Av Liv Nordbye

Utredningsplikten, gode prosesser, lokaldemokrati, integritet og åpenhet om mekanismer og beslutninger som tas, er faktorer som vi alle tar for gitt, og som er med på å sikre vårt demokrati, slik vi kjenner det. Ytringsfrihet er et fjerde bein. Først da står demokratiet støtt.

Jeg kjenner på meg det vakler nå, her jeg sitter på krakken, og det blir ikke mer støtt av at det vakler på alle 4 beina.

Vi må følge med og si fra når utredningsplikten ikke overholdes, lokaldemokrati settes til side, problemstillinger underkommuniseres og ytringsfriheten knebles. Her er noen eksempler på slik vakling, på flere områder slik jeg kjenner til det. Det er litt for mange slike eksempler. Det er derfor jeg sier ifra:

Utredningsplikten er brutt av skatteutredningsutvalget.

Konsekvensene for sårbare grupper framgår ikke av utredningen, slik forslaget om økt skatt på bolig, hytte og utleie fremstår. Det berører meget sterkt enslige pensjonister med bolig i sentrale strøk, noe som ikke er nevnt med et ord i utredningen. Dette forslaget har høringsfrist 15.4.2023.

Her ser dere hvordan forslagene i NOU-en slår ut.

Politikere som støtter disse omfordelingene i dette forslaget og lar slike alvorlige konsekvenser gå under radaren, vil jeg ikke stemme på.

Det var manglende utredning før innføring av DAB for ca ti år siden.

Det er hårreisende at FM-nettet er lagt ned i 2017 og hvordan det skjedde. Det er ikke trygt nok med DAB i grisgrendte strøk.

Her manglet det fullstendig utredning av konsekvenser. Og hvor var politikerne som burde ha stilt kritiske spørsmål om sikkkerhet, dekning, økonomiske og praktiske konsekvenser for folk, utenlandske bilister, og miljøkonsekvenser rundt dette?

Gode prosesser ser ut til å være fraværende når iverksettelse av tiltak skjer før høringsfristen er ute, slik det skjedde med lakseskatten i januar 2023.

Plan og bygningsloven er sentral slik den lokalt bla styrer vegplanleggingen når det ikke unntaksvis tas i bruk overstyrt statlig reguleringsplan.

Siden Plan og bygningsloven ble gjeldende for vegplanlegging, har det vært tradisjon for gode prosesser i vegsektoren. Ikke minst er det grunn til å tro at det nå vil kunne være et ryddig regime rundt Nasjonal Transportplan, som skal vedtas neste vår. Selvfølgelig er det også her noen svin på skogen. Vi har eksempel på at forrige regjering hoppet bukk over kvalitetssikring KS1 og kjørte fram prosjekter med veldig lav samfunnsøkonomisk netto nytte, og høy usikkerhet, noe KS2 viser. Her var lobbyisten leder av regjeringen.

Verst er det imidlertid i energisektoren. Lokaldemokratiet vil bli satt mer konsekvent til side når Energiloven nå skal gå inn i Plan- og bygningsloven og det eneste som skjer, er at regjeringen, med en enkelt begrunnelse, sikrer seg vetorett til å sette opp vindmøller overalt, mer som en regel enn unntaket. Det bekreftes med dette forslaget at det lokaldemokratiske selvstyret ikke har noe å si når det gjelder vindkrafttiltak. Høringsfristen på dette var 27. februar 2023.

I energiutredning er sentrale spørsmål og prisreguleringen utelatt. Det er imidlertid store svakheter i måten å organisere prisfastsettelsen, nærmest som et kartell. De store svakhetene med hvordan denne algoritmen er satt opp, har gått fullstendig under radaren her i Norge, selv etter at EU’ s leder peker på at denne modellen i for stor grad er basert på å maksimere pris.

Endelig har Aftonbladet sett dette. Bare se her.

Dette bør selvfølgelig være et tema i Norsk debatt og energidebatt. Men å prismaksimere er jo i Norske kraftselskapers og statlig eierskaps interesse, og det er fortsatt kraftbransjens representanter som er rådgivere for regjeringen. Det de leverer av utredninger er ikke langt fra å være i ren «bukken -og havresekken-stil».

At Statkraft, som har som eneste oppgave å forvalte vannkrafta vår og det staten tjener på den, på best måte, har selv utviklet seg til å bli en internasjonal kraftinvestor og en kraftbørs-dealer. Det er en aktør som utnytter kraftprisenes svingninger som har interesse i at kraftprisene svinger, stikk motsatt av interessene til sine egne eiere-folket i Norge. Hvor var konsekvensutredningene og den politiske styringen da Statkraft inntok den rollen?

Det svenske Prosjekt Varg, som på 70-tallet skrev om planmessig oppdrett og utsetting av ulv, etter at, og fordi den skandinaviske ulven (F0) var utryddet, var hemmeligstemplet i mange tiår.

Nå viser gentestingen at det ikke finnes F0- ulver i Skandinavia. De vi har er importert fra Russland og Finland. Statssekretær Heidi Sørensen godtok i et brev i 2012 et samarbeid med svenskene om slik utsetting. Men det har antageligvis skjedd hele tida, helt siden det lokale vitnet, svigermors onkel, så at den første, stam-moren, Ylva fra Kålmården, og hennes hann-valper, ble satt ut øst for Svulrya tidlig på 80-tallet. Nå har vi en innavlet ulvelignende bastardpopulasjon som både ser rar ut og som gjør mye rart. I Sverge stenger skoler pga aggressiv ulv. De har nå begynt å se konsekvensene av galskapen og legger nå ned såkalte «häng» som ulven oppholdes i før utsetting. Importen fra Russland stanser og vurderes erstattet med kanadisk ulv, som er vesentlig større.

I Italia ble nylig en jogger drept av bjørn fra en utsatt bjørnepopulasjon. Det kan like gjerne komme til å skje lignende hendelser her med importert ulv.

Min svigermor, Sally Rundberget kalte det som skjer faunakriminalitet. Hun sitter trygt på sykehjemmet på Flisa. Hun hadde rett. Jeg kaller denne rewildingen for særinteressers infiltrering av byråkratiet og manipulering av politikere og det norske folk. Dette har skjedd helt uten bruk av og respekt for utredningsinstruksen og lokalbefolkningen på Finnskogen.

Vi hørte i dette årets nyttårstale fra Støre at han ikke liker kritiske leserinnlegg på Facebook. Han sa at det beste er å se en annen vei. Det er det han selv også har gjort mot det gode leserinnlegget til Jan Kjærstad i vinter. Det besvarte han i ren « god dag, mann, -økseskaft-stil» og han fortalte heller en annen historie enn den folk og næringsliv i Norge roper om.

Man kan også lure på om ytringsfriheten er truet hvis det er slik at Ola Borten Moe nå er kneblet etter sine uttalelser om hydrogenregnestykket. For har han virkelig forstått feil? Går det virkelig an å sette i gang en hydrogensatsning som uansett må vente til å tas i bruk til etter at alle de som skulle fått kraft fra vindmøllene, har fått sitt, en vindstille dag? Det er iallfall grunn til å lure på om Borten Moe har fått et ultimatum som vi kanskje kan få lese om i hans memoarer sammen med annet snacks.

I tillegg til de snikende EØS- og EU-tilpasningene, mot et motstandsflertall, knebling av motstandere og en Høyesterettssak om ugyldig suverenitetsavståelse i forhold til Grunnloven i 2018, er mitt inntrykk at disse selvfølgelighetene i demokratiet vårt nå trues.

Men vi kan ikke la disse demokratiske spillereglene trues av noen som vil noe annet enn det folket vil, og som derfor er villig til å velge verktøy strategisk og taktisk for sine egne Europavennlige mål, og å gå på akkord med noen av de mest demokratiske spillereglene våre, for å nå disse målene.

Sik kan vi vel ikke fortsette. Fortsatt god påske!