Det er en fryd å være med i en fagforening som også er en faglig forening med høy kompetanse på alle tekniske og naturvitenskaplige fagområder.
I kveld var jeg i konserthuset på et fantastisk fint jubileumsarrangement.
Hva hadde Norge vært uten flinke Tekna- ingeniører og vitenskapsfolk?
Vi må ta vare på alle medlemmene- 111 000, og alle kommende medlemmer.
Innlandet, som er på størrelse med Danmark. står overfor en historisk utfordring som truer selve kjernebosettingsmønsteret på Østlandet.
Flyttestrømmen til byen må imidlertid snus, ikke oppmuntres. Boligpolitikken i Oslo blir jo enda verre av det vedtaket som er foreslått i fylkestinget på Hamar 23.10.24.
Å samle alle skoleakademikere i det store fylket Innlandet til knapt 5 steder, medfører en flyttestrøm feil vei, som ikke er ønskelig.
Kampen for gode steder å bo på i Innlandet handler heller ikke bare om skole, og det er en dårlig strategi å gi med den ene handa og ta med den andre. At regjeringen prøver å stimulere folk til å bo i distrikskommunene hjelper lite når skoletilbudet raseres av politikere som selger sjela si. De følger jo ikke egne partiprogrammer, Disse programmene er selve grunnlaget for at folket i Innlandet stemte dem inn i fylkestinget.
Fylkespolitikernes forslag om å fjerne videregående skoler fra landsbyer som Flisa, er et direkte angrep på de gode lokalsamfunnene og gode oppvekstmiljøene som finnes.
Åsnes er ei bygd som har vært ei trygg havn i generasjoner, og også for innvandrere og fosterbarn. Bygda står nå i fare for å miste mulighetene for å tilby ungdommen deltakelse i kultur og idrett. Det blomstrer her på 70-tallet. Glede og håp for fremtiden reduseres når all ungdom henvises til lange bussturer på opptil to timer hver vei, eller et liv på hybel langt hjemmefra, allerede som 15-åring.og enda tidligere skal det bli, ifølge utdanningsministeren.
Fylkespolitikerne fra Høyre, MDG og Arbeiderpartiet har tilsynelatende glemt hva som gjør et samfunn levedyktig. De ignorerer de siste trendene for mobilitet og bærekraft som viser at de beste stedene er der hvor man har alt man trenger innen gangavstand, og at det er disse stedene man burde satse på. Flisa er et typisk slikt sted. Det har det vært i mange generasjoner. Det bør derfor heller satses på Flisa.
Vedtaket i fylkestinget på Hamar i dag, 23.10.24 bør derfor snus. Studiespesialiseringen på Flisa bør ikke legges ned. Nei, sats på Flisa og la det blomstre videre.
Det er stort å få være med på hyttetur til noen som har tilgang til urørt natur og å kunne se ville fugler i sitt rette element.
Det er fint å slippe å se de truende vingespennene til moderne vindkraftverk i havgapet.
Jeg deltok onsdag på en guidet tur gjennom høstutstillingen i Kulturhuset. Her er noen glimt av kreativiteten. Noe av kunsten og kunstnerne forklares. Noen av historiene er like interessante som uttrykket deres. 
Det var en interessant time.
Dette står i forslaget til statsbudsjett for 2025 (Prop. 1 S(2024 –2025)) som ble lagt fram 7. oktober:
«Husleielovutvalet vart sett ned i juni 2023.Utvalet skal levere arbeidet sitt i to leveransar. Fyrste leveranse, om kontraktslengde og oppseiingsvern, vart levert 31. januar 2024, og har vore på høyring. Den andre leveransen skal utvalet levere 18. oktober 2024.
Departementet ser behov for å sjå alle lovforslaga til utvalet i samanheng. Dette er viktig for å forstå verknadane dei har på marknaden og for butryggleika til leigarane. Ein samla lovproposisjon vil derfor bli lagd fram i neste stortingsperiode.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Denne omtalen er jeg veldig fornøyd med. Det er mye i lovforslaget til ny husleielov som vil gjøre det enda mer upopulært å leie ut bolig. Dette trenger politikerne å se mer i sammenheng med alle andre mulige tiltak, bl.a. hvordan sekundærbolig beskattes. Det er alt for liten offentlig eid utleiesektor til å kunne se bort fra hvordan private utleiere har det, og man bør iallfall prøve å spille litt mer på lag med dem. Det gjør faktisk de fleste leietagere.
At dette nå utsettes, viser at det nytter å si fra. Alle høringsuttalelsene og klagene og realitetsvurderingene har kanskje gitt dem kalde føtter. Også mine avisinnlegg i Aftenposten om at utleiere vil gi opp pga disse forslagene, svaret fra et utvalgsmedlem om at det skal være trygt å leie og mitt motsvar om at det faktisk er dumt å skremme vekk utleiene, har vist at det er store svakheter ved utvalgets forslag.
Her er innspillet mitt som jeg ga regjeringen veldig tidlig, den 5.2.2024, uka etter at lovforslaget ble publisert 32.01.2024:
Dato: 05.02.2024
Denne høringsuttalelsen er fra en enslig privat utleier som leier ut i egen bolig som hun bor i.
Hun har 6 års erfaring fra utleie til NAV-klienter, utenlandske arbeidere, studenter, skoleelever og turister. Hun har dårlig erfaring med NAV som garantist, og har hatt noen krevende leieboere, bla en som måtte sone en dom. Da nektet NAV å betale husleie i oppsigelsestiden selv om rommet måtte renoveres.
Hun stiller spørsmålet ved hvor mange det er i dette utvalget som har relle erfaring på området.
Dette forslaget skaper en ytterligere ubalanse mellom leier og utleier. Dette er et område for kontraktsinngåelse mellom to parter, som burde kunne ha en viss likeverdighet. Forøvrig bør det ikke være en så detaljert regelstyring.
Det burde finnes andre virkemidler for å øke antallet utleieboliger, leieboeres leiekapasitet og utleieres utleiekapasitet- og vilje.
I forslaget er det både endringsforslag til kapittel 9 i eksisterende lov og et forslag om et helt nytt kapittel 9A, som skal erstatte Kapittel 9.
Her følger kommentarer både til endringsforslagene i Kapittel 9 i eksisterende lov og til det nye forslaget til Kapittel 9A:
1) “§ 9 A-1 Virkeområde.
Kapittelet gjelder for avtaler om leie av bolig.”
Synspunkt I: Er det nødvendig med en slik paragraf her når det står nesten det samme i § 1-1 Lovens virkeområde m.v.? – at loven gjelder for avtaler om bruksrett til eiendom mot vederlag.
Synspunkt II: Det omtales leie av bolig i enebolig eller i tomannsbolig, og beboelsesrom, elev- og studentbolig, tjenestebolig, og offentlig disponert bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet og det er noe uklart hva som menes med bolig i forslaget til § 9 A-6 b og c. Det bør defineres at en bolig her er en boenhet eller iallfall defineres. Betyr denne enkle definisjonen at denne loven også gjelder for korttidsutleie, som Airbnb? Det går jo ikke.
2) “§ 9-1. Tidsbestemte og tidsubestemte avtaler.”
Denne paragrafen er foreslått erstattet av § 9 A-2Tidsbestemte og tidsubestemte avtaler.
3) Ҥ 9-2. Tidsbegrensede leieavtaler
En leieavtale som er inngått for bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid.”……..” En tidsbestemt leieavtale kan sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i §§ 9-4 til 9-8, dersom det er avtalt.”
Med dette er det fortsatt ikke anledning til å si opp avtalen i en tidsbegrenset avtale dersom det ikke er avtalt. Dette samsvarer ikke helt med det som er foreslått i kapittel 9A-6.
Det som forestås opphevet her er at utleieren skriftlig må opplyse om at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid, og at den kan sies opp dersom utleieren har forsømt sin opplysningsplikt.
Det som ikke er foreslått endret her, er at når en tidsbegrenst leieavtaletid har gått ut, blir avtalen automatisk tidsubestemt dersom utleieren ikke innen 3 mnd. skriftlig har oppfordret leieren til å flytte, ref. § 9 A-4.
Synspunkt III: Det er greit at opplysningsplikten ikke må presiseres, men hva hvis det ikke er avtalt noe om oppsigelse? Kan den da ikke sies opp i leietiden? Dette er ikke fanget opp i nye kapittel 9A og burde komme tydeligere fram i § 9A-2.
4) “§ 9-3: Adgangen til å inngå tidsbegrenset leieavtale for bolig”
Synspunkt IV: Det er greit å erstatte paragraf § 9-3 med §§ 9A -2 og 9A-3
Synspunkt V: (1) Det bør ikke innføres en minstetid for leieavtaler på 5 år. Mindretallet foreslår at 3 år opprettholdes og det støttes som et maksimum. Særlig ved enkelte typer gjensidige avtaler er det behov for å mulighet til å ha dette mer tidsbegrenset. (2) En minimums leietid på 1 år kan også være for lenge dersom det er snakk om sesongarbeid, studier og når utleier har behov for perioder med egen tilgang til boligen. Mindretallets forslaget på 3 år her støttes derfor ikke, eller at det bør mer enn saklig begrunnelse, dvs, tungtveiende grunner til for en tidsavgrensning.
§§ 9-4 og 9-5 om oppsigelse av tidsubestemt avtale for hhv leier og utleier erstattes av § 9A-6 Partenes adgang til å si opp tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler
5) § 9 A-4 Når tidsbestemte leieavtaler blir tidsubestemte
Dette er flyttet fra § 9-2. tredje ledd. Ikke store forandringen.
6) § 9 A-5 Leierens rett til å kreve forlengelse av tidsbegrenset avtale
Synspunkt VI: Dette er et nytt krav. Det er ganske oppsiktsvekkende at en leier kan kreve dette, og at “bordet fanger” dersom utleier ikke svarer i tide (3). Det er også oppsiktsvekkene midretallsforslag (4) om at det er utleieren som må bringe saken til retten dersom det er uenighet om dette. For (5) er imidlertid mindretallsforslaget om muligheten for markedsleie bedre enn bare mulighet for tilpasning til gjengse leie. Unntakene i (6) er viktige, bla a. for at § 9 A-4 ikke skal slå beina under private utleire i enebolig bla.
7) § 9 A-6 Partenes adgang til å si opp tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler
Denne § erstatter §§ 9-4 og 9-5 som kun omfatter leiers og utleiers oppsigelse av tidsubestemte avtaler.
Synspunkt VII: Dette er en skjerping av muligheten til å si opp tidsbestemte avtaler og utvanner forskjellen mellom tidsbestemte og tidsubestemte avtaler. Dette forslaget er en uheldig begrensning for utleier. For privat utleier er det uheldig at det er unntak bare for de som leier ut færre enn to boliger. For mange som leier ut i egen bolig er det i mange tilfeller viktig å kunne ha tidsbestemte avtaler og det er ofte behov å kunne ha en viss fleksibilitet for bege parter. I punkt b brukes betegnelsen boligen. Dette er å betrakte som en boenhet. I punkt e beskrives “saklig” grunn. Mindretallet mener det bør være tungtveiende grunner. Saklig grunn burde imidlertid holde.
8) § 9-6 om oppsigelsesfrist erstattes av § 9A-7 Oppsigelsesfrist.
Synspunkt VIII: (2) Støtter mindretallet i at oppsigelsesfristen skal være lik for begge parter.
9) § 9-7. Formkrav til utleiers oppsigelse erstattes av § 9A-8 Krav til utforming av utleirens oppsigelse.
Synspunkt IX: Det er bra at andre og tredje ledd i § 9-5, § 9-6 annet ledd første punktum, § 9.7 fjerde ledd første punktum og §9-8 tredje ledd første punktum oppheves og at dette samles i § 9A-10 Særregler for leie av et enkelt beboelsesrom.
10) “§ 9-8. Tilsidesettelse av oppsigelse” erstattes av “§ 9A-9 Leierens rett til å protestere mot oppsigelse, og rettens adgang til å sette den til side.”
§ 9 A-10 Særregler for leie av et enkelt beboelsesrom
Dette er en helt ny paragraf.
Synspunkt X: Her er det samlet viktige unntak for de som leier ut en enkelt hybel i sitt eget hus. Dette er veldig bra, og at det er samlet i en paragraf. Det er bra at oppsigelse ikke trenger å begrunnes ref. § 9 A – 8. Hvis man skal få folk til å leie ut hybel i sitt eget hus, er det helt nødvendig at det ikke er for krevende og risikabelt.
§ 9 A-11 Særregler for leie av offentlig disponert bolig til vanskeligstilte på boligmarkeder.
§ 9 A-12 Særregler for leie av elev- og studentbolig
§ 9 A-13 Særregler for leie av tjenestebolig
§ 9 A-14 Særregler for utleie av egen bolig ved midlertidig fravær
Her er det laget en rekke nye særregler.
Synspunkt XI: Trenger vi virkelig så mange detaljerte regler for ulike typer utleie?
11) “§ 9-9 Utleierens hevingsrett” erstattes av “§9 A-15 Utleierens rett til å heve leieavtalen”
12) “§ 9.10 Leierens død” erstattes av “§9 A-16 Oppsigelse eller overføring av leieavtalen hvis leieren dør”
§ 9 A-17 Andre måter leieavtalen kan avsluttes på
13) “§ 9.11 Varsel om fravikelse” erstattes av “§9-A-18 Varsel til sosialtjenesten om tvangsfravikelse”
14) §§ 11-1 og 11-2 Særregler for visse boligleieforhold.
Forslaget er å fjerne unntak fra § 9-3 om å kunne ha kortere tidsbestemte avtaler fjernes for boliger til vanskeligstilte og elev- og studentboliger.
Synspunkt XII: Forslaget om å fjerne unntaksmuligheten støttes ikke.»
Forskere kan forske på hva som helst, også på hytteeie.
Jeg har ikke vært aktiv i kommentarfeltet til den artikkelen, men det har mange andre. Mange har vært sinte over den forskningen. Det kom et eget innlegg om det.
Jeg kan iallfall bekrefte at hadde jeg blitt spurt, hadde jeg svart at jeg er overlykkelig over å eie hyttene mine helt selv. Så jeg kan nok bekrefte at forskningen stemmer.
Det handler ikke bare om å eie. Det handler om å skape noe, planlegge, tegne, forvalte, samle og drifte og koordinere alt.
Men det er riktig at da kan jeg bestemme alt helt selv. Så enkelt er det. Mye er private minner på hyttene mine. Det har verdi for meg når jeg koser meg med minnene mine.
Den yngre generasjonen ville nok ha kastet veldig mange av mine skatter hvis de hadde fått bestemme like mye som meg. Jeg snakker kun om barna mine.
I hytteforskningsprosjektet skrives det om søsken. Det hadde nok vært enda mer utenkelig å dele noe sånt med mine søsken. De er veldig flotte mennesker, de, men vi har også forskjellig smak og forskjellige praktiske evner og ambisjonsnivåer, bla på renhold.
Jeg har lånt bort hyttene mine til barna mine, bonusbarn, til søsken, nevøer og venner. Det har jeg selvfølgelig blandede erfaringer med. Jeg har ikke noe problem med å si nei hvis noen litt for fjern spør.
Jeg har også leid ut hyttene på Airbnb. De fire ukene jeg leier ut hyttene gjør at det ikke er helt uoverkommelig med strømkostnadene for en enke.
men varme tær og P1-Østfold er tingen
og med en kopp kaffe og fine Børli-ord,
er jeg en av de heldige på denne jord.
Men det stopper ikke med det,
for ut av radiokanalen ljomer det,
av vakker musikk som minner og gir trøst,
til det som er tungt og trist hver høst.
Og enda mer fryd og glede strømmer ut
av eteren til meg på min ytterste nut
når jeg også slipper Nitimen inn,
for Kari Bremnes er favoritten min.
To ører er bra, for Nitimen vil jeg høre så gjerne,
mens Jukeboks fra Østfold er på i det fjerne.
Så fine lyder og solstråler renner om kapp inn
i fryd og fred her i hytta og bingen min.
Liv
Det var en høytidelig dag 2. oktober med det årlige besøket og trontalen på Stortinget.
Vær hilset, konge, dronning og kronprins.
Her står Kronprins Håkon og Dronning Sonj klare til å gå opp trappa til Stortingssalen og Kong Harald går og tar heisen. Kong Olav henger på veggen. Her var det 3 generasjoner.
Her hører vi trontalen. Den viktigste talen i året.
Alvorlig konge, men dette var stas.
