enker Hva skal til for at det skal gå bra med enker? Farmora mi blei enke da hu var 40 år, og svigermora mi da hu var 53. Det gikk bra med dem. Det kommer nok til å gå bra med oss som har blitt enker etter dem også. For det går bra med snille jinter.

Konsekvenser av for lettvint omtale

Forsker Mari Mamre påsto i en utredning for Husbanken i  januar at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie. Det har hun ikke noe dekning for å påstå. Hun hadde kun brukt noen tilfeldige tall fra Finn-annonser som faktagrunnlag.

Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.

59% leier ut deltid i uker eller helger
30% leier ut helt sporadisk
7% leier ut fulltid, minst et år
4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager

35% leier ut hytte
32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk)
13% leier ut rom i eget hus
12% leier ut sokkel
8% leier ut sekundærbolig

Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie.

En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.

Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.

Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.

Her er noen flere eksempler på uriktige påstander.

Det klages på utleiepriser, men kostnader har økt 10 ganger mer for utleiere enn for leiere

Tall fra statistisk sentralbyrå viser at siden 2018 har kostnadene for boligeiere økt med 76% og for boligleiere 7,6%. Det er kun 10% av de økte kostnadene som utleierne sliter med. At man i Tromsø har hatt en økning på 19% viser at det er lokale variasjoner som kan kalles markedstilpasninger.

Upresist på NRK om forbud mot  semesterbasert utleie

På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt  om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:

• Det er et unntak i Husleielova vedrørende f.eks. det som kommunen har definert som studentboliger: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§11-2
• Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
• Det kan inngås tidsbestemt leieavtale under tre år hvis det er saklig grunn til det. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-3
• For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.

Jeg kan heller ikke forstå at det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.

I forslaget til den nye Boligleielova er det positivt at det er foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller også reise hjem.

Feil påstander om manglende registrering hos skattemyndighetene 

Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det er registrert.

Det er ganske drøyt av Rikeles fra Venstre i Oslo å påstå at det drives ukontrollert korttidsutleie i alt som er regulert til bolig. Det er synd at det spres slike feilaktige opplysninger.

All korttidsutleie via Airbnb er registrert som skattbar virksomhet, med årsoppgaver tilsendt norske skattemyndighetene, basert på at verter må oppgi sitt personnummer. Dette er regulert i skatteloven fra 1.1.2020.

Både borettslagsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven og kosesjonsloven er ei verktøykasse som kommunale politikere kan bruke til å passe på at det ikke drives utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene.

Så sent som 2.6.25 på en konferanse i Teknas lokaler i Dronning Mauds gate holdt en representant fra Skatteetaten et foredrag om bruk av kunstig intelligens i Skatteetaten. Han eksemplifiserte med at KI kunne bistå med sjekke hvem som eide sekundærbolig og spørre eieren om de ikke drev utleie, for eksempel via Airbnb, og om de da ikke burde betale skatt. Dette er et dårlig eksempel på flere måter. Hvis utleie via Finn.no hadde vært nevnt, hadde eksempelet kanskje vært relevant, men ikke for Airbnb-utleie.

Airbnb har jo siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. Foreleseren visste faktisk dette og bekreftet at jeg hadde rett. Det er synd at det må minnes om ved slike anledninger.

Jeg fikk heldigvis mulighet til å direkteformidle til representanten for Skatteetaten 1.6.2025, at i stedet for at vi slenger ossrundt seg med personnummeret, hadde det vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.

Airbnb fornyes og Airbnb-verter blir bedre

Airbnb belønner de vertene som har gode resultater. Airbnb prioriterer annonser som faktisk konverterer til bestillinger og gir femstjerners opplevelser.

Evalueringene avgjør populariteten. Ferske, positive anmeldelser, unike atmosfærer som gir gode følelser og historie, oppdaterte fasiliteter tagget rom-for-rom som vises i filtrerte søk, raske svar og automatiserte meldinger, vinner frem.

Airbnb gjør nå store endringer i algoritmen sommeren 2025. Dette medfører endringer i synlighet og bestillinger. Verter som kombinerer teknisk optimalisering med engasjement og pasjon vil lykkes på lang sikt. Den nye algoritmen fokuserer på ytelse fremfor engasjement –

De viktigste endringene som verter bør gå med seg er:

1. Slutt på 30-dagers synlighetsboost
– Nye annonser får nå en grunnscore, påvirket av bildekvalitet, beskrivelse, fasiliteter og de første gjesteanmeldelsene. Verter bør derfor unngå dårlige anmeldelser tidlig.

2. Økt analyse av gjesteatferd
– Airbnb vurderer hvor lenge gjester ser på annonsen, om de sender meldinger, og hvor raskt verter svarer. Svarhastighet er nå kritisk og forsinkelser kan redusere synligheten.

3. Fasilitetstagging per rom
– Alle fasiliteter må nå knyttes til spesifikke rom via fototuren. Hvis verter ikke har gjort dette, kan annonsen bli ekskludert fra filtrerte søk.

4. Endring i kategorier
– Tidligere populære kategorier er fjernet fra forsiden. Nå må verter være strategisk med søkeord og målgruppe for å bli funnet.

5. Right-fit matching
– Airbnb prioriterer annonser med relevante anmeldelser. Hvis en gjest med barn søker, vil annonser med nylige femstjerners anmeldelser fra familier vises først.

Manglende informasjon om nye registreringskrav og straffeforslag fra regjeringen 

Se her, nå kommer det en ny og viktig bok om det å bli etterlatt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er blitt mye dyrere å bo – SSB

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr,  altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.

Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere som bruker Airbnb.

Det er ikke behov for mer byråkrati

NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.

Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i  EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no  , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.

Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.

Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i alle norske kommuner. De vil bare gi mye mer byråkrati.

Det var fin stemning hos Tekna 22.05., da adm.dir for TØI, sjefsingeniør i Vegdirektoratet og analysesjef i Norconsult holdt innlegg hos Tekna og Norsk veg-og trafikkfaglig forening.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Se Tekna.no

Jeg gikk hjem fra butikken som ligger 100 m oppi gata her. Jeg bar på to store handlenett fulle av mat. Det ferske brødet lå øverst i nettet i høyrehånda.

Da møtte jeg ei dame med en kjøter i band. Den lignet på en schafer, men var litt mindre og med kortere pels.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De to tok stor plass på fortauet og hun gikk ut mot veien. Jeg holdt meg inn mot gjerdet til venstre og strenet fremover med de tunge posene og prøvde å holde  farta rett fram.

Akkurat i det vi møttes, kjente jeg det rykket i høyrearmen. Bikkja hadde kastet seg over min bærepose og rev og slet i plastikken. Jeg trakk straks til meg posen, men bikkja hang fast i plastikken og brødet. Bikkja hang fast i det stramme båndet sitt. Den hadde allerede glefset i seg en stor bit av det ferske brødet som lå øverst handleposen.

I den andre enden av båndet sto ei kjerring og gapte. Jeg la merke til at hun hadde fine fortenner, akkurat som bikkja.

Det var ingen andre i nærheten. Jeg fikk plutselig assosiasjoner til parrende hunder som sitter fast.

Det var stille. Ingen biler på veien. Slik sto vi der.

Bikka slapp til slutt taket og tygde fornøyd på det ferske brødet. Jeg var rolig og så på bikkja og hundeeieren som fortsatt bare sto der og gapte. Skal hun ikke si noe, tenkte jeg. Nei, dette var en målløs hundeoppdrager. Hvor mange håpløse hundeeiere finnes det ikke? Jeg har sett noen av dem på NRK i det siste. Her var det en til, fullstendig uten mål og mæle.

Til slutt  brøt jeg stillheten ved å si:

– «Han spiste av brødet mitt.»

Hun sto fortsatt der uten å røre seg.  Det kom ikke noen unnskyldning fra den kanten. Hun snakket heller ikke med bikkja si, men sa:

– «Ja, jeg  prøvde å følge med på hunden på den andre sida av veien, jeg. Men jeg kan kjøpe et nytt brød til deg, altså. .Jeg skal på butikken nå.»

Det var bare 50 m dit opp.

– «Jaa, det kan du jo…»

Jeg så for meg at jeg måtte følge henne opp igjen med bæreposene eller at hun kom hjem til meg med et nytt brød. Hun så ganske snill ut, og jeg orket ikke å gi henne noen skjennepreken.

Men jeg hadde ikke lyst til at hun skulle komme hjem til meg etterpå med brødet, dette brødhuet som ikke hadde noen kontroll på bikkja si og ikke klarte å si unnskyld. Det var endelig bra at det ikke var det lille bolle- eller is-spisende barnebarnet mitt som jeg hadde med meg i høyrehånda.

Nei, jeg hadde ikke lyst på besøk av dette mennesket på trappa mi. Jeg ville ha fred.

Så jeg svarte bare:

– »Nei, forresten. Drit i det. Jeg bare skjærer vekk litt av det. Det går bra. Hadet.»

Jeg snudde før hun fikk svart. Jeg hadde bestemt meg for å ikke snakke mer mer dette brødhuet.

Så gikk jeg rett hjem og gjorde det jeg skulle, og tok bilder av brødet. Det viste seg å bare være halve brødet igjen. Så sluttet jeg å lure på hva slags brødhue jeg hadde møtt.

Jeg har vært på Tinder, og hvis de har hund, ryker de rett vest, -ut til venstre. Heretter er det iallfall ingen tvil. Alle hundeeiere dras over en kam her i gården.

God påske til dere alle, gode Airbnb-gjester og -verter☀️! Her er et innlegg i utleie debatten hvor Airbnb trekkes inn, i avisa iTromsø på askeonsdag:

«Forslag om tiltak på feil grunnlag

Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Problemet er at det stabile leietilbudet i Tromsø ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.

At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for turismen.

Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene, og kommunen kan unngå å gi dispensasjoner, og innføre boplikt, som i 40 andre kommuner. Dette vil imidlertid ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboliger.

Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet. Det private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no

Airbnb er ikke et problem

De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Norwegian Host Club, leier ca. 59% ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.

Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det 33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie. I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.

For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.

Boligkostnadene er et problem

Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%

Det er blitt mye dyrere å bo – SSB

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.

Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere.

Det er ikke behov for mer byråkrati

NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.

Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.

Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.

Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i Tromsø. De vil bare gi mye mer byråkrati.»

Jeg dro til fjells før påske og nøt naturen. Det er ganske lite snø nå, og videre er været meldt grått. Det blir nok ingen tur på ski til Gravskardhøgda i år.

Det er fint å nyte utsikten.

Peiskos og hyttekos er heller ikke å forakte.
God påske!

Her er vi bak vinduene våre, noen av oss lyrikere som har skapt gullkorn fra vårt indre her i årets store og lille norske diktantologi fra Tekst forlag: « Et vindu inn».

Vi har sluppet dere inn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi tar imot dere som vil komme inn og ta del i disse mystiske, følsomme, lyriske skattene av ordsammensetninger.

Takk til Tekst forlag som har gjort dette mulig, og takk til alle dere andre ca. 90 medskribenter. Jeg er kjempestolt og glad for å ha fått blitt med på dette i år igjen.

Her er link til dere som vil kjøpe boka. https://www.tekstforlag.no/products/et-vindu-inn-kopi

#lyrikk #tekstforlag #diktsamling #antologi #diktpånorsk #diktpåinstagram #diktppånorsk #poesi #poesipånorsk #poesipåinstagram

I flere uttalelser og innlegg, både fra politikere og forskere, tas det nå til orde for ytterligere begrensninger i korttidsutleie enn det allerede er, fordi det påstås at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie.

Dette kommer iallfall fra noen politikere fra Rødt, SV og MDG og forskere fra SSB, OsloMet og UiA. Dette fremgår bl.a. i DN og Finansavisen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I utredningen NIBR 2025:01 «Tiltak for flere utleieboliger»

foreslås det både mer generell boligbygging, bygging av flere offentlige utleieboliger og å begrense korttidsutleie. Det er imidlertid vanskelig å finne grunnlaget for den siste, bastante konklusjonen om ytterligere å redusere korttidsutleie. 

Det viser seg at denne undersøkelsen fra Husbankens forskere Mamre, Astrup og Emblem har store svakheter når det gjelder tallgrunnlaget, utredning, påstander og forslag akkurat på dette med korttidsutleie. . 

Politikerne bør derfor først og fremst konsentrere seg om tiltak ovenfor etterspørsels-, kostnadsproblemer og mangel på offentlige utleieboliger før de fristes til å detaljstyre private utleiere, basert på konklusjoner som mangler rot i virkeligheten.

Media bør også sette seg inn i datagrunnlaget som denne rapporten er laget av.

Et problem er etterspørsel 

Undersøkelsen viser i følge SSB at 23,7% av norske husholdninger leier bolig og at etterspørselen etter langtids utleieboliger har økt etter Ukraina-innvandringen.

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 er ifølge SSB på 29%. Lånekrav, og dyrtiden pga rentenivå gjør det fortsatt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Dette har også økt etterspørselen etter utleieboliger. For de som vil kjøpe bolig bla i Oslo og Tromsø oppfattes dette som et stort problem.

Det er allerede et betydelig kostnadsproblem for de som eier bolig. I følge SSB´s Strand Støren 4. mars 2024, har de reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, økt fra 88.200 kr til 155.600 kr,  altså 76%. Det er mye. Denne kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har de som eier sokkelbolig fått en betydelig ekstra skatt. At forskerne avfeier muligheten for å senke denne skatten på sekundærbolig igjen, uten å utrede det, er kritikkverdig. Det er sannsynligvis et viktig tiltak. En 76% økning tilsier at det bør gjøres noe med kostnadsnivået for utleiere, og skattelette for sekundærbolig er da ganske treffsikkert.

Ulike tall om leieprisutviklingen

Fra utredningen fremgår det at leieprisen i Oslo mellom 2018 og 2024 har økt med 29,7% og i Tromsø 19%. Tallene er hentet fra Finn og må forstås å kun representere det som tilbys og som ikke enda er leid ut. Her hadde det gjort deg med faktiske tall over leiernes kostnadsutvikling. Disse tallene i utredningen stemmer nemlig dårlig overens med SSB´s tall over utviklingen av den generelle kostnadsøkning for faktiske leiere.

I følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, har kostnadsøkningen for leiere i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun vært fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, altså kun 8%. Dette er mye lavere enn både 29,7% og 19%. 

Uansett er den generelle utgiftsøkningen for leietakere veldig mye lavere enn utgiftsøkningen til boligeierne, som er på 76%. Forskerne kunne ha spart seg for ordbruken om denne prisøkningen for markedstilpasning og at utleiere «velter» kostnadene over på leietaker. Det er ikke god musikk når tallene faktisk er slik de er.

Her er litt informasjon om noen temaer i debatten i media om utleie og korttidsutleie:

1. Det spres noen uriktige påstander om korttidsutleie

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt, MDG, Husbanken v/Sandli og deres forskerne Astrup, Emblem og Hamre kommer med udokumenterte påstander om at korttidsutleie generelt reduserer antallet utleieenheter for langtidsutleie og derfor er et problem. Det er en drøy påstand.

2. At Husbanken og forskerne uttaler seg om korttidsutleie med udokumenterte påstander, er kritikkverdig.

https://www.finansavisen.no/bolig/2025/03/20/8251054/slik-vil-boligforskerne-redde-leiemarkedet

Men også Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt og MDG bør slutte med usaklig synsing om utleiere, særlig mot de som driver korttidsutleie.

Korttidsutleie skjer hovedsakelig i folks primære hjem der det ikke er aktuelt å leie ut på årlig, 3- eller 5-årlig basis som langtidsutleie. Dette er Airbnb- konseptet. Det fortrenger i utgangspunktet ingenting.

Det finnes data ref. Herloff i innlegg i Finansavisen i september 2024

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet
som viser at fortrengningen totalt er under 10% i Bergen.

Rapporten til Astrup, Emblem og Hamre for Husbanken i januar 2024
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y
viser samtidig at leietilbudet på Finn.no i Tromsø er stabilt, og i hovedsak basert på privat utleie med få profesjonelle aktører. Finn.no er imidlertid ikke en god kilde når det gjelder utleie på betalingsplattformer, både korttids og langtids.

Det er derfor også grunn til å stille spørsmål ved påstanden om at privat utleie i egen bolig er helt uten betydning i markedet. Det fremgår jo andre steder i denne rapporten at det nå er mange flere som leier ut sokkel og rom i husene sine på langtidskontrakter, og de indikerer at disse er en viktig årsak til at vi i de seneste årene har unngått en boligmangelkrise. Den kan komme, særlig hvis man skremmer vekk utleierne.

3. Forskere foreslår noen gode tiltak, men særlig ett viktig tiltak er utelatt.

Husbankens forskerne Astrup, Emblem og Hamre fra OsloMet og Universitetet i Agder har i sin studie i januar 2024 kommet fram til tre godt dokumenterte forslag for å bedre situasjonen på utleiemarkedet.

– Husbanken bør brukes til flere offentlige utleieboliger
– Vi bør beholde de private utleierne vi har
– Det må bygges flere private utleieboliger
ODA Open Digital Archive: Tiltak for flere utleieboliger -tilbudssidestimulerende tiltak i det norske leiemarkedet

Basert på egen kunnskap og erfaring har jeg i to innlegg i Aftenposten i juni 2024 lagt fram de samme forslagene https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

Et viktig forslag som gjør utleie lønnsomt er imidlertid utelatt: skattelette for sekundærbolig.
Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er det ikke lengre lønnsomt å leie ut, og husleiene i storbyene økes, noe forskerne Astrup, Emblem og Hamre omtaler som at utleiere «velter» de økte kostnadene over på leietakerne.

Til tross for lite lønnsomhet, synes imidlertid Astrup, Emblem og Hamre ikke det er noen vits med lavere formuesskatt på sekundærboliger. De mener et slikt tiltak ikke treffer godt nok og er kostnadskrevende, uten at de utdyper dette noe nærmere. Dette kritiseres med rette også av lederen i Finansavisen 21.03.24. https://www.finansavisen.no/politikk/2025/03/21/8251717/katastrofe-for-utleiemarkedet

At Hamre også samtidig spår prisnedgang på boliger fremover er oppsiktsvekkende. https://www.aftenposten.no/oslo/i/JbgAvm/boligprisene-i-oslo-har-steget-raskt-men-naa-vil-det-snu-fort-mener-forsker?utm_source=iosapp&utm_medium=share Det er vanskelig å forstå hvordan hun mener det kan skje i dagens bilde.

4. Husbanken mfl. bør ikke være imot utleiere.

Astrup, Emblem og Hamre har ikke vært innom Boligleielova, men det har Husbanken vært i sin høringsuttalelse til det radikale lovforslaget. Husbanken støtter at rettigheter til utleiere reduseres, samtidig som de støtter forslag om å unnta de samme kravene for for kommunale utleiere.

Dette gjør at det er all grunn til å stille spørsmål ved Husbankens politiske rolle og forskjellsbehandling av utleiere i forbindelse med disse utleiespørsmålene.

Vi er ikke tjent med usaklig synsing om utleiere, og særlig ikke om de som driver korttidsutleie. Ikke minst må vi kunne forvente at forskere kan dokumentere sine konklusjoner.

5. Forslag om byråkratiske lover rammer korttidsutleie unødig.

Vi er ikke tjent med helt unødvendig omfattende og byråkratisk registreringer og reguleringer på alle nivåer, som verken gir mer skatt eller mer kontroll enn det staten allerede har, ref. EU-direktiv 2024/1028.
https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

EU-direktiv 2024/1028 inneholder nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har også et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

, som er fra 1.1.2020, om registrering og sanksjonering av plattformer og formidlere. Dette var på høring i perioden 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514.

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig.

Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger.

Et lovforslag fra Rødt om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led forøvrig et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen

6. Vi bør ta vare på utleierne, også korttidsutleierne

Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er 79% av utleierne private. Å beholde de utleierne vi har, mener jeg er viktig. Vi bør ta vare på dem med for eksempel lavere skatt på sekundærboliger.

Å skremme vekk utleiere med høyt skattenivå og urimelige krav i ny boligleielov er uheldig.

Å skremme vekk korttidsutleiere med nye lovforslag om unødvendig registrering av personopplysninger, reguleringer og straff, er heller ikke bra.

Heksejakten på de som driver korttidsutleie, med udokumenterte påstander, er imidlertid verst. Dette må det bli slutt på.