Det er seks og et halvt år siden Eino bodde her. Nå bor jeg her alene. Men det bor ofte andre mennesker her sammen med meg, både familie, gode venner, kjæreste, hybelboere og AirBnb- gjester.
Det startet med en skrapelyd. Den hadde jeg hørt før og da hadde jeg fikset det. Jeg hadde også hatt service en gang tidligere da en slange var utslitt. Det hadde gått bra.
Først undersøkte jeg muligheten for å få oppvaskmaskinen reparert en gang til. Jeg fikk beskjed om at det ville koste over 12.000 kr. Det var for mye for en nærmere 20 år gammel maskin.
Jeg undersøkte hvilke maskiner som lignet mest på den gamle, slik at jeg ikke trengte å skifte ut Huseby kjøkkeninnredningen fra 2007 også.
Jeg fant serienummeret på maskinen og tok kontakt med de store, kjente leverandørene. Det var tre alternativer. AEG Elektrolux og Miele. Det var noen tusen kroner i forskjell, men det føltes tryggest å kjøpe det samme merket som jeg hadde fra før og som inkluderte alt, så jeg bestemte meg for det.
Det ble antydet at den ville bli levert en uke senere, første uka i mai. Det var greit. Jeg har leieboere og det er ikke ok at oppvaskmaskinen ikke virker i lengden. Jeg hadde lånt bort huset 17. mai og det kom til å bli oppvask etter 30 gjester.
Jeg bestilte maskinen og fikk beskjed om å betale på forhånd. Stusset litt over det, men ville ikke forsinke dette ytterligere. Det haster jo med å få bestilt.
Etter en dag fikk jeg en ekstraregning fra deres polske regnskapskontor på 50 kr. Det nektet jeg å betale, noe de ga seg på. Men det tok irriterende lang tid å få stoppet den.
Etter 2 uker, en uke inn i mai, hadde jeg imidlertid fortsatt ikke fått maskinen.
Jeg sa fra om at jeg ville kansellere kjøpet dersom den ikke kom og ble montert innen ei uke til, innen 16.5. Den 12.5. ble det antydet at den ville komme den 16. Så ble det helt stille.
Den 16.5. ringte jeg til dem. Den var ikke hentet på lageret enda. De beklaget at e-post-systemet deres hadde vært nede. Da kansellerte jeg kjøpet muntlig og bekreftet det også skriftlig.
Jeg gikk på en butikk og kjøpte en annen maskin. Etter ei uke hadde jeg fått den nye maskinen inkl. montasje. Den var ikke like fin, men 5000 kr billigere.
Men jeg venter fortsatt på tilbakebetalingen av den jeg hadde kansellert.
Det eneste jeg hadde fått etter ei uke til, var et inkassokrav i posten på 50 kr. Dette ga jeg på nytt beskjed om hva jeg mente om. Da ble det fred om den.
Jeg ringte imidlertid og ga beskjed om at jeg vil ha tilbakebetalingen omgående, og at jeg vil kreve renter hvis dette dro ut.
Det viste seg at maskinen hadde blitt sendt til montør den 19.5. allikevel, og de forklarte at den i utgangspunktet ikke ville bli betalt tilbake før den var tilbake på lageret.
Vi hadde en hyggelig tone, men jeg måtte si fra hva jeg mente om kommunikasjonssystemene, rutinene og servicen deres. Da sa de at de ville prøve å behandle tilbakebetalingen raskere. Men det måtte skje manuelt. Jeg fikk kreditnota etter 2 dager, med valgmulighet tilgodelapp eller overføring til en konto jeg oppgir.
Jeg oppga kontonummer og ventet på overføringen. Etter 2 dager fikk jeg svar om at det ville bli overført i løpet av en uke.
Da krevde jeg å få de overført dagen etter, og skrev at de ellers måtte betale renter. Da kom pengene dagen etter.
Det gikk altså til sammen 5 uker med utestående 22499 kr. for en oppvaskmaskin jeg aldri så.
Moralen er: ikke betal på forhånd eller ha det travelt med å få det du trenger.
Man kan saktens spørre seg hvorfor man brukte flere år og millioner kroner på å bruke arkitekter til å vurdere og legge fram alternative design på dette stupetårnet.
Det var en stor lettelse da politikerne til slutt lyttet til alle som sa ifra om at det gamle stupetårnet hadde en fin design som gjerne kunne gjenbrukes.
Det var bare synd at politikerne ikke tok den diskusjonen med en gang, og sparte både tid og penger, og det er også litt rart, da man jo hadde Hamar- stupetårnet friskt i minne på den tiden.
Klokka var fem søndag ettermiddag ved parkeringensplassen på hytta og jeg var klar for hjemreise. Jeg hadde med meg en golfspiller som nettopp hadde vunnet Østlandet tour.
Hjemme ventet det en overnattingsgjest, kanskje to.
Parkeringsplassen er på en liten «hylle», så vi så under bilen da vi kom mot den. Plutselig ser han at det er noe som er løst under bilen. Den plastikkplata som skulle beskytte motoren nedenfra hang ned.
Jeg tenkte på at bilen nettopp hadde vært på EU- kontroll og at de sannsynligvis ikke hadde festet denne plata skikkelig etter seg. Plastplata lå på en hylle foran og bak og var festet i hvert hjørne med 4 spiker. De var lignende pappspiker med gummiringer, som kunne skrues opp med en mynt eller nøkkel. En av dem var ikke festet.
Vi prøvde først å få festet den der spikeren hadde sluppet. Men det var nytteløst. Vi hadde ikke rette verktøyet. Så prøvde vi i stedet å løsne de spikerne som satt igjen. Den siste var lei å få løs.
Jeg ringte NAF, og det viste seg at en bil var i Gressvik, bare 15 min. unna. Jeg måtte ringe ham inn gjennom bommen og straks var han der med en stor lastebil.
Det var en blid fyr med en Lettermans- tool som kom.
Vi fant tonen straks og jeg fortalte at NAF også har hjulpet meg på 985 moh. Da var det en spiss stein i hjulet som ble reparert på null komma nix. Med god avtale er det ikke egenandel på sånt.
Denne karen kastet seg under bilen og løsnet den siste spikeren i løpet av 5 minutter. Ikke verst på det sånt sted.
Den løse plata fikk plass i baksetet og skal bli med til verkstedet på Rud i morgen.
Overnattingsgjesten min hjemme fant fram nøkkelen selv og fant rommet. Da jeg kom, satt hun og slappet av i «glassbuen» min i hagen. Da jeg kom dit, fikk vi hilst og snakket sammen. Så bestilte hun et rom til datteren sin og fortalte om hele reisen sin. Det var spennende. Så serverte hun meg juice. Hun hadde kjøpt feil. Det skulle ha vært eple. Og jeg var helt tørr i munnen, så jeg sa ja takk. Vi lo og koste oss. I morgen skal hun få eplejuice av meg.
Jeg fikk ringt verkstedet mandag morgen og fikk time tirsdag morgen klokka 08.00. Det tok en halv time å fixe.
De monterte plata på plass igjen med 15 spiker og jeg måtte betale 870 kr. Det kan sikkert diskuteres om ikke verkstedet burde ha tatt dette på sin kappe, siden de var under der 14 dager tidligere og kikket, og satte på plass igjen, og at det at denne plata slapp, ikke skyldes en skade.
Det er alltid spennende å komme til hytta og sjekke at alt er i orden. Særlig når man er nødt til å spare på strømmen. Hytta er ikke så veldig godt vinterisolert, så det koster litt å sikre plussgrader inne hele vinteren.
Jeg har vært flink til å passe på at det ikke står på for mye strøm, og har nok spart noen tusenlapper på det.
Da må imidlertid alt vann være tappet ned, så jeg ikke skal få frostskader på ledningene.
I sisterna, vasker med vannlås og i toalettskåla fyller jeg på med godkjent frostvæske og da lar jeg alle kraner stå åpne slik at vann i kuleventilen ikke fryser i stykker kula, ledning og armaturer.
Men alt kan ikke tappes ned. Jeg klarte ikke å redde alle ledningene i år.
For eksempel kaffemaskinen, min Nespresso Maestria som Eino kjøpte til meg på impuls for 10 år siden. Det har jeg smertelig erfart denne sesongen.
I den har det stått litt vann inne i rørene inne i maskinen og da det ble kuldegrader inne på benken i hytta, frøs den i stykker.
Heretter husker jeg nok å ta med kaffemaskinen hjem ved sesongavslutningen.
Jeg lurer på om det finnes rørdeler slik at den kan repareres, min kjære Maestria. Jeg spurte Chat GTP om det og fikk samme svaret som jeg selv tenkte. Jeg fant imidlertid telefonnummeret til servicereperatøren best selv.
En annen ting som ble skadet i vinter, var en 2,6 m lang varmtvannsledning i kobber under hytta.
Den har hatt et lite lavbrekk, noe som har medført at den ikke har vært helt tømt. Der har den sprukket.
Å skifte den koster 5000 kr + mva. på anbudstorget. Heldigvis har jeg både rør og rørdeler og rørleggertang og en handy venn som kommer på besøk.
Jeg har demontert ledningen,
og er klar for å få satt inn et skjøtestykke.
Jeg må bare hjem og hente baufil, skjøt og koblinger i rett dimensjon. Får nok tak i det hos en rørlegger i nærheten.
Etter hvert er dette nå ordnet. Ledningen hadde utvidet seg fra 12 mm til 15 mm, så den gikk ikke an å skjøte med stumpen som kom med besøket mitt fra Tromsø. Det ble en helt ny 2,61 m ledning, etter litt fram og tilbake til rørleggerbutikken på Rød 19.5. Hurra!
En annen kritisk ting er oppvaskmaskinen.
En egen, liten varmeovn inne i oppvaskmaskinen hjelper. Det har reddet den mange år, etter at den røk pga frostskader for ca. 10 år siden. Eino, som var en handy man skiftet da delen som kostet noen hundrelapper.
Kuleventilen i enden av vannledningen til hytta sparer jeg ved å ha fått montert frostfritt stoppekran i stien litt bortenfor hytta.
Det gjør at jeg ikke trenger å ha vann i ledningen helt fram til kuleventilen og ventilen kan dermed stå åpen. Da samler det seg ikke vann inne i kula som fryser og tiner og sprekker i tineprosessen da vannet utvider seg.
Da trenger jeg heller ikke ha på varmekabel på den strekningen og rundt kuleventilen. Det har jeg brukt før, men bar ett strømbrudd er jo nok til at den fryser i stykker, så det skjedde flere ganger.
Når det gjelder kloakken, så pumper jeg tom kummen før jeg stenger og fyller tilbake med litt frostvæske som jeg også pumper inn i pumpa.
Jeg har også fått montert stoppekran på kloakkpumpeledningen.
For to år siden etter «sommerspyling», løsnet en pakning i tilbakeslagsventilen i kummen og pumpa gikk kontinuerlig. Det var så vanskelig å få rørleggerfirmaet som hadde ansvaret for driften til å komme og fixe dette, at strømregningen ble ganske høy den sommeren av deres sendrektighet. En stengeventil hindrer iallfall at jeg slipper å være redd for noe lignende igjen. Det gjør også at jeg ikke trenger varmekabel på kloakken.
Slikt driver jeg på med min enkle hytte som ikke har innendørs løsninger og full strøm på hele året, men allikevel har varmt og kaldt vann i sommersesongen, og – kaffemaskin, hvis jeg får reparert den. Foreløpig har jeg fått tak i en lik, men hvit, på Finn.no., men jeg skal også prøve å operere den røde.
Denne planen blir erstattet ett år tidligere enn opprinnelig planlagt. Det er fordi forrige NTP ikke var en realistisk plan og det trengtes en mer reell prioriteringsliste. Er det en realistisk plan vi nå har fått servert til påskelammet? Tar den inn over seg at vi skal slutte å slippe ut CO2 og at det vil bli knapphet på strøm?
– Har planen i seg noen visjon? For eksempel et mønster for togtransporten, den mest klimavennlige transportformen?
– Hvordan støttes en ny togforbindelse forbi, rundt eller under Oslo, basert på Oslo som et nav, stjerne eller sirkel?
– Burde vi også elektrifisere Rørosbanen når vi nå allikevel har bestemt oss for at alt skal elektrifiseres, inkludert oljeraffinerier og oljeplattformer?
– Vedlikehold av eksisterende infrastruktur er i vinden. Kan gamle togtrase’er gjenoppstå?
– Eller ta en «Opset 2»- for togtransport – og lag en ny og bedre togforbindelse til Bergen, – både for personer og gods?
– Hvor mye strøm skal vi garantere for å ventilere og kontinuerlig pumpe ut vann fra undersjøiske vegtunneler 600 m under vestlandske fjorder?
Samferdselsetatene har denne gangen fått ett år kortere tid på seg til interne prosesser og utredninger for å bistå Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet med et faglig prioriteringsgrunnlag.
Tidligere ble Nasjonal Transportplanarbeidet arbeidet koordinert av Samferdselsetatene. Det var referansegrupper og det ble utarbeidet 10 utredninger. Før det var det separate, etatsvise planer.
Nå er det departementene som styrer selv. Det er politiske innspillsrunder ogprioriteringsoppdrag, kun to utredninger, og det er delprosjekter for å tette kompetansehullen.
Dette kan bli en god plan. Det kan også bli et lappverk uten visjon. NVTF hadde ønsket seg flere scenarier. Vi skal imidlertid holde oss til den største utfordringen, – kompetansebehovet.
Det er politikerne som skal bestemme denne planen. Men de trenger et solid faglig grunnlag, både beslutningsgrunnlag og gjennomføringskompetanse. Og de trenger å få vite konsekvensene av sine valg.
Nå har også metoder for sette premisser for, og å regne seg fram til nytten og ulempen av klimatiltak også blitt tatt i bruk. Det kan hjelpe politikerne til å se bildet. Samtidig bruker vi prognoser for økende transport, som om transportbehovet fortsatt vil øke, selv om det å opprettholde og øke aktiviteten vår i seg selv er klimafiendtlig. Her møter politikerne seg selv i døra. For fortsatt vekst og forbruk er klimafiendtlig.
1. Oppsummering
NVTF vil vi peke på tre forhold som vi mener det må tas tak i:
• Kompetanse.
Vi ser at det er en kompetanseforvitring i store tekniske virksomheter. Den situasjonen må tas opp i NTP. Det trengs en kompetanseplan, både for det som vi kritisk sette er i ferd med å miste og hva vi trenger i fremtiden.
• Konsekvenser.
Vi støtter arbeidet slik at det på alle måter følger den statlige utredningsinstruksen, samfunnsøkonomisk analyse, kvalitetssikringsregimet i staten med bruk av konseptvalgutredninger og konsekvensanalyser, og statlig målstyring. Ikke minst må konsekvenser som reduserer sikkerheten og øker sårbarheten fram i lyset.
• Faglig integritet.
Faglig integritet er viktig for gode resultater innen infrastruktur, bygging og drift, og ikke minst i organiseringen av det helhetlige statlige arbeidet med infrastruktur, som planlegging, bygging, bruk, drift og vedlikehold. Vi må skole ga, politikk og habil kompetanse.
NVTF vil:
At kompetansen med faglig integritet innen samferdsel må sikres og brukes:
o i utredning, planlegging, utvikling, bruk, drift og vedlikehold, og at det trengs en kompetanseplan.
o til å begrunne valgene og belyse konsekvensene av de valgene man tar, ref. Statens utredningsinstruks, samfunnsøkonomisk analyse og KVU.
o Til å ivareta hensyn til sikkerhet og sårbarhet for mennesker, transport, infrastruktur, by og natur i alle faser. O-visjonen er fortsatt viktigst.
o Til å vise oss mulighetene for nye løsninger enda lengre fram i tid.
Norsk veg- og trafikkfaglig forening (NVTF) er en assosiert forening til Tekna. Foreningen har tidligere gitt innspill til Samferdselsdepartementets oppdrag gjennom TEKNAS brev av 3. mars 2023. Dette innspillet la vekt på kompetansebehov, vedlikeholdsetterslep og klimahensyn.
Nå foreligger det svar på utredningsoppdraget fra samferdselsetatene. NVTF vil med dette gi innspill på egne vegne.
2. Hvorfor er NTP viktig?
Nasjonal transportplan er et viktig verktøy for å sikre fremdrift og forutsigbarhet for utviklingen innen samferdselssektoren. Den skal bidra til gode valg og stor forutsigbarhet for de neste 10 årene for utbygging, drift og vedlikehold av samferdsel i det kalde, langstrakte og kuperte landet vårt.
Dette handler om hvordan man best kan nå disse samferdselspolitiske målene:
1) mer for pengene
2) effektiv bruk av ny teknologi
3) oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
4) nullvisjonen for drepte og hardt skadde
5) enklere reisehverdag
6) økt konkurranseevne for næringslivet
NVTF mener at målene trenger en prioritering og at nullvisjonen er viktigst.
I departementenes brev er det spørsmål om hvilke forslag som er gode for at vi skal lykkes med:
-utnytte og ta vare på den infrastrukturen vi har bedre og bygge nytt der vi må.
-utnytte mulighetene som teknologi og digitalisering gir
-bidra til at Norge når sine klima- og miljømål
-tilrettelegge for norsk næringsliv,
-takle omstilling av næringslivet
-vurdere forslag og vurderinger som peker på ulike veivalg for hvordan transportsektoren kan bidra.
-Hvilke kraftfulle grep?
Vi vil i tillegg peke på hvordan vi best forbereder oss for en fremtidig sikker, effektiv og bærekraftig transport?
Å forberede seg betyr å sikre kompetanse på de områdene hvor det er er helt avgjørende for å lykkes. Det starter med å skape glede for realfag i barneskolen, både for gutter og jenter.
3. En god strategi som må fortsette
Samferdselssektoren har lang tradisjon med å jobbe mot klare samferdselspolitiske mål, gjennomføre gode strategiske prosesser med brede, faglige utredninger som grunnlag for åpne, politiske beslutningsprosesser.
NVTF mener det er viktig å sikre den kontinuiteten som Nasjonal Transportplan-regimet representerer og den kompetansen som kreves for å gi svar på de utredningene som er fundamentet for videre arbeid.
NVTF støtter Samferdselsdepartementets videreføring av denne modellen med et tydelig skille mellom faglig grunnlag, politiske meninger og særinteresser. Både folket og politikerne må kunne stole på at det faglige grunnlaget er metodisk ryddig, har sterk integritet, og er tilrettelagt for en god og åpen politisk debatt.
NVTF har imidlertid oppfattet at deler av fagmiljøene ikke lengre synes at skillet mellom politikk og fag er like klart. Det er i så fall bekymringsfullt dersom det utvikles en praksis med bruk av lobbyister for særinteresser, fremfor å stole på nøytrale fagressurser med sterk integritet.
4. Viktig faglig, strategisk og demokratisk prosess
Prosessen for Nasjonal Transportplan (NTP) er en av de viktigste prosesser vi har i Norge, faglig, strategisk og politisk.
NVTF støtter Samferdselsdepartementets videreføring av NTP-modellen og mener det er viktig å sikre den kontinuiteten som Nasjonal Transportplan-regimet representerer.
Samferdselsetatene har nå fått ett år kortere tid på seg til interne prosesser og utredninger for å bistå Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Vi oppfatter at det var fordi den forrige NTP var ikke en realistisk plan og derfor ble erstattet ett år tidligere enn opprinnelig planlagt.
Tidligere arbeid koordinert av Samferdselsetatene med referansegrupper er det nå departementene som styrer selv. Det er politiske innspillsrunder og prioriteringsoppdrag, og det delprosjekter for å tette kompetansehull, men antallet utredninger er redusert fra 10 til 2. Samtidig har etaten innført porteføljestyring, tverr-etatlige arbeidsgrupper og prognoser for å fremskrive utviklingen i korridorer, byområder, miljø og kollektivtransport. Byvekstavtaler dekkes ellers utenom NTP.
Vi vil påstå at dette er den viktigste NTP’ene på lang tid, og i en vanskelig tid både nasjonaløkonomisk og i et bærekraftperspektiv og at det vil det bli en utfordrende og vanskelig prosess å komme i mål. Dagens energipolitiske og økonomiske samfunnsbilde gjør at en revidering av Nasjonal Transportplan er mer krevende enn på lenge.
Vi ser at den pågående strategiplan-prosessen har store politiske dilemmaer med målkonflikter i seg. Pågående strategiplan-prosess har et politisk tilsnitt som gjør det svært viktig å gi innspill for å ivareta en faglig integritet.
NVTF mener at det derfor vil være svært viktig å skille fag og politikk på en ryddig måte.
5. Anerkjente faglige metoder må brukes
NVTF peker på at det er viktig at det utarbeides et faglig underlag med sterk integritet som følger de anerkjente metodene som skal brukes og som gjør det mulig å sammenligne ulike forslag på en ryddig måte.
Dette gjelder bla. utredninger som skal følge utredningsinstruksens seks krav, hvor særlig dette med at konsekvenser skal være belyst, og også samfunnsøkonomisk analyse. Her gjelder det å bruke forutsigbare metoder for både kostnader og nyttebetraktninger, inkl. uttak av gevinster. Enhetlige metoder og åpenhet om konsekvensanalyser har samferdselssektoren tradisjonelt vært sterke på. Det forventer vi også i fortsettelsen. Kompetanse er også her en nøkkelfaktor.
Vi vil påstå at det på lengre sikt blir det mer for pengene både til planlegging, utbygging, bevaring, drift og vedlikehold dersom den rette fagkompetansen er tilgjengelig når den trengs.
6. . Teknologisk forståelse er viktig
NVTF er opptatt av at effektiv bruk av ny teknologi kan bidra til å nå målene om oppfyllelse av Norges klimamål, nullvisjonen for drepte og hardt skadde og en enklere reisehverdag. Eksempler på det er bruken av digitale løsninger innen kollektivtransporten.
NVTF ser imidlertid med bekymring på at offentlig bestillerkompetanse preges mer av enkle økonomiske krav mer enn av funksjonelle krav, at kuttene i samferdselsbudsjettene er så store at det vil gå sterkt ut over fagkompetansen i bransjen pga manglende kontinuitet og at omorganiseringene innen samferdsel pulveriserer små spesialistfagmiljøer slik at de forsvinner.
7. Kompetanse og integritet må ligge til grunn for faglige råd til beslutningstakere
NVTF ser med bekymring på at offentlig bestillerkompetanse er rammet av langvarige omorganiseringer, manglende kontinuitet, og at spesialistfagmiljøer pulveriseres og forsvinner.
Vi er opptatt av at det faglige grunnlaget er metodisk ryddig og har sterk integritet, med et tydelig skille mellom faglig grunnlag og politiske meninger og særinteresser.
NVTF vil sikre faglig kompetanse på alle nivåer som kreves for å forstå viktigheten av, bestille og gi svar på de utredningene som er fundamentet for videre arbeid, slik at de er tilrettelagt for en god og åpen politisk debatt.
NVTF er opptatt av at kompetanseforvitring i samferdselssektoren må motvirkes. Tekna vil støtte tiltak som sikrer medlemmenes kompetanseutvikling og opprettholdelse av gode fagmiljøer og deres faglige integritet.
NVTF vil flagge at det mangler en plan med fokus på den kompetansen som trengs, og også behovet for å ta på alvor sikkerhet/sårbarhet både pga. trusler og elektrifisering. NVTF vil også flagge en mer langsiktig visjon, basert på kreativitet i scenariene, både for det gode liv i fremtidens transport og de teknologiske mulighetene som vi ønsker oss.
8. Ta inn over oss konsekvenser av klimakrav
Det er klart at det ikke er mulig for samferdselsområdet å nå klimamål og 55% reduksjon i CO2-utslipp. Det er derfor utarbeidet en tilleggsutredning, som skal svare på hva som skal til for å nå klimamålene.
Utredningen viser at dette gjør at netto nytten øker på jernbaneprosjekter og reduseres på vegprosjekter og at en satsning på jernbane fremfor vei gjør det lettere å nå klimamålene.
Uavhengig av om det reelt bidrar til klimahensyn, er NVTF bekymret for konsekvensene av at alt skal elektrifiseres, særlig den elektrifiseringen av sokkelen som skjer så raskt at det blir mangel både på strøm og nett til samferdselsformål, næringsliv og folk. Dette ser vi innen alle transportformer; bane, sjøfart og luftfart og veg.
9. Bekymret for konsekvenser av den økonomisk ramme
NTP`en baserer seg på fremskrivning av 2023-budsjettet og ramme +/- 10%. Netto nytte pr budsjetttkrone er sammenligningsparameteren for prosjektene. I de beregnede tallene skal det være tatt høyde for klimaulemper.
NVTF er også bekymret for kutt i samferdselsbudsjettene, økte energipriser til drift og priser på utbygging og vedlikehold. Også kutt i planleggingen vil gå ut over kompetansen.
NVTF er også bekymret for den ekstremt høye byggekostnadsindeksen og prisstigningen som skjer i bygge- og anleggsbransjen og som medfører helt uforutsette store kostnadsøkninger.
NVTF er også bekymret for den generelle reduserte konkurranseevnen for næringslivet som skjer i disse dager og som påvirkes negativt av motstridende mål, bla konsekvensen av Norges interne, spesifikke klimamål.
10 . Referat fra møte i Tekna
Samferdsels grupper i Tekna har fått orientering av NTP-sekretariatet og det kan oppsummeres derfra at signalene er at:
• Vi må ta vare på det vi har, og fortsette tilstandsbasert drift og vedlikehold, og regne på tid for åpen veg, selv om det er vanskelig å regne på nytten av drift og vedlikehold.
• Vi må utnytte ny teknologi, bla den digitale infrastrukturen og datadeling for å kunne utnytte bla selvkjørende kjøretøyer.
• Vi må redusere klimagassutslipp, og også forklare konsekvensene av bla elektrifiseringen av alt.
• Vi må øke innsatsen på trafikksikkerhet. Siste års ulykkestall viser at det er all grunn til å fortsatt støtte opp under null-visjonen.
• Vi må forbedre tilgjengeligheten til infrastruktur for næringslivstransporter. Samferdsel og næring må sees i sammenheng.
• Vi må øke sikkerhet og redusere sårbarhet. Military mobility er et nytt sikkerhetsaspekt og hensyn som må tas også innen samferdsel.
• Vi trenger å utvikle metodikk for å beregne effekter mye lengre fram i tid, og med en teknologidimensjon i de langsiktige planene.
• En bråstans i investeringene og metoden 12x inneværende budsjett gir en uforutsigbarhet som er krevende for kontinuitet i kompetansemiljøene. Det er et etterslep i forhold til kompetansebehovet på mange områder og det trengs en kompetansevridning. Det kommer for eksempel til å bli mangel på både tradisjonell vegingeniørkompetanse pga at mange går av med pensjon. Innenfor de nye kompetanseområdene blir det også mangel hvis ikke kompetansebehovet tas på alvor. Dette trengs det en plan for. Dette er for lite omtalt i NTP.
NAV halve’rer foreldrepengene for selvstendig næringsdrivende helt uten grunn. Det skyldes sannsynligvis NAV’s bruk av feil eksempel.
Det står i den generelle teksten i Rundskriv til Folketrygdlovens kap 8, til § 8-41 Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, at «Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.» På NAV ‘s Facebooksidene har det også vært eksempler på hvordan disse reglene gjelder for alle kombinerte grupper.
For en gruppe skattebetalere som har kombinert jobb skriver imidlertid NAV om foreldrebetaling på NAV.no: »Hvis inntekten du har som arbeidstaker på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare arbeidstakerinntekten som utbetales.»
Jeg kan ikke skjønne at det gir noen mening å ramme gruppen som samtidig er selvstendig næringsdrivende og ansatt på denne måten, og jeg påstår at NAV her må ha misforstått.
For det første strider denne praksisen både mot det som står det i den generelle teksten i Rundskriv til Folketrygdlovens kap 8, til § 8-41 og på NAV ‘s egne Facebooksider.
For det andre er det ikke forklart og ikke til å forstå at noen nybakte foreldre som samtidig er skattebetalere med to jobber, ikke skal få utbetalt foreldrepenger for begge jobbene.
Det kan ikke være noen grunn til at en gruppen av grundere, gardbrukere, toppidrettsutøvere som kombinerer trenerjobb og lærerjobb, eller ansatte med delte stillinger i helsesektoren skal bli avspist med halv støtte av sitt inntektsgrunnlag.
For det tredje har NAV brukt et eksempel som ikke er representativt for gruppen med samtidig kombinerte jobber. Dette eksempelet er kun for en som bytter jobb fra selvstendig næringsdrivende med 500 000 kr til fullt ansatt med 600 000 kr og, ifølge NAV selv, ikke for en som til sammen tjener 1,1 mill. kr.
Det ser ut som om NAV her i sin iver etter å unngå dobbelt utbetaling av foreldrepenger til de som skifter jobb fra selvstendig næringsdrivende til heltidsansatt, uberettiget rammer og halverer foreldrepengene for gruppen med samtidige jobber, helt uten grunn.
På spørsmål svarer NAV kun med å henvise til det de har skrevet.
Hvis dette feilaktig har blitt urett, bør NAV snarest oppklare feilen, endre praksisen og rydde opp i eksemplene sine.
Hvis denne forskjellsbehandlingen, til og med mellom feks. freelansere og selvstendig næringsdrivende, er meningen, og det er en villet politikk, bør politikerne som har bestemt dette, fortelle oss hvorfor det skal være en slik forskjellsbehandling.
Sist endret 02.01.2023, jf. overskriften:
§ 8-41 Andre ledd bokstav a) – Den aktuelle månedsinntekten
Generell kommentar
Bestemmelsen gjelder for personer som på sykmeldingstidspunktet er både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se § 1-8 og § 1-10. I slike tilfeller skal personen ha sykepenger som arbeidstaker for arbeidstakerinntekten og sykepenger som selvstendig næringsdrivende for næringsinntekten. Den pensjonsgivende inntekten viser ikke hva som er arbeidstakerinntekt og hva som er næringsinntekt. For at næringsinntekten skal beregnes må inntektene derfor skilles fra hverandre.«
Vedlegg 2, fra NAV.no:
«Hvis du har kombinasjon av inntekter og arbeidsforhold vil vi beregne foreldrepengene dine ut fra en kombinasjon av disse inntektene.
Arbeidstaker og frilanser
Inntekten din som arbeidstaker og inntekten din som frilanser de tre siste månedene beregnes hver for seg, og legges sammen til ett beløp. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom denne inntekten og årsinntekten din, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Hvis du har en samlet inntekt over 668 862kroner (seks ganger grunnbeløpet), blir inntekten din som arbeidstaker først lagt til grunn i beregningen. Inntekt som frilanser dekkes så opp til seks ganger grunnbeløp.
Eksempel: Arbeidsinntekten din er 500 000 kroner og frilansinntekten din er 300 000 kroner. Dette gir en total inntekt på 800 000 kroner. Total inntekt er derfor på mer enn 6 ganger grunnbeløpet, 638 394 kroner (2021). Arbeidsinntekten din dekkes fullt ut med 500 000 kroner. Frilansinntekten din dekkes med 138 394 kroner, opp til seks ganger grunnbeløpet.
Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
1: Inntekten som arbeidstaker fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder arbeidsinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis arbeidsinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 200.000 kroner i året, og den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes arbeidsinntekten din fra totalinntekten, og næringsinntekten settes da til 300.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som arbeidstaker på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare arbeidstakerinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som arbeidstaker når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er arbeidstakerinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.
Frilanser og selvstendig næringsdrivende
Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.
1: Inntekten som frilanser fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder frilansinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis frilansinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 200.000 kroner i året, og den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes frilansinntekten din fra totalinntekten, og næringsinntekten settes da til 300.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som frilanser på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare frilanserinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som frilanser når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er frilanserinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.
Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende
Foreldrepengene blir beregnet ut fra alle inntektene dine.
1: Inntekten som arbeidstaker fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: Inntekten som frilanser fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
3: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder både arbeidstakerinntekten og frilansinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis arbeidstakerinntekten din er 200. 000 kroner i året, og frilansinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 100.000 kroner i året skal dette trekkes fra det du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene. Hvis den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes arbeidstakerinntekten og inntekten du har som frilanser fra den totale inntekten, og næringsinntekten settes da til 100.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som arbeidstaker og frilanser på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare arbeidstaker og frilanserinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som arbeidstaker og frilanser når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er arbeidstaker og frilanserinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.»
Ordningen for etterlattepensjon skal nå avvikles og erstattes med noe annet. Også flere av NAV sine ordninger for støtte til etterlatte skal endres vesentlig fra 1.1.2024. Deler av dette har vært på høring i flere omganger.
Etterlattepensjon er basert på at den avdøde har foretatt innbetalinger til folketrygden.
Regler for gjenlevendepensjon fra folketrygden gjelder likt for alle og uavhengig av hvor man måtte jobbe. Den kan utgjøre 9% av den avdødes lønn, men er behovsprøvd for den etterlatte.
Det er lagt frem forslag om å erstatte dagens gjenlevendepensjonsordning med en tidsbegrenset omstillingsstønad, med krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning.
Hvis forslaget vedtas i sin form, vil det innebære vesentlige endringer sammenlignet med dagens ordning om gjenlevende pensjon til etterlatte.
Endringene kan virke usosiale, særlig for de som har redusert arbeidsevne. UNIO peker på det i sin høringsuttalelse.
Samtidig er det ulike pensjonsinnbetalingsordninger i offentlig og privat sektor. Gjenlevende ektefeller til offentlig ansatte får i dag ektefellepensjon.
I privat sektor avhenger det hva slags ordninger som er etablert. Ofte er det en innskuddspensjon i stedet for ytelsespensjon. Da får den etterlatte utbetalt resten av pensjonen. Dette er ikke behovsprøvd.
Høyre har tidligere foreslått endringene i etterlattepensjon i folketrygden. Nå foreslås det samme fra dagens regjering. At regjeringen har snudd, kritiseres nå fra Høyresiden, selv om de er enige.
Det blir ikke enklere å være enke med disse «forenklingene», iallfall ikke for de som har hatt glede av denne støtten. Det er i hovedsak de etterlatte som ikke har jobb. Siden dette er behovsprøvd, vil disse endringene ramme de som trenger det.
I forslagene til endringer, fremgår det at det må kunne forventes at en enke flytter innen seks mnd., for å kunne ta imot en tilbudt jobb på et nytt sted.
Det er ikke like lett for hvem som helst å endevende på livet sitt. Særlig ikke i en slik utsatt situasjon.
Det er ikke sikkert teoretikerne i Finansdepartementet er de beste rådgiverne til å foreslå hvordan man i et godt samfunn skal behandle de svakeste av de etterlatte.
