Dette er høringsuttalelse til den forsinkede «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» fra leder av Oslo AirBnb vertsforening og redaktør for nettsiden Enker.blogg.no. som selv er enke med hus og hytte.

Bakgrunn

Oppdraget til ekspertutvalget var å se helhetlig på perspektiver for et fremtidig skatte- og avgiftssystem i Norge. Et tillegg var virkninger av omfordeling knyttet til formue, geografisk fordeling, utilsiktede tilpasninger, proveny-nøytralitet, klimavennlige investeringer og fellesskapets gevinster av markedsgrep.

Utredningen har 16 kapitler, og konsekvensene er omtalt, meget begrenset, i kapittel 16.

Utvalgets hovedkonklusjon i kap. 1 er at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem. Samtidig mener de at det er mulig å ivareta fordelingshensyn på en god måte gjennom progressive inntektsskatter og kompenserende tiltak på utgiftssiden.

Uttalelse

I-Oppsummering av hovedpunkter

Jeg stiller først og fremst spørsmål ved konklusjonene og det reelle behovet for å øke skattene til de gruppene som er enslige pensjonister, bolig- og hytteeiere i Norge, verdens rikeste land, og å opprettholde formuesskatten. Det blir den jo, når nye og høye markedsverdier legges til grunn.

Jeg stiller også spørsmål ved om er dette politiske svaret er rett svar og om det er svar på rett spørsmål. Ved første øyekast synes jeg det dette ser ut som et «God dag, mann», – «Økeseskaft»-svar. Konsekvenser er mangelfullt belyst.

I tillegg til de fordelingsmessig urimeligheter i sine konklusjoner, er utredningen metodisk svak som beslutningsgrunnlag, og har flere forslag som ikke effektiviserer, men som kompliserer. Etter mitt syn er det store svakheter med oppdraget, arbeidet og konklusjonene til denne utredningen. Dette er bla at:

• Det mangler forståelse av relevante spørsmål i oppdraget. Det gjelder manglende mål, strategisk tilnærming, manglende bruk av utredningsinstruks og samfunnsøkonomisk analyse.

• Politikerne har ikke fått relevante svar. Politikerne har ikke fått utrednings-svar men politiske svar. Konsekvenser for de berørte mangler fullstendig. At dette ikke er belyst er en skandale. Noen forslag er prinsipielt tvilsomme og håpløst forklart. Mye av dette er ikke ferdig utredet og mange forslag bidrar ikke til effektivitet.

• Utredningen har håpløse konklusjoner. Forslagene er omfattende. De har store konsekvenser og følgene er forferdelige for enslige pensjonister med hus og hytte, særlig i Oslo, Asker og Bærum. Deg er grunn til å stille spørsmål ved om dette virkelig er meningen.

Nærmere belysning av dette fremgår av pkt. II, III og IV nedenfor.

II- Det mangler forståelse av relevante spørsmål i oppdraget

Her er det manglende mål, strategisk tilnærming, manglende bruk av utredningsinstruks og samfunnsøkonomisk analyse.

Denne ekspertgruppen kunne med fordel ha fulgt strategisk teori, Statens egen utredningsinstruks og Finansdepartementets eget Rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse.

• En strategisk tilnærming er top-down og krever helt konkrete og målbare mål. Det hører med å vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler i situasjonen, gapet mellom hvor man er og målet og alternative veier mot målet.
• Allerede når man ser på målene her, er det mangler. I tillegg til de målene som er definert- om å øke statens inntekter, omfordele og korrigere markedssvikt, mener jeg at vi i mye større grad bør kunne bruke skatte- og avgiftssystemet til å få flere ut i arbeid. Reduksjon i arbeidsgiveravgift og konstruktive tilskuddsordninger er bedre tiltak enn å bare tenke skjerpet skatt. Det burde for eksempel ha vært noen konkrete mål om verdiskapning, sikring av gode og meningsfulle arbeidsplasser og ambisjoner om en livsglad, livslang, arbeidsdyktig bidragsytende arbeidsstokk.
• Videre hører det med i en strategisk tilnærming å vurdere aktuelle tiltak for å nå målet, virkninger og konsekvenser av tiltak, avveininger og konsekvenser av ulike valg, slik både Statens egen utredningsinstruks og Finansdepartementets Rundskriv R109 krever for alle statlige utredninger, reformer og reguleringer.
• Utredningsinstruksen tilsier at utredningen burde ha svart på:

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

• Finansdepartementets rundskriv R109 tilsier at utredningen burde ha svart på noen av disse temaene:

1. Ref. kap. 1, Villigheten til å ramme enkelte grupper.
2. Ref. kap. 2, Virkningene av en slik reform og regulering.
3. Ref. kap. 4, Endring av rammebetingelser og forutsigbarhet.
4. Ref. kap.5, Null-alternativ.
5. Ref.kap. 6.15 og 6.16, Verdi av liv, helse og miljøgoder.
6. Ref. kap. 7, De ekstra skattekostnadene ved de endringene som foreslås.
7. Ref.kap.10.1. Fordelingsvirkningene.

III- Politikerne har ikke fått relevante svar

III-I Politikerne har ikke fått utrednings-svar men politiske svar. Konsekvenser for de berørte mangler fullstendig.

Denne NOU-en burde fortelle politikerne og oss som velgere om hvordan man med skatteverktøyet kan nå våre felles mål, behovet, spillerommet, mulighetene, metodene, skalaene som kan brukes, forutsigbarheten som kreves og hvordan dette slår ut med de ulike aktuelle verdivalg og for ulike grupper. Det mangler dessverre i denne utredningen.

Det er for eksempel nærliggende å spørre hva i denne utredningen som vil styrke produksjonsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i næringslivet, bortsett fra den generelt lavere skatten på arbeid og kapital?

• Utvalget har i stedet i sin iver etter å foreta en helhetstilnærming, tatt fra politikerne jobben med å drøfte hva som er det viktigste å prioritere ut fra ulike politiske verdisyn. Utredningen tar mål av seg og peker på en pakkeløsning som forslag til valg. Det kalles at det konkluderes «helhetlig, på vegne av alle politikere» uten å vise noen alternativer ut fra ulike verdier.
• Denne tilnærmingen viser kun skatteinntektsøkningen til staten, hvor man bare har beskrevet statens skatteinntektskonsekvenser. Her er det brukt «tenkt på et tall» f. eks. – 10 mill. kr boliger, 1% av markedsverdien osv. og har satt opp dette samlet i en «helhetlig» tabell uten noen alternativsvurderinger.
• Skatteøkningsforslag og skattekuttforslag er satt opp mot hverandre litt tilfeldig, eks. reduksjon av dokumentavgift mot årlige renteavskrivninger på lån. Her serveres det bla. konkrete anbefalinger om å bruke ekstra mva-inntekter til å heller satse på økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Hører det hjemme her?
• Det meste av reelle konsekvenser for enkelte grupper som blir utsatt for dette er ikke utredet. Dette går alt for kort i å vise de grusomme konsekvensene av forslagene for pensjonistene som bor i Oslo og husverter. De virkelige konsekvensene av de ulike valgene må komme bedre fram. Da først kan man diskutere politikk.
• Tilsiktet eller utilsiktet – de dramatiske konsekvensene kommer ikke fram av i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem»

III-II Noen forslag er prinsipielt tvilsomme og håpløst forklart

Særlig leieverdiskatten er et prinsippielt håpløst forslag og håpløst forklart. Dette er en tilleggsskatt i tillegg til de 6 skattene vi allerede har på hus.

Denne leieverdiskatten er som å måtte betale skatt fordi man har evne til å ta vare på ting og å bygge opp verdier som kan brukes.

Hva med solen, lufta og jorda som energikilde? Hva med de evnene vi selv har tilegnet oss gjennom å ha fått en skolegang, gode liv og omsorg? Skal det også skattlegges?

Den muligheten man har gjennom å eie en bolig eller hytte foreslås det her å tas grådig av, selv om den verdien er bundet og ikke representerer penger som det kan betales med. Dette er verre enn formuesskatt.

Det foreligger forklaringer som om boligene og hyttene er investeringsobjekter som like gjerne kan byttes ut med aksjer. Det er en kortslutning. De fleste har denne boligen og hytta for å bo og leve det livet man har valgt, gjerne etter 40 års slit i arbeidslivet.

Forklaringen tar samtidig utgangspunkt i at huseiere ikke har månedlige bo-utgifter, noe man faktisk har. Man har både i finansieringsutgifter, drift og vedlikeholdsutgifter både av bolig, hytte og ev båt.

Her mener jeg det må være en mangel på kvalitetssikring, bla. pga at konsekvensene av dette for sårbare grupper ikke er belyst.

III-III Mye av dette er ikke ferdig utredet og mange forslag bidrar ikke til effektivitet

Kapittelet om arbeidsgiveravgift, geografiske forskjeller og om eierinntekter er ikke ferdig.

Det står at det skal være enkelt, digitaliseringsvennlig og robust, men hvordan skal en unngå en økning i de offentlige administrasjonskostnadene når en innfører ekstra eiendomsskatter med ekstra fradrag for kommunal eiendomsskatt, og innfører skatt på utleie av hybel i eget hus, med nye krav om registreringer av aktivitet og avgifter?

Mange forslag er til dels meget kompliserte og som vil kreve mer offentlig administrasjon. Offentlige utgifter vil også øke med uferdige og urettferdige forslag og deres uheldige konsekvenser.

Hva når tilnærmingen til reel markedsverdi slår ut og skaper en reel hytte- og boligboble. Vil markedsverdiene også hoppe ned igjen når det sprekker? Med så mange negative økonomiske nyheter i løpet av ett år, er det stor sjanse for at bobla sprekker.

Når det er så komplisert og uferdig, er det oppsiktsvekkende at det konkluderer med så entydige og klare forslag.

IV- Håpløse konklusjoner

Det er forferdelige konsekvenser for enslige pensjonister med hus og hytte, særlig i Oslo, Asker og Bærum

IV-I Forslaget

Redusert skatt på arbeid hjelper nemlig lite når det blir:

• – økt skatt på pensjoner og trygd.
• – økt formuesskatt, basert på markedsverdi av hus og hytter.
• – ny skatt på fordelen av å bo i egen bolig og av å kunne bruke egen hytte, som en ny leieverdiskatt på 22% av 1% av boligens og hyttas markedsverdi. Hvis dette ikke innføres, trues det med å redusere rentefradraget.
• – ny arveavgift, på hhv. 6% av verdier over 2 mill. kr og 10% av verdier over 3,5 mill. kr.
• – inntektsskatt på 85% av all utleie, også langtidsutleie.
• – 25% mva på alt, også utleie.
• – skatt på omsetning av bolig og hytte.

IV-II: Konsekvensene

Konsekvensene av den nye leieverdiskatten er at en bolig med markedsverdi på 15 mill. kr i følge Ole- Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, (Dagens Næringsliv), etter hvert få langt over 250000 kr i øket årlig skatt i tillegg til eiendomsskatt og øket formuesskatt pga øket markedsverdireferanse. Er man i tillegg så «dum» at man har investert i en hytte som man hadde tenkt å dra på tur med familien og nye venner til, og nyte pensjonstilværelsen i, blir det en tilsvarende ekstraskatt for den.

IV-III: Følgene for særlige utsatte grupper

Dette er ekstremt dårlige forslag for enslige pensjonister og husverter, spesielt i Oslo.

De mest dramatiske konsekvensene av forslagene i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem» er at verdens rikeste land øker skattene til enslige pensjonister i Oslo-området så mye at de ikke vil kunne klare å beholde husene sine.

Verst er imidlertid de uheldige konsekvensene for den sårbare gruppen enslige pensjonister i Osloområdet, som ikke engang er nevnt i utredningen.

Situasjonen er at enslige pensjonister kun har en inntekt som skal dekke alle utgifter. De kan sjelden øke inntekten sin med annet enn utleie av en hybel. Det blir også vanskelig når skattefri hybelutleie også skal til livs.

De som har mistet ektefellen har ofte kun et enkelt ønske om å kunne fortsette å bo og leve et enkelt liv i hus og hage som man i alle år har jobbet hardt for å betale ned på. Håpet kan være å kunne ta imot barnebarn en dag i dette barndomshjemmet, som kan stupe kråke på gresset og leke i dokkestua, etter at hageredskapene er flyttet til garasjen.

Men de enslige pensjonister i Osloområdet vil ikke ha evne til å bære alle disse nye skattene, særlig ikke oppå alt annet. Dette vil knuse deres drømmer. De vil sannsynligvis måtte flytte, med de utilsiktede helseeffektene tvangsmessig bytte av bosted vil medføre.

IV-IV: Er dette meningen?

Hvordan kan man så fint si at alle skal ha evne til å bære den nye statlige eiendomskatten oppå alt det andre, uten at det tas hensyn til at det er forskjell på inntekt og verdier?

Det kan ikke være i henhold til rettssikkerhet og forutsigbarhet at for eksempel en enke som er pensjonist og som eier hus i Oslo får problemer med å kunne fortsette å bo i huset sitt.

Eller er det det som er meningen – å jage de enslige i Oslo, Asker og Bærum fra hus og hytter ? Er Norge så fattig?