Det ble flere stuntbesøk på kort tid rett før jul.

Lille juleaften ble det en tur til byen for å hjelpe til med å flytte noen møbler. På veien dit kjøpte jeg med meg noen bakervarer fra Baker Hansen i Schultz gate. Det ble 7 slag, og pepperkaker og deres egen julekake.

Jeg fikk bruk for de kakene allerede på juleaften, for da fikk jeg også stuntbesøk.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

To»rakkerunger» med sin far og farfar var på rundtur. Den yngste skulle sove i bilen mens mor stelte hjemme i fred og ro før selveste juleaften. Vesla kom søvndrukken inn gjennom døra på din fars arm og kjente seg knapt igjen i huset.

«De to søte små», -for de er nå egentlig det da, hilste på mine to sønner av noen staute karer, der de rager rundt 1,90m på strømpelesten.

– «Dette er mine gutter», sa jeg, og hadde deres oppvekst friskt i minnet. Det tok ikke lang tid før nyankomne klatret i møblene, slik mine hadde gjort. De følte seg helt som hjemme.

Kinasjakk-brettet ble beordret ned fra øverste hylla og min yngste sønn ble utfordret. Det var gøy.

Nå kom de syv slaga og pepperkakene til sin rett. Jeg hadde allerede satt de fram på et lite bord, på et fint nisse-stettefat fra Porsgrunn porselen. Det er det servicet som er tegnet av 11-årige Signe, datteren til fabrikksjefen på Porsgrunns porsellensfabrikk tidlig på 1900-tallet. Jeg hentet flere nisse-kopper og nissefat, kaffe og to glass med saft. Det gjorde susen.

Stemningen var til å ta og føle på. Jeg prøvde å føre en liten samtale med hver av dem, -om å begynne i første klasse og å få seg ny sykkel til bursdagen, men det var fånyttes – ikke noe svar å få. Om det var Kinasjakk- konsentrasjonen eller juleforventnings-spenninger i kroppen som gjorde dem stumme, vet jeg ikke.

Sjakk-sønnen min vant iallfall slaget, noe jeg var fornøyd med, og besøket varte litt under en times tid. Det var akkurat passe, for selv om det var artig med besøk, de «de klåfingrede» hadde nå begynt å demontere ting, bla. vinåpneren min som er fastskrudd i kjøkkenbenken. Den har jeg fått av faren min, -til de store anledninger, og er mest til pynt. Nå var den løsnet og ble brukt som et leke-våpen i et hus hvor man kan løpe rundt fra rom til rom, slik det var hjemme på Østgård. Dette engasjementet hadde faren min humret godt av. Da han døde, solgte jeg over 30 våpen.

Jeg fikk en fin julepresang av gjestene mine. Det var Knut Nærums spørrebok «Hæ». Den gleder jeg meg til å bryne ungene mine på. Her er det duket for masse lek og moro, og flere hyggelige stuntbesøk.

Gledelig jul!