NTP-ønskeliste-møter til jul

Informasjonen om disse innspillsmøtene til arbeidet med Nasjonal Transportplan finnes på regjeringens egen nettside om Nasjonal transportplan. Her kan pressen melde seg på: 

Det er fem regioner med helt forskjellige ønsker og i tillegg må noen ta ansvaret for helheten.

Her er NHO’ oppsummering fra innspillsmøte i Viken 14.11.23. Jeg har gjengitt noen av de offisielle innspillene fra de som hører til Østlandet, og som deltok i Drammen 14.11., samt lenke til naturvernforbundets brev.

1. Her er innspillet som ble gitt fra Innlandet:

Krever satsing på veg og jernbane i Innlandet

Innlandet er hjertet som pumper blod til flere av de viktigste transportkorridorene i Norge.
Tre kvinner og to menn i en konferansesal. - Klikk for stort bildeSamferdsminister Jon-Ivar Nygård (i midten) møtte samferdselssjef Aud M. Riseng (fra venstre), utvalgsleder Iselin Vistekleiven, nestleder Suhur Lorch-Falch i samferdselsutvalget og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth for å få innspill til transportplanen som blir lagt fram til våren.Are Forbord/SamferdselsdepartementetDette bør prege Regjeringens nye Nasjonale transportplan (NTP) for perioden 2025 – 2036.

Mest fylkesveg i Norge

Fylkespolitikerne hadde mange viktige innspill da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård inviterte til møte om den nye transportplanen den 14. november.

Innlandet har det største fylkesvegnettet i landet. Det er bare staten selv som har et lengre vegnett å ta vare på.

I tillegg går seks jernbanestrekninger gjennom fylket.

Mange av riksvegene og jernbanestrekningene er viktige også i internasjonal sammenheng. Transport av varer og mennesker til og fra utlandet går ofte gjennom Innlandet.

Nasjonale utfordringer

– Målet med den nye planen er å legge til rette for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Vi må ta vare på det vi har, og utnytte kapasiteten til transportsystemene våre bedre, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i sin innledning.

– Innlandet vil bidra til at Norge når disse målene. En fersk kartlegging av tilstanden på fylkesvegene viser dessverre at etterslepet på fylkesvegene har økt betydelig. Fylkesvegene trenger å bli tilført fem milliarder mer hvert år i NTP-perioden, sa lederen i Innlandets hovedutvalg for samferdsel, Iselin Vistekleiven (AP), da hun holdt innlegg på møtet.

Viktig for beredskapen

Vistekleiven stilte sammen med nestlederen i samferdselsutvalget, Suhur Lorch-Falch (MDG), gruppeleder og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth (H) og samferdselssjef Aud M. Riseng på konferansen.

Vistekleiven la vekt på hvor avhengig næringslivet er av gode transportårer for å få fram varer og gods.

– De store ødeleggelsene etter uværet «Hans» sist august har vist at infrastrukturen vår er svært sårbar, sa Vistekleiven.

Hun pekte også på at rundt halvparten av Innlandets 6 800 kilometer lange fylkesvegnett er definert som omkjøringsveger for riksvegene.

Legges fram til våren

Fylkestinget har sendt inn flere høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet underveis i arbeidet med den nye transportplanen for perioden 2025-2036.

På møtet i Drammen den 14. november var også Viken fylkeskommune, Oslo kommune og representanter fra næringslivet i dette området invitert til å holde innlegg og stille spørsmål til departementet.

Den nye planen blir lagt fram i en stortingsmelding våren 2024.

Du kan finne alle de nasjonale dokumentene om planen her.

2. Her er innspillet fra Viken:

Vil ha satsing på fylkesveier, bærekraftig transport og tog

Innsats for vedlikehold av fylkesveier, bærekraft og miljø i transportsektoren og utvikling av togtilbudet er blant de viktigste sakene fylkestinget mener den nye Nasjonale transportplanen bør prioritere.Bussskur med sykkelparkering, samt sykkelvei med fortau - Klikk for stort bildeSykkelvei med fortau langs Skjebergveien ved SandbakkenGeorg Ståle Brødholt
Fylkestinget vedtok 22. juni innspill til kommende Nasjonale transportplan (NTP) 2025-2036.– Det er veldig bra at fylkestinget står samlet om regionens innspill til NTP. Jeg vil berømme samferdselskomiteen og fylkestinget for en bred enighet om hva vi mener er viktige samferdselsprioriteringer for Viken, sa fylkesordfører Roger Ryberg i fylketingets møte.Fylkestinget har blant annet lagt vekt på bærekraft og miljø, utvikling av togtilbudet, trafikksikkerhet, vedlikehold av fylkesveier og utfordringene i byområdene.– Nasjonal transportplan må i større grad bli en samlet plan for et helhetlig transportsystem. Vi mener at statens virkemidler må være bedre koordinert, og at staten bidrar effektivt i arbeidet med å legge til rette for et godt, sammenhengende og sømløst kollektivtilbud. Vi har nå et høringsinnspill med ambisiøse satsingen som er logisk argumentert, oppsummerte saksordfører Håkon Tolsby (Sp).

Nødvendig med satsing på jernbane

Transportvirksomhetene legger opp til å øke innsatsen til drift, vedlikehold og fornying av jernbane og vei.

– Dette mener vi er en riktig prioritering. Utvikling av togtilbudet er viktig for å nå klimamålene. Derfor er det svært viktig at Ringeriksbanen gjennomføres så snart som mulig. Prosjektet legger til rette for et utvidet bo- og arbeidsmarked og redusert reisetid på Bergensbanen. Så må man komme i gang med gjenstående prosjekter på indre InterCity som går til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, sier Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel.

Videre mener fylkestinget at Rikstunnelen må gis høy prioritet for å øke kapasiteten gjennom Oslo, og det bør bli bedre kapasitet på gods mellom Oslo – Narvik (bl.a. Kongsvingerbanen), Trondheim og Bergen.

Vedlikehold av fylkesveier og veistrekninger som bør prioriteres

Fylkestinget peker på at det er behov for økte midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, inkludert bruer.

– Dette er viktig for trafikksikkerheten, næringslivets transporter og bosettingen i distriktene. Vi ber om at staten deltar i en forpliktende opptrappingsplan for fylkesveiene med betydelig styrking av den statlige innsatsen. Fylkesveiene sultefores fra statens side, nå er det er på tide at fylkesveiene rustes opp og får helt nødvendig prioriteringer i NTP, sier fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (Ap).

Viken fylkeskommune prioriterer følgende på vei i sitt høringsinnspill:

1. E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 og E134 Dagslett – E18 (kobling E6 – E134 – E18 – Viker-alternativet)

2. Rv. 291 Holmenbrua.

3. E16 Nymoen – Eggemoen.

4. Rv. 7 Ørgenvika – Kittilsviken.

5. Rv. 22 Glommakryssing.

6. E18 Retvet – Vinterbro.

7. RV19 Moss, (E6 – Moss fergekai)

8. Rv 4 Gjøvik – Oslo, planlegge en helhetlig løsning fra Gjelleråsen til Roa

9. Tiltak på rv. 22 fra Sarpsborg (Årum) til Lillestrøm, jf. konseptvalgutredningen om veiforbindelser øst for Oslo.

10. Planlegging av E134 vestfra – kobling E18.

  • Når det gjelder utbygging av E16 Kløfta – Kongsvinger, som hører under Nye Veier AS, mener fylkestinget at det må prioriteres å bygge ut den gjenstående delstrekningen fra Slomarka til Nybakk.
  • Fylkestinget ber om at staten prioriterer ytterligere midler til rv. 7 i Hallingdal, både for i første omgang å realisere strekningen fra Ørgenvika til Kittilsviken, og med målsetting om å realisere hele Veipakke Hallingdal.
  • I tillegg til Ringeriksbanen omfatter prosjektet også veistrekningen Skaret – Hønefoss på E16. I høringsinnspillet prioriteres delstrekningen Høgkastet – Hønefoss framfor delstrekningen Skaret – Høgkastet.
  • Det bør bygges et sammenhengende hovedsykkelveinett. Det er behov for å bygge ut sykkelveitilbudet i Viken uavhengig av om stat, fylke eller kommune er veieier, mener fylkestinget.

Bærekraftig samferdsel

FNs bærekraftmål skal ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av samferdselsprosjekter. Hensynet til arealbruk og natur skal vektlegges tungt i samferdselssaker framover, og at man skal redusere arealbeslag, mener fylkestinget.

Nullvisjon og arbeidet med trafikksikkerhet

Transportvirksomhetenes utredninger viser at man ligger etter måltallene for drepte og hardt skadde, men at det fortsatt bør være mulig å nå ambisjonsnivået i NTP 2022-2033. Fylkesrådet forutsetter at nullvisjonen fortsatt skal legges til grunn og at regjeringen bevilger nødvendige midler til tiltak som har stor effekt for trafikksikkerheten. Trafikksikkerhet for gående og syklende i byområdene må gis høyere prioritet.

Byene i Viken

Flere av de mindre og mellomstore byene i Viken har transportutfordringer som kan sammenlignes med de de største byområdene, men uten tilgang til de samme virkemidlene.

For å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt må det settes av egne ressurser og virkemidler for mindre og mellomstore byområder. Behovet for bypakker eller andre alternative løsninger må vurderes, mener fylkestinget. I sitt høringsinnspill ber fylkestinget om en snarlig avklaring om byvekstavtalene for Nedre Glomma og Buskerudbyen.

Grundig prosess

Bak innstillingen til fylkestinget ligger en grundig jobb fra fylkesrådet og en samstemt samferdselskomité.

– Samferdselskomiteen har arbeidet fram en tverrpolitisk enighet, det er avgjørende viktig for å nå fram med våre innspill, sa Bjørn Tore Ødegården, leder av samferdselskomiteen i Viken fylkeskommune i fylkestingets møte 22. Juni.

Fylkesrådet i Viken inviterte i høst alle kommunene til dialog, der de fikk komme med sine innspill.

Hva skjer videre?

Det er planlagt møte mellom departementene og fylkeskommunene på politisk nivå i november 2023. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-2036 skal legges fram av Regjeringen våren 2024, med behandling i Stortinget i juni 2024.

På Samferdselsdepartementet nettsider finner du dokumenter om NTP-2025-2036

3. Her er innspillet fra Osloregionen:

Osloregionens vedtatte innspill til NTP 2025-36.

 

4. Her er Naturvernforbundets innspill:

i brev 14.11.2023.

 

»Gjestefavoritt» er den nye merkelappen

Gjestefavoritt er den nye merkelappen for utsøkt og behagelig vertskap. Det er enda et kvalitetsstempel som Airbnb nå bruker for å hjelpe gjestene sine til å finne fram til gode steder å bo.

Det som sikkert også burde være en merkelapp er «Favorittgjest». Dessverre hører jeg litt for ofte fra mine vertskollegaer på nettsiden vår at litt for mange gjester ikke faller inn i den kategorien. Jeg skulle også gjerne ha kunnet velge favorittgjester.

Uansett er det en stor glede å få stempelet «Gjestefavoritt»! – Ikke bare «Superhost».

Jeg opplever å bli satt pris på av gjestene mine. Selv om det i løpet av de 6 siste årene i gjennomsnitt bare har vært en -to ganger pr. mnd at noen  har kommet og bodd i et av rommene her hos meg  litt ovenfor Smestadkrysset, har det vist seg å være veldig aktuelt for de som trenger parkeringsplass og vil ha lettvint overnatting med mulighet for buss til byen eller kort vei til marka.

Her ser dere hvordan den merkelappen ser ut.

https://abnb.me/5awjINcpDEb

https://abnb.me/GJehAwapDEb

 

https://abnb.me/b1ZvR66oDEb 

https://abnb.me/18Vhu3jpDEb

Artig samling for Airbnb-verter i København

Jeg og Reda, som leder Airbnb’s kontakt-vertsklubb i Norge, Oslo Airbnb host Community, fikk torsdag 26.10.2023 pris for vårt positive samfunnsengasjement.

I 2 dager har Airbnb’s organisasjon møtt lederne av vertsklubber i de nordiske landene og Nederland, og det var her vi fikk prisen.

I vertsklubber koordinerer vi kommunikasjon mellom Airbnb-verter, deler historier, erfaringer, og bringer synspunkter og forslag til Airbnb. Vi sørger også for å dele siste nytt fra Airbnb om nye forbedringer til vertene.

Det var artig å bli lagt merke til og verdsatt på den måten.

Det var lagt opp til dialog slik at vi fikk fortalt Airbnb om hva vertene våre er opptatt av, hva de trenger bedre løsninger på og også hva som er veldig bra. Vi fikk en del statistikk og info om nyheter som kommer og dom vil gjøre det enda lettere å bruke Airbnb som plattform.

København er en fin by, men det ble ikke mye tid til å vandre rundt.

Men jeg gikk mellom Airbnb- leiligheten og hotellet som arrangementet var på og vi fikk en båttur.
Her er noen bilder fra reisen til København:

Det var raskt å ta Metro til Amagerbro, hvor jeg hadde leid et rom i en leilighet.

 

Den var 11 minutters gange fra rommet jeg hadde leid i denne gaten til hotellet hvor arrangementet var.

Zoku var et fint møtested.


Vi fikk være med på båttur.

Det var trangt under bruene.

Vi kikket på den lille havfruen. 

Det var fin servering.

Men vi måtte innom pub.
Det var veldig hyggelig og vi ble bedre kjent.

Det ble også en hyggelig gåtur hjemover.

Hjemreisen gikk også fint, via Kastrup. Jeg hadde god tid, da jeg droppet gåtur i sentrum og dro hjem en dag tidligere.

Ha mobilkontroll

Jeg skulle på styreseminar-tur med styret i fagforeninga fra torsdag til søndag natt.

Rett før avgang var jeg innom toalettet på Gardermoen. Siden jeg hadde mobilen i baklomma, tok jeg den ut og la oppå papirholderen.

Det skulle jeg ikke ha gjort. For der lå den fortsatt da jeg vasket henda og også da jeg gikk tilbake til de andre.

Etter 2-3 minutter var jeg tilbake på toalettet for å se etter mobilen, men da var den borte. Jeg banket på døra til avlukket og spurte om det var en mobil der, og hun svarte ja, men det var hennes egen.

Jeg møtte en vaskehjelp, men hun hadde ikke sett noe og hadde ikke vært der på 4 timer.

De andre i styret ringte meg, men vi hørte ingen lyd. Vi spurte skrankene rundt der, men ingen hadde tatt imot en glemt mobil.

Tilfeldigvis møtte jeg en leieboer, og jeg nevnte at jeg sprang rundt og lette etter mobilen min. Han skulle på en kort tur.

Jeg reiste uten mobil. Heldigvis hadde jeg printet ut boardingkortet.

Fredag prøvde jeg å ringe fra hotellet. Jeg ringte for å varsle arbeidsgiver om tapet av rene sikkerhetshensyn. Videre til hittegods på Gardermoen. De ba meg registrere tapet på MissingX. Det kunne jeg jo ikke, for jeg kom meg ikke på nett uten mobilen.

Jeg ringte hjem til de som stelte hjemme og jeg ventet gjester. Jeg ringte de som kanskje kunne hente den.

Jeg prøvde også å ringe leieboeren min i tilfelle han kunne ha hentet den for meg på sin hjemtur før jeg kom tilbake.

Det var flere av telefonsamtalene som var med trykkemenyer og som derfor tok lang tid.

Telefonen ble tatt imot på hittegodskontoret sent lørdag ettermiddag og da fikk jeg organisert så noen kunne hente den før hittegodsen stengte søndag kveld.

Enden på visa var at jeg kom hjem til mobilen min før jobben på mandag, men det var både mye styr og dyrt å få organisert det å få den tilbake. Bare for telefonregningen fra hotellet, biltur og parkering på Gardermoen snakker vi tusenlapper.

Så moralen er å ikke legge fra seg mobilen, men hele tiden ha stålkontroll på den. Med 8 siffer i telefonnummerne er det heller ikke bare-bare. Nummeropplysningen 1881 virker ikke fra utlandet.

 

43 mrd. og ulønnsomt

Berørte interessenter og noen av oss som er uavhengige fagfolk har med rette stilt spørsmål ved planer og samfunnsøkonomiske analyser for en Ringeriksbane mellom Sandvika og Hønefoss som er planlagt å gå gjennom svære våtmarksområder, krevende geologi og myr. Dette er en trase’ med liten nytte for persontrafikk og godstrafikk og uten synergieffekter for Gjøvikbanen. Ref. Klokkersveens innlegg 29.9. 23 i Budstikka, samt 6. juli 2033. Jeg viser også til Kristiansens innlegg 5.8.23 og 26.09.23 og mitt innlegg 3.8.23.
Det er stadig endringer i rammebetingelser, oppgradering av løsninger på den traseen som politikerne har valgt uten å ha en konseptvalgutrening å vise til i bunn, og både kostnadene og nytten endres. Nytten er imidlertid fortsatt veldig negativ.

Bekrefter ulønnsomt prosjekt

Prosjektdirektør Klokkersveen i Nye Veier AS svarer i sitt innlegg i Budstikka 29.9. 23 i stor grad med å pynte på det valgte konseptet.  Han unnlater å nevne noen svakheter, men han innrømmer samtidig noen viktige sannheter.


Negativ nytte pr budsjettkrone på -0,7

Banen inngår i et fellesprosjekt med en nyttig veg. Nye Veier har selv lagt frem en pris på jernbanedelen på 43,4 mrd. kr., nytte på -17,9 mrd. kr., og en netto nytte pr budsjettkrone (NNB) på -0,7 etter bompengeoverføringer. Det betyr at dette prosjektet er ulønnsomt og blant de minst nyttige av aktuelle samferdselsprosjekter i NTP.

Prosjektdirektøren bekrefter med dette at prosjektet har negativ nytte, men poengterer samtidig at det er et godt prosjekt, og at det ikke finnes sammenlignbare jernbaneprosjekter. Man kan selvfølgelig bruke pengene til noe helt annet som er nyttig. Samfunnsøkonomiske nytteberegninger handler jo både om sammenligninger og den reelle nytten tiltaket har for samfunnet. I 2017 uttalte Nye Veier at de kun prioriterer prosjekter med positiv nytte.

Føringer om lønnsomhet i NTP 2025-2036 

Den uttalelsen stemmer godt med vedlegg 6 i grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan hvor det fremgår at ulønnsomme prosjekter i utgangspunktet ikke skal prioriteres, men at rangering etter NNB uansett gir den beste investeringsporteføljen for et gitt budsjett.


Politikerne må kunne forklare hvorfor

Det er ikke ukjent at politikere i Norge i større grad enn feks. i Sverige velger ulønnsomme prosjekter. Når det skjer, bør det forklares hvorfor. Det er ikke nok at en prosjektdirektør sier prosjektet er godt.  Politikere bør ikke bare prioritere for sine egne lokale velgere, uten hensyn til nasjonale samferdselsfaglige råd.


Manglende kvalitetssikring og konseptvalgutredning 

Det kan se ut som en krevende øvelse for politikerne å forklare hvorfor dette jernbaneprosjekter skal prioriteres. Sprikende suboptimale hensyn og ekstrem hastverk  i 2015 medførte en beslutning uten faglig dekning,  den gangen da man helt rent politisk og uten faglige råd valgte å gå videre med dette ene alternativet uten en godkjent konseptvalgutredning.

Viktig utredningsinstruks, krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikring

Gjennom finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikringsregime, legges det  til rette for et godt faglig og metodisk grunnlag for å kunne gjøre lønnsomme prioriteringer i staten.

Det heter seg at i store, statlige prosjekter skal det gis en samlet vurdering og anbefaling av tiltak etter å ha beskrevet problemet og formulert mål, identifisert og beskrevet relevante tiltak, virkningene, tallfestet, verdsatt og vurdert disse, utført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gjennomført usikkkerhetsanslyse og beskrevet fordelingsvirkninger. Først da har man et solid beslutningsgrunnlag som er i tråd med finansdepartementets krav til samfunnsøkonomiske analyser og som gir en besvarelse av utredningsinstruksens seks spørsmål:

  •     Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  •     Hvilke tiltak er relevante?
  •     Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  •     Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  •     Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  •     Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Enda flere nytteberegninger? 

I lys av kravene i utredningsinstruksen mm og praksisen til våre politikere er det oppsiktsvekkende at Klokkersveen nå skriver at de vil se på total samfunnsnytte på hele banestrekningen Bergen-Oslo med alle tiltak og er i dialog med Jernbanedirektoratet om en slik analyse.

Men hva skal man med beregninger dersom man allerede har bestemt seg for lenge siden?

Det de kanskje heller bør gjøre, er å rykke tilbake til start og følge DFØ’s retningslinjer, finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om konseptvalgutredninger og kvalitetssikring.

Heller behov for nye mål

I dette arbeidet med en bedre togforbindelse til Bergen har de samferdselspolitiske målene vært:

  • Å styrke konkurransekraft gjennom å sikre Bergen og Voss et konkurransedyktig transportalternativ til fly og bil.
  • Å legge til rette for et raskt transportalternativ som bygger opp under reiseliv og næringsliv i Hallingdalen.
  • Å kunne tilby et raskt og direkte jernbanetilbud i nærtrafikken Hønefoss – Oslo.

Disse tre målene er for snevre.  De tar for mye hensyn til lokale ønsker i Hallingdalen og Hønefoss- området og for lite hensyn til gods, omkringliggende infrastruktur og bosetting, samt bærekraftsmål på miljøområdet.  Kanskje det på tide å stille nye spørsmål.

Hvis man vil følge finansdepartementets utredningsinstruks er det på tide å starte med å stille spørsmål på nytt.

 

Rett svar på rett spørsmål? 

Det kan derfor fortsatt spørres om denne løsningen er det rette svaret, og om dette er svar på det rette spørsmålet.

«Nå er det alvor» er på høring

Norges offentlige utredninger nr. 2023:17 er på høring. Den heter «Nå er det alvor». Her er mine umiddelbare refleksjoner:

 

Oppnevnelser  

Slike utredninger bør ha en faglige bredde og tyngde som skal til for å kunne vurdere et lands tekniske infrastruktur – og avhengigheter i en beredskapssammenheng, og kunne trekke fram mange av de transport,- helsemessige og digitale spørsmål som bør stilles. Jeg mener derfor at det med fordel kunne ha vært flere deltakere med teknisk-vitenskaplig bakgrunn. Det er 16 deltakere i kommisjonen og 7 sekretærer, hvorav 6 direktører, 2 ordførere, en konsernsjef, en styreleder, en professor, en general, en statsforvalter, en politimester, en LO-sekretær og en forbundsleder.  Her mangler det ingeniører som kan samfunnsinfrastruktur. Heller ikke faglige foreninger av slikt slag har vært involvert.

 

Mandat  

Mandatet tar ikke inn over seg noen av de utfordringene vil allerede ser for oss, for eksempel knyttet til ressursbruk. Mandatet kan derfor oppfattes som noe begrenset når det forutsetter en uendret ressursbruk. Det stemmer jo ikke med virkeligheten. For det er planlagt en betydelig øket ressursbruk i Norge de neste 10-20 årene. En slik begrensning i mandatet kan gjøre at en rekke kritiske merknader uteblir. Vi har allerede en del utfordringer med dagens infrastruktur selv om det ikke er krise. Dette bør ikke underslås. 

  

Tillit til rettsstaten som fundament  

Fundamentet er at vi i større grad må klare oss selv under kriser. Det handler om hva vi tar for gitt og ikke. Det gjelder tillit, demokrati, robusthet, tilgjengelig hjelp, god økonomi. Det er viktig å påpeke og minne om at en slik utredning må ta utgangspunkt i det motsatte.   

  

Vi må ruste oss for en usikker fremtid  

Samfunnet vil måtte rustes for en usikker fremtid, ja. Vi må for eksempel rigge oss til å hjelpe flere fattige og motstå kriminalitet. Det er stadig flere og flere som ikke har god økonomi lengre. Folk i full jobb står i matkø og klarer ikke å betale avdragene på boliglånene sine. Det er en fare for økt fattigdom, nød og kriminalitet i kjølvannet av dette, og demokratiet trues ved at ytringsfriheten knebles og tilliten svekkes fordi noen politikere også avsløres som korrupte.  


Hva skjer når alarmen går? 

Hva bør man egentlig spørre seg? Med utgangspunkt i digitale tjenester, energiforsyning og sikker helse, kan man iallfall spørre seg:  

o     Hvor mange klarer seg den dagen det blir strømbrudd over hele landet i mer enn 14 dager?  

o     Har de sentrale aktørene tatt inn over seg sikkerhetslovens sikkerhets- og sårbarhetsanalyser?   

o     Har de sentrale aktørene i energisektoren brukt utredningsinstruksen nok til at konsekvenser av tiltak er nok belyst?  

o     Når ulykken er ute, trengs det tilfluktsrom, kornlagre og egne medisiner. Da må vi sikre oss det, da. Har vi nok av dette, for eksempel i Oslo? Svaret er nei.  

o     Har dagens oppvoksende slekt evne og vilje til å legge vekk sin mobiltelefon. Hva skjer den dagen strømmen går og lyset slukkes.  

  Det er for eksempel vesentlige forbedringsområder innen samferdsel.   

 Hvis man skal starte med det som er dagens utfordringer innen samferdsel, så kan man ikke utelate den svakheten og utfordringen det er at store deler av Norge ikke har mobildekning og radiodekning pga DAB, både i tunneler, skogområder, fjellområder, havområder, hytte- og boligområder, og at det er vesentlig endret sårbarhet og risiko knyttet til overgang til nye energiformer.  

 

Motstandsdyktig og utholdende befolkning  

Befolkningen og grunnberedskapen er viktig, ja. Spørsmålet er hvordan man rigger seg for krise?  

Evnen til å redde seg selv og å klare seg selv med mindre blir mer og mer aktuelt.   

 Vi kan ikke gjøre oss helt avhengig av strøm uten noen alternativer. Det er bla fordi vi gjør vi oss mer og mer avhengig av en elektrisitet som vi deler mer og mer med utlandet og som etter hvert har fått en europeisk prislapp som vi tydeligvis ikke kan gjøre noe med.   

Selvberging må på dagsorden og inn i skoleverket. Det handler om at alle skal kunne ha en sjanse til å klare seg, enten de er flinke til å leve av naturen direkte, er sunne og friske og sterke og på den ene siden tåler en ny pandemi, jordskjelv eller flom og på den andre siden å klare å manøvrere seg i det digitale samfunnet alene og på egenhånd, kanskje uten strøm.   

Både eldre og de helt unge og de digitalt handikappede vil stille med dårlige odds i denne nye og avhengighetsskapende virtuelle verden uten penger og fysisk tilstedeværelse. Sårbarheten øker hos de som ikke har like lett for å følge med på alt som det hele tiden må tas stilling til. Et eksempel er valg av strømleverandør. Det neste er kanskje vann- leverandør.   

 I den platonske 4- trinns bevissthetspyramiden beveger flere og flere av oss i retning av å være tilskuere som kun ser projiseringen, – bildet av verden, uten å egentlig forså hvordan den virker og hvordan den egentlig er bygget opp. Vi er helt fullstendig hjelpeløse bare strømmen går.  

 

Tettere integrering av næringslivet ?

Å satse på samarbeid med næringslivet må sees i lys av hvem som er eiere. Det kan være kinesiske eiere.  

 

Samferdsel og kommunikasjon må sikres  

Det er vesentlige forbedringsområder innen samferdsel. Hvis man skal starte med det som er dagens utfordringer innen samferdsel, så kan man ikke utelate den svakheten og utfordringen det er at store deler av Norge ikke har mobildekning og radiodekning pga DAB, både i tunneler, skogområder, fjellområder, havområder, hytte- og boligområder.   

 Tele- og radiokommunikasjon har vært et stort samferdselspolitisk tilbakeskritt siden forrige årtusen. Slik kan vi ikke ha det i Norge i 2023 og + 20 år framover. Det medfører i hvert fall en økende risiko når dekningen er så dårlig og ingen gjør noe med det.  

Kommunikasjon og transport må spille mer på lag hvis vi skal kunne føle oss trygge i hele landet. Det handler til slutt om helsa vår, og mulighetene til å bli reddet dersom noe skulle skje. Det finnes dessverre mange eksempler. Under uværet Hans var det manglende kommunikasjon i Hønefossområdet. Det er konstant manglende radio- og mobildekning over Venabygdsfjellet, eller på Vengsøya. Blir jeg alvorlig syk på Vengsøya eller får motorstopp på Venabygdsfjellet kan jeg bare ha det så godt. Utenlandske sjåfører får ikke inn trafikkmeldinger til sine radioer.   

 

Kunnskapshull om kraft og konsekvenser må dekkes  

Det fremgår i kapittel 18.12.2 at overgangen til nye energiformer vil føre til endret risiko og sårbarhet.  Det stemmer.   

Det er en rekke ressursutfordringer som påvirker samferdselssektoren mm.  Samferdselssektoren har utfordringer når det gjelder ambisjonene om å elektrifisere all transport, som utgjør 33% av Norges CO2- utslipp og som vil være langt fra å halvere norske CO2- utslipp, som jo er regjeringens mål.  

Det er direkte farlig å legge opp til at alt skal baseres på elektrisitet. Infrastrukturen er bla avhengig av pumping av vann opp fra undersjøiske vegtunneler. Husene våre er avhengig av elektrisk varme og vi er avhengig av at sykehusene har strøm til pustemaskiner når vi trenger det.   

Det trengs en forutsigbar, stabil fornybar kraftforsyning til den ressursbruken som er uendret og som er forutsetningen her. Den beste kraften skal være fornybar og helst også stabil. Det er vannkrafta vår. Vi kan støtte økt effektivisering av vannkraft. Dessverre er ikke all fornybar kraft stabil, forutsigbar og uten konsekvenser.  Flytende vindkraft er noe av det mest usikre som finnes  

Bildet er samtidig et helt annet enn det som mandatet her legger opp til – uendret ressursbruk. Det ser ikke ut som det er planlagt for en uendret ressursbruk, men vesentlig økt bruk av elektrisk strøm til erstatning for all fossil kraft, og ny produksjon av hydrogen, batterier, datasentre mm. Disse tiltakene bør det uansett foretas en gjennomgang av med den statlige utredningsinstruksen.  

Ved siden av sikkerhetsloven og ROS-analyser, er det viktig at alle sektorer tar inn over seg og bruker utredningsinstruksen.

  

  

En kveldsprat med Brian Chesky

I går deltok jeg på et zoom-møte med Brian Chesky sammen med 80 andre Airbnb-ambassadører og ledere av AirBnb vertskapsgrupper fra hele verden.

 Jeg er selv Airbnb-ambassadør og leder av Oslo Airbnb host comunity.

 

Vinter-release i 2023

Brian fortalte oss om 3 store nyheter i 2023, winter releasene. De vil berøre de 7 millioner hjemmene hvor det deles rom med gjester ved hjelp av Airbnb-appen. Forrige gang jeg deltok på et slikt møte var i vår da han orienterte om 25 fremskritt i «The summer release».

Brians nye og kompetente utviklere har nå brukt feedback fra 170 millioner brukere til å forbedre AirBnb enda mer. Dette gjør vinter-release 2023 til en vinner-release.

 

AirBnb bruker kunstig intelligens

AI gjør oss til bedre vertskap, bla med et «story board» som vil bidra til mer suksessfulle annonser, håndtere språkbarrierer bedre, tidssoner, og søk av temaer i retningslinjer som er over 100 sider lange. AI vil etter hvert erstatte flere oppgaver, særlig oppgaver som er super-repetitive.

AI vil imidlertid sannsynligvis ikke kunne erstatte oppgaver som krever dypt menneskelige egenskaper, en varm hånd eller hjertelig omtanke for medmennesker, som vertskap, gjestfrihet og kundeservice.

 

Det handler om hjertevarme

Brian har tydelige forventninger til rollen som vertskap for AirBnB-reiser fordi det handler om å «Reise som et menneske». Det er et menneskelig element i dette. AirBnb-verter er av og til det eneste mennesket man møter på reisen, og ofte det første man prater med. Uttallige reviews forteller om takknemlighet for mottakelser av et helt spesielt slag, av vanlige, lokale folk som leier ut rom i sitt eget kjære hjem. Det er ikke mye som skal til for å føle seg hjemme i et Airbnb-hjem etter en prat med en slik hyggelig AirBnb- vert. Dette handler om kontakt mellom mennesker og å bli tatt inn i varmen i en verden hvor det er i ferd med å bli mer og mer isolasjon. Dette er ikke det samme som en streng husvert med en lagtidskontrakt i hånda.

 

Å alltid hjelpe gjester med å finne deres ønskevert

Det er fortsatt slik at de fleste reisende vil bo på hotell (45%), over 20 % av nye gjester velger å bo i et vanlig hjem fremfor et upersonlig hotell. Airbnb-hjem gir det lille ekstra. Gjester kan velge en persons stil, omgivelser, atmosfære og velkomst. Det finnes så utrolig mange reviews på Airbnb som viser at denne menneskelige kontakten er noe som trigger folks åpenhet og sosiale nysjerrighet.

Derfor vil Airbnb nå lansere enda et kvalitetsmerke. Det er en markering av «gjestenes favoritthjem» -de mest elskede hjem. Det er de som har en rating på 4.9, og under 1% kanselleringer og under 1% klager, målt og oppdatert på daglig basis. Det er nå 2 millioner slike hjem i Airbnb.

Samtidig forbedres oversikten over ratings og reviews og det blir mer åpent. Airbnb gjør det mulig for potensielle gjester å se hvem som har gitt hvilke tilbakemeldinger og stjerner.

 

Å alltid tilby riktig pris

Bedre pristilpasning betyr sannsynligvis lavere pris og flere gjester.  Statistikken viser at det blir 30% flere bookinger når verten er flink til å tilpasse og oppdatere prisene til markedet. Det er vinn-vinn.  Airbnb gjør dette mye enklere ved å legge sammenlignbare prisene inn i kalenderen og det er enkelt ved et klikk å se på kartet hvilke utleieenheter som kommer frem av tabellen. Det er lett å se totalprisen fordi det legges opp til at alt er inkludert i prisen.

Oversikt over inntjening blir også lettere å forholde seg til i en ny og enklere tabell.

 

Å alltid vise fram annonsen best mulig 

Det kommer en mye bedre tilpasset bildeoversikt over rommene som er til utleie i vertens hus. Med overskrifter over romtype blir det enklere å forholde seg til. Det kalles suiter over tilgjengelig areal. Her er det også en mye enklere oversikt over alt av tilbehør som er tilgjengelig. Det er også laget en egen oversiktlig tittel i headingen for ankomstguide. Det vil være mulig å låse seg inn i smart dørlåser eks. Yale via Airbnb-appen. Er det ikke smart?

Airbnb’s superflinke designere har utarbeidet 40 nye ikoner med detaljer, som skal gjøre det enkelt og morsomt, ja nærmest underholdende å merke fasilitetene med hva som er der, eks. sofa, seng mm. Brian viser til eksperten Charles og understreker at dette er datadrevet, og at det faktisk er helt sant at detaljene utgjør designen av dette.

Det er flere enn 10 partier å velge mellom


Aftenpostens valgomat gir deg svar på hvilket av 10 partier du bør stemme på ved høstens kommune-og fylkestingsvalg, men det finnes jo 21 valgmuligheter. Så 10 er under halvparten av alle partiene som stiller til valg i demokratiet vårt.
Det kan derfor se ut som det er et veldig begrenset utvalg denne valgomaten gir deg veiledning innenfor. Samtidig er denne valgomaten sponset uten at det fremgår av hvem, eller ev hvilket parti. Dette er på grensen til å være fullstendig useriøst. For hvis folk skal få hjelp til å orienter seg i landskapet, bør man vel ikke gjemme bort det som er nytt, annerledes enn det bestående og utfordrende, om enn det er aldri så lite? Er det ikke netttopp medias ansvar å synliggjøre mangfoldet? 

Jeg må derfor bare si at NRK sin valgomat er en veldig mange hakk bedre valgomat enn Aftenpostens.

Oslo kommune deler informasjon om hvilke partier/grupper som stiller til kommunestyrevalget. Det er:

  • Alliansen – Alternativ for Norge
  • Arbeiderpartiet
  • Folkestyret-listen
  • Folkets Parti
  • Fremskrittspartiet
  • Høyre
  • Industri- og Næringspartiet
  • Konservativt
  • Kristelig Folkeparti
  • Kystpartiet
  • Liberalistene
  • Miljøpartiet De Grønne
  • Norgesdemokratene
  • Norges Kommunistiske Parti
  • Partiet Mot Bompenger
  • Partiet Sentrum
  • Pensjonistpartiet
  • Rødt
  • Senterpartiet
  • SV – Sosialistisk Venstreparti
  • Venstre

Det stilles lister både til bystyret og til bydelsutvalg i de 15 bydelene:

Den flyvende Hollender i Fredrikstad?

Dette er ikke «Den flyvende Hollender», slik historien forteller, sunget av Peter Müller i den norske Grand prix-finalen i 1969 og som havnet på 5. plass. Det var min favoritt, så jeg husker den godt.

Dette er mitt glimt av Tall Ship Race i kikkert fra hytta mi. Færder fyr er i bakgrunnen, 30 km i luftlinje fra Foten, rett mot sørvest.

Tall ships race samler både folk og skuter i et vakkert Fredrikstad, hvor man har Gamlebyen, Cicignon, Isegran, Dampskipskaia, Nygaardplassen, Anker brygge mm.

Nå diskuteres det i Fredrikstad om å søke om å bli en mer fast arena for dette arrangementet. Det hadde kanskje ikke vært så dumt. Fint er det iallfall her på østsiden av Oslofjorden.

 

Fine Frognerparken

Jeg gikk en tur til Frognerparken. Her var det mye vakkert å se på, og folksomt.

Sola skilte og folk smilte.  

Det var som å være turist i egen by. Kanskje ingen dum ide’.

Det var fint å gå i skyggen under trærne.

Continue reading “Fine Frognerparken”