Bli med på boklanseringen, da vel.
Er det ikke kult? Boka kan kjøpes her.
Mitt Afrika
Her er det jeg kan kalle mitt Afrika.
Dette er det jeg som har opplevd. Denne solen, varmen, fargene, bevegelsene, lukten, stemningen i bussen der vi satt. Alt har gitt et minnerikt inntrykk som jeg er veldig takknemlig for å ha fått lov til å være med på.
Jeg fulgte spent med.
Og jeg koste meg med reisefølget mitt. Rett og slett artig, var det.
Det var mye vakkert å se.
Og jeg var veldig fornøyd med turen. Jeg er glad for at jeg har klart å spare feriepengene mine til å kunne være med på noe sånt, og med så hyggelige mennesker, en gang i livet.
Vil du ta en tur til ditt Afrika, se mer info her hos Meaningful Safari og Flamingo Safari.
Hos løvinnene
Denne løvinnen ble jeg kjent med på tur. Hun enset heldigvis ikke meg. Det å få se løvene var det jeg var mest spent på før turen. Det ble også snakket mye om det i forkant, og alle sjåførene i parken hjalp hverandre med å fortelle hvor de var.
Og det var flere.
Heldigvis var vi langt fra løvene da vi satte oss fast her, – tror jeg.
Men de lusket rundt bilene der de var. Som regel samlet det seg litt for mange biler på ett sted, og jeg syntes at flere av dem kjørte alt for nær de ville dyrene.
Alle må jo ha mat. Denne jakten hadde avsluttet rett ved veien. Det var en fra vår buss som oppdaget geparden under sitt måltid. Gribbene satt litt på avstand og ventet på restene.
Litt matfred hadde ikke vært å forakte.
Vi koste oss i bussen.
Ingen av oss hadde lyst til å bade i denne elva.
Vi vågde oss ut noen steder inne i Masai Mara. Her er det picnic i det fri. 
Litt tryggere med dyra på veien. Her var det trafikken som var farligst.
Her kan du finne ut mer om Meaningful Safari og Flamingo Safari hvis du får lyst på en slik tur.
Kenyanske perler
På Lake Navassia fikk vi bla se ørn som fanget fisk.
Det var et villt dyreliv på en øy i Lake Navassia. Herfra har det vært mange filminnspillinger.
Selvfølgelig fikk vi se elefanter i naturreservatet Masai Mara.
Giraffene er grasiøse
En gepard er selvfølgelig et høydepunkt.
Klager ikke på utsikten fra dette ståstedet, som var min faste plass på hele den 11 dager lange bussreisen.
Jeg hadde gledet meg til akkurat dette, å bli kjørt rundt inne i en nasjonalpark og se på ville dyr. Jeg er fornøyd på Safari og takknemlig for at jeg har fått oppleve dette før jeg dør. Her kan du finne ut mer om Meaningful Safari og Flamingo Safari hvis du er interessert.
Jeg har vært i Afrika
Og det var bra. Her var det mye, fin, vill natur. Her er flodhestene på Lake Navassia.
Fargene i Afrika er fantastiske, både på natur og mennesker. Allerede når heg pakket sekken, tenkte jeg på at jeg måtte ha med meg noe som var fargerikt.
Jeg deltok i min egen «Karen Blixen-stil», koste meg med mange hyggelige mennesker.
Absolutt koselig her. Jeg kjøpte Champagne på flyplassen i Paris. Den serverte jeg før vår første felles frokost på farmen til vår sjåfør David, hvor de som hadde dobbeltrom bodde.
Vi var 11 stk tilsammen inkl. to reiseledere. Det var ei fin gruppe. Jeg kjente 4 fra før og ble fort kjent med de nye, særlig de single som jeg satt i buss med😊
Her er noen av barna vi møtte.
Vi kjørte rundt i denne bilen.
Her er sjåførene våre.
Dette var en lavkostreise som en enke kan ha råd til. Vi bodde først på en misjonsstasjon.
Det var fint å sitte her ute i sola om dagen og få litt varme.
Og nyte blomsterduften.
Mye fine blomster og planter i hagene, selv om det var tørt.
Det var fint å ha muligheten til å ta seg et bad, før vi dro tvers over landet på Safari på de tørre steppene.
Dette føltes både som luksus og en vennskapstur- og besøk. Kjempespennende for ei enke. Jeg var tredj yngst av alle og følte meg raskt som en i gjengen.
Får du lyst til å bli med til Afrika?
Her finner du informasjon om Meaningful Safari og Flamingo Safari.
Ut på tur – aldri sur
Nedtellingen har vart noen måneder, uker og dager. Dette er den store reisen. Alt er pakket og klart. Jeg gleder meg.
Jeg betaler ekstra for enerom, men jeg reiser sammen med flere som jeg kjenner, både som har invitert meg med, og som jeg har invitert. Vi er en gruppe på 10 stk. som skal på Safari i Kenya med denne arrangøren.
Så vi får mat
Jeg har vært på bedriftsbesøk ved Yaras produksjon av kunstgjødsel på Hærøya. De har 550 ansatte ved dette anlegget.
Det er imponerende hvor mye som produseres av dette livsviktige materialet og som skipes ut herfra med store tankskip til hele verden hver uke.
Det er mange som er avhengig av denne kunstgjødselen for å kunne produsere mat.
Jeg håper virkelig at de klarer seg gjennom strømpriskrisa.
Ikke hvilken som helst kopp
Dette er ikke hvilken som helst kopp. Dette er den første de produserte ved Porsgrunns porselensfabrikk i 1887.
Det er virkelig noe ved å produsere eget porselen. Og som er så fint!
Det hvite Bogstadmønsteret fra Porsgrunn er rent og mykt og feminint. Her er den støpte kaffekanna: – lekker, stolt og funksjonell.
De dreide tallerknene er dreid oppå den forma som gir de fine bølgene. Dette serviset har et design som pakker inn maten uten å stjele for mye oppmerksomhet.
Designere har skapt noe som folk vil ha.
Her sitter flinke håndmalere og påfører stråmønsteret før det brennes på 1400 grader. Det gjør at dette serviset og mønsteret tåler oppvaskmaskin, gang etter gang.
Etter å ha vært på besøk på den fine fabrikken deres i Porsgrunn er jeg bare enda mer stolt av å kunne dekke bordet mitt med Porsgrunn porselen. Det hever gleden ved middagsbordet å vite litt mer om denne produksjonen og dens historie.
Dette ga meg en ny dimensjon. Å kunne være med en gruppe på besøk og få et lite innblikk inn i denne skapende verdenen har vært et stort løft. Jeg kan anbefale en tur hit. Jeg håper virkelig at denne bedriften klarer seg gjennom strømpriskrisen.
Høy på høyt rekesmørbrød
Det er sjelden jeg er ute på byen for å spise, selv om noen vil si at jeg gjør det hver dag i kantina på jobben. Der serveres det også rekesmørbrød, men til lunsj spiser jeg som regel suppe.
Hjemme er det lite rekesmørbrød, iallfall når jeg er alene. Vi er vi flere som deler kjøkkenet, men jeg lager bare mat til meg selv. Det er nesten bare til lørdagskvelder og søndagsmiddager jeg kokkelerer hjemme, og en og annen ukedag eller uke hvis jeg har besøk. Da kan jeg til gjengjeld få servert lekre middager når jeg kommer hjem. Ellers på ukedagene er det ganske enkel matlaging for min del.
Jeg nyter det ekstra når jeg får en gourmetopplevelse. En jeg har opplevd, var da jeg var på styreseminar med Tekna i Porsgrunn. En av lunsjene ble tilbragt på Elvespeilet Mat og Vinbar. Her hadde kokken gjort seg flid og det ble servert de lekreste retter, slik som dette høye rekesmørbrødet.
Det er luksus å få servert noe sånt. Det er luksus å kunne sette seg ned i fred og ro og kunne kikke på en meny og velge akkurat hva man vil ha. Jeg var tørst og valgte Aas Uten som drikke. Noe så enkelt, elegant og eksotisk. Øl brygget i Drammen, reker fanget i Skagerak og håndplukket og pent dandert på en litt grov loff på en seng av finskåret salat, med majones, tomat, sitron og avokado.
Det var en ren nytelse å sitte der i en god stol, skjære seg bit for bit gjennom materien av herligheter, tygge rolig, følge med på og delta i den muntre praten og bare nyte stunden av service og leveranse i toppklasse sammen med hyggelige mennesker.
Drømmer
Det er kort vei for meg å gå ned på brygga. Her kan jeg sitte og se ut over sjøen og drømme meg bort, omtrent som denne dama i bronsje.
Her har jeg møtt menn jeg har datet og menn jeg har drømt om. Her har jeg hvilt meg eller gått en tur. Her tar jeg gjerne en matbit med venninnene mine eller barna mine.
Her satt jeg sammen med en av dem da dette nye cruiseskipet Norwegian Prima dro fra kai. Folk haster forbi på brygga. Men vi hadde hastverk. Vi trengte ikke å være noe annet sted. Vi begynte å drømme om å være om bord på det skipet. Vi googlet at det hadde både vannsklie og gocartbane. Jeg så det for meg. Jeg har vært på noen cruise til Kiel. Det er mye god mat og fine fasiliteter på slike turer.
Der satt jeg altså, på den fineste brygga i den fineste byen i det fineste været med den fineste maten, sammen med et av de fineste menneskene jeg vet om og vi satt og drømte oss bort.
Hva gjør man når man koser seg sammen? Drømmer om noe mer? Det er jo mye positivitet i å drømme åpent. Det er en måte å bli bedre kjent med hverandre på. Vi drømmer vel om reiser og steder fordi vi ønsker å oppleve nye ting, eller fordi vi ønsker å gjøre ting sammen med noen.
Jeg trenger egentlig ikke reise noen steder for å være sammen med de jeg vil være sammen med. Jeg kan gå for å treffe dem, de kan komme til meg, eller vi kan møtes et fint sted. Så når jeg går ned på brygga og sitter der og ser ut over sjøen og er sammen med noen, så er det en del av en drøm som går i oppfyllelse.
En vakker dag vil jeg kanskje sitte her med en som legger armene rundt meg og spør:
– åssen går det, Liv. Får jeg ta rundt deg?
-Ja.
Og så lener jeg meg mot ham og kroppen slapper av.
– Går det bra? – Koser du deg nå?
Og jeg svarer:
– Ja, det er dette jeg har drømt om.