Artig samling for Airbnb-verter i København

Jeg og Reda, som leder Airbnb’s kontakt-vertsklubb i Norge, Oslo Airbnb host Community, fikk torsdag 26.10.2023 pris for vårt positive samfunnsengasjement.

I 2 dager har Airbnb’s organisasjon møtt lederne av vertsklubber i de nordiske landene og Nederland, og det var her vi fikk prisen.

I vertsklubber koordinerer vi kommunikasjon mellom Airbnb-verter, deler historier, erfaringer, og bringer synspunkter og forslag til Airbnb. Vi sørger også for å dele siste nytt fra Airbnb om nye forbedringer til vertene.

Det var artig å bli lagt merke til og verdsatt på den måten.

Det var lagt opp til dialog slik at vi fikk fortalt Airbnb om hva vertene våre er opptatt av, hva de trenger bedre løsninger på og også hva som er veldig bra. Vi fikk en del statistikk og info om nyheter som kommer og dom vil gjøre det enda lettere å bruke Airbnb som plattform.

København er en fin by, men det ble ikke mye tid til å vandre rundt.

Men jeg gikk mellom Airbnb- leiligheten og hotellet som arrangementet var på og vi fikk en båttur.
Her er noen bilder fra reisen til København:

Det var raskt å ta Metro til Amagerbro, hvor jeg hadde leid et rom i en leilighet.

 

Den var 11 minutters gange fra rommet jeg hadde leid i denne gaten til hotellet hvor arrangementet var.

Zoku var et fint møtested.


Vi fikk være med på båttur.

Det var trangt under bruene.

Vi kikket på den lille havfruen. 

Det var fin servering.

Men vi måtte innom pub.
Det var veldig hyggelig og vi ble bedre kjent.

Det ble også en hyggelig gåtur hjemover.

Hjemreisen gikk også fint, via Kastrup. Jeg hadde god tid, da jeg droppet gåtur i sentrum og dro hjem en dag tidligere.

Ha mobilkontroll

Jeg skulle på styreseminar-tur med styret i fagforeninga fra torsdag til søndag natt.

Rett før avgang var jeg innom toalettet på Gardermoen. Siden jeg hadde mobilen i baklomma, tok jeg den ut og la oppå papirholderen.

Det skulle jeg ikke ha gjort. For der lå den fortsatt da jeg vasket henda og også da jeg gikk tilbake til de andre.

Etter 2-3 minutter var jeg tilbake på toalettet for å se etter mobilen, men da var den borte. Jeg banket på døra til avlukket og spurte om det var en mobil der, og hun svarte ja, men det var hennes egen.

Jeg møtte en vaskehjelp, men hun hadde ikke sett noe og hadde ikke vært der på 4 timer.

De andre i styret ringte meg, men vi hørte ingen lyd. Vi spurte skrankene rundt der, men ingen hadde tatt imot en glemt mobil.

Tilfeldigvis møtte jeg en leieboer, og jeg nevnte at jeg sprang rundt og lette etter mobilen min. Han skulle på en kort tur.

Jeg reiste av gårde til Praha uten mobil. Heldigvis hadde jeg printet ut boardingkortet.

Fredag prøvde jeg å ringe fra hotellet. Men jeg husket ikke mange telefonnummer og måtte ringe noen for å hjelpe meg med noen telefonnummer først. Jeg måtte ringte for å varsle arbeidsgiver om tapet av rene sikkerhetshensyn.

Det tok lang tid å komme fram fordi det var menyer som jeg måtte trykke på for å komme videre. Det tok lang tid å komme fram til rette vedkommende. Brukerstøtte tok ikke mobiltelefonen sin fra utenlandsk oppringning og jeg måtte starte på nytt og vente til jeg fikk svar via sentralbordet. Da ga sentralbordet beskjed til brukerstøtte om at jeg prøvde å ringe dem fra et hotell i utlandet. Da svarte de omsider slik at telefonen kunne sperres. Videre måtte jeg få gitt beskjed til hittegods på Gardermoen. Hittegodskontoret hadde også trykkemenyer og tok veldig lang tid. De ba meg registrere tapet på MissingX. Men det kunne jeg jo ikke, for jeg hadde jo ikke med meg pc og jeg kom meg jo ikke på nett uten mobilen.

Jeg ringte hjem til de som kanskje kunne hente den. Jeg prøvde også å ringe leieboeren min som jeg møtte på flyplassen i tilfelle han kunne ha hentet den for meg på sin hjemtur før jeg kom tilbake.Men han fikk jeg ikke svar av. Han var på båt.

Telefonen ble tatt imot på hittegodskontoret sent lørdag ettermiddag og da fikk jeg organisert så noen kunne hente den før hittegodsen stengte søndag kveld.

Enden på visa var at jeg kom hjem til mobilen min før jobben på mandag, men det var både mye styr og dyrt å få organisert det å få den tilbake. Bare for telefonregningen fra hotellet, biltur og parkering på Gardermoen snakker vi tusenlapper.

Så moralen er å ikke legge fra seg mobilen, men hele tiden ha stålkontroll på den. Med 8 siffer i telefonnummerne er det heller ikke bare-bare. Nummeropplysningen 1881 virker ikke fra utlandet.

 

43 mrd. og ulønnsomt

Berørte interessenter og noen av oss som er uavhengige fagfolk har med rette stilt spørsmål ved planer og samfunnsøkonomiske analyser for en Ringeriksbane mellom Sandvika og Hønefoss som er planlagt å gå gjennom svære våtmarksområder, krevende geologi og myr. Dette er en trase’ med liten nytte for persontrafikk og godstrafikk og uten synergieffekter for Gjøvikbanen. Ref. Klokkersveens innlegg 29.9. 23 i Budstikka, samt 6. juli 2033. Jeg viser også til Kristiansens innlegg 5.8.23 og 26.09.23 og mitt innlegg 3.8.23.
Det er stadig endringer i rammebetingelser, oppgradering av løsninger på den traseen som politikerne har valgt uten å ha en konseptvalgutrening å vise til i bunn, og både kostnadene og nytten endres. Nytten er imidlertid fortsatt veldig negativ.

Bekrefter ulønnsomt prosjekt

Prosjektdirektør Klokkersveen i Nye Veier AS svarer i sitt innlegg i Budstikka 29.9. 23 i stor grad med å pynte på det valgte konseptet.  Han unnlater å nevne noen svakheter, men han innrømmer samtidig noen viktige sannheter.


Negativ nytte pr budsjettkrone på -0,7

Banen inngår i et fellesprosjekt med en nyttig veg. Nye Veier har selv lagt frem en pris på jernbanedelen på 43,4 mrd. kr., nytte på -17,9 mrd. kr., og en netto nytte pr budsjettkrone (NNB) på -0,7 etter bompengeoverføringer. Det betyr at dette prosjektet er ulønnsomt og blant de minst nyttige av aktuelle samferdselsprosjekter i NTP.

Prosjektdirektøren bekrefter med dette at prosjektet har negativ nytte, men poengterer samtidig at det er et godt prosjekt, og at det ikke finnes sammenlignbare jernbaneprosjekter. Man kan selvfølgelig bruke pengene til noe helt annet som er nyttig. Samfunnsøkonomiske nytteberegninger handler jo både om sammenligninger og den reelle nytten tiltaket har for samfunnet. I 2017 uttalte Nye Veier at de kun prioriterer prosjekter med positiv nytte.

Føringer om lønnsomhet i NTP 2025-2036 

Den uttalelsen stemmer godt med vedlegg 6 i grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan hvor det fremgår at ulønnsomme prosjekter i utgangspunktet ikke skal prioriteres, men at rangering etter NNB uansett gir den beste investeringsporteføljen for et gitt budsjett.


Politikerne må kunne forklare hvorfor

Det er ikke ukjent at politikere i Norge i større grad enn feks. i Sverige velger ulønnsomme prosjekter. Når det skjer, bør det forklares hvorfor. Det er ikke nok at en prosjektdirektør sier prosjektet er godt.  Politikere bør ikke bare prioritere for sine egne lokale velgere, uten hensyn til nasjonale samferdselsfaglige råd.


Manglende kvalitetssikring og konseptvalgutredning 

Det kan se ut som en krevende øvelse for politikerne å forklare hvorfor dette jernbaneprosjekter skal prioriteres. Sprikende suboptimale hensyn og ekstrem hastverk  i 2015 medførte en beslutning uten faglig dekning,  den gangen da man helt rent politisk og uten faglige råd valgte å gå videre med dette ene alternativet uten en godkjent konseptvalgutredning.

Viktig utredningsinstruks, krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikring

Gjennom finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikringsregime, legges det  til rette for et godt faglig og metodisk grunnlag for å kunne gjøre lønnsomme prioriteringer i staten.

Det heter seg at i store, statlige prosjekter skal det gis en samlet vurdering og anbefaling av tiltak etter å ha beskrevet problemet og formulert mål, identifisert og beskrevet relevante tiltak, virkningene, tallfestet, verdsatt og vurdert disse, utført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gjennomført usikkkerhetsanslyse og beskrevet fordelingsvirkninger. Først da har man et solid beslutningsgrunnlag som er i tråd med finansdepartementets krav til samfunnsøkonomiske analyser og som gir en besvarelse av utredningsinstruksens seks spørsmål:

  •     Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  •     Hvilke tiltak er relevante?
  •     Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  •     Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  •     Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  •     Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Enda flere nytteberegninger? 

I lys av kravene i utredningsinstruksen mm og praksisen til våre politikere er det oppsiktsvekkende at Klokkersveen nå skriver at de vil se på total samfunnsnytte på hele banestrekningen Bergen-Oslo med alle tiltak og er i dialog med Jernbanedirektoratet om en slik analyse.

Men hva skal man med beregninger dersom man allerede har bestemt seg for lenge siden?

Det de kanskje heller bør gjøre, er å rykke tilbake til start og følge DFØ’s retningslinjer, finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om konseptvalgutredninger og kvalitetssikring.

Heller behov for nye mål

I dette arbeidet med en bedre togforbindelse til Bergen har de samferdselspolitiske målene vært:

  • Å styrke konkurransekraft gjennom å sikre Bergen og Voss et konkurransedyktig transportalternativ til fly og bil.
  • Å legge til rette for et raskt transportalternativ som bygger opp under reiseliv og næringsliv i Hallingdalen.
  • Å kunne tilby et raskt og direkte jernbanetilbud i nærtrafikken Hønefoss – Oslo.

Disse tre målene er for snevre.  De tar for mye hensyn til lokale ønsker i Hallingdalen og Hønefoss- området og for lite hensyn til gods, omkringliggende infrastruktur og bosetting, samt bærekraftsmål på miljøområdet.  Kanskje det på tide å stille nye spørsmål.

Hvis man vil følge finansdepartementets utredningsinstruks er det på tide å starte med å stille spørsmål på nytt.

 

Rett svar på rett spørsmål? 

Det kan derfor fortsatt spørres om denne løsningen er det rette svaret, og om dette er svar på det rette spørsmålet.

«Nå er det alvor» er på høring

Norges offentlige utredninger nr. 2023:17 er på høring. Den heter «Nå er det alvor». Her er mine umiddelbare refleksjoner:

 

Oppnevnelser  

Slike utredninger bør ha en faglige bredde og tyngde som skal til for å kunne vurdere et lands tekniske infrastruktur – og avhengigheter i en beredskapssammenheng, og kunne trekke fram mange av de transport,- helsemessige og digitale spørsmål som bør stilles. Jeg mener derfor at det med fordel kunne ha vært flere deltakere med teknisk-vitenskaplig bakgrunn. Det er 16 deltakere i kommisjonen og 7 sekretærer, hvorav 6 direktører, 2 ordførere, en konsernsjef, en styreleder, en professor, en general, en statsforvalter, en politimester, en LO-sekretær og en forbundsleder.  Her mangler det ingeniører som kan samfunnsinfrastruktur. Heller ikke faglige foreninger av slikt slag har vært involvert.

 

Mandat  

Mandatet tar ikke inn over seg noen av de utfordringene vil allerede ser for oss, for eksempel knyttet til ressursbruk. Mandatet kan derfor oppfattes som noe begrenset når det forutsetter en uendret ressursbruk. Det stemmer jo ikke med virkeligheten. For det er planlagt en betydelig øket ressursbruk i Norge de neste 10-20 årene. En slik begrensning i mandatet kan gjøre at en rekke kritiske merknader uteblir. Vi har allerede en del utfordringer med dagens infrastruktur selv om det ikke er krise. Dette bør ikke underslås. 

  

Tillit til rettsstaten som fundament  

Fundamentet er at vi i større grad må klare oss selv under kriser. Det handler om hva vi tar for gitt og ikke. Det gjelder tillit, demokrati, robusthet, tilgjengelig hjelp, god økonomi. Det er viktig å påpeke og minne om at en slik utredning må ta utgangspunkt i det motsatte.   

  

Vi må ruste oss for en usikker fremtid  

Samfunnet vil måtte rustes for en usikker fremtid, ja. Vi må for eksempel rigge oss til å hjelpe flere fattige og motstå kriminalitet. Det er stadig flere og flere som ikke har god økonomi lengre. Folk i full jobb står i matkø og klarer ikke å betale avdragene på boliglånene sine. Det er en fare for økt fattigdom, nød og kriminalitet i kjølvannet av dette, og demokratiet trues ved at ytringsfriheten knebles og tilliten svekkes fordi noen politikere også avsløres som korrupte.  


Hva skjer når alarmen går? 

Hva bør man egentlig spørre seg? Med utgangspunkt i digitale tjenester, energiforsyning og sikker helse, kan man iallfall spørre seg:  

o     Hvor mange klarer seg den dagen det blir strømbrudd over hele landet i mer enn 14 dager?  

o     Har de sentrale aktørene tatt inn over seg sikkerhetslovens sikkerhets- og sårbarhetsanalyser?   

o     Har de sentrale aktørene i energisektoren brukt utredningsinstruksen nok til at konsekvenser av tiltak er nok belyst?  

o     Når ulykken er ute, trengs det tilfluktsrom, kornlagre og egne medisiner. Da må vi sikre oss det, da. Har vi nok av dette, for eksempel i Oslo? Svaret er nei.  

o     Har dagens oppvoksende slekt evne og vilje til å legge vekk sin mobiltelefon. Hva skjer den dagen strømmen går og lyset slukkes.  

  Det er for eksempel vesentlige forbedringsområder innen samferdsel.   

 Hvis man skal starte med det som er dagens utfordringer innen samferdsel, så kan man ikke utelate den svakheten og utfordringen det er at store deler av Norge ikke har mobildekning og radiodekning pga DAB, både i tunneler, skogområder, fjellområder, havområder, hytte- og boligområder, og at det er vesentlig endret sårbarhet og risiko knyttet til overgang til nye energiformer.  

 

Motstandsdyktig og utholdende befolkning  

Befolkningen og grunnberedskapen er viktig, ja. Spørsmålet er hvordan man rigger seg for krise?  

Evnen til å redde seg selv og å klare seg selv med mindre blir mer og mer aktuelt.   

 Vi kan ikke gjøre oss helt avhengig av strøm uten noen alternativer. Det er bla fordi vi gjør vi oss mer og mer avhengig av en elektrisitet som vi deler mer og mer med utlandet og som etter hvert har fått en europeisk prislapp som vi tydeligvis ikke kan gjøre noe med.   

Selvberging må på dagsorden og inn i skoleverket. Det handler om at alle skal kunne ha en sjanse til å klare seg, enten de er flinke til å leve av naturen direkte, er sunne og friske og sterke og på den ene siden tåler en ny pandemi, jordskjelv eller flom og på den andre siden å klare å manøvrere seg i det digitale samfunnet alene og på egenhånd, kanskje uten strøm.   

Både eldre og de helt unge og de digitalt handikappede vil stille med dårlige odds i denne nye og avhengighetsskapende virtuelle verden uten penger og fysisk tilstedeværelse. Sårbarheten øker hos de som ikke har like lett for å følge med på alt som det hele tiden må tas stilling til. Et eksempel er valg av strømleverandør. Det neste er kanskje vann- leverandør.   

 I den platonske 4- trinns bevissthetspyramiden beveger flere og flere av oss i retning av å være tilskuere som kun ser projiseringen, – bildet av verden, uten å egentlig forså hvordan den virker og hvordan den egentlig er bygget opp. Vi er helt fullstendig hjelpeløse bare strømmen går.  

 

Tettere integrering av næringslivet ?

Å satse på samarbeid med næringslivet må sees i lys av hvem som er eiere. Det kan være kinesiske eiere.  

 

Samferdsel og kommunikasjon må sikres  

Det er vesentlige forbedringsområder innen samferdsel. Hvis man skal starte med det som er dagens utfordringer innen samferdsel, så kan man ikke utelate den svakheten og utfordringen det er at store deler av Norge ikke har mobildekning og radiodekning pga DAB, både i tunneler, skogområder, fjellområder, havområder, hytte- og boligområder.   

 Tele- og radiokommunikasjon har vært et stort samferdselspolitisk tilbakeskritt siden forrige årtusen. Slik kan vi ikke ha det i Norge i 2023 og + 20 år framover. Det medfører i hvert fall en økende risiko når dekningen er så dårlig og ingen gjør noe med det.  

Kommunikasjon og transport må spille mer på lag hvis vi skal kunne føle oss trygge i hele landet. Det handler til slutt om helsa vår, og mulighetene til å bli reddet dersom noe skulle skje. Det finnes dessverre mange eksempler. Under uværet Hans var det manglende kommunikasjon i Hønefossområdet. Det er konstant manglende radio- og mobildekning over Venabygdsfjellet, eller på Vengsøya. Blir jeg alvorlig syk på Vengsøya eller får motorstopp på Venabygdsfjellet kan jeg bare ha det så godt. Utenlandske sjåfører får ikke inn trafikkmeldinger til sine radioer.   

 

Kunnskapshull om kraft og konsekvenser må dekkes  

Det fremgår i kapittel 18.12.2 at overgangen til nye energiformer vil føre til endret risiko og sårbarhet.  Det stemmer.   

Det er en rekke ressursutfordringer som påvirker samferdselssektoren mm.  Samferdselssektoren har utfordringer når det gjelder ambisjonene om å elektrifisere all transport, som utgjør 33% av Norges CO2- utslipp og som vil være langt fra å halvere norske CO2- utslipp, som jo er regjeringens mål.  

Det er direkte farlig å legge opp til at alt skal baseres på elektrisitet. Infrastrukturen er bla avhengig av pumping av vann opp fra undersjøiske vegtunneler. Husene våre er avhengig av elektrisk varme og vi er avhengig av at sykehusene har strøm til pustemaskiner når vi trenger det.   

Det trengs en forutsigbar, stabil fornybar kraftforsyning til den ressursbruken som er uendret og som er forutsetningen her. Den beste kraften skal være fornybar og helst også stabil. Det er vannkrafta vår. Vi kan støtte økt effektivisering av vannkraft. Dessverre er ikke all fornybar kraft stabil, forutsigbar og uten konsekvenser.  Flytende vindkraft er noe av det mest usikre som finnes  

Bildet er samtidig et helt annet enn det som mandatet her legger opp til – uendret ressursbruk. Det ser ikke ut som det er planlagt for en uendret ressursbruk, men vesentlig økt bruk av elektrisk strøm til erstatning for all fossil kraft, og ny produksjon av hydrogen, batterier, datasentre mm. Disse tiltakene bør det uansett foretas en gjennomgang av med den statlige utredningsinstruksen.  

Ved siden av sikkerhetsloven og ROS-analyser, er det viktig at alle sektorer tar inn over seg og bruker utredningsinstruksen.

  

  

En kveldsprat med Brian Chesky

I går deltok jeg på et zoom-møte med Brian Chesky sammen med 80 andre Airbnb-ambassadører og ledere av AirBnb vertskapsgrupper fra hele verden.

 Jeg er selv Airbnb-ambassadør og leder av Oslo Airbnb host comunity.

 

Vinter-release i 2023

Brian fortalte oss om 3 store nyheter i 2023, winter releasene. De vil berøre de 7 millioner hjemmene hvor det deles rom med gjester ved hjelp av Airbnb-appen. Forrige gang jeg deltok på et slikt møte var i vår da han orienterte om 25 fremskritt i «The summer release».

Brians nye og kompetente utviklere har nå brukt feedback fra 170 millioner brukere til å forbedre AirBnb enda mer. Dette gjør vinter-release 2023 til en vinner-release.

 

AirBnb bruker kunstig intelligens

AI gjør oss til bedre vertskap, bla med et «story board» som vil bidra til mer suksessfulle annonser, håndtere språkbarrierer bedre, tidssoner, og søk av temaer i retningslinjer som er over 100 sider lange. AI vil etter hvert erstatte flere oppgaver, særlig oppgaver som er super-repetitive.

AI vil imidlertid sannsynligvis ikke kunne erstatte oppgaver som krever dypt menneskelige egenskaper, en varm hånd eller hjertelig omtanke for medmennesker, som vertskap, gjestfrihet og kundeservice.

 

Det handler om hjertevarme

Brian har tydelige forventninger til rollen som vertskap for AirBnB-reiser fordi det handler om å «Reise som et menneske». Det er et menneskelig element i dette. AirBnb-verter er av og til det eneste mennesket man møter på reisen, og ofte det første man prater med. Uttallige reviews forteller om takknemlighet for mottakelser av et helt spesielt slag, av vanlige, lokale folk som leier ut rom i sitt eget kjære hjem. Det er ikke mye som skal til for å føle seg hjemme i et Airbnb-hjem etter en prat med en slik hyggelig AirBnb- vert. Dette handler om kontakt mellom mennesker og å bli tatt inn i varmen i en verden hvor det er i ferd med å bli mer og mer isolasjon. Dette er ikke det samme som en streng husvert med en lagtidskontrakt i hånda.

 

Å alltid hjelpe gjester med å finne deres ønskevert

Det er fortsatt slik at de fleste reisende vil bo på hotell (45%), over 20 % av nye gjester velger å bo i et vanlig hjem fremfor et upersonlig hotell. Airbnb-hjem gir det lille ekstra. Gjester kan velge en persons stil, omgivelser, atmosfære og velkomst. Det finnes så utrolig mange reviews på Airbnb som viser at denne menneskelige kontakten er noe som trigger folks åpenhet og sosiale nysjerrighet.

Derfor vil Airbnb nå lansere enda et kvalitetsmerke. Det er en markering av «gjestenes favoritthjem» -de mest elskede hjem. Det er de som har en rating på 4.9, og under 1% kanselleringer og under 1% klager, målt og oppdatert på daglig basis. Det er nå 2 millioner slike hjem i Airbnb.

Samtidig forbedres oversikten over ratings og reviews og det blir mer åpent. Airbnb gjør det mulig for potensielle gjester å se hvem som har gitt hvilke tilbakemeldinger og stjerner.

 

Å alltid tilby riktig pris

Bedre pristilpasning betyr sannsynligvis lavere pris og flere gjester.  Statistikken viser at det blir 30% flere bookinger når verten er flink til å tilpasse og oppdatere prisene til markedet. Det er vinn-vinn.  Airbnb gjør dette mye enklere ved å legge sammenlignbare prisene inn i kalenderen og det er enkelt ved et klikk å se på kartet hvilke utleieenheter som kommer frem av tabellen. Det er lett å se totalprisen fordi det legges opp til at alt er inkludert i prisen.

Oversikt over inntjening blir også lettere å forholde seg til i en ny og enklere tabell.

 

Å alltid vise fram annonsen best mulig 

Det kommer en mye bedre tilpasset bildeoversikt over rommene som er til utleie i vertens hus. Med overskrifter over romtype blir det enklere å forholde seg til. Det kalles suiter over tilgjengelig areal. Her er det også en mye enklere oversikt over alt av tilbehør som er tilgjengelig. Det er også laget en egen oversiktlig tittel i headingen for ankomstguide. Det vil være mulig å låse seg inn i smart dørlåser eks. Yale via Airbnb-appen. Er det ikke smart?

Airbnb’s superflinke designere har utarbeidet 40 nye ikoner med detaljer, som skal gjøre det enkelt og morsomt, ja nærmest underholdende å merke fasilitetene med hva som er der, eks. sofa, seng mm. Brian viser til eksperten Charles og understreker at dette er datadrevet, og at det faktisk er helt sant at detaljene utgjør designen av dette.