Solnedgang – et av Årets dikt 2022


Her er stedet hvor jeg fikk inspirasjon til dette diktet;

Solnedgang

Takk til solen slik den titter ned på meg.

Takk for smilene som jeg har fått av deg,
fylt med varme i ditt blikk

i alle dagene som gikk.

Natten blir ikke så veldig lang og kald

når vi sitter sammen her i solnedfall

og vi deler drømmene

på dette fine sted i fred.

Her er havet, her er landet,

her er livet som jeg elsker.

Her er sjøen, her er vannet,

her er stedet hvor jeg strandet.

Her er vinden og dens krefter.

La meg ri på havets bølger,

på de tusen hvite hester

med den motstand som jeg mestrer.



Når vi nyter øyeblikket med et smil

får vi krefter til å kjempe uten tvil

hver gang sol går ned som om det er det siste
og jeg roper: jeg har ingen her å miste!

Men det underbare, det er her i dag

slik det fanger stunden fra vårt indre jag

og tørker tårer fra mitt kinn
med sol og vann og vind.

Helt fra fjellet høyt der oppe,

langt til havet vil den renne,

vannets lille, våte dråpe

-gir oss livet, gir oss håpet.

Og når solens stråler varmer,

vekkes liv i våre hjerter.

Det er ingen ting jeg savner.

Jeg er trygg i dine armer.

Liv Lilly Nordbye

En fin, islandsk melodi til dette diktet er her.
Diktet finner du i denne boka som nå er til salgs på Tekst forlag.

Hver ettermiddag senhøstes går solen ned i havet også innerst i Oslofjorden. Jeg går ofte en tur ned til sjøen etter jobb, før jeg drar hjem om dagen, eller før et møte i Ingeniørenes hus. Å møte vannet, horisonten, lyset og luften gir meg både frisk luft og en dimensjon av mitt liv.

Et par ganger på slike ettermiddagsturer har jeg møtt igjen personer som jeg har hatt lyst til å bli bedre kjent med. Da har jeg trodd på skjebnen, smilt og sagt hei. Det har gjort at jeg iallfall har fått avklart forventningene. Angrer ikke på det.

Artig, unntatt Acer

Å dra på jentetur med de man kjenner godt fra før har alltid vært en herlig fryd. Også denne oktoberturen til Lyserstølen og Tunhovdfjorden.

Det som ikke er så artig er den lave vannstanden i vannmagasinene våre. Vi får se hva Borgarting lagmannsrett sier denne uka om lovligheten av Acer-vedtaket som ikke ble gjort etter Grunnlovens paragraf 115. Det var ikke 2/3 av stortingsrepresentantene som var i salen.



Uansett, så er det koselig å få være med på en så fin hytte. Jeg håper det fortsatt vil være en glede som folk kan ha råd til.
Og det er kjempeartig å få være med jentegjengen på tur og skravle og le en hel helg. Det unner jeg alle enker, og alle andre også.

På Thomas Heftyes bursdag

Det var et fint jubileum på en fin høstdag, lørdag 29.11.2022. Jeg hadde booket meg til utstillingen 13.10.

Akersposten hadde også en fin artikkel om Thomas Heftye i anledning 200-årsjubileet.





Takk for meg!
Jeg koste meg med boller, kaffe og solbærtoddy og fikk pratet med flere da vi sto og ventet på at forrige pulje var ferdig. Det er lett å ta kontakt med folk når man er alene på tur. Det er ikke så veldig mange jubileer jeg har fått med meg de siste årene pga korona. Min egen 60-årsdag ble feiret her i nabohuset med betydelig færre gjester enn planlagt. Dette ble nok en fin opplevelse i feiringens ånd.

Meningsfullt besøk

Jeg har vært på en fantastisk reise i Afrika, hvor vi første delen av reisen besøkte en liten landsby øst i landet, utenfor Kitui. Der driver foreningen Meaningful Safari et hjelp til selvhjelpsprosjekt som vi fikk bli kjent med. Det handler om å bidra til gode oppvekstvilkår for disse barna.

Det handler om at unge mødre får opplæring til å klare seg selv og til å kunne få barna på skolen. Det handler om et minimum av utdannelse.

De har et enkelt liv, men de trenger å lære noe om å klare seg i verden.

Kirsten er primus motor for å hjelpe dem i gang og organisere støtte og oppfølging.

Det er bla startet en lesering som hjelper de fattigste i gang med å lære å lese.

Det handler om at de skal klare å få tid og ressurser til å bygge sine egne hus.

Det handler om å skaffe dem vann. Vannborehullet med pumpe og høydebasseng bidrar til å gjøre det lettere for hele landsbyen. Det handler om at de skal klare å drifte dette selv.
Å hente vann i elva er en viktig jobb. Når vannpumpeanlegget som Meaningful Safari har fått i gang ikke virker, er dette det eneste vannhullet. Det var 1 km å gå. Det var ikke greit i de lånte sandalene mine. Bra jeg skulle sitte i buss noen dager etter den gåturen.

Det handler om å lære dem å dyrke sin egen mat.

Kuene bidrar til kumøkk som brukes til å lage biogass som kan brukes på gassovner istedet for å brenne tre inne i de trange hyttene som verken har pipe eller vindu.

Det største initiativet er kurvproduksjon.

Treskjæring er det stort sett mennene som driver med. Her var det mye fint arbeid.

Noen jenter var flinke i engelsk.

Det var en fryd å se gleden og entusiasmen til alle disse ungdommene og barna.

Hvis du vil vite mer om hjelp til selvhjelp, les her.

Ski i sjela er her og jeg er med


Bli med på boklanseringen, da vel.
At jeg gikk denne turen alene til topps på Gravskardhøgda 1. mai i fjor ble til en historie som nå er mellom to permer.

Jeg er en stolt medforfatter av en minnerik skihistorie.
Er det ikke kult? Boka kan kjøpes her.

Mitt Afrika

Her er det jeg kan kalle mitt Afrika.

Dette er det jeg som har opplevd. Denne solen, varmen, fargene, bevegelsene, lukten, stemningen i bussen der vi satt. Alt har gitt et minnerikt inntrykk som jeg er veldig takknemlig for å ha fått lov til å være med på.

Jeg fulgte spent med.


Og jeg koste meg med reisefølget mitt. Rett og slett artig, var det.

Det var mye vakkert å se.

Og jeg var veldig fornøyd med turen. Jeg er glad for at jeg har klart å spare feriepengene mine til å kunne være med på noe sånt, og med så hyggelige mennesker, en gang i livet.

Vil du ta en tur til ditt Afrika, se mer info her hos Meaningful Safari og Flamingo Safari.

Hos løvinnene

Denne løvinnen ble jeg kjent med på tur. Hun enset heldigvis ikke meg. Det å få se løvene var det jeg var mest spent på før turen. Det ble også snakket mye om det i forkant, og alle sjåførene i parken hjalp hverandre med å fortelle hvor de var.

Og det var flere.

Heldigvis var vi langt fra løvene da vi satte oss fast her, – tror jeg.

Men de lusket rundt bilene der de var. Som regel samlet det seg litt for mange biler på ett sted, og jeg syntes at flere av dem kjørte alt for nær de ville dyrene.

Alle må jo ha mat. Denne jakten hadde avsluttet rett ved veien. Det var en fra vår buss som oppdaget geparden under sitt måltid. Gribbene satt litt på avstand og ventet på restene.

Litt matfred hadde ikke vært å forakte.

Vi koste oss i bussen.

Ingen av oss hadde lyst til å bade i denne elva.

Vi vågde oss ut noen steder inne i Masai Mara. Her er det picnic i det fri.

Litt tryggere med dyra på veien. Her var det trafikken som var farligst.

Her kan du finne ut mer om Meaningful Safari og Flamingo Safari hvis du får lyst på en slik tur.

Kenyanske perler

På Lake Navassia fikk vi bla se ørn som fanget fisk.


Det var et villt dyreliv på en øy i Lake Navassia. Herfra har det vært mange filminnspillinger.

Selvfølgelig fikk vi se elefanter i naturreservatet Masai Mara.

Giraffene er grasiøse

En gepard er selvfølgelig et høydepunkt.

Klager ikke på utsikten fra dette ståstedet, som var min faste plass på hele den 11 dager lange bussreisen.

Jeg hadde gledet meg til akkurat dette, å bli kjørt rundt inne i en nasjonalpark og se på ville dyr. Jeg er fornøyd på Safari og takknemlig for at jeg har fått oppleve dette før jeg dør. Her kan du finne ut mer om Meaningful Safari og Flamingo Safari hvis du er interessert.

Jeg har vært i Afrika


Og det var bra. Her var det mye, fin, vill natur. Her er flodhestene på Lake Navassia.

Fargene i Afrika er fantastiske, både på natur og mennesker. Allerede når heg pakket sekken, tenkte jeg på at jeg måtte ha med meg noe som var fargerikt.

Jeg deltok i min egen «Karen Blixen-stil», koste meg med mange hyggelige mennesker.

Absolutt koselig her. Jeg kjøpte Champagne på flyplassen i Paris. Den serverte jeg før vår første felles frokost på farmen til vår sjåfør David, hvor de som hadde dobbeltrom bodde.

Vi var 11 stk tilsammen inkl. to reiseledere. Det var ei fin gruppe. Jeg kjente 4 fra før og ble fort kjent med de nye, særlig de single som jeg satt i buss med😊

Her er noen av barna vi møtte.

Vi kjørte rundt i denne bilen.

Her er sjåførene våre.

Dette var en lavkostreise som en enke kan ha råd til. Vi bodde først på en misjonsstasjon.

Det var fint å sitte her ute i sola om dagen og få litt varme.

Og nyte blomsterduften.

Mye fine blomster og planter i hagene, selv om det var tørt.

Det var fint å ha muligheten til å ta seg et bad, før vi dro tvers over landet på Safari på de tørre steppene.

Dette føltes både som luksus og en vennskapstur- og besøk. Kjempespennende for ei enke. Jeg var tredj yngst av alle og følte meg raskt som en i gjengen.

Får du lyst til å bli med til Afrika?

Her finner du informasjon om Meaningful Safari og Flamingo Safari.