Som enslig boligeier og utleier i Oslo er det helt umulig å ikke reagere på dette og si fra. Hvorfor er ikke politikere på banen?
Skatteutredningen NOU 2020:20 har nå vært på høring fram til 15.4.2023 og den har fått så hatten passer for sine forslag om store økninger i mva, pensjonsbeskatning, -utleie og eiendom, – til og med en helt ny bolig- og hytteskatt.
Disse forslagene vil medføre dramatiske endringer i folks liv. Enslige og pensjonister med egen bolig vil gå konkurs. Særlig de som også har hytte i familien. Men det har vært stille fra de politiske partiene. Jeg synes jeg hørte at de fikk beskjed fra sjefsutrederen om at politikerne ikke trengte å diskutere dette fordi det var så helhetlig. Jommen sa jeg smør. Hører politikerne virkelig på det frekke forslaget? Kanskje hele denne utredningen bør begraves før den løftes fram i lyset? Det er det jammen grunn til å spørre om. La meg gi 4 grunner til å stanse dette før noen prøver å forhandle om å lande dette på halvveien. Det er galskap uansett.
For det første, mangler utredningen forankring i verdivalgene i den norske boligpolitikken. Omfordelingene her slår så hardt ut at det strider mot «den menneskeretten det er å kunne eie sin egen bolig», som finansministeren Trygve Bratteli snakket fint om på 50-tallet. Helt siden krigen har det vært bred politisk enighet om at det å eie egen bolig er et viktig velferdsgode på linje med retten til arbeid, utdanning og god helse. Dette er nettopp utredet jf. Samfunnsøkonomisk Analyse – «Boligskatt på bredt grunnlag», rapport 19-2022.
Man kan lure på om regjeringen nå har er et mål om å endre den Norske boligmodellen slik at det bare blir de med aller høyest inntekt i hovedstadsområdet som kan eie mer enn en gjennomsnittsbolig. Det burde vel ikke være på programmene for verken høyre- venstresiden eller sentrum i Norsk politikk.
For det andre fremstår utredningen ikke som sannferdig. Disse forslagene er langt fra «en forsiktig beskatning av boligkapitalen», slik det sies i utredningen. Skattene skal økes og det er så skjevt og så omfordelt at det ihvertfall ikke er provenynøytralt på mikronivå for pensjonister, boligeierne, hytteeiere og utleiere.
For det tredje er utredningen uferdig. Særlig mangler det omtale av hvordan forslagene vil ramme mulighetene for enslige, pensjonister og etterlatte til å beholde hjemmene sine. Her underslås dramatiske konsekvenser. En rekke enkeltpersoner og organisasjoner peker på at dette arbeidet er uten mål, ufullstendig og dårlig konsekvensutredet, bla Norsk Aktuarforening, Forbrukerrådet, Lawbotics AS, NAF, NORSKOG, Oslo kommune, PWC, Regelrådet og Regnskap Norge.
De første som reagerte sterkt kritisk til dette forslaget, var BI-professor Ole Gjems ved BI («Skatteskjerpelsesutvalget» DN.no 27.12.2022), Øystein Olsen, tidligere sjef i Norges Bank («Fantasiløst om boligbeskatning» DN.no 28.12.2022) og undertegnede i Budstikka https://www.budstikka.no/skal-enslige-pensjonister-i-oslo-barum-og-asker-jages-pa-dor/o/5-55-1352377
I høringsuttalelsene er nå mange av konsekvensene omtalt. Man kan stille seg spørsmålet om det er rett fremgangsmåte å overlate konsekvensutredningen til de kritikerne som følger med.
Det er iallfall lagt frem mange regneeksempler fra kritikerne, bla fra Huseierne, BoligMentoren- Norges Huseierforbund, Senior Norge, Pensjon for alle og Pensjonistforbundet og en rekke anonyme personer. I følge OBOS vil skatten øke med mer enn 30 000kr pr år for 90% av de som har bolig i hovedstadsområdet, og langt over 100 000kr pr år for resterende 10%.
For øvrig er de fleste høringsuttalelsene fra 20% av landets kommuner som vil sikre seg at grunnrenteskatten ikke reduserer den kommunale eiendomsskatten, og fra bla. kulturbransjen. De advarer mot øket mva på media, kultur, utleie og salg av bolig, nyttige tjenester og gjenbruk.
For næringslivet og særlig industrien er det også alvorlige forslag. Det er derfor en rekke høringsuttalelser om grunnrenteskatt, selskapsskatt, formuesskatt og CO2-avgift. En av de mest dramatiske uttalelsene er fra Alcoa Norway as, som beskriver dette som aktiv dødshjelp for all Norsk prosessindustri til fordel for mer forurensende produksjon i land utenfor EU.
De som i imidlertid i størst grad støtter utvalgets forslag om det nye bidraget til øket boligskatt og øket pensjonsskatt er NHO, Finans Norge, Finanstilsynet,Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Econa og Leieboerforeningen.
Norges bank viser til OECD’ s mål om flyttbare arbeidere og peker på ønsket om like finansielle inversteringsprinsipper. De innrømmer samtidig at øket boligskatt bør omstilles langsomt pga den sårbarheten som er skapt av bankenes utlånspolitikk. Denne utlånspolitikken er en følge av verdivalget om at folk i Norge skal kunne låne til egen bolig. En må kunne spørre seg om det er denne Norske boligmodellen de nye sjefene i Norges bank nå vil til livs?
For det fjerde er det med dette forslaget en reell fare for at antallet små utleieenheter går ned i Norges største pressområde. For vinninga går opp i spinninga for utleierne fra middelklassen i Oslo når de ikke ha råd til å bære flere hundre tusen kroner i ekstra skatt.
Leieboerforeningen er en av de få som gir støtte til øket skatt for boligeierne og utleie. De setter samtidig opp på sin egen ønskeliste at de heller bør få fradrag for egen husleie. De ser tydeligvis ikke problemet med å kaste den Norske boligmodellen på bålet og gjøre det mindre attraktivt å eie og å leie ut små utleieenheter.
Her må politikerne snart på banen og fortelle oss hva de mener om dette lite verdiforankrede, usannferdige og uferdige arbeidet med så store konsekvenser for pensjonister med bolig i byen og hytte i familien.
Vi må iallfall få vite hva politikerne står for i en skattedebatt om dette, før vi går til urnene og stemmer på et av partiene i dette landet til høsten, og særlig om to år.
Jeg har våknet i et ryddig soverom med frisk luft og rent sengetøy. Jeg har dusjet i mitt ryddige og rene bad. Jeg tok en lettere husvask her i går.
Jeg har drukket kaffe foran hagevinduet og spist en rosinbolle fra Meny. Jeg var på shopping på Colosseum i går og fikk tak i nytt sengetepppe, puter og masse godsaker som jeg skal bringe med meg til et hyggelig arrangement neste lørdag.
Nå er jeg invitert ned til en sydame på Majorstua.
På den korte veien til bussen møtte jeg en god nabo og vi fikk hver vår klem.
Er du både ansatt og freelance, skal du få utbetalt opptjente foreldrepenger fra begge jobbene, sier NAV. Det er rimelig.
På deres facebooksider har de også eksempler som viser at dette også gjelder for de som har kombinasjonen ansatt og selvstendig næringsdrivende. Det er også rimelig.
Det er samtidig helt i tråd med deres egne retningslinjer som gjelder for sykepenger og som i en generell kommentar sier at i slike kombinasjonstilfeller skal personen ha sykepenger som arbeidstaker for arbeidstakerinntekten og sykepenger som selvstendig næringsdrivende for næringsinntekten.
Slike tilfeller av kombinasjoner av ansatt og selvstendig næringsdrivende kan for eksempel være aktuelt for grundere som prøver å starte ny næringsvirksomhet, gardbrukere som ikke han leve av garden, tidligere landslagsutøvere som kombinerer en trenerjobb på landslaget med lærerjobb eller folk i helsesektoren som ikke får full stilling i det offentlige.
Det er derfor meget overraskende at NAV på NAV.no ikke følger opp den generelle teksten for alle kombinasjonstilfellene.
Teksten «Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.» er ikke fulgt opp for tilfellet med kombinasjonen med selvstendig næringsdrivende. Men det gjelder jo, i følge den generelle kommentaren i § 8-41.
Imidlertid ser det ut som om NAV beskriver og har utarbeidet eksempler basert på en annen tolkning, og som sier at ansatt og selvstendig næringsdrivende bare skal få halvparten, dvs bare utbetalt foreldrepenger fra den ene jobben. Det er helt uforståelig. Er en slik forskjellsbehandling virkelig meningen? Det kan ikke stemme.
Jeg tror at dette er en glipp og at NAV har rotet det til med å bruke et eksempel som handler om et annet tilfelle av en kombinasjon av ansettelse og selvstendig næringsdrivende, som har skjedd etter hverandre i tid, dvs. at man går fra å være selvstendig næringsdrivende til å bli fullt ansatt, men som ikke skjer samtidig.
I eksemplet opererer de med 500 000 kr og 600 000 kr som grunnlag, men i forklaringen av dette sier fagansvarlige hos NAV samtidig at dette ikke er for en som til sammen tjener 1,1 mill. kr. Men da er jo ikke eksempelet representativt for samtidige kombinasjoner av de to inntektene.
Jeg har vært i dialog med NAV om dette og saksbehandleren skjønner at dette reageres på, men kan bare henvise til det de selv har skrevet og sender det videre i systemet. Her har det stoppet opp og jeg får ikke noen nærmere forklaring enn dette utdraget fra NAV’s medarbeider Tom sin forklaring:
«Du viser til eksemplene med 500 000 og 600 000, og jeg antar at det er dette:
«Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som arbeidstaker når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er arbeidstakerinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.»
I dette eksempelet er man både selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker når foreldrepengeperioden starer. Ofte har personen i nyere tid fått et nytt arbeidsforhold eller gått opp i inntekt, slik at inntekt som arbeidstaker når foreldrepengene starter er høyere (600 000) enn den samlede pensjonsgivende inntekten de tre siste ferdiglignede årene (500 000). Disse 500 000 inkluderer altså eventuell arbeidsinntekt han har hatt de tre siste ferdiglignede årene. Det betyr derfor ikke at denne personen vanligvis har 1,1 mill i inntekt. Man må trekke fra arbeidsinntekten fra gjennomsnittlig pensjonsinntekt for de 3 siste årene, så ikke arbeidsinntekten beregnes med dobbelt.
Dette forsøkes å forklare litt lengre opp i samme eksempel, men det kunne nok stått tydeligere.»«
Det er nettopp i bruken av feil eksempel hunden ligger begravet.
Jeg mener at et mer normalt eksempel for dette kombinasjonstilfellet ville vært at en som har to halve jobber, samtidig kombinert, heller ville ha tjent hhv 250 000 kr og 300 000 kr som grunnlag. Da er det lettere å forstå at det er helt ulogisk at bare ett av disse grunnlagene legges til grunn for bare denne ene gruppen.
Sist endret 02.01.2023, jf. overskriften: § 8-41 Andre ledd bokstav a) – Den aktuelle månedsinntekten
Generell kommentar
Bestemmelsen gjelder for personer som på sykmeldingstidspunktet er både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se § 1-8 og § 1-10. I slike tilfeller skal personen ha sykepenger som arbeidstaker for arbeidstakerinntekten og sykepenger som selvstendig næringsdrivende for næringsinntekten. Den pensjonsgivende inntekten viser ikke hva som er arbeidstakerinntekt og hva som er næringsinntekt. For at næringsinntekten skal beregnes må inntektene derfor skilles fra hverandre.«
Vedlegg 2, fra NAV.no:
«Hvis du har kombinasjon av inntekter og arbeidsforhold vil vi beregne foreldrepengene dine ut fra en kombinasjon av disse inntektene.
Arbeidstaker og frilanser
Inntekten din som arbeidstaker og inntekten din som frilanser de tre siste månedene beregnes hver for seg, og legges sammen til ett beløp. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom denne inntekten og årsinntekten din, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Hvis du har en samlet inntekt over 668 862kroner (seks ganger grunnbeløpet), blir inntekten din som arbeidstaker først lagt til grunn i beregningen. Inntekt som frilanser dekkes så opp til seks ganger grunnbeløp.
Eksempel: Arbeidsinntekten din er 500 000 kroner og frilansinntekten din er 300 000 kroner. Dette gir en total inntekt på 800 000 kroner. Total inntekt er derfor på mer enn 6 ganger grunnbeløpet, 638 394 kroner (2021). Arbeidsinntekten din dekkes fullt ut med 500 000 kroner. Frilansinntekten din dekkes med 138 394 kroner, opp til seks ganger grunnbeløpet.
Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
1: Inntekten som arbeidstaker fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder arbeidsinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis arbeidsinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 200.000 kroner i året, og den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes arbeidsinntekten din fra totalinntekten, og næringsinntekten settes da til 300.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som arbeidstaker på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare arbeidstakerinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som arbeidstaker når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er arbeidstakerinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.
Frilanser og selvstendig næringsdrivende
Foreldrepengene blir beregnet ut fra begge inntektene dine.
1: Inntekten som frilanser fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder frilansinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis frilansinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 200.000 kroner i året, og den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes frilansinntekten din fra totalinntekten, og næringsinntekten settes da til 300.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som frilanser på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare frilanserinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som frilanser når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er frilanserinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.
Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende
Foreldrepengene blir beregnet ut fra alle inntektene dine.
1: Inntekten som arbeidstaker fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
2: Inntekten som frilanser fastsettes ut fra inntekten din de tre siste hele kalendermåneder, omregnet til årsinntekt.
3: For å finne inntekten som selvstendig næringsdrivende beregner vi vanligvis hele den pensjonsgivende årsinntekten du har hatt de 3 siste ferdigliknede årene, og regner dette om til gjennomsnittlig årsinntekt. Dette gjennomsnittet regnes ut av all inntekt du har skattet for disse årene, slik at denne summen kan inneholde både næringsinntekt, arbeidsinntekt, frilanserinntekt og pengestøtte fra Nav.
Ettersom denne inntekten også inneholder både arbeidstakerinntekten og frilansinntekten din, må den regnes om for at den skal være representativ for det du vanligvis har i næringsinntekt. Hvis arbeidstakerinntekten din er 200. 000 kroner i året, og frilansinntekten din er beregnet til en årsinntekt på 100.000 kroner i året skal dette trekkes fra det du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene. Hvis den totale gjennomsnittlige inntekten din de siste tre ferdiglignede årene er på 500.000 kroner i året, trekkes arbeidstakerinntekten og inntekten du har som frilanser fra den totale inntekten, og næringsinntekten settes da til 100.000 kroner i året.
Hvis inntekten du har som arbeidstaker og frilanser på det tidspunktet du starter permisjonen er høyere enn hele inntekten du har hatt i gjennomsnitt de siste tre årene, settes næringsinntekten til null, og det er bare arbeidstaker og frilanserinntekten som utbetales.
Da beregnes foreldrepengene slik: Gjennomsnittet av den totale inntekten du har hatt de siste tre ferdiglignede årene er 500.000 kroner i året, mens inntekten du har som arbeidstaker og frilanser når du starter permisjonen utgjør 600.000 kroner i året. Da får du det høyeste av disse to beløpene, og ettersom det er arbeidstaker og frilanserinntekten din som er høyest, settes næringsinntekten din til null.
Foreldrepenger utbetales bare opp til seks ganger grunnbeløpet, selv om inntekten din faktisk er høyere.»
Utredningsplikten, gode prosesser, lokaldemokrati, integritet og åpenhet om mekanismer og beslutninger som tas, er faktorer som vi alle tar for gitt, og som er med på å sikre vårt demokrati, slik vi kjenner det. Ytringsfrihet er et fjerde bein. Først da står demokratiet støtt.
Jeg kjenner på meg det vakler nå, her jeg sitter på krakken, og det blir ikke mer støtt av at det vakler på alle 4 beina.
Vi må følge med og si fra når utredningsplikten ikke overholdes, lokaldemokrati settes til side, problemstillinger underkommuniseres og ytringsfriheten knebles. Her er noen eksempler på slik vakling, på flere områder slik jeg kjenner til det. Det er litt for mange slike eksempler. Det er derfor jeg sier ifra:
1. Utredningsinstruksen er ikke fulgt i skatt- og radiokommunikasjonsspørsmål.
Skatt
Utredningsplikten er brutt av skatteutredningsutvalget.
Konsekvensene for sårbare grupper framgår ikke av utredningen, slik forslaget om økt skatt på bolig, hytte og utleie fremstår. Det berører meget sterkt enslige pensjonister med bolig i sentrale strøk, noe som ikke er nevnt med et ord i utredningen. Dette forslaget har høringsfrist 15.4.2023.
Politikere som støtter disse omfordelingene i dette forslaget og lar slike alvorlige konsekvenser gå under radaren, vil jeg ikke stemme på.
DAB
Det var manglende utredning før innføring av DAB for ca ti år siden.
Det er hårreisende at FM-nettet er lagt ned i 2017 og hvordan det skjedde. Det er ikke trygt nok med DAB i grisgrendte strøk.
Her manglet det fullstendig utredning av konsekvenser. Og hvor var politikerne som burde ha stilt kritiske spørsmål om sikkkerhet, dekning, økonomiske og praktiske konsekvenser for folk, utenlandske bilister, og miljøkonsekvenser rundt dette?
2. Å ikke ta seg tid til gode prosesser og kvalitetssikring.
Gode prosesser ser ut til å være fraværende når iverksettelse av tiltak skjer før høringsfristen er ute, slik det skjedde med lakseskatten i januar 2023.
Plan og bygningsloven og Samfedsel
Plan og bygningsloven er sentral slik den lokalt bla styrer vegplanleggingen når det ikke unntaksvis tas i bruk overstyrt statlig reguleringsplan.
Siden Plan og bygningsloven ble gjeldende for vegplanlegging, har det vært tradisjon for gode prosesser i vegsektoren. Ikke minst er det grunn til å tro at det nå vil kunne være et ryddig regime rundt Nasjonal Transportplan, som skal vedtas neste vår. Selvfølgelig er det også her noen svin på skogen. Vi har eksempel på at forrige regjering hoppet bukk over kvalitetssikring KS1 og kjørte fram prosjekter med veldig lav samfunnsøkonomisk netto nytte, og høy usikkerhet, noe KS2 viser. Her var lobbyisten leder av regjeringen.
Plan og bygningsloven og Energisektoren
Verst er det imidlertid i energisektoren. Lokaldemokratiet vil bli satt mer konsekvent til side når Energiloven nå skal gå inn i Plan- og bygningsloven og det eneste som skjer, er at regjeringen, med en enkelt begrunnelse, sikrer seg vetorett til å sette opp vindmøller overalt, mer som en regel enn unntaket. Det bekreftes med dette forslaget at det lokaldemokratiske selvstyret ikke har noe å si når det gjelder vindkrafttiltak. Høringsfristen på dette var 27. februar 2023.
3. Manglende åpenhet om mekanismer og forståelig beslutningsgrunnlag i kraftdebatten.
I energiutredning er sentrale spørsmål og prisreguleringen utelatt. Det er imidlertid store svakheter i måten å organisere prisfastsettelsen, nærmest som et kartell. De store svakhetene med hvordan denne algoritmen er satt opp, har gått fullstendig under radaren her i Norge, selv etter at EU’ s leder peker på at denne modellen i for stor grad er basert på å maksimere pris.
Dette bør selvfølgelig være et tema i Norsk debatt og energidebatt. Men å prismaksimere er jo i Norske kraftselskapers og statlig eierskaps interesse, og det er fortsatt kraftbransjens representanter som er rådgivere for regjeringen. Det de leverer av utredninger er ikke langt fra å være i ren «bukken -og havresekken-stil».
At Statkraft, som har som eneste oppgave å forvalte vannkrafta vår og det staten tjener på den, på best måte, har selv utviklet seg til å bli en internasjonal kraftinvestor og en kraftbørs-dealer. Det er en aktør som utnytter kraftprisenes svingninger som har interesse i at kraftprisene svinger, stikk motsatt av interessene til sine egne eiere-folket i Norge. Hvor var konsekvensutredningene og den politiske styringen da Statkraft inntok den rollen?
4. Manglende åpenhet, vitenskaplig kompetanse, tilnærming og respekt for naturen og lokalbefolkning i ulvedebatten.
Det svenske Prosjekt Varg, som på 70-tallet skrev om planmessig oppdrett og utsetting av ulv, etter at, og fordi den skandinaviske ulven (F0) var utryddet, var hemmeligstemplet i mange tiår.
Nå viser gentestingen at det ikke finnes F0- ulver i Skandinavia. De vi har er importert fra Russland og Finland. Statssekretær Heidi Sørensen godtok i et brev i 2012 et samarbeid med svenskene om slik utsetting. Men det har antageligvis skjedd hele tida, helt siden det lokale vitnet, svigermors onkel, så at den første, stam-moren, Ylva fra Kålmården, og hennes hann-valper, ble satt ut øst for Svulrya tidlig på 80-tallet. Nå har vi en innavlet ulvelignende bastardpopulasjon som både ser rar ut og som gjør mye rart. I Sverge stenger skoler pga aggressiv ulv. De har nå begynt å se konsekvensene av galskapen og legger nå ned såkalte «häng» som ulven oppholdes i før utsetting. Importen fra Russland stanser og vurderes erstattet med kanadisk ulv, som er vesentlig større.
I Italia ble nylig en jogger drept av bjørn fra en utsatt bjørnepopulasjon. Det kan like gjerne komme til å skje lignende hendelser her med importert ulv.
Min svigermor, Sally Rundberget kalte det som skjer faunakriminalitet. Hun sitter trygt på sykehjemmet på Flisa. Hun hadde rett. Jeg kaller denne rewildingen for særinteressers infiltrering av byråkratiet og manipulering av politikere og det norske folk. Dette har skjedd helt uten bruk av og respekt for utredningsinstruksen og lokalbefolkningen på Finnskogen.
5. Knebling av ytringsfriheten
Vi hørte i dette årets nyttårstale fra Støre at han ikke liker kritiske leserinnlegg på Facebook. Han sa at det beste er å se en annen vei. Det er det han selv også har gjort mot det gode leserinnlegget til Jan Kjærstad i vinter. Det besvarte han i ren « god dag, mann, -økseskaft-stil» og han fortalte heller en annen historie enn den folk og næringsliv i Norge roper om.
Man kan også lure på om ytringsfriheten er truet hvis det er slik at Ola Borten Moe nå er kneblet etter sine uttalelser om hydrogenregnestykket. For har han virkelig forstått feil? Går det virkelig an å sette i gang en hydrogensatsning som uansett må vente til å tas i bruk til etter at alle de som skulle fått kraft fra vindmøllene, har fått sitt, en vindstille dag? Det er iallfall grunn til å lure på om Borten Moe har fått et ultimatum som vi kanskje kan få lese om i hans memoarer sammen med annet snacks.
I tillegg til de snikende EØS- og EU-tilpasningene, mot et motstandsflertall, knebling av motstandere og en Høyesterettssak om ugyldig suverenitetsavståelse i forhold til Grunnloven i 2018, er mitt inntrykk at disse selvfølgelighetene i demokratiet vårt nå trues.
Men vi kan ikke la disse demokratiske spillereglene trues av noen som vil noe annet enn det folket vil, og som derfor er villig til å velge verktøy strategisk og taktisk for sine egne Europavennlige mål, og å gå på akkord med noen av de mest demokratiske spillereglene våre, for å nå disse målene.
Sik kan vi vel ikke fortsette. Fortsatt god påske!
Det er jammen liv i Sollia og Blåfjell-lia i påsken. Da kommer påsketuristene og det er ikke lang tid før vi ser dem vandre oppover lia til Neskampen og Blåkampen og Gravskardhøgda.
Sist jeg var her i påsken, var for to år siden, i 2021, året etter at det var forbudt, i 2020. I 2022 var det ikke snø her.
I år var påskeværet spesielt fint. Her deler jeg noen inntrykk, så dere kan få være med på noe av moroa.
Noen vil kalle det et slit å bære alt man skal leve av i en uke 100 høydemeter, stå opp om morgenen i femtida, hente vatn og hente ved, fyre i ovnene, varme opp vann på en stor aluminiumskjele, passe barnebarn, dekke frokostbord, rydde av, lage middager og gå skiturer mdd felleski og Randonne. Det synes ikke jeg. Jeg synes alt dette er helt topp. I tillegg elsker jeg den folkelige Innlandsradioen og alle Quiz- programmene. Det er bare helt herlig å få være med på det.
Dette var første kvelden her i Hyttiheita. Etter en lang og stille natt kommer solen opp i øst og treffer fjelltoppene i Rondane.
Dette var første morgenen her i Hyttiheita. Etterhvert kan vi se solen i øst.
Her ser vi Atnasjøen. Den ser jeg også fra badstua mi. I 2014 skrev jeg et dikt om det.
Denne påsken har vi skaffet oss en pulk til det snart 9 mnd gamle barnebarnet mitt.
Det ble mange fine skiturer med pulk og felleski denne påsken.
Det var ikke noen tiur å se eller høre denne gangen. Det har jeg også skrevet et dikt om.
Jeg kom meg heller ikke opp på Gravskardhøgda. Kun opp til Kamptjønna. Skituren til Gravskardhøgda 1.5.2021 er foreviget i boka om skihistorier i anledningen Skimuseets 100-årsjubileum. Se skiisjela.no.
Det morsomste og mest spennende jeg gjorde, gjorde jeg i Påskelabyrinten på skjærtorsdag. Da klarte jeg å komme fram til 4 skatter og var veldig fornøyd med det. Her kan dere se og høre meg og Viggo Valle i farta🤣
Jeg var så heldig å bli invitert til en middag med noen av mine kjære ungdommer på Delikatessen på Majorstua fredag kveld.
Her var det delikatesser av alle slag, fra scampi og blåskjell til kyllinglår, kjøttboller, ytrefilet, skinke, oliven mm. Dette var veldig godt sammen med en tørr og frisk hvitvin.
