– Hallå, det er team två,

og så sa hun navnet sitt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Hallo, ja, hei, det er Liv Nordbye. Jeg skulle gjerne ha snakket med min svigermor Sally.

– Ja, en øgonblink, det skal du få. Jag skal se om hon er vaken nu. Hon har just lagt seg nedpå lite.

Jeg ventet. Så hørte jeg noen stemmer og litt kremting. Jeg prøvde også å rense strupen. Så tok jeg sats, som vanlig, og snakket høyt og tydelig.

– Hei Sally, det er Liv. Hvordan er det med deg i dag?

– Hei, hei, er det deg, Liv? Så hyggelig, da. Ja, her er det liv, hehe.

– Så bra! Da hadde du ikke sovnet enda, eller kanskje du hadde fått deg en liten lur? Det er jo fint å hvile litt midt på dagen.

– Ja, det er jo itte kvelds, riktig enda.

– Nei, det er midt på dagen. Her sitter jeg og ser ut i hagan min og sola skinner. Men jeg må være inne, for jeg er så forkjølet. Bronkitt, egentlig, tror jeg.

– Ja, det hører je, – at du er krimfull.

– Ja, jeg har vært hjemme fra jobben i 5 dager nå med feber og hoste og uten stemme, og jeg har ikke orket noen ting. Men nå er jeg heldigvis på bedringens vei. Jeg håper du har det bra, Sally. Du høres iallfall helt frisk ut.

– Ja, je er frisk, det je veit om. Je har ingen skavanker, i hvert fall itte som je veit om, hehe.

– Så fint! Nei, jeg har ingen skavanker, jeg heller, hehe,  bortsett fra litt bronkitt, litt cerebral parese, litt plantar facitt og  litt tyroksinmangel. Til gjengjeld har jeg ekstra mye tru på meg selv. Bronkitten går over og resten kan jeg leve med, hehe.  Det er iallfall fint å ha trua på seg selv og være fornøyd med seg selv.

– Ja, så klart det er det. Trua må’n ha.

– Men du har jo blitt 94 år. Gratulerer med dagen som var. Jeg sendte en blomst som du sikkert har fått. Den står vel  på hylla di og blomstrer nå.

– Ja, takk. Men hvor gammel er du, nå da, Liv?

– Jeg er snart 62 år. På neste lørdag får jeg besøk av unga mine og deres kjærester. Det blir artig. Ellers er jeg jo veldig fornøyd med å være mormor, nå da. Og noe av det som jeg er veldig fornøyd med i det siste, er at jeg har strikket fine bukser til henne, barnebarnet mitt. Modellen var ei bukse som Lillemor strikket til  unga mine, så dette går i arv. Det var artig å få det til.

– Ja, så klart. Du er flink.

– Ja, det er du også, da. Du har også vært flink til å strikke. Kontstrømper og alt mulig fint.

Men noe annet som jeg har fått til i det siste, det er å hevde meningene mine. Jeg har både skrevet leserinnlegg i Aftenposten, Asker og Bærum budstikke og Ringeriksbladet, og sendt høringsinnspill til regjeringens egne nettsider.

– Å? Så imponerende. Du, altså. Du får det til, du.

– Ja, og det er ikke om ulovlig utsetting av dyrepark- ulver i naturen, slik du har skrevet om siden 80- tallet. Nei, det er om dyre og unyttige samferdselsprosjekter, urimelig pensjonsskatt, boligskatt, hytteskatt og utleieskatt, og om en forferdelig energipolitikk som flår folket og næringslivet. Det er fint å få kommet med både kritikk og konstruktive innspill om noe man synes man kan og vet noe om og som man vil noe med.

– Å, så imponerende, da.

– Ja, det har blitt ganske mange innspill i det siste, særlig om det som rammer enslige pensjonister i sentrale, populære strøk. Det er jo noe av det både du og jeg kjenner best til, hvordan det er å leve som enke. Det tenker nok ikke alle politikerne på, så da må noen si fra, iallfall når utviklingen går feil vei.

– Så bra at du sier fra. Du er sterk og klar.

– Ja, jeg må innrømme at det har vært litt jobbing med dette. Utenom den vanlige jobben, selvfølgelig. Men det er jo den jobben jeg har som jeg lever av.  Du vet jo hvordan det er. Det gjelder å holde koken når man blir aleine og det bare er en motor igjen til å dra lasset. Så jeg står på og jobber, selv om jeg kunne ha pensjonert meg. Men jeg slapper godt av her på sofaen om kvelden, da, og da får støv være støv ei lita stund- så lenge hybelboerne ikke klager og det går ut over min 5-stjerners verts-status, hehe.