Debatten om korttidsutleie har fortsatt å rulle, og én ting har blitt enda tydeligere siden jeg publiserte forrige innlegg 23. januar 2026.
Norge har allerede et nasjonalt register over korttidsutleie. Det ligger hos Skatteetaten. Det heter DAC7.
Plattformene rapporterer alt:
• hvem som leier ut
• hvilken enhet som leies ut
• hvor mange netter
• hvor mange gjester
• alle betalinger
• alle datoer
Dette er et komplett datasett. Mer enn hotellene rapporterer. Mer enn kommunene noen gang har hatt. Mer enn EU krever.
Og likevel diskuterer Norge nå om vi må bygge et nytt register, for eksempel hos Husbanken.
Kommuner etterspør det. NHO Reiseliv etterspør det og peker på en løsning de selv har foreslått.
Politikere spør Husbanken hva det vil koste.
Departementer vurderer modeller.
Samtidig er media fulle av overskrifter om både eksplosiv vekst og fortrengning, basert på AIrDNA-data fra Airbnb og Vrbo med grove antagelser som bygger på at blokkerte annonser antas å være utleid til annonsenes oppgitte pris og Husbankens lettvinte antagelser om at utleie mer enn 90 dager like gjerne kunne ha vært langtidsutleie. Dette er usikre tall.
Veksten er der, og den er kjent allerede med mer presise tall fra Skatteetatens publisering i juni 2025, men fortrengningspåstandene er ikke bekreftet fra forskningen, jf Samfunnsøkonomisk Analyses rapport februar 2025.
Det er nesten så man må spørre: Har de ikke sett hva vi allerede har av data og registre?
1. 🇪🇺 EU ber oss ikke om et nytt register
EU‑forordning 2024/1028 krever tre ting:
• ett statlig kontaktpunkt
• et felles europeisk dataformat
• standardisert datadeling fra plattformer
Det er alt.
EU krever ikke:
• registreringsplikt
• kommunale kontrollregimer
• sanksjoner mot privatpersoner
• nye nasjonale systemer
Dette er eventuelt norske valg — ikke EU‑krav.
Sverige har ikke valgt å ha noe register.
2. 🇳🇴 Norge har allerede dataene EU etterspør
DAC7 gir Skatteetaten:
• identiteten til alle verter
• identiteten til alle utleieenheter
• alle transaksjoner
• alle datoer
• alle utbetalinger
Dette er i praksis et nasjonalt register.
Det eneste som mangler, er en hjemmel som gjør det mulig å dele registrerings- og aktivitetsdata dataene med kommunene.
Det er en hjemmelsjustering, ikke et argument for et nytt system.
3. 🇩🇰 Danmark gjør det enkelt
Danmark har sett den samme EU‑forordningen og sagt:
• «Vi har det vi trenger.»
• «Vi skal ikke bygge nye systemer.»
• «Vi implementerer dette på minimumsnivå.»
Danmark har:
• én definisjon av privat vs. næring
• én datastrøm
• én forståelse av korttidsutleie
Derfor kan Danmark implementere EU‑forordningen uten dramatikk.
Norge derimot:
• har en definisjoner av privat vs. næring hos skattemyndighetene, men prøver å finne opp en ny definisjon til hos Plan- og bygningsmyndighetene
• har datastrømmer som ikke snakker sammen
• har kommuner som ikke får tilgang til data
• har politikere som tror EU krever registrering
Dette er ikke et EU‑krav.
Dette er en norsk misforståelse.
4. 🇳🇴 Hvorfor tror Norge at vi trenger et nytt register?
Det er tre årsaker:
A. Kommunene mangler tilgang til DAC7-data
Skatteetaten har full oversikt.
Kommunene har ingen tilgang.
Dermed oppstår en illusjon av «manglende data».
B. EU‑forordningen blir feiltolket
EU sier:
Hvis et land har registrering, skal det være enkelt.
EU sier ikke:
«Alle land må innføre registrering.»
C. Norge mangler et felles begrepsapparat
Skatteetaten bruker én definisjon.
Kommunene bruker en annen.
Departementene bruker en tredje.
Når begreper ikke henger sammen, tror man at løsningen er et nytt system.
5. 🧩 Datastrømmene – forklart enkelt
Dagens norske datastrøm (DAC7)
[Vert]
↓ registrerer seg
[Plattform (Airbnb/Booking/Vrbo)]
↓ rapporterer automatisk
[Skatteetaten (DAC7-register)]
↓ (ingen tilgang)
[Kommunene]
Konsekvens:
Kommunene tror data ikke finnes → etterspør nytt register.
Foreslått norsk modell (feilslått)
[Vert]
↓ må registrere seg på nytt
[Nytt nasjonalt register]
↓ parallell datastrøm
[Kommunene]
Konsekvens:
Dobbeltregistrering. Dobbeltarbeid. Overimplementering.
—
Dansk modell (optimal)
[Vert]
↓ registrert i eksisterende system
[Plattform]
↓ deler data
[Statens kontaktpunkt]
↓ deler data
[Kommunene]
Konsekvens:
Ingen nye systemer. Ingen nye byrder. Full oversikt.
6. 🎯 Konklusjon
Norge står nå ved et veiskille:
• Skal vi bygge et nytt, dyrt register EU ikke krever?
• Eller skal vi bruke det registeret vi allerede har – og gi kommunene tilgang?
Danmark har valgt det smarte.
Sverige har valgt det smarte.
EU forventer det smarte.
Nå er det Norges tur.
Hva forventer Norges skattebetalere, verter og kommuner?