Jeg våkner tidlig. Det har jeg gjort hele det 6 år lange enkelivet mitt. Jeg våkner og vet at det brenner et lys på grava. Det varer i 110 timer.

Nå ligger jeg og hører på Anne Grete Preus som synger om at hele himmelen faller ned på P7-klem. Det gjorde det også den kvelden før Eino døde den 5. november 2016. Han kommenterte det selv. «Det var nå jeg skulle ringe Bjørn og avtale første skituren», sa han, før han noen timer senere sovnet inn.

Det er fint med julemusikk og en hyggelig radiovert som deler morgenstunden med meg. Jeg er alene, slik enker ofte er. Men jeg har vært på julebesøk og har hatt besøk og jeg skal få besøk og jeg skal på flere julebesøk. Og jeg har fått en julemorgenhilsen med beskjed om en julepresang til meg fra kjæresten, som kommer 1. juledag. Så jeg holder koken, kan man si.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg sa det ihvertfall til det foreldreparet som jeg møtte på innspurten av juletresalget borti gata her på lille juleaften. De kjøpte det tredje siste juletreet og spurte meg hvordan det gikk.
-«Jeg holder koken», ja.
Og
-«Ja, takk, alle ungene har det bra. Jeg feirer med dem og en svigersønn og et barnebarn!
-«Hils hjem til deres også og god jul!»

Jeg kjøpte det nest siste fine juletreet. Fikk prutet litt også, og fikk transport det hjem av en skikkelig hyggelig gentleman, – han som fikk det aller siste.

Treet mitt hadde jeg fått kappet en halv meter. Det skal jo få plass under taket. Det ble litt trangt for stjerna. Men hvis jeg hadde kuttet mer i toppen, hadde jeg ikke fått på plass røret som skal tres på stammen. Det ble bra.

Det viktigste for meg er ungene mine. At de har det bra og at jeg får være sammen med dem. Fulltreff på juleaften, altså. For å kunne være mest mulig sammen med ungene mine, bor jeg fortsatt der jeg bor og bidrar så godt jeg kan til at de kan være i nærheten av meg og sammen med meg her eller på hyttetur.

Svigermor og søsknene mine er også veldig viktig for meg. Og jeg rakk en tur på besøk til dem tur/retur 32 mil – og et lite gavedryss på bitte lille juleaften. Det var stor stas. Men det hang i en tynn tråd. Det gikk bare fordi det var så mildt.

Jeg har i 5 døgn vært fyringsvakt for å holde huset mitt varmt mens jeg ventet på rørleggeren. Varmen har jeg holdt med en 14 kW’s vedfyrt badstuovn i tillegg til varmekablene på to bad, en panelovn, en vifteovn og en stråleovn inne på hyblene. Det gikk 2 vedsekker i døgnet de dagene bergvarmeanlegget var ute av drift. Jeg har fått brennmerker etter den runden.

Jeg hadde det litt travelt før jul. Jeg hadde tatt meg fri fra jobben fra siste søndag i advent, men jeg hadde ganske plutselig tatt et kurs og meldt meg opp til eksamen for å erklære meg som IT -arkitekt med Togaf- sertifisering. Det gikk også bra, på bittebittebittelillejuleaften.

Jeg dro også innom jobben den uka for å delta på juleavslutninger med mine fantastiske kollegaer. Jobben min betyr utrolig mye for meg. I min lykkerus etter bestått eksamen og kontroll på rørleggeravtalen, klarte jeg til og med å sprudle over med en morsom julegave til sjefen, inspirert av min søsters nissevenn og Kristoffer Schougs Hollender. Det ble en kjempehyggelig avslutning på jobbe-året 2022.

Jeg er ganske fornøyd med meg selv. Og jeg stiller meg av og til spørsmål om hvorfor jeg er det. Jeg klarer ikke å komme på noe annet enn at jeg alltid har følt meg elsket, at jeg har god samvittighet og at jeg mestrer det meste. God samvittighet fordi jeg alltid gjør så godt jeg kan. Jeg gjør det beste ut av enhver situasjon og tenker positivt. Jeg bruker de evnene jeg har. Jeg har det moro hvis jeg kan. Jeg tar vare på meg selv og de rundt meg. Jeg holder koken.

Nå har det vært to kvelder med pinnekjøtt, en av dem med en annen enke og datteren hennes. I dag blir det ribbe.

Jeg skal ikke synge i kirka på juleaften eller for kongen i Holmenkollen kapell 1. juledag i år. Jeg skal kose meg hjemme med mine.

Barnebarnet mitt skal overnatte hos meg. De skal få bo på mitt soverom, for der er det god plass til tre.

Jeg har kun en leieboer og hans datter boende her i jula. Vi spiste pinnekjøtt sammen på bittelillejuleaften. De skal også få ribbe her i huset på juleaften.

Sissel Kyrkjebø, Jusse Bjørling og en sang hun har valgt om å skøyte av gårde på en isfrossen elv, minner meg om mine savn og sorg. Jeg blir ikke lei meg av det. Jeg har både fått snakket, skrevet og sunget om min største sorg. Det er i diktet som nå utgis 28.1.2023 som del av boka Årets dikt 2022, utgitt på Tekst forlag.

Det gleder meg veldig å ha fått et dikt med i den antalogien, selv om det er et trist dikt. I tillegg til det, har jeg fått en skihistorie med i Holmenkollen skimuseum sin 100-årsjubileumsbok om skihistorier, utgitt av Skiisjela.no. Det er jeg veldig stolt av. Den turen har gitt meg mestringsfølelse på mange måter.

Den viktigste egenskapen jeg har som enke er vel å være glad i meg selv, være glad folk og ha en indre ro og en sterk tro på meg selv og mine evner.

Jeg ønsker alle enker tro på seg selv og en så god jul som det går an å få uten sin aller kjæreste.