord og målgruppe for å bli funnet.
5. Right-fit matching – Airbnb prioriterer annonser med relevante anmeldelser. Hvis en gjest med barn søker, vil annonser med nylige femstjerners anmeldelser fra familier vises først.
Manglende informasjon om nye registreringskrav og straffeforslag fra regjeringen
Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet.
EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren. Dette hører vi ikke noen ting om fra regjeringen. Før de gjør noe mer bør de kanskje først finne ut om vi har et korttidsutleieproblem i Norge, eller om det bare er en misunnelig hotellnæring og naboer.
Det er iallfall påfallende hvor lite politikerne erkjenner alle de ekstra skatteinntektene som tas inn pga korttidsutleie.
Hva er problemet? Iallfall ikke Airbnb
Politikerne i Norge har falt i fellen å diskutere tiltak før de har blitt enige om hva som er problemet. Dette burde de kunne, for de skal følge utredningsinstruksen.
Er problemet overturisme og behov for ekstra skattlegging i fattige kommuner? Da bør også bobiler og campingvogner og fotturister bidra.
Er det utleiesituasjonen i enkelte byer, hvor mangelen på utleieboliger først og fremst skyldes for lite studentboliger og kommunale leiligheter, økt innvandring, salg av utleieleiligheter pga lavlønnsomhet?
Er det boligeie -situasjonen, hvor dagens politikk har skapt et A-lag og et «resten av alfabetet»-lag for de som har råd til de høye bokostnadene i Oslo og de som ikke har råd til det.
Politikerne bør iallfall ikke glemme alle fordelene med korttidsutleie, og utleie generelt, som dekkes 80% privat.
Det at kun 8% sekundærboligutleierne som bruker Airbnb kan fortrenge annen utleie og ikke er problemet, er det på tide at de norske politikerne får med seg. Når også En rapport fra desember 2024 til Husbanken konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ påvirkning på utleiesituasjonen i Norge, burde politikerne iallfall få det med seg.
