Her er litt informasjon om noen temaer i debatten i media om utleie og korttidsutleie:

1. Det spres noen uriktige påstander om korttidsutleie

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt, MDG, Husbanken v/Sandli og deres forskerne Astrup, Emblem og Hamre kommer med udokumenterte påstander om at korttidsutleie generelt reduserer antallet utleieenheter for langtidsutleie og derfor er et problem. Det er en drøy påstand.

2. At Husbanken og forskerne uttaler seg om korttidsutleie med udokumenterte påstander, er kritikkverdig.

https://www.finansavisen.no/bolig/2025/03/20/8251054/slik-vil-boligforskerne-redde-leiemarkedet

Men også Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt og MDG bør slutte med usaklig synsing om utleiere, særlig mot de som driver korttidsutleie.

Korttidsutleie skjer hovedsakelig i folks primære hjem der det ikke er aktuelt å leie ut på årlig, 3- eller 5-årlig basis som langtidsutleie. Dette er Airbnb- konseptet. Det fortrenger i utgangspunktet ingenting.

Det finnes data ref. Herloff i innlegg i Finansavisen i september 2024

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet
som viser at fortrengningen totalt er under 10% i Bergen.

Rapporten til Astrup, Emblem og Hamre for Husbanken i januar 2024
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y
viser samtidig at leietilbudet på Finn.no i Tromsø er stabilt, og i hovedsak basert på privat utleie med få profesjonelle aktører. Finn.no er imidlertid ikke en god kilde når det gjelder utleie på betalingsplattformer, både korttids og langtids.

Det er derfor også grunn til å stille spørsmål ved påstanden om at privat utleie i egen bolig er helt uten betydning i markedet. Det fremgår jo andre steder i denne rapporten at det nå er mange flere som leier ut sokkel og rom i husene sine på langtidskontrakter, og de indikerer at disse er en viktig årsak til at vi i de seneste årene har unngått en boligmangelkrise. Den kan komme, særlig hvis man skremmer vekk utleierne.

3. Forskere foreslår noen gode tiltak, men særlig ett viktig tiltak er utelatt.

Husbankens forskerne Astrup, Emblem og Hamre fra OsloMet og Universitetet i Agder har i sin studie i januar 2024 kommet fram til tre godt dokumenterte forslag for å bedre situasjonen på utleiemarkedet.

– Husbanken bør brukes til flere offentlige utleieboliger
– Vi bør beholde de private utleierne vi har
– Det må bygges flere private utleieboliger
ODA Open Digital Archive: Tiltak for flere utleieboliger -tilbudssidestimulerende tiltak i det norske leiemarkedet

Basert på egen kunnskap og erfaring har jeg i to innlegg i Aftenposten i juni 2024 lagt fram de samme forslagene https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

Et viktig forslag som gjør utleie lønnsomt er imidlertid utelatt: skattelette for sekundærbolig.
Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er det ikke lengre lønnsomt å leie ut, og husleiene i storbyene økes, noe forskerne Astrup, Emblem og Hamre omtaler som at utleiere «velter» de økte kostnadene over på leietakerne.

Til tross for lite lønnsomhet, synes imidlertid Astrup, Emblem og Hamre ikke det er noen vits med lavere formuesskatt på sekundærboliger. De mener et slikt tiltak ikke treffer godt nok og er kostnadskrevende, uten at de utdyper dette noe nærmere. Dette kritiseres med rette også av lederen i Finansavisen 21.03.24. https://www.finansavisen.no/politikk/2025/03/21/8251717/katastrofe-for-utleiemarkedet

At Hamre også samtidig spår prisnedgang på boliger fremover er oppsiktsvekkende. https://www.aftenposten.no/oslo/i/JbgAvm/boligprisene-i-oslo-har-steget-raskt-men-naa-vil-det-snu-fort-mener-forsker?utm_source=iosapp&utm_medium=share Det er vanskelig å forstå hvordan hun mener det kan skje i dagens bilde.

4. Husbanken mfl. bør ikke være imot utleiere.

Astrup, Emblem og Hamre har ikke vært innom Boligleielova, men det har Husbanken vært i sin høringsuttalelse til det radikale lovforslaget. Husbanken støtter at rettigheter til utleiere reduseres, samtidig som de støtter forslag om å unnta de samme kravene for for kommunale utleiere.

Dette gjør at det er all grunn til å stille spørsmål ved Husbankens politiske rolle og forskjellsbehandling av utleiere i forbindelse med disse utleiespørsmålene.

Vi er ikke tjent med usaklig synsing om utleiere, og særlig ikke om de som driver korttidsutleie. Ikke minst må vi kunne forvente at forskere kan dokumentere sine konklusjoner.

5. Forslag om byråkratiske lover rammer korttidsutleie unødig.

Vi er ikke tjent med helt unødvendig omfattende og byråkratisk registreringer og reguleringer på alle nivåer, som verken gir mer skatt eller mer kontroll enn det staten allerede har, ref. EU-direktiv 2024/1028.
https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

EU-direktiv 2024/1028 inneholder nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har også et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

, som er fra 1.1.2020, om registrering og sanksjonering av plattformer og formidlere. Dette var på høring i perioden 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514.

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig.

Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger.

Et lovforslag fra Rødt om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led forøvrig et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen

6. Vi bør ta vare på utleierne, også korttidsutleierne

Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er 79% av utleierne private. Å beholde de utleierne vi har, mener jeg er viktig. Vi bør ta vare på dem med for eksempel lavere skatt på sekundærboliger.

Å skremme vekk utleiere med høyt skattenivå og urimelige krav i ny boligleielov er uheldig.

Å skremme vekk korttidsutleiere med nye lovforslag om unødvendig registrering av personopplysninger, reguleringer og straff, er heller ikke bra.

Heksejakten på de som driver korttidsutleie, med udokumenterte påstander, er imidlertid verst. Dette må det bli slutt på.

Jeg vil gratulere alle kvinnes med deres kvinnelighet og gleden det er å kunne glede seg selv og andre med de egenskapene som er kvinnelige.

Jeg kan ikke uttrykke det bedre enn jeg gjorde det da jeg skrev diktet Mor i år 2000.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mor

Din varme røst

når du forteller eller gir trøst

og barnebarna om deg flokker.

Eller når du får telefon fra nord

og du utbryter de hjertelig ord:

«Næ, si mæ, korsene e’ det med dokker?»

Din sterke tro på ditt eget blod,

dine krefter, ditt vett og forstand.

Din fantasi og din stoiske ro,

– en heltinne i dette land.

Liv

Lovforslag vil straffe plattformer og brukere 

Våren 2025 kan det komme tre nye lovforslag som påvirker alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.

Et fjerde lovforslag fra Rødt med utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, omtalt bl.a. i Finansavisen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forhåpentligvis har nederlaget med Rødts representantskapsforslag 11.02.25 kjølt ned iveren etter å prøve å øke ubalansen og urimeligheten i lovforslagene ovenfor utleiere. 

Det er også på sin plass å redusere iveren etter å overføre utøvelsen av offentlige sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag av personvernhensyn.

Tilfeldige private digitale plattformer bør verken utøve noen offentlig rolle innen forskning, arkiv, statistikk eller få rollen som sanksjonsmyndighet. 

Radikal boligleielov vil redusere langtidsutleie 

I 2024 har forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie vært på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no 

Dette lovforslaget medfører noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, også knyttet til mer sanksjon. Samtidig er offentlige utleiere nesten unntatt fra kravene, og noen av oss private utleiere som leier ut inntil to rom i eget hus, slipper unna. Samtidig vil det med denne loven fortsatt være uklart hvilke regler som gjelder for de som leier ut via langtidskontrakter med utleieplattformer.

Konsekvensene med dette lovforslaget er at det blir mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4oy7MR/flere-utleiere-vil-gi-opp?utm_source=iosapp&utm_medium=share

svar fra Husleielovutvalget den 26.02.24

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y6QjPx/trygt-aa-leie?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og motsvar 5.03.24.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

også den 5. desember 2024

Nei til radikal boligleielov | Finansavisen

og 20. januar 2025 leieloven vil få utleiere til å gi opp | Finansavisen

svar fra utvalget, 26.01.25

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

og motsvar 29. januar 2025. 

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og forvaltningsminister, Kjersti Stenseng, får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2025, og hvor mye makt Arbeiderpartiet vil prøve å ta fra utleierne.

Jeg synes det er synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag. 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut. 

Rødt påstår samtidig at det er korttidsutleie som er problemet og at én korttidsutleiebolig er årsak til én redusert langtidsutleiebolig, selv om det i Bergen er bevist at dette ikke har noen direkte sammenheng, ref. https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet

Dette er bare ett av flere lovforslag som kommer. Nå kommer det sannsynligvis også flere lovforslag som også vil registrere, regulere, begrense og ev straffe korttidsutleiere som ikke er korrekt registrert.

Plattformselskaper skal få sanksjonere?

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjonering av plattformer og formidlere, ref. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, som er fra 1.1.2020. Forslaget var på høring 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no  Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514. 

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn absolutt alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og få oppgaven med å straffe de som ikke registrerer seg riktig. 

Mange plattformeiere mener dette går alt for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans. 

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og de mener at det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til tilfeldige plattformer gjennom en forskrift.

Jeg mener at det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. Samtidig har utleiere via disse plattformene faktisk allerede vært registrert og betalt skatten sin i minst 7 år.

Byråkratisk autorisering og rapportering 

Norge planlegger å innføre dette direktivet:

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

som NHO og LO viser til, ref. 

https://www.finansavisen.no/reise-og-fritid/2025/02/22/8244124/vil-ha-restriksjoner-airbnb-svarer-med-soksmal  

Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid enda ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette direktivet. Samtidig ser det ut som et overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til,  for å få plattformselskapene til å kontrollere og sanksjonere all virksomhet i den digitale delingsøkonomien. 

EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet registrering av maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og informasjon om enheten er autorisert.

Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal gjøre jobben med å suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse. Men denne deaktiveringen skal altså plattformselskapene gjøre. 

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.

Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et  White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenser det til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.

Hvor er den norske debatten?

Hvor langt bør gå i overvåking av detaljer i folks hjem?

Hvor er behandlingsgrunnlaget for 3. parts bruk og deling av personopplysninger til utenlandske selskaper og stater utenfor Europa?

Denne omfattende byråkratiske registreringen og myndighetsutøvelsen ser ut til å gå alt for langt uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for personopplysningene.

Hvor er drøftingen og debatten om straffeforfølging av manglende registrering ved hjelp av tilfeldige plattformselskaper?

Hva har man tenkt om autorisasjonsregime og byråkratisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?

Dette ser ut som en omfattende byråkratisering uten samfunnsøkonomiske nyttebetraktninger.

Hva er det man ønsker å oppnå ut over den registreringen som faktisk allerede har foregått  i 5 år gjennom Skatteforvaltningslovens § 7.5? 

Plattformene har allerede fått våre personnumre. Kanskje det hadde vært en god ide’ å la oss slippe det? Det kunne ha vært unngått hvis skatteetaten istedet kunne gitt oss et utleieskattenummer som vi kunne ha brukt for å identifisere oss på plattformene.

For kommunenes behov for å innføre begrensninger i utleie på populære turiststeder, finnes dét i Norske kommuner allerede virkemidler til begrensninger gjennom Plan-og bygningsloven, Eierseksjonsloven og Borettslagsloven.

Er NHO lobbyist til radikale lovforslag? 

Alle disse 4 lovforslagene er radikale og berører nesten halve  Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, i tillegg til byråkratiet på alle nivåer. 

For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og 25.09.2024 i Finansavisen. 

Unødvendig byråkrati for å begrense utleie | Finansavisen

NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon  https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår.

Konkurransevilkår er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming her. Dette har sannsynligvis fått NHO til å skape og spre unødig og urimelig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.

Det er mange tiltak som skremmer vekk utleiere, og det er et stort problem

Skatten på sekundærbolig har økt, renteutgiftene har økt, strømutgiftene har økt og i tillegg er det forslag om mye mer, bla gjennom Torviks skatteutredningen høsten 2022. Der foreslås det økt skatt på bolig og hytte, for muligheten til å leie ut, på å leie ut og også økt skatt for pensjonister.

Selv om noen synes det er fint at flere tusen leiligheter kommer for salg i Olso framover, er det et stort problem nå at antall utleieboliger går så radikalt ned i Oslo. For det vil alltid være mange som har behov for å leie bolig og  for denne gruppen vil det bli veldig mye vanskeligere framover. Tiltakene hvor utleierne knebles til 5 års utleie og mer enn det, i den nye Boligleielova, bidrar i så måte ikke til noe annet enn at utleierne får enda mindre lyst til å drive utleie. Det har Husleielovutvalget fått beskjed om flere ganger, men det øret vil de ikke høre på.

Det hjelper heller ikke at Rødt, SV og MDG har bestemt seg for at det er korttidsutleie av sekundærboliger som må til livs. Hvis utleieren fleksibilitet og rett til å styre bruken og mulig øke inntekter av egen eiendom, for å dekke tap, vil de få enda mer lyst til å selge sekundærboligene sine, og det blir da enda færre utleieenheter.