Jeg nyter fjellets morgensol og skuer ut over fjell, sjø og jord, her jeg sitter på min enkle stol. En kasse av tre duger som bord.
Solen varmer opp, så fager, og det ventes flere varmere dager, men nattens temperatur var bare fjorten grader, så jeg lufter om natten for å unngå varmeplager.
Det klukker i Kværnbekkens små fosser og fall og jeg nynner lett på en morgentrall. Det blandes med fuglenes muntre kall og en og annen bil på vei til Folldal.
Med kaffe på termos og i en Marius-kopp planlegger jeg tur til Hedmarks høyeste topp, så hvis det er noen som også har en egnet kropp, kom og bli med, da, men da må du stå opp!
Ha en strålende dag!
Liv
Jeg gikk på både en liten topptur til Neskampen og badetur i Kamptjønna. Det var herlig.
Denne utleieformen viser gjestfrihet i hele landet, det gir gode inntekter til vanlige bolig- og hytteeiere, det er registrert og regulert og det gir allerede store skatteinntekter.
Det bør ikke overbyråkratiseres eller skattlegges enda mer.
Det er omfattende negativ omtale av Airbnb i media. Noe av dette er sterkt overdrevet. Ikke alt som skrives om Airbnb og korttidsutleie i Norge er riktig. Det er faktisk en rekke feil om Airbnb og korttidsutleie i Norge.
Mange uriktige påstandene medfører lovforslag som er radikale og vil berøre nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, nesten helt uten noen form for gevinst.
Rødtvil nok også prøve sitt lovforslag igjen om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere. Det forslaget har allerede lidt et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen
Som leder av den norske Vertsforeningen er jeg nødt til å si fra om faktafeil på dette området.
Hvor er utredningene?
Før man slutter seg til svartmalingen av Airbnb, som NHO, LO, Rødt, SV og MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.https://klassekampen.no/artikkel/2025-07-18/maner-til-airbnb-oppgjor , bør man først avklare hvilke problemer som faktisk finnes, og hvilke konsekvenser ulike tiltak kan ha.
For hvor er problemet? Og hvorfor følges ikke utredningsinstruksen? Statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) har rett: tiltak må løse reelle utfordringer – ikke skape nye. Utredningsinstruksen er verktøyet som skal sikre dette, og må brukes før statlige tiltak iverksettes.
Airbnb er et amerikansk selskap, etablert i 2007. De har en effektiv IT-plattform hvor folk over hele verden kan tilby overnatting i hjemmene sine. De samarbeider med myndighetene i mange land, bl.a. med Spania.
Airbnb- utleie i Norge er registrert
Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det allerede er registrert. Airbnb har siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. I Norge må vi bruke personnummer, men det hadde selvfølgelig vært en fordel å kunne få et utleieskattenummer, som kunne vært brukt for all utleie. Det fikser Skatteetaten og Brønnøysundregistrene lett uten et stort byråkrati.
Det er store skatteinntekter fra Airbnb
Korttidsverter i Norge tjente i 2024 hele 13,3 mrd. kr. Kraftig vekst i innrapporterte leieinntekter – Skatteetaten . Med 22% skatt på 85% av inntekten over 10.000 kr var denne skatten på nærmere 3 mrd. kr. Dette er viktig for boligeiere, spesielt når bokostnadene har økt med 76 % siden 2018 ifølge SSB.Det er blitt mye dyrere å bo – SSB . Disse skatteinntektene bør ikke bagatelliseres, slik Bye fra MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.
I Norge er det nå 123.000 gjestfrie korttidsutleie-verter. Vi samarbeider for å forbedre oss som verter, bla gjennom Norway Host Club. Det er registrert få problemer.
Noen langtidsutleiere bytter naturlig nok til korttidsutleie når turiststrømmen øker. Det er likevel neppe «et stort problem i Norge at det lønner seg å leie ut til turister i et par uker», slik Bye fra MDG hevder i Klassekampen.
Korttidsutleie fortrenger i liten grad langtidsutleie
NOU 2024: 19 – regjeringen.no utgjør sekundærbolig ca. 14,4 %. I tillegg kommer utleie av deler av egen bolig, privat boligselskap og offentlig utleie, som utgjør knapt 20 %.
Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.
59% leier ut deltid i uker eller helger 30% leier ut helt sporadisk 7% leier ut fulltid, minst et år 4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager
35% leier ut hytte 32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk) 13% leier ut rom i eget hus 12% leier ut sokkel 8% leier ut sekundærbolig
Det er altså kun 8% Airbnb-verter som i det hele tatt leier ut sekundærbolig, og det både korttids-og langtids kontrakter. Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie. For hytter, sokkelboliger og rom i bolighus er langtidskontrakter på 1–5 år, som foreslått i ny Boligleielov, lite relevant.
En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.
Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.
Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.
Reguleringer finnes allerede
Det er allerede begrensninger i antall dager i året en boligeier kan leie ut en leilighet på korttidsbasis. Grensa er nå som hovedregel 30 dager i borettslag og 90 dager for selveierleilighet.
Kommunene kan selv allerede styre korttidsutleie innenfor Plan-og bygningsloven og regulering av boligområder. Det er jo ikke tillatt med næringsvirksomhet i boligområder, eks. med utleie av mer enn 4 enheter. Der hvor det er lokale problemer pga overturisme, er boplikt et virkemiddel som allerede er tatt i bruk i slike småbyer hvor kommunestyreflertallet kun ønsker å prioritere fastboende. Det er helt fair og må overlates til hver enkelt kommune å bestemme. Verktøyene for dette finnes allerede lokalt.
Det er ikke ulovlig med semesterutleie av studentboliger
På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:
Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.
I forslaget til den nye Boligleielova er det foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller reise hjem.
Det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.
NHO er lobbyist for radikale lovforslag
For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten.
NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår. Dette er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming som har skapt unødig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.
Det kan komme tre nye radikale lovforslag
De vil påvirke alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.
Finansdepartementets lovforslag vil begrense og straffe korttidsutleie
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig. Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans. Dette foregår imidlertid i noen EU- land allerede og Airbnb bistår eksempelvis Spanske myndigheter i å fjerne deres ulovlige korttidsutleiere, dvs. uregistrerte.
Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger.
Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet. EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren.
I stedet for at vi slenger oss rundt seg med personnummeret, hadde det faktisk som nevnt vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.
Næringsdepartementet har på bordet forslag om straff ved feilregistrering
Nærings- og fiskeridepartementet har ennå ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette. Samtidig er det et tydelig overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til for å kontrollere og sanksjonere virksomhet i den digitale delingsøkonomien.
EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.
EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer. Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenses til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.
Den nye Boligleielova til kommunal- og distriktsdepartementet vil kunne redusere langtidsutleie
Den nye Boligleielova vil endre utleiers råderett over egen bolig. Det tror jeg vil medføre redusert langtidsutleie. I 2024 var forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no Dette forslaget medfører også noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, og også mer sanksjon. Offentlige utleiere er nesten unntatt fra kravene, mens noen private utleiere av inntil to rom slipper unna. Pensjonatlignende utleie er fortsatt unntatt.
Konsekvensene med dette forslaget er at det gjør det mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.
Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og distriktsminister får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2026, og hvor mye makt regjeringen vil prøve å ta fra utleierne.
Nærmere 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut. Det er derfor synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag.
Jeg slår ofte av en prat med naboene mine som venter på bussen. Etter å ha bodd her i over 30 år, hilser jeg på mange av dem. Det er imidlertid ikke så ofte jeg prater med pasientene på venteværelset hos fastlegen. En morgen her i vinter kom jeg imidlertid helt naturlig i prat med en hyggelig og morsom kar.
I forrige uke var jeg innom hos fastlegen igjen, men der var det ingen blide mennesker å prate med. Besøket hos fastlegen ble allikevel litt morsomt.
Jeg hadde rasket med meg en apotekpose som datteren min hadde funnet på kjøkkengangen. Jeg kaster jo ingenting, og tenkte bare at det var på tide å ta den med å få byttet, den spiralen.
Fastlegen så på meg da jeg tok den frem, etter at vi var ferdige med det jeg egentlig kom dit for.
Ja, og så var det denne, da, som datteren min fant. Den hadde jeg glemt, men den skulle ha vært byttet ut.
Hva? Trenger du den?
Ja, den har vel noen fine hormoner som kan gjøre meg litt mer oppkvikket.
Jeg så jo ikke helt bort fra at det der med de hormonene kunne spille en et puss oppi alderen, og kanskje de kunne komme godt med hvis det ble noen sommerflørt. Det hadde jo dabbet litt av de siste to årene, og om det skyldtes at spiralen var tom for hormoner eller manglende oppmerksomhet fra fuglen som hadde fløyet, var ikke godt å vite.
Han så på skjermen sin.
La meg se, den du har er fra 2017. Du burde vel egentlig ta en celleprøve nå.
Ja, jeg tenkte jo på det samtidig.
Ja, men du trenger ikke denne.
Jeg trengte vel ikke spiral da heller, men den har jo noen hormoner da, som jeg har hatt glede av.
Ja, men du trenger ikke denne.
Han bøyde seg ned og så på spiralinnpakningen.
Denne er fra 2021. Her er det ikke mye hormoner igjen, nei. Du kan få time til høsten til celleprøve og å ta den gamle ut.
Javel, da kan jeg kaste denne da. Ja, det kan du, eller jeg kan kaste den for deg.
Ja.
Han stappet den ned i søppelkassa si under bordet og vi ble enige om at jeg skulle bestille ny time til høsten. Så fikk jeg en b-vitaminsprøyte i baken. Jeg fikk klare meg med den piffen.
Jeg lo for meg selv og trengte ingen morsomme mennesker å prate med da jeg kom ut.
Og jeg var enig med meg selv. Nei, jeg trenger nok ikke den spiralen.
