Ja, da er jeg i gang med å strikke babybukse. Det er en stor glede å gå i min mors fotspor som strikker, selv om jeg aldri blir så flink som henne.
Her sitter jeg som en strikkende enke og gleder meg over å ha fått barnebarn. Min mor ble aldri en strikkende enke. Hun hadde selskap av min far.
Det var min far som ble enkemann. Han levde som enkemann i 5 år til han ble 78 år og hadde det bra i mange av de årene, også sammen med nye venninner. Mulig jeg har arvet den egenskapen av han, – å bli kjent med nye folk.
Det er ikke sikkert jeg kommer til å strikke like mye som mora mi, eller få like mange nye nære venner som min far.
Men jeg håper iallfall jeg er litt sprekere og lever lengre enn begge dem to.
Se der, ja. Nå har det gått et par dager til og jeg har gått i gang med mønster. Enkelt med bare rettssaker, men litt krevende med flere farger og tråder samtidig på fingrene.
Ja, nå ser vi hvor fint det blir. Det vokser litt om litt.
Dette er et glutenfritt skolebrød slik at alle kunne få smake. Det var kjempegodt.
2. Ingenting er som Porsgrunn Porsellens Bogstadmønster
Det har vært utviklet mange fine mønstre fra Porsgrunn. Bogstad er ett av dem. Det produseres på fabrikken i Porsgrunn. Jeg har sett selve produksjonen. Det er dette porselenet som det vakre stråmønsteret deres etter hvert blir håndmalt på.
Jeg har sansen for det enkle, hvite. Jeg fikk det til bryllupet mitt og det har allerede gått i arv.
3. Ingenting er som et rundt, lyst eikebord
Å sitte rundt et rundt bord gjør at alle er like mye til stede. Hvis det er plass til inntil 8 personer rundt bordet, er det et perfekt samlingspunkt.
Er det et fint eikebord, føler man seg litt privilegert. Jeg koser meg ved dette bordet, særlig når jeg får servert hjemmebakst av fine asjetter.
Her er avisinnlegget.Mange enslige, særlig i Oslo Vest vil bli hardt rammet hvis politikerne bestemmer seg for dette.
Jeg klarer ikke å la være å si fra om svakhetene i denne utredningen; Høring – NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Husk derfor høringsfristen 15.04.2022.
Dette er høringsuttalelse til den forsinkede «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» fra leder av Oslo AirBnb vertsforening og redaktør for nettsiden Enker.blogg.no. som selv er enke med hus og hytte.
Bakgrunn
Oppdraget til ekspertutvalget var å se helhetlig på perspektiver for et fremtidig skatte- og avgiftssystem i Norge. Et tillegg var virkninger av omfordeling knyttet til formue, geografisk fordeling, utilsiktede tilpasninger, proveny-nøytralitet, klimavennlige investeringer og fellesskapets gevinster av markedsgrep.
Utredningen har 16 kapitler, og konsekvensene er omtalt, meget begrenset, i kapittel 16.
Utvalgets hovedkonklusjon i kap. 1 er at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem. Samtidig mener de at det er mulig å ivareta fordelingshensyn på en god måte gjennom progressive inntektsskatter og kompenserende tiltak på utgiftssiden.
Uttalelse
I-Oppsummering av hovedpunkter
Jeg stiller først og fremst spørsmål ved konklusjonene og det reelle behovet for å øke skattene til de gruppene som er enslige pensjonister, bolig- og hytteeiere i Norge, verdens rikeste land, og å opprettholde formuesskatten. Det blir den jo, når nye og høye markedsverdier legges til grunn.
Jeg stiller også spørsmål ved om er dette politiske svaret er rett svar og om det er svar på rett spørsmål. Ved første øyekast synes jeg det dette ser ut som et «God dag, mann», – «Økeseskaft»-svar. Konsekvenser er mangelfullt belyst.
I tillegg til de fordelingsmessig urimeligheter i sine konklusjoner, er utredningen metodisk svak som beslutningsgrunnlag, og har flere forslag som ikke effektiviserer, men som kompliserer. Etter mitt syn er det store svakheter med oppdraget, arbeidet og konklusjonene til denne utredningen. Dette er bla at:
Det mangler forståelse av relevante spørsmål i oppdraget. Det gjelder manglende mål, strategisk tilnærming, manglende bruk av utredningsinstruks og samfunnsøkonomisk analyse.
Politikerne har ikke fått relevante svar. Politikerne har ikke fått utrednings-svar men politiske svar. Konsekvenser for de berørte mangler fullstendig. At dette ikke er belyst er en skandale. Noen forslag er prinsipielt tvilsomme og håpløst forklart. Mye av dette er ikke ferdig utredet og mange forslag bidrar ikke til effektivitet.
Utredningen har håpløse konklusjoner. Forslagene er omfattende. De har store konsekvenser og følgene er forferdelige for enslige pensjonister med hus og hytte, særlig i Oslo, Asker og Bærum. Deg er grunn til å stille spørsmål ved om dette virkelig er meningen.
Nærmere belysning av dette fremgår av pkt. II, III og IV nedenfor.
II- Det mangler forståelse av relevante spørsmål i oppdraget
Her er det manglende mål, strategisk tilnærming, manglende bruk av utredningsinstruks og samfunnsøkonomisk analyse.
Denne ekspertgruppen kunne med fordel ha fulgt strategisk teori, Statens egen utredningsinstruks og Finansdepartementets eget Rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse.
En strategisk tilnærming er top-down og krever helt konkrete og målbare mål. Det hører med å vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler i situasjonen, gapet mellom hvor man er og målet og alternative veier mot målet.
Allerede når man ser på målene her, er det mangler. I tillegg til de målene som er definert- om å øke statens inntekter, omfordele og korrigere markedssvikt, mener jeg at vi i mye større grad bør kunne bruke skatte- og avgiftssystemet til å få flere ut i arbeid. Reduksjon i arbeidsgiveravgift og konstruktive tilskuddsordninger er bedre tiltak enn å bare tenke skjerpet skatt. Det burde for eksempel ha vært noen konkrete mål om verdiskapning, sikring av gode og meningsfulle arbeidsplasser og ambisjoner om en livsglad, livslang, arbeidsdyktig bidragsytende arbeidsstokk.
Videre hører det med i en strategisk tilnærming å vurdere aktuelle tiltak for å nå målet, virkninger og konsekvenser av tiltak, avveininger og konsekvenser av ulike valg, slik både Statens egen utredningsinstruks og Finansdepartementets Rundskriv R109 krever for alle statlige utredninger, reformer og reguleringer.
Utredningsinstruksen tilsier at utredningen burde ha svart på:
Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
Hvilke tiltak er relevante?
Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Finansdepartementets rundskriv R109 tilsier at utredningen burde ha svart på noen av disse temaene:
Ref. kap. 1, Villigheten til å ramme enkelte grupper.
Ref. kap. 2, Virkningene av en slik reform og regulering.
Ref. kap. 4, Endring av rammebetingelser og forutsigbarhet.
Ref. kap.5, Null-alternativ.
Ref.kap. 6.15 og 6.16, Verdi av liv, helse og miljøgoder.
Ref. kap. 7, De ekstra skattekostnadene ved de endringene som foreslås.
Ref.kap.10.1. Fordelingsvirkningene.
III- Politikerne har ikke fått relevante svar
III-I Politikerne har ikke fått utrednings-svar men politiske svar. Konsekvenser for de berørte mangler fullstendig.
Denne NOU-en burde fortelle politikerne og oss som velgere om hvordan man med skatteverktøyet kan nå våre felles mål, behovet, spillerommet, mulighetene, metodene, skalaene som kan brukes, forutsigbarheten som kreves og hvordan dette slår ut med de ulike aktuelle verdivalg og for ulike grupper. Det mangler dessverre i denne utredningen.
Det er for eksempel nærliggende å spørre hva i denne utredningen som vil styrke produksjonsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i næringslivet, bortsett fra den generelt lavere skatten på arbeid og kapital?
Utvalget har i stedet i sin iver etter å foreta en helhetstilnærming, tatt fra politikerne jobben med å drøfte hva som er det viktigste å prioritere ut fra ulike politiske verdisyn. Utredningen tar mål av seg og peker på en pakkeløsning som forslag til valg. Det kalles at det konkluderes «helhetlig, på vegne av alle politikere» uten å vise noen alternativer ut fra ulike verdier.
Denne tilnærmingen viser kun skatteinntektsøkningen til staten, hvor man bare har beskrevet statens skatteinntektskonsekvenser. Her er det brukt «tenkt på et tall» f. eks. – 10 mill. kr boliger, 1% av markedsverdien osv. og har satt opp dette samlet i en «helhetlig» tabell uten noen alternativsvurderinger.
Skatteøkningsforslag og skattekuttforslag er satt opp mot hverandre litt tilfeldig, eks. reduksjon av dokumentavgift mot årlige renteavskrivninger på lån. Her serveres det bla. konkrete anbefalinger om å bruke ekstra mva-inntekter til å heller satse på økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Hører det hjemme her?
Det meste av reelle konsekvenser for enkelte grupper som blir utsatt for dette er ikke utredet. Dette går alt for kort i å vise de grusomme konsekvensene av forslagene for pensjonistene som bor i Oslo og husverter. De virkelige konsekvensene av de ulike valgene må komme bedre fram. Da først kan man diskutere politikk.
Tilsiktet eller utilsiktet – de dramatiske konsekvensene kommer ikke fram av i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem»
III-II Noen forslag er prinsipielt tvilsomme og håpløst forklart
Særlig leieverdiskatten er et prinsippielt håpløst forslag og håpløst forklart. Dette er en tilleggsskatt i tillegg til de 6 skattene vi allerede har på hus.
Denne leieverdiskatten er som å måtte betale skatt fordi man har evne til å ta vare på ting og å bygge opp verdier som kan brukes.
Hva med solen, lufta og jorda som energikilde? Hva med de evnene vi selv har tilegnet oss gjennom å ha fått en skolegang, gode liv og omsorg? Skal det også skattlegges?
Den muligheten man har gjennom å eie en bolig eller hytte foreslås det her å tas grådig av, selv om den verdien er bundet og ikke representerer penger som det kan betales med. Dette er verre enn formuesskatt.
Det foreligger forklaringer som om boligene og hyttene er investeringsobjekter som like gjerne kan byttes ut med aksjer. Det er en kortslutning. De fleste har denne boligen og hytta for å bo og leve det livet man har valgt, gjerne etter 40 års slit i arbeidslivet.
Forklaringen tar samtidig utgangspunkt i at huseiere ikke har månedlige bo-utgifter, noe man faktisk har. Man har både i finansieringsutgifter, drift og vedlikeholdsutgifter både av bolig, hytte og ev båt.
Her mener jeg det må være en mangel på kvalitetssikring, bla. pga at konsekvensene av dette for sårbare grupper ikke er belyst.
III-III Mye av dette er ikke ferdig utredet og mange forslag bidrar ikke til effektivitet
Kapittelet om arbeidsgiveravgift, geografiske forskjeller og om eierinntekter er ikke ferdig.
Det står at det skal være enkelt, digitaliseringsvennlig og robust, men hvordan skal en unngå en økning i de offentlige administrasjonskostnadene når en innfører ekstra eiendomsskatter med ekstra fradrag for kommunal eiendomsskatt, og innfører skatt på utleie av hybel i eget hus, med nye krav om registreringer av aktivitet og avgifter?
Mange forslag er til dels meget kompliserte og som vil kreve mer offentlig administrasjon. Offentlige utgifter vil også øke med uferdige og urettferdige forslag og deres uheldige konsekvenser.
Hva når tilnærmingen til reel markedsverdi slår ut og skaper en reel hytte- og boligboble. Vil markedsverdiene også hoppe ned igjen når det sprekker? Med så mange negative økonomiske nyheter i løpet av ett år, er det stor sjanse for at bobla sprekker.
Når det er så komplisert og uferdig, er det oppsiktsvekkende at det konkluderer med så entydige og klare forslag.
IV- Håpløse konklusjoner
Det er forferdelige konsekvenser for enslige pensjonister med hus og hytte, særlig i Oslo, Asker og Bærum
IV-I Forslaget
Redusert skatt på arbeid hjelper nemlig lite når det blir:
– økt skatt på pensjoner og trygd.
– økt formuesskatt, basert på markedsverdi av hus og hytter.
– ny skatt på fordelen av å bo i egen bolig og av å kunne bruke egen hytte, som en ny leieverdiskatt på 22% av 1% av boligens og hyttas markedsverdi. Hvis dette ikke innføres, trues det med å redusere rentefradraget.
– ny arveavgift, på hhv. 6% av verdier over 2 mill. kr og 10% av verdier over 3,5 mill. kr.
– inntektsskatt på 85% av all utleie, også langtidsutleie.
– 25% mva på alt, også utleie.
– skatt på omsetning av bolig og hytte.
IV-II: Konsekvensene
Konsekvensene av den nye leieverdiskatten er at en bolig med markedsverdi på 15 mill. kr i følge Ole- Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, (Dagens Næringsliv), etter hvert få langt over 250000 kr i øket årlig skatt i tillegg til eiendomsskatt og øket formuesskatt pga øket markedsverdireferanse. Er man i tillegg så «dum» at man har investert i en hytte som man hadde tenkt å dra på tur med familien og nye venner til, og nyte pensjonstilværelsen i, blir det en tilsvarende ekstraskatt for den.
IV-III: Følgene for særlige utsatte grupper
Dette er ekstremt dårlige forslag for enslige pensjonister og husverter, spesielt i Oslo.
De mest dramatiske konsekvensene av forslagene i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» er at verdens rikeste land øker skattene til enslige pensjonister i Oslo-området så mye at de ikke vil kunne klare å beholde husene sine.
Verst er imidlertid de uheldige konsekvensene for den sårbare gruppen enslige pensjonister i Osloområdet, som ikke engang er nevnt i utredningen.
Situasjonen er at enslige pensjonister kun har en inntekt som skal dekke alle utgifter. De kan sjelden øke inntekten sin med annet enn utleie av en hybel. Det blir også vanskelig når skattefri hybelutleie også skal til livs.
De som har mistet ektefellen har ofte kun et enkelt ønske om å kunne fortsette å bo og leve et enkelt liv i hus og hage som man i alle år har jobbet hardt for å betale ned på. Håpet kan være å kunne ta imot barnebarn en dag i dette barndomshjemmet, som kan stupe kråke på gresset og leke i dokkestua, etter at hageredskapene er flyttet til garasjen.
Men de enslige pensjonister i Osloområdet vil ikke ha evne til å bære alle disse nye skattene, særlig ikke oppå alt annet. Dette vil knuse deres drømmer. De vil sannsynligvis måtte flytte, med de utilsiktede helseeffektene tvangsmessig bytte av bosted vil medføre.
IV-IV: Er dette meningen?
Hvordan kan man så fint si at alle skal ha evne til å bære den nye statlige eiendomskatten oppå alt det andre, uten at det tas hensyn til at det er forskjell på inntekt og verdier?
Det kan ikke være i henhold til rettssikkerhet og forutsigbarhet at for eksempel en enke som er pensjonist og som eier hus i Oslo får problemer med å kunne fortsette å bo i huset sitt.
Eller er det det som er meningen – å jage de enslige i Oslo, Asker og Bærum fra hus og hytter ? Er Norge så fattig?
Nå kan juletreet mitt hentes tirsdag morgen kl.07.00. Det er hentetiden på dette stedet. Det er ulike frister for å sette juletreet ute på gata for å bli hentet av Oslo kommunes avfallsinnsamling.
I år er jeg spesielt glad for å slippe å måtte grave fram tilhengeren for å kjøre det bort. Tilhengeren er nedsnødd. Se, så fint dette treet er, selv om det er helt uten pynt, 2,5 m høyt, tett og symmetrisk.
Det var faktisk så bredt at jeg måtte åpne de doble terrassedørene og dra det ut. Så tungt var det at det ikke ville kunne kastes over rekkverket.
Jeg måtte dra det ned hagetrappa, gjennom hagen og oppover den nymåkte nedkjørselen til hagen, opp til gårdsplassen og ut på gata.
Det var glatt is og det regnet. Heldigvis hadde jeg strødd, så jeg fikk fotfeste. Men heldigvis var det også is, så jeg kunne dra treet bort til krysset borti gata.
Dette treet har gitt meg fryd og glede.
Dette har vært fint pyntet av to nyforelskede.
Det har blitt kommmentert i fine ordelag.
Det har blitt kjørt hit lille juleaften av en annen, hyggelig kunde.
Jeg er også fornøyd med å ha klart å kvitte meg med det på egenhånd i god tid før hentingen.
Jada, jeg måker snøen sjøl. Det kan man gjerne kalle en vanlig enkegesjeft. Det gjelder også enkemenn, og alle andre enslige som må klare seg sjøl. Slik er det bare. Det er mye man gjør og mestrer på egenhånd, kan man si.
Hvert eneste lille snøfnugg som ligger fint dandert i snøhaugene ute på gårdsplassen min, har jeg løftet opp med en stor snøskuffe og plassert akkurat der hvor det nå ligger.
Tre sene kvelder på rad har jeg vært ute og løftet milliarder av snøfnugg.
Det har blitt fine snøhauger av det. Den nærmeste assosiasjonen jeg har hatt, fikk jeg under finishen og da jeg tok bilder. Dette var som å pynte en bløtkake med krem. Fine kanter ble det. Continue reading “Som å lage en bløtkake av snø”
Det er bare i puberteten jeg har vært noe i nærheten av flau for mora mi. Både før og etter var det bare kjærlighet, glede, varme og stolthet. Hun var et fint forbilde. Ikke minst hadde hun både godt humør og god humor.
Jeg håper dere også har et godt forbilde i deres mor.
Jeg møtte svigermor med respekt da jeg var 15 år. Turte såvidt å gå bort og håndhilse og gratulere da hun vant sin klasse i et stort skirenn i bygda i 1976. Der i gården var det ski og orientering som gjaldt. Hun var alltid blid mot meg. Etter hvert ble jeg også kjent med hennes gode humor.
Jeg håper at dere også har et godt forhold til deres svigermor.
Mora mi var også født med ski på beina. Dessuten hadde hun i mange år skøyterekord for jenter i Tromsø og var stjerne på håndballlaget. Hun kunne slå jul og ta flik- flak på plenen. Men hun kunne ikke svømme. Det var kanskje derfor hun var en av tre som startet svømmeklubben og fikk oss i gang i vannet.
Begge disse damene skrev. Moren min skrev kiosknoveller og en slektsbok på farsida og hun førte i mange år en stor sak i rettssystemet. Svigermor drev også forening og skrev slektsbok, dikt og leserinnlegg bla. om den feilslåtte ulvepolitikken med utgangspunkt i det svenske Prosjekt Varg.
Det har vært inspirerende med så trygge og sterke mødre i ryggen. Engasjerte damer som har klart seg bra i jobb og i livet, og som jeg har kunnet følge sporene til.
Sporene jeg har fulgt, er at jeg har spilt håndball som min mor, løpt orientering som min svigermor, og gått på ski, laget slektstre og skrevet historier og saksinnlegg som dem begge. I tillegg har jeg vært nesten like kreativ, ansvarsfull, omsorgsfull og trofast som dem. En fellesnevner er at vi alle tre var de største fan av Eino, faren til mine barn.
Svigermor lever. Hun er min største fan. Jeg forteller henne entusiastisk om hva jeg får til og deler min selvironiske frustrasjon over hva jeg ikke får til.
Det er så lite jeg ikke får til, at det er det bare å le av, tenker jeg nå. Til tider har det imidlertid vært ganske mye som har tynger mine skuldre, men da har jeg også som regel klart å bestemme meg for å verdsette det som har størst positiv verdi for meg høyt nok, slik at balansen alltid er positiv. Det har heldigvis ikke vært vanskelig.
Jeg håper at dere også klarer å veie opp det gode i tider som er tunge.
En gang klarte jeg allikevel ikke det. Det var den dagen også faren min døde, den 23. april 2009. Da dro jeg rett fra sykehjemmet hjem til svigermor og la meg med hodet i fanget hennes, og sa at – nå trenger jeg trøst – før jeg dro hjem til Oslo. Hun strøk meg rolig over håret.
Nå er det jeg som ringer henne, og klapper og klemmer på henne hver gang vi møtes. Ikke som trøst, men som gjensynsglede.
Det er 20 år siden jeg mistet moren min og det er 23 år siden jeg skrev et dikt til hennes 70-årsdag som jeg gjerne vil dele.
Jeg skrev det på et skrivekurs hos Vigdis Hjort på Statens vegvesens kulturdager i 2003. Det var før folk begynte å dø rundt meg.
Det diktet viser hva slags forbilde denne strålende damen har vært, og hvilken kjærlighet jeg har hatt til henne.
MOR Din varme røst når du forteller eller gir trøst, og barnebarna om deg flokker. Eller når du får telefon fra nord, og du utbryter de hjertelige ord: “Næ, si mæ, -korrsen e det med dokker?”
Din sterke tro på ditt eget blod, dine krefter, ditt vett og forstand. Din fantasi og din stoiske ro. En heltinne i dette land.
Liv Lilly Nordbye
Jeg håper dette ga litt inspirasjon til å finne fram til det som er positivt i deres relasjoner til mor og svigermor, uansett om det er lett eller vanskelig.
Det kan være en veldig viktig støtte, særlig når man har mistet sin aller kjæreste. Det har det iallfall vært for meg.
