Jeg slår ofte av en prat med naboene mine som venter på bussen. Etter å ha bodd her i over 30 år, hilser jeg på mange av dem. Det er imidlertid ikke så ofte jeg prater med pasientene på venteværelset hos fastlegen. En morgen her i vinter kom jeg imidlertid helt naturlig i prat med en hyggelig og morsom kar.
I forrige uke var jeg innom hos fastlegen igjen, men der var det ingen blide mennesker å prate med. Besøket hos fastlegen ble allikevel litt morsomt.
Jeg hadde rasket med meg en apotekpose som datteren min hadde funnet på kjøkkengangen. Jeg kaster jo ingenting, og tenkte bare at det var på tide å ta den med å få byttet, den spiralen.
Fastlegen så på meg da jeg tok den frem, etter at vi var ferdige med det jeg egentlig kom dit for.
Ja, og så var det denne, da, som datteren min fant. Den hadde jeg glemt, men den skulle ha vært byttet ut.
Hva? Trenger du den?
Ja, den har vel noen fine hormoner som kan gjøre meg litt mer oppkvikket.
Jeg så jo ikke helt bort fra at det der med de hormonene kunne spille en et puss oppi alderen, og kanskje de kunne komme godt med hvis det ble noen sommerflørt. Det hadde jo dabbet litt av de siste to årene, og om det skyldtes at spiralen var tom for hormoner eller manglende oppmerksomhet fra fuglen som hadde fløyet, var ikke godt å vite.
Han så på skjermen sin.
La meg se, den du har er fra 2017. Du burde vel egentlig ta en celleprøve nå.
Ja, jeg tenkte jo på det samtidig.
Ja, men du trenger ikke denne.
Jeg trengte vel ikke spiral da heller, men den har jo noen hormoner da, som jeg har hatt glede av.
Ja, men du trenger ikke denne.
Han bøyde seg ned og så på spiralinnpakningen.
Denne er fra 2021. Her er det ikke mye hormoner igjen, nei. Du kan få time til høsten til celleprøve og å ta den gamle ut.
Javel, da kan jeg kaste denne da. Ja, det kan du, eller jeg kan kaste den for deg.
Ja.
Han stappet den ned i søppelkassa si under bordet og vi ble enige om at jeg skulle bestille ny time til høsten. Så fikk jeg en b-vitaminsprøyte i baken. Jeg fikk klare meg med den piffen.
Jeg lo for meg selv og trengte ingen morsomme mennesker å prate med da jeg kom ut.
Og jeg var enig med meg selv. Nei, jeg trenger nok ikke den spiralen.
Sannsynligvis som følge av alle lettvinte og usaklige uttalelser om Airbnb, har nå et styre i Lofsrudhøgda borettslag i Oslo faktisk bestemt å forby Airbnb- utleie. Det er oppsiktsvekkende og veldig uheldig. Dette har de ikke anledning til ifølge borettslagsloven paragraf 5.4.
Det menes mye om utleie. Ikke alt er basert på fakta, bl.a. at Airbnb-gjester bråker. Det stemmer ikke.
Airbnb fortrenger ikke langtidsutleie
Forsker Mari Mamre påsto i en utredning for Husbanken i januar at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie. Det har hun ikke noe dekning for å påstå. Hun hadde kun brukt noen tilfeldige tall fra Finn-annonser som faktagrunnlag.
Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.
59% leier ut deltid i uker eller helger 30% leier ut helt sporadisk 7% leier ut fulltid, minst et år 4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager
35% leier ut hytte 32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk) 13% leier ut rom i eget hus 12% leier ut sokkel 8% leier ut sekundærbolig
Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie.
En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.
Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.
Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.
Her er noen flere eksempler på uriktige påstander.
Det klages på utleiepriser, men kostnader har økt 10 ganger mer for utleiere enn for leiere
Tall fra statistisk sentralbyrå viser at siden 2018 har kostnadene for boligeiere økt med 76% og for boligleiere 7,6%. Det er kun 10% av de økte kostnadene som utleierne sliter med. At man i Tromsø har hatt en økning på 19% viser at det er lokale variasjoner som kan kalles markedstilpasninger.
Forsker Mari Mamre påsto imidlertid i en utredning for Husbanken i januar at utleierne velter de økte kostnadene over på leietakerne.
Upresist på NRK om forbud mot semesterbasert utleie
På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:
Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.
Jeg kan heller ikke forstå at det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.
I forslaget til den nye Boligleielova er det positivt at det er foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller også reise hjem.
Feil påstander om manglende registrering hos skattemyndighetene
Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det er registrert.
Det er ganske drøyt av Rikeles fra Venstre i Oslo å påstå at det drives ukontrollert korttidsutleie i alt som er regulert til bolig. Det er synd at det spres slike feilaktige opplysninger.
All korttidsutleie via Airbnb er registrert som skattbar virksomhet, med årsoppgaver tilsendt norske skattemyndighetene, basert på at verter må oppgi sitt personnummer. Dette er regulert i skatteloven fra 1.1.2020.
Både borettslagsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven og kosesjonsloven er ei verktøykasse som kommunale politikere kan bruke til å passe på at det ikke drives utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene.
Så sent som 2.6.25 på en konferanse i Teknas lokaler i Dronning Mauds gate holdt en representant fra Skatteetaten et foredrag om bruk av kunstig intelligens i Skatteetaten. Han eksemplifiserte med at KI kunne bistå med sjekke hvem som eide sekundærbolig og spørre eieren om de ikke drev utleie, for eksempel via Airbnb, og om de da ikke burde betale skatt. Dette er et dårlig eksempel på flere måter. Hvis utleie via Finn.no hadde vært nevnt, hadde eksempelet kanskje vært relevant, men ikke for Airbnb-utleie.
Airbnb har jo siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. Foreleseren visste faktisk dette og bekreftet at jeg hadde rett. Det er synd at det må minnes om ved slike anledninger.
Her er et konstruktivt forslag som ivaretar GDPR
Jeg fikk heldigvis mulighet til å direkteformidle til representanten for Skatteetaten 1.6.2025, at i stedet for at vi slenger ossrundt seg med personnummeret, hadde det vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.
Airbnb fornyes og Airbnb-verter blir bedre
Airbnb belønner de vertene som har gode resultater. Airbnb prioriterer annonser som faktisk konverterer til bestillinger og gir femstjerners opplevelser.
Evalueringene avgjør populariteten. Ferske, positive anmeldelser, unike atmosfærer som gir gode følelser og historie, oppdaterte fasiliteter tagget rom-for-rom som vises i filtrerte søk, raske svar og automatiserte meldinger, vinner frem.
Airbnb gjør nå store endringer i algoritmen sommeren 2025. Dette medfører endringer i synlighet og bestillinger. Verter som kombinerer teknisk optimalisering med engasjement og pasjon vil lykkes på lang sikt. Den nye algoritmen fokuserer på ytelse fremfor engasjement –
De viktigste endringene som verter bør gå med seg er:
1. Slutt på 30-dagers synlighetsboost – Nye annonser får nå en grunnscore, påvirket av bildekvalitet, beskrivelse, fasiliteter og de første gjesteanmeldelsene. Verter bør derfor unngå dårlige anmeldelser tidlig.
2. Økt analyse av gjesteatferd – Airbnb vurderer hvor lenge gjester ser på annonsen, om de sender meldinger, og hvor raskt verter svarer. Svarhastighet er nå kritisk og forsinkelser kan redusere synligheten.
3. Fasilitetstagging per rom – Alle fasiliteter må nå knyttes til spesifikke rom via fototuren. Hvis verter ikke har gjort dette, kan annonsen bli ekskludert fra filtrerte søk.
4. Endring i kategorier – Tidligere populære kategorier er fjernet fra forsiden. Nå må verter være strategisk med søkeord og målgruppe for å bli funnet.
5. Right-fit matching – Airbnb prioriterer annonser med relevante anmeldelser. Hvis en gjest med barn søker, vil annonser med nylige femstjerners anmeldelser fra familier vises først.
Manglende informasjon om nye registreringskrav og straffeforslag fra regjeringen
Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet.
EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren. Dette hører vi ikke noen ting om fra regjeringen. Før de gjør noe mer bør de kanskje først finne ut om vi har et korttidsutleieproblem i Norge, eller om det bare er en misunnelig hotellnæring og naboer.
Det er iallfall påfallende hvor lite politikerne erkjenner alle de ekstra skatteinntektene som tas inn pga korttidsutleie.
Hva er problemet? Iallfall ikke Airbnb
Politikerne i Norge har falt i fellen å diskutere tiltak før de har blitt enige om hva som er problemet. Dette burde de kunne, for de skal følge utredningsinstruksen.
Er problemet overturisme og behov for ekstra skattlegging i fattige kommuner? Da bør også bobiler og campingvogner og fotturister bidra.
Er det utleiesituasjonen i enkelte byer, hvor mangelen på utleieboliger først og fremst skyldes for lite studentboliger og kommunale leiligheter, økt innvandring, salg av utleieleiligheter pga lavlønnsomhet?
Er det boligeie -situasjonen, hvor dagens politikk har skapt et A-lag og et «resten av alfabetet»-lag for de som har råd til de høye bokostnadene i Oslo og de som ikke har råd til det.
Politikerne bør iallfall ikke glemme alle fordelene med korttidsutleie, og utleie generelt, som dekkes 80% privat.
Det at kun 8% sekundærboligutleierne som bruker Airbnb kan fortrenge annen utleie og ikke er problemet, er det på tide at de norske politikerne får med seg. Når også En rapport fra desember 2024 til Husbanken konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ påvirkning på utleiesituasjonen i Norge, burde politikerne iallfall få det med seg.
Det er en rekke nye forslag om tiltak mot korttidsutleie, hvor særlig Airbnb pekes på som et problem. Det er det ikke. Mye av det som påstås om Airbnb er på feil grunnlag.
Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%. I Den Norske Vertsforeningen er det for eksempel kun ca. 8 % som leier ut sekundærleilighet. De fleste som leier ut sin sekundærleilighet, gjør det sannsynligvis med standard husleiekontrakt for langtidsutleie.
Problemet ved store turistattraksjoner som for eksempel i Tromsø, er at det stabile leietilbudet ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.
At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for turismen. Det er også en fordel for sesongarbeidere, de som trenger midlertidig bolig ved oppussing ol. og for studenter. Airbnb gir bedre beskyttelse for både gjester og verter ved uhell enn både Finn.no- basert kontrakt og NAV-kontrakt.
Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene. Hvis man leier ut mer enn 4 enheter, regnes det som næring, og det krever dispensasjon dersom området er regulert til boligeområde. Dette styrer kommunen allerede i dag. Kommunen kan unngå å gi dispensasjoner. Kommunen kan også innføre boplikt, dersom det er et boligområdeproblem med for mye turister der. Det har visstnok blitt innført i 40 kommuner i Norge allerede. Dette vil imidlertid unne ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboligutleie generelt, også langtidsutleie.
Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet. Det private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no
Airbnb er ikke et problem
De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Den Nordke Vertsforeningen – Norway Host Club, leier ca. 59% ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.
Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det 33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie. I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.
For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.
Boligkostnadene er et problem
Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%
Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.
Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere som bruker Airbnb.
Det er ikke behov for mer byråkrati
NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028
Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.
Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i alle norske kommuner. De vil bare gi mye mer byråkrati.
Det var fin stemning hos Tekna 22.05., da adm.dir for TØI, sjefsingeniør i Vegdirektoratet og analysesjef i Norconsult holdt innlegg hos Tekna og Norsk veg-og trafikkfaglig forening.
Jeg gikk hjem fra butikken som ligger 100 m oppi gata her. Jeg bar på to store handlenett fulle av mat. Det ferske brødet lå øverst i nettet i høyrehånda.
Da møtte jeg ei dame med en kjøter i band. Den lignet på en schafer, men var litt mindre og med kortere pels.
De to tok stor plass på fortauet og hun gikk ut mot veien. Jeg holdt meg inn mot gjerdet til venstre og strenet fremover med de tunge posene og prøvde å holde farta rett fram.
Akkurat i det vi møttes, kjente jeg det rykket i høyrearmen. Bikkja hadde kastet seg over min bærepose og rev og slet i plastikken. Jeg trakk straks til meg posen, men bikkja hang fast i plastikken og brødet. Bikkja hang fast i det stramme båndet sitt. Den hadde allerede glefset i seg en stor bit av det ferske brødet som lå øverst handleposen.
I den andre enden av båndet sto ei kjerring og gapte. Jeg la merke til at hun hadde fine fortenner, akkurat som bikkja.
Det var ingen andre i nærheten. Jeg fikk plutselig assosiasjoner til parrende hunder som sitter fast.
Det var stille. Ingen biler på veien. Slik sto vi der.
Bikka slapp til slutt taket og tygde fornøyd på det ferske brødet. Jeg var rolig og så på bikkja og hundeeieren som fortsatt bare sto der og gapte. Skal hun ikke si noe, tenkte jeg. Nei, dette var en målløs hundeoppdrager. Hvor mange håpløse hundeeiere finnes det ikke? Jeg har sett noen av dem på NRK i det siste. Her var det en til, fullstendig uten mål og mæle.
Til slutt brøt jeg stillheten ved å si:
– «Han spiste av brødet mitt.»
Hun sto fortsatt der uten å røre seg. Det kom ikke noen unnskyldning fra den kanten. Hun snakket heller ikke med bikkja si, men sa:
– «Ja, jeg prøvde å følge med på hunden på den andre sida av veien, jeg. Men jeg kan kjøpe et nytt brød til deg, altså. .Jeg skal på butikken nå.»
Det var bare 50 m dit opp.
– «Jaa, det kan du jo…»
Jeg så for meg at jeg måtte følge henne opp igjen med bæreposene eller at hun kom hjem til meg med et nytt brød. Hun så ganske snill ut, og jeg orket ikke å gi henne noen skjennepreken.
Men jeg hadde ikke lyst til at hun skulle komme hjem til meg etterpå med brødet, dette brødhuet som ikke hadde noen kontroll på bikkja si og ikke klarte å si unnskyld. Det var endelig bra at det ikke var det lille bolle- eller is-spisende barnebarnet mitt som jeg hadde med meg i høyrehånda.
Nei, jeg hadde ikke lyst på besøk av dette mennesket på trappa mi. Jeg ville ha fred.
Så jeg svarte bare:
– »Nei, forresten. Drit i det. Jeg bare skjærer vekk litt av det. Det går bra. Hadet.»
Jeg snudde før hun fikk svart. Jeg hadde bestemt meg for å ikke snakke mer mer dette brødhuet.
Så gikk jeg rett hjem og gjorde det jeg skulle, og tok bilder av brødet. Det viste seg å bare være halve brødet igjen. Så sluttet jeg å lure på hva slags brødhue jeg hadde møtt.
Jeg har vært på Tinder, og hvis de har hund, ryker de rett vest, -ut til venstre. Heretter er det iallfall ingen tvil. Alle hundeeiere dras over en kam her i gården.
God påske til dere alle, gode Airbnb-gjester og -verter☀️! Her er et innlegg i utleie debatten hvor Airbnb trekkes inn, i avisa iTromsø på askeonsdag:
«Forslag om tiltak på feil grunnlag
Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%.
Problemet er at det stabile leietilbudet i Tromsø ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.
At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for turismen.
Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene, og kommunen kan unngå å gi dispensasjoner, og innføre boplikt, som i 40 andre kommuner. Dette vil imidlertid ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboliger.
Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet. Det private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no
Airbnb er ikke et problem
De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Norwegian Host Club, leier ca. 59% ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.
Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det 33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie. I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.
For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.
Boligkostnadene er et problem
Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%
Det er blitt mye dyrere å bo – SSB
Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.
Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere.
Det er ikke behov for mer byråkrati
NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.
Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.
Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028
Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.
Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i Tromsø. De vil bare gi mye mer byråkrati.»
Jeg dro til fjells før påske og nøt naturen. Det er ganske lite snø nå, og videre er været meldt grått. Det blir nok ingen tur på ski til Gravskardhøgda i år. Det er fint å nyte utsikten.
Peiskos og hyttekos er heller ikke å forakte. God påske!
Her er vi bak vinduene våre, noen av oss lyrikere som har skapt gullkorn fra vårt indre her i årets store og lille norske diktantologi fra Tekst forlag: « Et vindu inn».
Vi tar imot dere som vil komme inn og ta del i disse mystiske, følsomme, lyriske skattene av ordsammensetninger.
Takk til Tekst forlag som har gjort dette mulig, og takk til alle dere andre ca. 90 medskribenter. Jeg er kjempestolt og glad for å ha fått blitt med på dette i år igjen.
Her er link til dere som vil kjøpe boka. https://www.tekstforlag.no/products/et-vindu-inn-kopi
I flere uttalelser og innlegg, både fra politikere og forskere, tas det nå til orde for ytterligere begrensninger i korttidsutleie enn det allerede er, fordi det påstås at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie.
Dette kommer iallfall fra noen politikere fra Rødt, SV og MDG og forskere fra SSB, OsloMet og UiA. Dette fremgår bl.a. i DN og Finansavisen.
foreslås det både mer generell boligbygging, bygging av flere offentlige utleieboliger og å begrense korttidsutleie. Det er imidlertid vanskelig å finne grunnlaget for den siste, bastante konklusjonen om ytterligere å redusere korttidsutleie.
Det viser seg at denne undersøkelsen fra Husbankens forskere Mamre, Astrup og Emblem har store svakheter når det gjelder tallgrunnlaget, utredning, påstander og forslag akkurat på dette med korttidsutleie. .
Politikerne bør derfor først og fremst konsentrere seg om tiltak ovenfor etterspørsels-, kostnadsproblemer og mangel på offentlige utleieboliger før de fristes til å detaljstyre private utleiere, basert på konklusjoner som mangler rot i virkeligheten.
Media bør også sette seg inn i datagrunnlaget som denne rapporten er laget av.
Usakligheter om korttidsutleie
Korttidsleie er først og fremst et supplement som retter seg mot korttidsleiere og fortrenger i liten grad langtidsutleie. Det er en veldig lav % av de som leier ut med Airbnb som har langtidsutleie som et alternativ.
De 3800 Airbnb-utleiere i Den Norske vertsklubben ble 1.4.24 spurt om hva de leier ut og hvor lenge.
Av 181 som har svart på hva de leier ut, er det 32,6 % som leier ut hytta. 31,5 % leier ut hele boligen. Dette skjer ofte sporadisk, og 2,2% leier ut egen leilighet når de er på ferie.
Det er 11,6% som leier ut sokkelleilighet og 8,8% som leier ut sekundærbolig. 14,9% leier ut rom i eget hus.
På spørsmål om hvor lenge de leier ut, er det av de 166 svarene, 60% som leier ut ei uke, helg eller 1-2 dager, 30 % leier ut helt sporadisk, og ca 10% leier ut langtids over 30 dager, derav 7,8% mer enn i ett år.
Både hva folk leier ut og hvor lenge varierer, og det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om hvor mye korttidsutleie fortrenger langtidsutleie.
Mitt inntrykk er at de som leier ut med Airbnb, er blitt inspirert av gründeren Brian Chezcy og startet med Airbutleie, for eksempel i sitt eget hus eller hytte. Da kan man ikke påstå, slik som Drevland i Rødt, at hver korttidsutleier fortrenger en langtidsutleie. Det er direkte feil.
At forskere fra SSB og NIBR også klarer å trekke slike konklusjoner fra sine tall er ganske overraskende. Særlig NIBR- rapporten 2025:1 er det grunn til å gå nærmere etter i sømmene. Det har jeg gjort. Jeg har også sjekket noen tall fra SSB.
All privat utleie er viktig
Siden tilbudet av kommunale boliger og studentboliger er så lavt i Norge, og 79% av all utleie i Norge er privat, er vi avhengig av de som leier ut privat, som består av det kommersielle markedet, sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus.
At vi I Norge leier ut rom i eget hus, omtaler forskerne i undersøkelsen som ubetydelig i utleiemarkedet, og tallmateriale herfra inngår derfor ikke i deres modeller. Allikevel kommer forskerne med forslag om at flere rom i hus skal kunne leies ut, uten noen form for utredning. Å trekke slik konklusjoner uten utredning fremstår som lite saklig.
Et problem er etterspørsel
Undersøkelsen viser i følge SSB at 23,7% av norske husholdninger leier bolig og at etterspørselen etter langtids utleieboliger har økt etter Ukraina-innvandringen.
Offentlig utleie bør det gjøres noe med
En gruppe leietakere vil uansett ikke kunne kjøpe seg egen bolig, og de kan også være krevende å plassere i private hjem. Det bør derfor være et offentlig ansvar å hjelpe disse med kommunale boliger. I følge SSB ligger nivået på kommunale boliger i Oslo stabilt på ca. 6%, mens studentboliger har heldigvis økt til 10% fra 5% siden 2018. Det er allikevel alt for lavt, mener jeg.
Kostnadsnivået for bolig er et stort problem
Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 er ifølge SSB på 29%. Lånekrav, og dyrtiden pga rentenivå gjør det fortsatt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Dette har også økt etterspørselen etter utleieboliger. For de som vil kjøpe bolig bla i Oslo og Tromsø oppfattes dette som et stort problem.
Det er allerede et betydelig kostnadsproblem for de som eier bolig. I følge SSB´s Strand Støren 4. mars 2024, har de reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Det er mye. Denne kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har de som eier sokkelbolig fått en betydelig ekstra skatt. At forskerne avfeier muligheten for å senke denne skatten på sekundærbolig igjen, uten å utrede det, er kritikkverdig. Det er sannsynligvis et viktig tiltak. En 76% økning tilsier at det bør gjøres noe med kostnadsnivået for utleiere, og skattelette for sekundærbolig er da ganske treffsikkert.
Ulike tall om leieprisutviklingen
Fra utredningen fremgår det at leieprisen i Oslo mellom 2018 og 2024 har økt med 29,7% og i Tromsø 19%. Tallene er hentet fra Finn og må forstås å kun representere det som tilbys og som ikke enda er leid ut. Her hadde det gjort deg med faktiske tall over leiernes kostnadsutvikling. Disse tallene i utredningen stemmer nemlig dårlig overens med SSB´s tall over utviklingen av den generelle kostnadsøkning for faktiske leiere.
I følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, har kostnadsøkningen for leiere i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun vært fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, altså kun 8%. Dette er mye lavere enn både 29,7% og 19%.
Uansett er den generelle utgiftsøkningen for leietakere veldig mye lavere enn utgiftsøkningen til boligeierne, som er på 76%. Forskerne kunne ha spart seg for ordbruken om denne prisøkningen for markedstilpasning og at utleiere «velter» kostnadene over på leietaker. Det er ikke god musikk når tallene faktisk er slik de er.
Jeg tror at SSB’s tall, også for utleie, som også indirekte får data fra Airbnb, er et bedre grunnlag enn de tallene utrederne her har hentet fra Finn.no.
Leietilbudet er fortsatt ganske stabilt
Noe som er litt overraskende, er at tallene i Husbankenoppdragets undersøkelse viser at langtidsleietilbudet i norske byer i perioden 2018 -2024 har vært stabilt og svakt økende, med unntak av kommersiell utleie, som har sunket fra 11% til 7% pga avvikling fordi kostnadsnivået gjør det ulønnsomt å eie og å leie ut. I følge SSB har imidlertid både kommersiell og privat utleie i Oslo hatt en liten nedgang. Kommersiell utleie, som i 2024 var på ca. 40%, hadde en nedgang på 3% siden 2018 og private personers utleie i Oslo som var på ca. 45%, hadde en liten nedgang på 1,5 % siden 2018.
Problemet er ikke Airbnb
Uansett, – å påstå og konkludere med noen form for fortrengning uten noe pålitelig tallgrunnlag og uten utredning, når Airbnb-vertenes tilbud i så stor grad er et supplement, og leietilbudet faktisk er så stabilt som det er, virker søkt.
At politikerne fristes til å ta fra boligeierne som sliter med den største kostnadsøkningen, muligheten til å tjene litt ekstra på utleie for kortere tidsperioder, basert på en så tynn utredning, er ikke bra. Det må jeg dessverre si fra om.
