Ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har i et fritt samfunn. Det å ha mulighet til å få sagt fra om det som ikke er så bra, -på en måte som når fram.

Shabana Rehman Gaarder hadde de egenskapene som skulle til for å bli hørt gjennom de arenaer og kanaler som  hun mestret. Hun klarte å bruke humor til å nå fram. Ikke alle satt like stor pris på det. Fred over hennes minne.

Det siste jeg gjorde i romjula, var å skrive et inlegg om konsekvensene av Skatteutredningens forslag i Budstikka, etter at jeg hadde prøvd mange ganger i Aftenposten uten hell.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Mange bruker sosiale medier til både å rose, skryte og også til å klage. Det er imidlertid ikke bare, bare, – å bruke sosiale media til å klage.

Når det medium som var ment til å dele glede, brukes til å dele frustrasjon, er det selvfølgelig synd, og når det fylles opp med usakeligheter og usannheter kan det bli et problem. Men  i et demokrati, skal vi ha stor åpenhet, -også om det som ikke er så bra. Den åpenheten vi har i sosiale media er derfor også viktig, tenker jeg.

Det er jeg imidlertid ikke sikker på at Statsministeren er så interessert i. Jonas Gahr Støre sa i nyttårstalen sin i 2023:

«Kjære alle sammen,

Å gjøre Norge til Norge, er ikke noe vi en gang blir ferdige med.

Norge er ikke noe vi oppnår en gang for alle.

Norge skaper du og jeg, gjennom små og store valg, hver eneste dag. Ikke hver for oss. Men sammen.

Når vi jobber.

Når vi hjelper noen rundt oss.

Når vi tar på alvor en grunnfestet norsk verdi om å gjøre din plikt og kreve din rett, i den rekkefølgen.

Og når vi løfter blikket bort fra de ofte brutale kommentarfeltene i sosiale medier, og møter hverandre ansikt til ansikt som de vi er i alt vårt mangfold.»

Jeg kan ikke se annet enn at Statsministeren her har kommet med en generell, nedlatende kommentar til alle de som ytrer seg på en brutal måte. Med godvilje kan det tenkes at det er homohets han vil til livs, men  han uttrykker seg helt generelt. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at han helst overser brutale ytringer og at han ikke bryr seg, selv om uttalelsene kan være ut fra berettiget frustrasjon.

Jeg tenker at det er bra, slik han sier, å møtes ansikt til ansikt som den man er, men jeg mener at det også er bra å ta opp og kommentere urett som skjer, også skriftlig.  Det er det som kalles ytringsfrihet.

Samtidig har jeg stor forståelse for de som ikke klarer å holde seg på et saklig nivå fordi de er så forbannet. Jeg synes det er bedre at de sier fra og får utløp for sin frustrasjon i sosiale medier, enn at de holder det inne i trykk-kokeren og går mer fysisk til verks med muskler eller nitroglyserin.

Jeg synes heller ikke at de som har makt og mediaprofil, bør prøve å kneble andre eller uttrykke noe i nærheten av at de vil neglisjere de brutale uttalelsene. Jeg håper derfor at uttalelsen fra Støres her er en glipp og et engangstilfelle.

Tidligere politikere har også uttrykt seg klønete om «fake news», på en måte som om det er et problem at man ikke kan kontrollere hva folk får servert i media. Det håper jeg heller ikke vi får høre om flere ganger.

Slik dette høres ut, risikerer vanlige folk som klager i sosiale medier, at det går under radaren.

Rådet  jeg da kan kan gi, er: Skriv blogg eller leserinnlegg i stedet.

Jeg håper  at de som har noe på hjertet, får innlegg i avisen. Da tror jeg man når bedre fram enn via sosiale medier.

Lykke til med deres ytringer!