Moro på legekontoret

Jeg slår ofte av en prat med naboene mine som venter på bussen. Etter å ha bodd her i over 30 år, hilser jeg på mange av dem. Det er imidlertid ikke så ofte jeg prater med pasientene på venteværelset hos fastlegen. En morgen her i vinter kom jeg imidlertid helt naturlig i prat med en hyggelig og morsom kar.

I forrige uke var jeg innom hos fastlegen igjen, men der var det ingen blide mennesker å prate med. Besøket hos fastlegen ble allikevel litt morsomt.

Jeg hadde rasket med meg en apotekpose som datteren min hadde funnet på kjøkkengangen. Jeg kaster jo ingenting, og tenkte bare at det var  på tide å ta den med å få byttet, den spiralen.

Fastlegen så på meg da jeg tok den frem, etter at vi var ferdige med det jeg egentlig kom dit for.

  • Ja, og så var det denne, da, som datteren min fant. Den hadde jeg glemt, men den skulle ha vært byttet ut.
  • Hva? Trenger du den?
  • Ja, den har vel noen fine hormoner som kan gjøre meg litt mer oppkvikket.

Jeg så jo ikke helt bort fra at det der med de hormonene kunne spille en et puss oppi alderen, og kanskje de kunne komme godt med hvis det ble noen sommerflørt. Det hadde jo dabbet litt av de siste to årene, og om det skyldtes at spiralen var tom for hormoner eller manglende oppmerksomhet fra fuglen som hadde fløyet, var ikke godt å vite.

Han så på skjermen sin.

  • La meg se, den du har er fra 2017. Du burde vel egentlig ta en celleprøve nå.
  • Ja, jeg tenkte jo på det samtidig.
  • Ja, men du trenger ikke denne.
  • Jeg trengte vel ikke spiral da heller, men den har jo noen hormoner da, som jeg har hatt glede av.
  • Ja, men du trenger ikke denne.

Han bøyde seg ned og så på spiralinnpakningen.

  • Denne er fra 2021. Her er det ikke mye hormoner igjen, nei. Du kan få time til høsten til celleprøve og å ta den gamle ut.
  • Javel, da kan jeg kaste denne da.
    Ja, det kan du, eller jeg kan kaste den for deg.
  • Ja.

Han stappet den ned i søppelkassa si under bordet og vi ble enige om at jeg skulle bestille ny time til høsten. Så fikk jeg en b-vitaminsprøyte i baken. Jeg fikk klare meg med den piffen.

Jeg lo for meg selv og trengte ingen morsomme mennesker å prate med da jeg kom ut.

Og jeg var enig med meg selv. Nei, jeg trenger nok ikke den spiralen.