Våren 2025 kan det komme tre nye lovforslag som påvirker alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.
Et fjerde lovforslag fra Rødt om kommunal med utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, omtalt bl.a. i Finansavisen.
Forhåpentligvis har nederlaget med Rødts representantskapsforslag 11.02.25 kjølt ned iveren etter å prøve å øke ubalansen og urimeligheten i lovforslagene ovenfor utleiere.
Det er også på sin plass å redusere iveren etter å overføre utøvelsen av offentlige sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag av personvernhensyn. Tilfeldige private digitale plattformer bør verken utøve noen offentlig rolle innen forskning, arkiv, statistikk eller få rollen som sanksjonsmyndighet.
Radikal boligleielov vil redusere langtidsutleie
I 2024 har forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie vært på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no Dette forslaget medfører noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, også knyttet til mer sanksjon. Offentlige utleiere er nesten unntatt fra kravene, mens noen private utleiere av inntil to rom slipper unna. Samtidig er det uklart hvilke regler som gjelder for de som leier ut via langtidskontrakter med utleieplattformer.
Konsekvensene med dette forslaget er bla at det gjør det mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.
Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og forvaltningsminister, Kjersti Stenseng, får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2025, og hvor mye makt Arbeiderpartiet vil prøve å ta fra utleierne.
Det er synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag for 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut.
Nå kommer det imidlertid flere lovforslag som også vil registrere, regulere, begrense og ev straffe korttidsutleiere som ikke er korrekt registrert.
Plattformselskaper skal få sanksjonere?
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjonering av plattformer og formidlere, ref. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn absolutt alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og få oppgaven med å straffe de som ikke registrerer seg riktig.
Mange plattformeiere mener dette går alt for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.
Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til tilfeldige plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. Utleiere via disse plattformene har faktisk vært registrert og betalt skatten sin allerede i minst 7 år.
Nærings- og fiskeridepartementet har ennå ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette direktivet. Samtidig ser det ut som et overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til for å få plattformselskapene til å kontrollere og sanksjonere all virksomhet i den digitale delingsøkonomien.
EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet registrering av maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og informasjon om enheten er autorisert.
Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.
EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenses til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.
Hvor er den norske debatten?
Hvor langt vi bør gå i overvåking av detaljer i folks hjem?
Hvor er behandlingsgrunnlaget for 3. parts bruk og deling av personopplysninger?
Denne omfattende byråkratiske registreringen og myndighetsutøvelsen ser ut til å gå langt uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for personopplysningene.
Hvor er drøftingen og debatten om straffeforfølging av manglende registrering ved hjelp av tilfeldige plattformselskaper?
Hva har man tenkt om autorisasjonsregime og byråkratisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?
Dette ser ut som en omfattende byråkratisering uten samfunnsøkonomiske nytte betraktninger.
Hva er det man ønsker å oppnå ut over den registreringen som faktisk allerede har foregått i 5 år gjennom Skatteforvaltningslovens § 7.5?
Plattformene har allerede fått våre personnumre. Kanskje det kan unngås hvis skatteetaten istedet kunne gitt oss et utleieskattenummer.
Det finnes i Norske kommuner allerede virkemidler til begrensninger gjennom Plan-og bygningsloven, Eierseksjonsloven og Borettslagsloven.
Er NHO lobbyist til radikale lovforslag?
Alle disse 4 lovforslagene er radikale og berører nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, i tillegg til byråkratiet på alle nivåer.
For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten
Konkurransevilkår er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming her. Dette har sannsynligvis fått NHO til å skape og spre unødig og urimelig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.
