Se her, nå kommer det en ny og viktig bok om det å bli etterlatt.
Forslag fra LO på feil grunnlag
Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%. I Den Norske Vertsforeningen er det for eksempel kun ca. 8 % som leier ut sekundærleilighet. De fleste som leier ut sin sekundærleilighet, gjør det sannsynligvis med standard husleiekontrakt for langtidsutleie.
Problemet ved store turistattraksjoner som for eksempel i Tromsø, er at det stabile leietilbudet ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.
At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for turismen. Det er også en fordel for sesongarbeidere, de som trenger midlertidig bolig ved oppussing ol. og for studenter. Airbnb gir bedre beskyttelse for både gjester og verter ved uhell enn både Finn.no- basert kontrakt og NAV-kontrakt.
Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene. Hvis man leier ut mer enn 4 enheter, regnes det som næring, og det krever dispensasjon dersom området er regulert til boligeområde. Dette styrer kommunen allerede i dag. Kommunen kan unngå å gi dispensasjoner. Kommunen kan også innføre boplikt, dersom det er et boligområdeproblem med for mye turister der. Det har visstnok blitt innført i 40 kommuner i Norge allerede. Dette vil imidlertid unne ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboligutleie generelt, også langtidsutleie.
Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet. Det private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no
Airbnb er ikke et problem
De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Den Nordke Vertsforeningen – Norway Host Club, leier ca. 59% ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.
Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det 33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie. I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.
For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.
Boligkostnadene er et problem
Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%
Det er blitt mye dyrere å bo – SSB
Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.
Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere som bruker Airbnb.
Det er ikke behov for mer byråkrati
NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.
Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.
Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028
https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng
Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.
Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i alle norske kommuner. De vil bare gi mye mer byråkrati.
NTP er på vei mot målene
Det var fin stemning hos Tekna 22.05., da adm.dir for TØI, sjefsingeniør i Vegdirektoratet og analysesjef i Norconsult holdt innlegg hos Tekna og Norsk veg-og trafikkfaglig forening.
Se Tekna.no
Brødhue i band
Jeg gikk hjem fra butikken som ligger 100 m oppi gata her. Jeg bar på to store handlenett fulle av mat. Det ferske brødet lå øverst i nettet i høyrehånda.
Da møtte jeg ei dame med en kjøter i band. Den lignet på en schafer, men var litt mindre og med kortere pels.
De to tok stor plass på fortauet og hun gikk ut mot veien. Jeg holdt meg inn mot gjerdet til venstre og strenet fremover med de tunge posene og prøvde å holde farta rett fram.
Akkurat i det vi møttes, kjente jeg det rykket i høyrearmen. Bikkja hadde kastet seg over min bærepose og rev og slet i plastikken. Jeg trakk straks til meg posen, men bikkja hang fast i plastikken og brødet. Bikkja hang fast i det stramme båndet sitt. Den hadde allerede glefset i seg en stor bit av det ferske brødet som lå øverst handleposen.
I den andre enden av båndet sto ei kjerring og gapte. Jeg la merke til at hun hadde fine fortenner, akkurat som bikkja.
Det var ingen andre i nærheten. Jeg fikk plutselig assosiasjoner til parrende hunder som sitter fast.
Det var stille. Ingen biler på veien. Slik sto vi der.
Bikka slapp til slutt taket og tygde fornøyd på det ferske brødet. Jeg var rolig og så på bikkja og hundeeieren som fortsatt bare sto der og gapte. Skal hun ikke si noe, tenkte jeg. Nei, dette var en målløs hundeoppdrager. Hvor mange håpløse hundeeiere finnes det ikke? Jeg har sett noen av dem på NRK i det siste. Her var det en til, fullstendig uten mål og mæle.
Til slutt brøt jeg stillheten ved å si:
– «Han spiste av brødet mitt.»
Hun sto fortsatt der uten å røre seg. Det kom ikke noen unnskyldning fra den kanten. Hun snakket heller ikke med bikkja si, men sa:
– «Ja, jeg prøvde å følge med på hunden på den andre sida av veien, jeg. Men jeg kan kjøpe et nytt brød til deg, altså. .Jeg skal på butikken nå.»
Det var bare 50 m dit opp.
– «Jaa, det kan du jo…»
Jeg så for meg at jeg måtte følge henne opp igjen med bæreposene eller at hun kom hjem til meg med et nytt brød. Hun så ganske snill ut, og jeg orket ikke å gi henne noen skjennepreken.
Men jeg hadde ikke lyst til at hun skulle komme hjem til meg etterpå med brødet, dette brødhuet som ikke hadde noen kontroll på bikkja si og ikke klarte å si unnskyld. Det var endelig bra at det ikke var det lille bolle- eller is-spisende barnebarnet mitt som jeg hadde med meg i høyrehånda.
Nei, jeg hadde ikke lyst på besøk av dette mennesket på trappa mi. Jeg ville ha fred.
Så jeg svarte bare:
– »Nei, forresten. Drit i det. Jeg bare skjærer vekk litt av det. Det går bra. Hadet.»
Jeg snudde før hun fikk svart. Jeg hadde bestemt meg for å ikke snakke mer mer dette brødhuet.
Så gikk jeg rett hjem og gjorde det jeg skulle, og tok bilder av brødet. Det viste seg å bare være halve brødet igjen. Så sluttet jeg å lure på hva slags brødhue jeg hadde møtt.
Jeg har vært på Tinder, og hvis de har hund, ryker de rett vest, -ut til venstre. Heretter er det iallfall ingen tvil. Alle hundeeiere dras over en kam her i gården.
