NTP er et strategisk arbeid med sterk involvering og burde være det beste verktøyet for å fremskaffe gode beslutningsgrunnlag for prioriteringene.
Det er derfor fint med en ny, fersk NTP med mer tydelige mål, retning, gode saksgrunnlag, dialog og litt større forutsigbarhet. I stedet for bare å være en svulmende ønskeliste, slik forrige plan var, skal det denne gangen prioriteres hardere.
Men fortsatt er det Statens prosjektmodell og Stortingets budsjettvedtak som gjelder som vedtak for investeringer fra Statsbudsjettet. Alt annet er bare forberedelser som gir sikrere kostnadsoverslag og er ønsketenkning helt fram til vedtak.
Desto bedre planleggingen er, desto mer vil prosjekter som skal gjennomføres, gå på skinner når de skal gjennomføres. Det gjelder også hvis uforutsette ting oppstår og planen må endres, for da er det lettere å styre endringen. Og endringer kan det selvfølgelig bli.
Tidligere drev politikerne motkonjunkturpolitikk. Da satte man igang bygging for å demme opp mot arbeidsledighet i byggebransjen.
I dag har vi et pensjonsfond utlandet som kunne ha vært brukt til store samferdselsinvesteringer. Men slik økt etterspørsel vil være inflasjonsdrivende og rentehevende.
En forutsetning for alle investeringer er også å følge utredningsinstruksen.
Ikke alle prosjektene i NTP har vært gjennom denne kvalitetssikringsprosessen. Noen prosjekter har veldig lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet og noen har høy usikkerhet. Noen har veldig negative miljømessige konsekvenser, noe som er vanskelig å verdsette og å sammenligne.
Mange ser nå imidlertid ut til å være misfornøyde fordi de ikke får det prosjektet de ønsker seg så tidlig som de forventet.
Man kan spørre seg om hvem har skapt disse forventningene? Er det ikke politikerne selv? Og hvor travelt har vi det egentlig? Det er jo en kjensgjerning at vi har klart oss ganske bra hittil med de samferdselsløsningene vi har.
Nåja, dette handler om å prioritere for fremtiden.
Og noe bør forbedres raskt. Vi har helt klart utfordringer både med beredskap, sikkerhet, forsyning, bosettingsmønster, sysselsetting, og effektiv pendling og helgetrafikkutfart som NTP bør adressere. Det gjelder også alt som ikke virker som det skal, bla tog på Østlandet og radio- og mobildekning der DAB-nettet erstatter FM. Og utfordringene blir ikke mindre av at alt skal elektrifiseres.
Det er en voldsom kritikk fra noen lokalpolitikere med for store forventninger. Det ser ut som indignasjonen ikke har noen begrensning og kritikken ingen ende, om prosjekter som er langt nede på listen når det gjelder samfunnsøkonomisk lønnsomhet og nytte.
Men selv politikere bør ikke neglisjere denne prosjektstyringsmodellen fra Finansdepartementet.
peker på noen få endringer i husleielova som handler om å tydeliggjøre hva som gjelder.
I husleielova er det imidlertid også foreslått store endringer som har negative konsekvenser for utleiere. Det vil ikke gi flere utleiere. Disse forslagene er nå på høring.
Her er et par av mine korte innlegg om den. Poenget mitt er at det blir ikke flere utleieboliger av å gjøre upopulære tiltak ovenfor utleiere. Leietakere og utleiere er i stor grad i samme båt.
Bustadmeldinga er mer positiv, men er det fordi den er rund?
Boligpolitikken slik den har vært
I Norge har vi hatt en villet utjevningspolitikk som gir muligheten til arbeiderklassen til å ta opp lån til studier og bolig. Dette har hevet mange fra de store barnekullene fra 60-tallet opp til middelklassen. Gunstige ordninger som statens lånekasse, husbanken, bankenes utlånspolitikk og rentepolitikk, og regjeringens skattepolitikk har bidratt sterkt til denne utjevningen. Den såkalte eierlinjen i Norge har fungert. Ingen generasjon bør derfor trekke stigen opp etter seg. Heller ikke nå.
Langsiktigeboliginvesteringer er anerkjent og veldig vanlig. Ja, det har nesten alltid lønnt seg å komme seg inn på boligmarkedet i et pressområde og deretter ha råd til å betjene lånet. For bolig er jo noe vi alle må ha. Det bør være en stor sikkerhet i å eie boligen.
Det bør bygges mye mer studentboliger
Studentsamskipnaden har et mål om å tilby 20% av studentene bolig. Det er en helt uforståelig lav ambisjon.
Bolig som investering?
Norges bank og NHO vil ha mer sparing og investering i aksjer i stedet for gjeldstyngde boligkjøp. Gjeldstyngende investeringslån er imidlertid ikke noe alternativ.
90 % av husholdningenes gjeld i Norge er imidlertid lån med pant i bolig.
63% av husholdningenes formue er plassert i bolig.
Rentefradraget, kombinert med skattefri gevinst av salg og en kraftig rabatt i formuesberegningen, gjør det samlet sett gunstig å eie bolig i sentrale strøk. Og jo dyrere lån, desto mer får man igjen av disse ordningene, dersom man klarer rentebelastningen. Inflasjon er bra for de som har evne til å eie noe som blir solgt etter en tid.
Rentefradrag er viktig for å tørre å låne
Alle gjeldsrenter senker skatten. Før 1992 var det ubegrenset. I 2013 var det på 28 prosent og nå er på 22 prosent. Når renteprosenten øker blir det mer å trekke fra, men ikke minst blir det dyrere for lånetakerne. Noen synes det er urettferdig. Aftenposten har en artikkelom at det er blodig urettferdige at ikke alle får renterabatt. Å låne for å investere i bolig er imidlertid uansett en risiko når det er snakk om så mye penger. Noen med lån går konkurs når det blir for dyrt. Om det er blodig urettferdig kan selvfølgelig diskuteres. Ta gjerne en prat med en gjeldsslave som har vært for optimistisk når det gjelder å skape et hjem. Folk må ha er sted å bo, og det krever ofte lån.
Man bør ikke angripe utleierne
I perioden 1920 til 1990 ble andelen som leier bolig i Norge halvert, og er nå på ca. 20 %, noe som er blant det laveste i Europa.
I følge en nylig rapport om kapittel 9 i husleieloven har Norge et velfungerende leiemarked. Kun 6% mener det er uforutsigbart å leie i Norge i dag.
I Norge er det dessverre ca 3350 bostedsløse. Det er 0,7%, mot 2,7% (ca. 30.000) i Sverige.
Det er imidlertid viktig å ikke ødelegge for flere boligeiere og utleieboliger når det er behov for flere utleieboliger.
Denne utredningen peker derfor heldigvis i en annen retning enn følgende utredning:
NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem var på alminnelig høring, til 15. april 2023 og fikk sterk kritikk. Heldigvis er lite innført. Det ble foreslått vesentlig økt skatt på bolig og fast eiendom. Her følger en oppsummering av de mest sentrale forslagene i utvalgets utredning som gjelder bolig.
Dette utvalget foreslo følgende endringer:
»
Innføring av boligskatt ved beskatning av leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Grunnlaget for beskatningen ble i første omgang foreslått å tilsvare 1 prosent av boligens formuesverdi. Selve beskatningen skulle følge reglene for beskatning av kapitalinntekt, det vil si med en sats som basert på dagens nivå vil ligge på 22 prosent (se imidlertid forslaget til økt skatt på kapitalinntekter på personlig eiers hånd, omtalt i punktet «Skatt på eierinntekter»).
Oppheving av skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig. For å motvirke at deler av egen bolig skattlegges to ganger dersom deler av boligen leies ut, ville det måtte innføres regler som hindrer dobbeltbeskatning. F.eks. ved at skattyteren kun beskattes for leieverdien av den forholdsmessige andelen av boligen som ikke er utleid.
Dagens ordning med fullt fradrag for gjeldsrenter ble foreslått opprettholdt ved gjennomføring av ovennevnte to forslag. I motsatt fall ble rentefradraget på boliglånsrenter foreslått reduseres.
Innstramming av unntaksreglene for skattlegging av gevinst ved salg av egen bolig, gjennom innføring av en botidsmodell. Botidsmodellen skulle ta hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegge gevinsten forholdsmessig i henhold til botid i hele eierperioden, begrenset oppad til de siste fem årene av eiertiden. Basert på modellen ville gevinst bli skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden eier ikke har bodd i boligen. Dermed skulle det bli vanskeligere å omgå gevinstbeskatning for eiere som har opptjent gevinst i sekundærboliger.
Oppheving av praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig.
Oppheving av fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom. Opphevingen skjer ved fjerning av dagens unntak ved eventuelt opptjent bo- og eiertid (dvs. eierkravet på fem år og botidskravet på fem av de siste åtte årene). Departementet ble bedt om å se nærmere på utforming av overgangsregler.
Avvikling av dokumentavgiften på salg av eiendom, men bare under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med Utvalgets forslag (som gjengitt over). Hvis dokumentavgiften i stedet skulle bli beholdt, burde den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.
Fjerning av kommunenes adgang til å ha et bunnfradrag i eiendomsskatten. Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten ble foreslått fjernet helt.»
Utvalget foreslo også redusert skatt på arbeid, og økt skatt på pensjon, enklere merverdiavgift med én sats på 25 prosent, og skatt på eierinntekter.
Skatten på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd ble foreslått redusert fra 35,2 prosent, (2022-sats) til 34,0 prosent. Et mindretall i Utvalget ønsket satsen ytterligere senket til 31,7 prosent, dvs. tilnærmet det den var i 2021.
Det ble også foreslått endringer i formuesskatten og gjeninnføring av arveskatten. Utvalget mente at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med gjeninnføring av en skatt på arv. Foreslåtte endringer i formuesskatten var:
»
Alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi, herunder bolig og fritidsbolig. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,7 mill. kroner (2022-nivå) til 6,4 mill. kroner. Formuesskattesatsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 pst. og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 pst. Videre foreslås en utvidelse av selve formuesgrunnlaget gjennom å redusere omfanget av de oppstilte unntakene fra formuesbeskatning i skatteloven § 4-2. Herunder foreslås i større grad immaterielle eiendeler som skattemessig formue, bl.a. forretningsverdi (goodwill) og verdien av åndsrett og patent mv. Videre bør det ses nærmere på verdsettelsen av visse offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser (som etter dagens praksis ikke verdsettes til omsetningsverdi men til kostpris). Ved verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør det utredes om dagens verdsettelsesmetode kan endres. For aksjer notert og omsatt på NOTC-listen («over the counter») og Euronext Growth bør verdsetting skje på samme måte som børsnoterte selskaper, dvs. til kursverdien. Det bør på nytt vurderes om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer kan flyttes til 1. januar i skattefastsettingsåret.»
Selskapsskatten ble også foreslått endret slik:
»
Et mindretall på tre medlemmer foreslo at skattesatsen på 22 prosent økes til 24 prosent, i kombinasjon med reduksjon i skatten på eierinntekter. Flertallet ønsket imidlertid å opprettholde dagens sats. Avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy) ble foreslått redusert til 20 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe e (skip, rigger mv.) ble foreslått redusert fra 14 til 10 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) ble foreslått redusert fra 4 til 2 prosent
Grunnrenteskatten ble foreslått økt.
Utvalget anbefalte blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.»
Det ble foreslått avvikling av rederiskatteordningen:
»
Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært at den i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet. Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslås uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.»
Skatten på sirkulærøkonomiske aktiviteter ble foreslått redusert. Utvalget mente det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden ble da foreslått vurdert opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.
Det ble også foreslått å utrede tiltak som kan innføres som bidrar til å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering, uten at endringene har høye effektivitetskostnader eller administrative kostnader. Blant annet bør det vurderes redusert merverdiavgiftssats på omsetning av brukte varer og reparasjonstjenester.
Utvalget viste også til at EU jobber med en rekke reguleringer for å fremme en mer sirkulær økonomi. De mente at Norge burde følge EUs arbeid nøye, og samarbeide med EU om felles europeiske regler.
Det ble foreslått mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter. Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefalte at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.
Videre ble særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø foreslått fjernet. Dette gjelder blant annet tax-free ordningen.»
I dag har vi EnTur- appen. Men arbeidet med å lage en nasjonal reiseplanlegger startet samtidig som Statens vegvesen arbeidet med å etablere den nasjonale vegdatabanken. Den ble åpnet av Samferdselsminister Navarsete i 2004.
Norge og Sverige var tidlig ute med en slik database som kunne dele data gjennom API-er og kobles sammen med andre data til nye løsninger.
Som leder av Nordisk vegteknisk forbund’s komite’ Informasjonssystemer ble arbeidet vårt formidlet og delt i 2008.Her er en artikkel om det i et dansk fagtidsskrift.
Her er rapporten fra denne konferansen hvor hele innlegget «Internet solutions for a more effektive public roads administration» er med.
Deler av foredraget har vært holdt på ITS- konferanse Kina, som et de 25 hovedforedragene ( av 400 foredrag) på The International Road Federation conference i Thailand i 2005, og på besøk hos Kinesiske myndigheter, Canadiske myndigheter og Amerikanske myndigheter sammen med Statens Dataforum før omorganiseringen i 2010.
Jeg foretar derfor nå en spørreundersøkelse blant Airbnb-verter i Norge på vår felles Facebook-side.
Jeg spør om de andre vertene er enige og om de har noen synspunkter på dette.
Foreløpig, etter 8 timer spørreundersøkelse har synspunktene blant de 1300 medlemmene vært at vi holder oss på et bra nivå. 65% svar 1, 25% svar 2 og 3% på 3 av de andre alternativene.
Statnetts mandat er å sørge for utbygging, vedlikehold og drift av sentralnettet. Det er det eneste som er riktig fremstilt i dette intervjuet.
Statnettsjefen opptrer som en formanende strateg mot våre urealistiske klimamål. Det er ikke hennes rolle. Hun har flere grove feil og hun avdekker tydelig sin inhabile posisjon. Det høres mest ut som hun bruker sitater fra et nachspiel på tur med arbeidsgiveren på besøksrunde i Europa.
For det første snakker Tonne om at hun vil ha vekk strømstøtten i husene i Norge fordi hun mener vi nordmenn er bortskjemt og ikke sparer nok på strømmen til det grønne skiftet. Hun glemmer at vi har urealistiske og ulønnsomme klimamål som bidrar til å ta ut gevinst der det lønner seg minst. Hun glemmer at disse klimamålene er uten hensyn til skogenes CO2- opptak, og at vi er et kaldere land og at husholdningene i Norge er tvunget til å dekke sitt energiforbruk av nært 100% helt utslippsfri strøm. Våre «reservesggregater» med nedgravde dieseltanker er jo tvangsfjernet og er historie, og mange nye hus har ikke pipe. Hun bryr seg ikke om at for en typisk EU-husholdning utgjør strøm kun 25% av energiforbruket. De resterende 75% er direkte bruk av gass, fyringsolje, koks og fjernvarme, som koster en brøkdel av prisen for strøm.
For det andre benekter Hilde Tonne at Norge er netto eksportør og avbryter Stavrum med «i perioder» og «veldig lite» når han prøver å komme med et resonnement. Hun snakker om «Voldsom solproduksjon i Nederland – nullpris i Norge» og at:
«- Vi eksporterer bare når det renner over.
– Vi var avhengig av import fem uker i strekk,» sier Tonne, om situasjonen i september 2022 som eksempel på hvor avhengig hun mener vi er av kablene ut av NO2.
Alle som har fulgt med i kraftmarkedet vet at det hun fremstiller her er faktafeil, men hun sier:
«- Jeg synes det er helt hårreisende når det lyves.»
Realiteten her er imidlertid at før disse fem ukene i september hadde vi 21 måneder på rad med netto eksport ut av NO2.
Faktum er at i de siste tre årene 2021-23 har netto eksport av strøm utgjort vel 10% av kraftproduksjonen. I 2023 bestod flyten i alle utenlandskablene av 70% eksport og 30% import, det samme som snittet siden 1988. Nettoeksporten ut av NO2 fra desember 2020 til august 2022, på tilsammen 24 TWh, tilsvarte netto fall i kraftmagasinene i Sør-Norge i samme periode. Vi nettoeksporterte altså fra lager i 21 måneder i strekk, i en tør periode, slik at lagrene nådde ny bunnrekord. Det er i høyeste grad hennes rolle å servere riktige fakta her, noe hun ikke gjør.
For det tredje hyller Statnett-sjefen energiminister Terje Aasland helt opp i skyene, arbeidsgiveren som betaler henne mer enn 5 mill kr i årslønn og som er generalforsamlingen i Statnett:
«- Vi har en minister som er svært oppegående. Det er en fryd hva han kan om kraftsystemet.
– Jeg tror at de fleste politikere har god peiling på hva de holder på med. Jeg velger å tro at de er svært intelligente mennesker. Jeg har truffet utrolig mange flinke politikere. Ikke minst de som jobber med energi. De er flinke. De kan det.»
Dette flinkhetsstempelet ovenfor politikerne i regjeringen fra Tonne er null verdt. Dette fagområdet er det mange vanlige folk og politikere som dessverre ikke skjønner mye av, inklusive algoritmen til Norpool, Euphemia. Det gjelder dessverre også mange politikere, og både Statkraftsjefen og Statnett-sjefen.
Det disse to sjefene i Staten først og fremst ikke har skjønt, er rollene og mandatene sine, bud nr. 7, Du skal ikke stjele og vannfallsrettighetsloven § 1 i Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) sier at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for den norske allmennheten.
Disse to statlige sjefene fremstår som svært grådige både på kraftbransjens vegne ovenfor all annen virksomhet, transport, husholdninger og landbruk i Norge, men også mhp sine private interesser i det de driver med, langt ut over sine roller og mandat.
Her er et innlegg om noen av realitetene knyttet til hvordan strømmen vår ikke bør misbrukes.
I Oslo er vi avhengig av at folk er villige til å leie ut boligene sine. Politikerne burde derfor finne fram til virkemidler som øker antallet utleieboliger, og utleieres utleiekapasitet- og vilje. For nå er det det motsatte som skjer.
I løpet av de siste fire årene har Oslo mistet 7373 utleieboliger. Det utgjør 12%. Dette skyldes det økte skattetrykket, høyere energipriser og inflasjonspåvirkede renter. Nedgangen er dramatisk, da det mangler utleieboliger.
Dette forslaget vil skremme vekk utleiere ytterligere fra å leie ut eiendommene sine i et trangt boligmarked. Det er fordi forslaget forskyver maktforholdet mellom de to kontraktspartene i utleiers disfavør.
For det første er det urimelig å øke minimum tidsbegrensninger på leiekontrakter til 5 år. Det er en ganske vanlig oppfatning at partene selv må kunne bli enige om en egnet tidsbegrensning og at dagens minimum på 3 år allerede er urimelig lenge. En minimums leietid på 1 år kan også være for lenge dersom det er snakk om sesongarbeid, studier og når utleier saklig begrunnet har behov for perioder med egen tilgang til boligen.
For det andre er det ganske oppsiktsvekkende at en leier kan kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler, og at det er utleier som må holde tidsfrist og bringe saken til retten dersom det er uenighet om dette.
For det tredje er det en urimelig skjevfordeling av partenes adgang til å si opp leieavtaler. For tidsbestemte avtaler der det ikke er avtalt noe om oppsigelse i leietiden, fremstår forslaget som uklart.
Det er også uklart om dette også gjelder for kontrakter av utleie av eiendom, bolig og beboelsesrom gjennom løsninger som Airbnb.
Det eneste positive med dette lovforslaget er unntakene for de som leier ut færre enn to boliger og særregler for leie av et enkelt beboelsesrom, bla knyttet til oppsigelse. Disse unntakene bør også gjelde for vanskeligstilte og elev- og studentboliger.
Selv har jeg 6 års erfaring med utleie til NAV-klienter, utenlandske arbeidere, studenter, skoleelever og turister, både gjennom huskeiekontrakter og gjennom Airbnb. Unntaksvis har jeg erfart folk som ikke har betalt, gjort skadeverk og plutselig flyttet pga soning av dom, og et NAV som bryter kontrakt og ender i Husleietvistutvalget. Det er ikke moro.
Det kan virke som om utvalget har lite erfaring med slike realiteter, og at de ikke ser den reelle faren for at flere utleiere gir opp. Dette utvalget trenger derfor en helt ny sammensetning og et nytt mandat hvor målet ikke er å gjøre det verre for utleier, men å forbedre både leiers leieevne og utleiers utleielyst.
Informasjonen om disse innspillsmøtene til arbeidet med Nasjonal Transportplan finnes på regjeringens egen nettside om Nasjonal transportplan. Her kan pressen melde seg på:
14. november i Drammen:
Fylkeskommunene Innlandet, Viken, Oslo kommune, regional næringsliv
Det er fem regioner med helt forskjellige ønsker og i tillegg må noen ta ansvaret for helheten.
Her er NHO’ oppsummering fra innspillsmøte i Viken 14.11.23. Jeg har gjengitt noen av de offisielle innspillene fra de som hører til Østlandet, og som deltok i Drammen 14.11., samt lenke til naturvernforbundets brev.
Innlandet er hjertet som pumper blod til flere av de viktigste transportkorridorene i Norge.Samferdsminister Jon-Ivar Nygård (i midten) møtte samferdselssjef Aud M. Riseng (fra venstre), utvalgsleder Iselin Vistekleiven, nestleder Suhur Lorch-Falch i samferdselsutvalget og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth for å få innspill til transportplanen som blir lagt fram til våren.Are Forbord/SamferdselsdepartementetDette bør prege Regjeringens nye Nasjonale transportplan (NTP) for perioden 2025 – 2036.
Mest fylkesveg i Norge
Fylkespolitikerne hadde mange viktige innspill da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård inviterte til møte om den nye transportplanen den 14. november.
Innlandet har det største fylkesvegnettet i landet. Det er bare staten selv som har et lengre vegnett å ta vare på.
I tillegg går seks jernbanestrekninger gjennom fylket.
Mange av riksvegene og jernbanestrekningene er viktige også i internasjonal sammenheng. Transport av varer og mennesker til og fra utlandet går ofte gjennom Innlandet.
Nasjonale utfordringer
– Målet med den nye planen er å legge til rette for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Vi må ta vare på det vi har, og utnytte kapasiteten til transportsystemene våre bedre, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i sin innledning.
– Innlandet vil bidra til at Norge når disse målene. En fersk kartlegging av tilstanden på fylkesvegene viser dessverre at etterslepet på fylkesvegene har økt betydelig. Fylkesvegene trenger å bli tilført fem milliarder mer hvert år i NTP-perioden, sa lederen i Innlandets hovedutvalg for samferdsel, Iselin Vistekleiven (AP), da hun holdt innlegg på møtet.
Viktig for beredskapen
Vistekleiven stilte sammen med nestlederen i samferdselsutvalget, Suhur Lorch-Falch (MDG), gruppeleder og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth (H) og samferdselssjef Aud M. Riseng på konferansen.
Vistekleiven la vekt på hvor avhengig næringslivet er av gode transportårer for å få fram varer og gods.
– De store ødeleggelsene etter uværet «Hans» sist august har vist at infrastrukturen vår er svært sårbar, sa Vistekleiven.
Hun pekte også på at rundt halvparten av Innlandets 6 800 kilometer lange fylkesvegnett er definert som omkjøringsveger for riksvegene.
Legges fram til våren
Fylkestinget har sendt inn flere høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet underveis i arbeidet med den nye transportplanen for perioden 2025-2036.
På møtet i Drammen den 14. november var også Viken fylkeskommune, Oslo kommune og representanter fra næringslivet i dette området invitert til å holde innlegg og stille spørsmål til departementet.
Den nye planen blir lagt fram i en stortingsmelding våren 2024.
Vil ha satsing på fylkesveier, bærekraftig transport og tog
Innsats for vedlikehold av fylkesveier, bærekraft og miljø i transportsektoren og utvikling av togtilbudet er blant de viktigste sakene fylkestinget mener den nye Nasjonale transportplanen bør prioritere.Sykkelvei med fortau langs Skjebergveien ved SandbakkenGeorg Ståle BrødholtFylkestinget vedtok 22. juni innspill til kommende Nasjonale transportplan (NTP) 2025-2036.– Det er veldig bra at fylkestinget står samlet om regionens innspill til NTP. Jeg vil berømme samferdselskomiteen og fylkestinget for en bred enighet om hva vi mener er viktige samferdselsprioriteringer for Viken, sa fylkesordfører Roger Ryberg i fylketingets møte.Fylkestinget har blant annet lagt vekt på bærekraft og miljø, utvikling av togtilbudet, trafikksikkerhet, vedlikehold av fylkesveier og utfordringene i byområdene.– Nasjonal transportplan må i større grad bli en samlet plan for et helhetlig transportsystem. Vi mener at statens virkemidler må være bedre koordinert, og at staten bidrar effektivt i arbeidet med å legge til rette for et godt, sammenhengende og sømløst kollektivtilbud. Vi har nå et høringsinnspill med ambisiøse satsingen som er logisk argumentert, oppsummerte saksordfører Håkon Tolsby (Sp).
Nødvendig med satsing på jernbane
Transportvirksomhetene legger opp til å øke innsatsen til drift, vedlikehold og fornying av jernbane og vei.
– Dette mener vi er en riktig prioritering. Utvikling av togtilbudet er viktig for å nå klimamålene. Derfor er det svært viktig at Ringeriksbanen gjennomføres så snart som mulig. Prosjektet legger til rette for et utvidet bo- og arbeidsmarked og redusert reisetid på Bergensbanen. Så må man komme i gang med gjenstående prosjekter på indre InterCity som går til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, sier Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel.
Videre mener fylkestinget at Rikstunnelen må gis høy prioritet for å øke kapasiteten gjennom Oslo, og det bør bli bedre kapasitet på gods mellom Oslo – Narvik (bl.a. Kongsvingerbanen), Trondheim og Bergen.
Vedlikehold av fylkesveier og veistrekninger som bør prioriteres
Fylkestinget peker på at det er behov for økte midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, inkludert bruer.
– Dette er viktig for trafikksikkerheten, næringslivets transporter og bosettingen i distriktene. Vi ber om at staten deltar i en forpliktende opptrappingsplan for fylkesveiene med betydelig styrking av den statlige innsatsen. Fylkesveiene sultefores fra statens side, nå er det er på tide at fylkesveiene rustes opp og får helt nødvendig prioriteringer i NTP, sier fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (Ap).
Viken fylkeskommune prioriterer følgende på vei i sitt høringsinnspill:
8. Rv 4 Gjøvik – Oslo, planlegge en helhetlig løsning fra Gjelleråsen til Roa
9. Tiltak på rv. 22 fra Sarpsborg (Årum) til Lillestrøm, jf. konseptvalgutredningen om veiforbindelser øst for Oslo.
10. Planlegging av E134 vestfra – kobling E18.
Når det gjelder utbygging av E16 Kløfta – Kongsvinger, som hører under Nye Veier AS, mener fylkestinget at det må prioriteres å bygge ut den gjenstående delstrekningen fra Slomarka til Nybakk.
Fylkestinget ber om at staten prioriterer ytterligere midler til rv. 7 i Hallingdal, både for i første omgang å realisere strekningen fra Ørgenvika til Kittilsviken, og med målsetting om å realisere hele Veipakke Hallingdal.
I tillegg til Ringeriksbanen omfatter prosjektet også veistrekningen Skaret – Hønefoss på E16. I høringsinnspillet prioriteres delstrekningen Høgkastet – Hønefoss framfor delstrekningen Skaret – Høgkastet.
Det bør bygges et sammenhengende hovedsykkelveinett. Det er behov for å bygge ut sykkelveitilbudet i Viken uavhengig av om stat, fylke eller kommune er veieier, mener fylkestinget.
Bærekraftig samferdsel
FNs bærekraftmål skal ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av samferdselsprosjekter. Hensynet til arealbruk og natur skal vektlegges tungt i samferdselssaker framover, og at man skal redusere arealbeslag, mener fylkestinget.
Nullvisjon og arbeidet med trafikksikkerhet
Transportvirksomhetenes utredninger viser at man ligger etter måltallene for drepte og hardt skadde, men at det fortsatt bør være mulig å nå ambisjonsnivået i NTP 2022-2033. Fylkesrådet forutsetter at nullvisjonen fortsatt skal legges til grunn og at regjeringen bevilger nødvendige midler til tiltak som har stor effekt for trafikksikkerheten. Trafikksikkerhet for gående og syklende i byområdene må gis høyere prioritet.
Byene i Viken
Flere av de mindre og mellomstore byene i Viken har transportutfordringer som kan sammenlignes med de de største byområdene, men uten tilgang til de samme virkemidlene.
For å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt må det settes av egne ressurser og virkemidler for mindre og mellomstore byområder. Behovet for bypakker eller andre alternative løsninger må vurderes, mener fylkestinget. I sitt høringsinnspill ber fylkestinget om en snarlig avklaring om byvekstavtalene for Nedre Glomma og Buskerudbyen.
Grundig prosess
Bak innstillingen til fylkestinget ligger en grundig jobb fra fylkesrådet og en samstemt samferdselskomité.
– Samferdselskomiteen har arbeidet fram en tverrpolitisk enighet, det er avgjørende viktig for å nå fram med våre innspill, sa Bjørn Tore Ødegården, leder av samferdselskomiteen i Viken fylkeskommune i fylkestingets møte 22. Juni.
Fylkesrådet i Viken inviterte i høst alle kommunene til dialog, der de fikk komme med sine innspill.
Hva skjer videre?
Det er planlagt møte mellom departementene og fylkeskommunene på politisk nivå i november 2023. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-2036 skal legges fram av Regjeringen våren 2024, med behandling i Stortinget i juni 2024.
