Skatteutredningen NOU 2020:20 har nå vært på høring fram til 15.4.2023 og den har fått så hatten passer for sine forslag om store økninger i mva, pensjonsbeskatning, -utleie og eiendom, – til og med en helt ny bolig- og hytteskatt.
Disse forslagene vil medføre dramatiske endringer i folks liv. Enslige og pensjonister med egen bolig vil gå konkurs. Særlig de som også har hytte i familien. Men det har vært stille fra de politiske partiene. Jeg synes jeg hørte at de fikk beskjed fra sjefsutrederen om at politikerne ikke trengte å diskutere dette fordi det var så helhetlig. Jommen sa jeg smør. Hører politikerne virkelig på det frekke forslaget? Kanskje hele denne utredningen bør begraves før den løftes fram i lyset? Det er det jammen grunn til å spørre om. La meg gi 4 grunner til å stanse dette før noen prøver å forhandle om å lande dette på halvveien. Det er galskap uansett.
For det første, mangler utredningen forankring i verdivalgene i den norske boligpolitikken. Omfordelingene her slår så hardt ut at det strider mot «den menneskeretten det er å kunne eie sin egen bolig», som finansministeren Trygve Bratteli snakket fint om på 50-tallet. Helt siden krigen har det vært bred politisk enighet om at det å eie egen bolig er et viktig velferdsgode på linje med retten til arbeid, utdanning og god helse. Dette er nettopp utredet jf. Samfunnsøkonomisk Analyse – «Boligskatt på bredt grunnlag», rapport 19-2022.
Man kan lure på om regjeringen nå har er et mål om å endre den Norske boligmodellen slik at det bare blir de med aller høyest inntekt i hovedstadsområdet som kan eie mer enn en gjennomsnittsbolig. Det burde vel ikke være på programmene for verken høyre- venstresiden eller sentrum i Norsk politikk.
For det andre fremstår utredningen ikke som sannferdig. Disse forslagene er langt fra «en forsiktig beskatning av boligkapitalen», slik det sies i utredningen. Skattene skal økes og det er så skjevt og så omfordelt at det ihvertfall ikke er provenynøytralt på mikronivå for pensjonister, boligeierne, hytteeiere og utleiere.
For det tredje er utredningen uferdig. Særlig mangler det omtale av hvordan forslagene vil ramme mulighetene for enslige, pensjonister og etterlatte til å beholde hjemmene sine. Her underslås dramatiske konsekvenser. En rekke enkeltpersoner og organisasjoner peker på at dette arbeidet er uten mål, ufullstendig og dårlig konsekvensutredet, bla Norsk Aktuarforening, Forbrukerrådet, Lawbotics AS, NAF, NORSKOG, Oslo kommune, PWC, Regelrådet og Regnskap Norge.
De første som reagerte sterkt kritisk til dette forslaget, var BI-professor Ole Gjems ved BI («Skatteskjerpelsesutvalget» DN.no 27.12.2022), Øystein Olsen, tidligere sjef i Norges Bank («Fantasiløst om boligbeskatning» DN.no 28.12.2022) og undertegnede i Budstikka https://www.budstikka.no/skal-enslige-pensjonister-i-oslo-barum-og-asker-jages-pa-dor/o/5-55-1352377
I høringsuttalelsene er nå mange av konsekvensene omtalt. Man kan stille seg spørsmålet om det er rett fremgangsmåte å overlate konsekvensutredningen til de kritikerne som følger med.
Det er iallfall lagt frem mange regneeksempler fra kritikerne, bla fra Huseierne, BoligMentoren- Norges Huseierforbund, Senior Norge, Pensjon for alle og Pensjonistforbundet og en rekke anonyme personer. I følge OBOS vil skatten øke med mer enn 30 000kr pr år for 90% av de som har bolig i hovedstadsområdet, og langt over 100 000kr pr år for resterende 10%.
For øvrig er de fleste høringsuttalelsene fra 20% av landets kommuner som vil sikre seg at grunnrenteskatten ikke reduserer den kommunale eiendomsskatten, og fra bla. kulturbransjen. De advarer mot øket mva på media, kultur, utleie og salg av bolig, nyttige tjenester og gjenbruk.
For næringslivet og særlig industrien er det også alvorlige forslag. Det er derfor en rekke høringsuttalelser om grunnrenteskatt, selskapsskatt, formuesskatt og CO2-avgift. En av de mest dramatiske uttalelsene er fra Alcoa Norway as, som beskriver dette som aktiv dødshjelp for all Norsk prosessindustri til fordel for mer forurensende produksjon i land utenfor EU.
De som i imidlertid i størst grad støtter utvalgets forslag om det nye bidraget til øket boligskatt og øket pensjonsskatt er NHO, Finans Norge, Finanstilsynet,Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Econa og Leieboerforeningen.
Norges bank viser til OECD’ s mål om flyttbare arbeidere og peker på ønsket om like finansielle inversteringsprinsipper. De innrømmer samtidig at øket boligskatt bør omstilles langsomt pga den sårbarheten som er skapt av bankenes utlånspolitikk. Denne utlånspolitikken er en følge av verdivalget om at folk i Norge skal kunne låne til egen bolig. En må kunne spørre seg om det er denne Norske boligmodellen de nye sjefene i Norges bank nå vil til livs?
For det fjerde er det med dette forslaget en reell fare for at antallet små utleieenheter går ned i Norges største pressområde. For vinninga går opp i spinninga for utleierne fra middelklassen i Oslo når de ikke ha råd til å bære flere hundre tusen kroner i ekstra skatt.
Leieboerforeningen er en av de få som gir støtte til øket skatt for boligeierne og utleie. De setter samtidig opp på sin egen ønskeliste at de heller bør få fradrag for egen husleie. De ser tydeligvis ikke problemet med å kaste den Norske boligmodellen på bålet og gjøre det mindre attraktivt å eie og å leie ut små utleieenheter.
Her må politikerne snart på banen og fortelle oss hva de mener om dette lite verdiforankrede, usannferdige og uferdige arbeidet med så store konsekvenser for pensjonister med bolig i byen og hytte i familien.
Vi må iallfall få vite hva politikerne står for i en skattedebatt om dette, før vi går til urnene og stemmer på et av partiene i dette landet til høsten, og særlig om to år.
#boligskatt #husleieskatt #skatt på pensjon #pensjonsskatt #Liv Nordbye #skatteutredningen #NOU 2020:20 #
3 kommentarer
Politikk er så frustrerende. Sjelden man egentlig forstår hva en politiker egentlig står for, di fleste av dem snur seg jo dit vinden blåser.
Tror ogsåvi kommer til å få en ganske brutal boligkrise etterhvert, det bygges for lite. Mange har hverken råd til å eie eller å leie. Å det er for lite å leie.
Vi burde ha en debatt om hva skatt er til for. Og om det er for å øke myndighetenes makt, eller for å dekke fellesutgiftene i samfunnet.
Hvis det er for å øke myndighetene, ‘statens’ makt , så er det jo ingen grense.
Hvis det er for å dekke fellesutgiftene i samfunnet , så burde innbyggerne få forelagt et regnestykke for å ha noe å forholde seg til.
Og vi bør vite at det ikke er myndighetene/politikerne som forsørger befolkningen. Det er selvfølgelig omvendt.
Og da vil det jo også være slik at jo mer selvhjulpne befolkningen er, jo færre ville fellesutgiftene bli.
Målet må jo være å lage et samfunn der flest mulig opplever seg frie og styrer eget liv?
https://www.youtube.com/watch?v=fwOtxDnThoQ
Takk for fin kommentar. Liv