Det såkalte ekspertutvalget med oppdraget å se helhetlig på perspektiver for et fremtidig skatte- og avgiftssystem i Norge, leverte 18.12.2022 sin Norske Offentlige Utredning (NOU) om dette til Finansdepartementet.

De mest dramatiske konsekvensene av forslagene i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» er at verdens rikeste land øker skattene så mye at enslige pensjonister i områder med høye markedspriser på boliger, ikke vil kunne klare å beholde husene sine.

Dette kommer ikke klart nok fram. Det er i seg selv en skandale.

Tilsiktet eller utilsiktet – regninga for skattelette på arbeid og fjerning av dokumentavgift overlates til en sårbar gruppe boligeiere.

Redusert skatt på arbeid hjelper nemlig lite når det blir:

– økt skatt på pensjoner og trygd.

– økt formuesskatt, basert på markedsverdi av hus og hytter.

– redusert rentefradrag.

– ny skatt på fordelen av å bo i egen bolig og av å kunne bruke egen hytte, som en ny leieverdiskatt på 22% av 1% av boligens og hyttas markedsverdi.

– ny arveavgift, på hhv. 6% av verdier over 2 mill. kr og 10% av verdier over 3,5 mill. kr.

– inntektsskatt på 85% av all utleie, også langtidsutleie.

– 25% mva på alt, også utleie.

– skatt på omsetning av bolig og hytte.

Konsekvensene av leieverdiskatten er at en bolig med markedsverdi på 15 mill. kr i følge Ole- Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, (Dagens Næringsliv), etter hvert få langt over 250000 kr i øket årlig skatt i tillegg til eiendomsskatt og øket formuesskatt pga øket markedsverdireferanse. Er man i tillegg så «dum» at man har investert i en hytte som man hadde tenkt å dra på tur med familien og nye venner til, og nyte pensjonstilværelsen i, blir det en tilsvarende ekstraskatt for den.

Etter mitt syn er det iallfall 4 alvorlige svakheter med denne utredningen.
– Forslagene er dårlige.
– Dette er kompliserende og uferdig og vil medføre øket offentlig administrasjon.
– Det konkluderes «helhetlig, på vegne av alle politikere» uten å vise noen alternativer ut fra ulike verdier, slik en strategisk tilnærming ville vist.
– De viser ingen reelle konsekvenser for noen grupper, slik utredningsinstruksen tilsier, – kun skatteinntektsøkningen til staten.

Her er litt mer om de fire svakhetene:

1- Dette er ekstremt dårlige forslag for den sårbare gruppen enslige pensjonister med bolig i områder med høy markedsverdi, som i Osloområdet. Dette er ikke engang er nevnt i utredningen.

Situasjonen er at enslige pensjonister kun har en inntekt som skal dekke alle utgifter. De kan sjelden øke inntekten sin med annet enn utleie av en hybel. Det blir også vanskelig når skattefri hybelutleie også skal til livs.

De som har mistet ektefellen har ofte kun et enkelt ønske om å kunne fortsette å bo og leve et enkelt liv i hus og hage som man i alle år har jobbet hardt for å betale ned på. Håpet kan være kunne ta imot barnebarn en dag i dette barndomshjemmet som kan stupe kråke på gresset og leke i dokkestua, etter at hageredskapene er flyttet til garasjen.

Men de enslige pensjonister i Osloområdet vil ikke ha evne til å bære alle disse nye skattene, særlig ikke oppå alt annet. Dette vil knuse deres drømmer. De vil sannsynligvis måtte flytte, med de utilsiktede helseeffektene tvangsmessig bytte av bosted vil medføre.

Hvordan kan man så fint si at alle skal ha evne til å bære den nye statlige eiendomskatten oppå alt det andre, uten at det tas hensyn til at det er forskjell på inntekt og verdier?

Det kan ikke være i henhold til rettssikkerhet og forutsigbarhet at for eksempel en enke som er pensjonist og som eier hus i Oslo får problemer med å kunne fortsette å bo i huset sitt.

Eller er det det som er meningen – å jage enkene i Oslo fra hus og hytter ? Er Norge så fattig?

2- Dette er for komplisert og uferdig.

Særlig leieverdiskatten er håpløs og håpløst forklart. Dette er en tilleggsskatt i tillegg til de 6 skattene vi allerede har på hus. Den forklares som om huseiere ikke har månedlige bo-utgifter. Det er som å måtte betale skatt fordi man har evne til å ta vare på ting og å bygge opp verdier som kan brukes. Den muligheten skal det tas grådig av, selv om den er bundet og ikke representerer penger som det kan betales med. Dette er verre enn formuesskatt. Her er det mangel på kvalitetssikring.

Kapittelet om arbeidsgiveravgift, geografiske forskjeller og om eierinntekter er ikke ferdig, og mye er til dels meget kompliserte forslag som vil kreve mer offentlig administrasjon.

Det står at det skal være enkelt, digitaliseringsvennlig og robust, men hvordan skal en unngå en økning i de offentlige administrasjonskostnadene når en innfører ekstra eiendomsskatter med ekstra fradrag for kommunal eiendomsskatt, og innfører skatt på utleie av hybel i eget hus, med nye krav om registreringer av aktivitet og avgifter?

Hva når tilnærmingen til reel markedsverdi slår ut og skaper en reel hytte- og boligboble. Vil markedsverdiene også hoppe ned igjen når det sprekker? Med så mange negative økonomiske nyheter i løpet av ett år, er det stor sjanse for at bobla sprekker.

Offentlige utgifter vil også øke med slike kompliserte, uferdige og urettferdige forslag og deres uheldige konsekvenser.

Når det er så komplisert og uferdig, er det oppsiktsvekkende at det konkluderer med så entydige og klare forslag.

3- Dette går alt for langt i å utmeisle politikk uten en strategisk tilnærming.

Utvalget har i sin iver etter å foreta en helhetstilnærming, tatt fra politikerne jobben med å drøfte hva som er det viktigste å prioritere ut fra ulike politiske verdisyn. Her serveres det bla. konkrete anbefalinger om å bruke ekstra mva-inntekter til å heller satse på økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Hører det hjemme her?

Det ser også ut som man bare har beskrevet statens skatteinntektskonsekvenser og i liten grad konsekvenser for enkelte grupper som blir utsatt for dette. Her er det brukt «tenkt på et tall» f. eks. – 10 mill. kr boliger, 1% av markedsverdien osv. og har satt opp dette samlet i en «helhetlig» tabell uten noen alternativsvurderinger eller konsekvensvurderinger.
Skatteøkningsforslag og skattekuttforslag er satt opp mot hverandre litt tilfeldig, eks. reduksjon av dokumentavgift mot årlige renteavskrivninger på lån.

Det hadde vært en fordel med en tilnærming med mål, rammebetingelser, prinsipper, strategiske muligheter ut fra reelle alternative verdivalg og analyser av styrker, svakheter, muligheter og trusler.

4. Politikerne har ikke fått svar på sine spørsmål.

De dramatiske konsekvensene kommer ikke fram i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem».

Dette går alt for kort i å vise de grusomme konsekvensene av forslagene for pensjonistene som bor i Oslo og husverter. De virkelige konsekvensene av de ulike valgene må komme bedre fram. Da først kan man diskutere politikk.

Det er nærliggende å spørre hva i denne utredningen som vil styrke produksjonsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i næringslivet, bortsett fra den generelt lavere skatten på arbeid og kapital?

Jeg stiller også spørsmål ved det reelle behovet for å øke skattene til disse innbyggerne i Norge, verdens rikeste land, og å opprettholde formuesskatten. Det blir den jo, særlig når nye og høye markedsverdier legges til grunn.

I tillegg til de målene som er definert- om å øke statens inntekter, omfordele og korrigere markedssvikt, mener jeg at vi i mye større grad bør kunne bruke skatte- og avgiftssystemet til å få flere ut i arbeid. Reduksjon i arbeidsgiveravgift og konstruktive tilskuddsordninger er bedre tiltak enn å bare tenke skjerpet skatt.

Denne ekspertgruppen kunne med fordel ha brukt litt mer av mønsteret og modellene som ligger i Statens utredningsinstruks i dette arbeidet. Denne NOU-ens oppgave burde være å fortelle politikerne og oss som velgere om behovet, spillerommet, mulighetene, verktøyet, skalaene som kan brukes, forutsigbarheten som kreves og hvordan dette slår ut med de ulike aktuelle verdivalg og for ulike grupper. Det mangler dessverre i denne utredningen. Den passer best langt nede i en skuff.

Jeg lurer på hvilke politikere som vil stå ved dette? Kanskje SV og det kommunistiske partiet Rødt?

Det er som leder av Oslo AirBnb vertsforening at jeg føler at jeg bør si noe om dette. Det er selvfølgelig også som enke med hus og hytte jeg tar bladet fra munnen. Heldigvis er det flere som ser grådigheten og galskapen i dette, bla. Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Olsen, tidligere sjef for Norges Bank.

NOU-en kommer på høring med frist 15. april. Jeg håper at noen flere da vil gi høringsuttalelse og si fra om de store svakhetene denne utredningen har, i sin mangel på strategiske tilnærming og mangel på bruk av utredningsinstruks med konsekvensbeskrivelser, men mest av alt – mange veldig dårlige forslag.