Nå har også Nærings- og fiskeridepartementet fått brev fra oss, og det er pga deres sentrale rolle knyttet til vurderinger av DØS- og EU-forordninger.
Her er innholdet i det brevet:
Til
Nærings- og fiskeridepartementet
Dato: 15.01.2026
Implementering av EU-forordning 2024/1028 – behov for norske fakta, bruk av
eksisterende hjemler, tilgang til registreringsdata og en forholdsmessig modell
for enkeltvedtak
Den Norske Vertsforeningen viser til brev av 18. desember 2025 til Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, hvor vi redegjorde for dagens ordning for registrering og
rapportering av korttidsutleie i Norge. Vi pekte på at Skatteetaten allerede mottar
detaljerte opplysninger gjennom DAC7-rapporteringen, og at denne ordningen
fungerer godt. Vi understreket også at registreringen av hensyn til personvern med
fordel kan baseres på et skattenummer eller vertsnummer fremfor fødselsnummer.
Dette brevet er utarbeidet i samarbeid med 4.400 norske Airbnb-verter som i 2024
bidro til om lag 3,5 mrd. kroner i skatteinntekter til norske kommuner. Medlemmene
våre er tydelige på to forhold: at vi allerede er registrert, og at et skattenummer eller
vertsnummer bør erstatte bruk av fødselsnummer i plattformene.
Med dette brevet ønsker vi å gi innspill direkte til Nærings- og fiskeridepartementet,
som ansvarlig departement for EØS-vurderingen av forordning (EU) 2024/1028. Vi foreslår konkrete, gjennomførbare løsninger som eventuelt gjør det mulig å implementere forordningen på en måte som:
• bygger på norske fakta og norske forhold
• bruker eksisterende hjemler og unngår parallelle systemer
• gir kommunene tilgang til nødvendige registreringsdata
• ivaretar personvern, rettssikkerhet og forholdsmessighet
• reduserer tidstyver og unødvendig detaljstyring
• og samtidig støtter NFDs ansvar for næringspolitikk, datasuverenitet og
EØS-forpliktelser.
1. EU’s boligpolitikkplan (Action 6) viser at forordningen er del av en større
boligpolitisk pakke – og at den er laget for europeiske storbytilstander
I Kommisjonens nye europeiske boligpolitikkplan beskrives korttidsutleie som et
boligpolitisk tema, ikke som et teknisk datadelingsspørsmål. «Action 6» viser tydelig
at EU’s analyse bygger på europeiske storbytilstander – ikke på norske forhold.
Kommisjonen viser til 93 % vekst i korttidsutleie i EU, områder hvor korttidsutleie
utgjør opptil 20 % av boligmassen, profesjonelle aktører som konkurrerer med hotellnæringen og pressområder hvor lokalbefolkningen fortrenges.
Norge er ikke der. Selv om det er økning i korttidsutleie i folks hjem og hytter også i
Norge, har vi ikke på samme måten dokumentert boligpress knyttet til korttidsutleie, og vi har ikke storbyer med 20 % kortidsutleie-andel.
Kommisjonen varsler samtidig at forordningen bare er første steg. Det kommer et
nytt lovgivningsinitiativ som skal gi kommuner mer makt, gjøre det enklere å innføre
restriksjoner, skille mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle verter, inngå i en «Affordable Housing Act» og gi et felles EU-rammeverk for tiltak mot korttidsutleie.
Dette er en politisk opptrapping, ikke en teknisk harmonisering.
For Norge kan en implementering bety at vi ikke bare sier ja til datadeling, vi sier ja til en del av en større EU-boligpolitikk, vi sier ja til et system laget for Paris, Barcelona og Lisboa – ikke Trysil, Flisa eller Lofoten.
Når EU selv sier at tiltakene skal brukes i «areas of housing stress», er det vanskelig å se hvorfor Norge skulle innføre et storbyregime i distriktene.
2. Regulering må bygge på norske forhold – ikke på situasjonen i europeiske storbyer
Norge er ikke Spania. Det norske utleielandskapet kan ikke sammenlignes med
Barcelona, Lisboa, Venezia eller New York. Norske forhold kjennetegnes av stor
geografisk spredning, kombinasjon av by, tettsteder, distrikter og hytteområder,
betydelig innslag av hytteutleie, småskala privat utleie og svært ulik belastning på
boligmarkedet.
Dette står i sterk kontrast til europeiske storbyer hvor profesjonelle aktører med store
porteføljer dominerer markedet og hvor korttidsutleie i enkelte bydeler utgjør opptil 20
prosent av boligmassen. Norge er ikke i nærheten av slike tilstander.
En medlemsundersøkelse blant norske Airbnb-verter viser:
• 59 % leier ut på ukebasis, helger eller få dager
• 30 % leier ut helt sporadisk
• 3,5 % leier ut mer enn 30 dager
• 8 % leier ut på fulltid
Type utleieobjekt:
• 12 % sokkel
• 14 % rom i eget hjem
• 8 % sekundærbolig
• 33 % hele boligen når de selv er bortreist
• 36 % hytte
Dette samsvarer med Samfunnsøkonomisk analyse (Rapport 27-2025), som viser at
korttidsutleie i Norge i hovedsak er småskala, spredt og uten dokumentert negativ
effekt på boligmarkedet.
3. Det som er krevende i Norge, kan håndteres gjennom byplanlegging og
eksisterende hjemler
Korttidsutleie er allerede regulert gjennom:
• Borettslagsloven – 30-dagersgrense
• Eierseksjonsloven – 90-dagersgrense
• Muligheten til kommuner å kreve boplikt vhja konsesjonsloven
• Plan- og bygningsloven – forbud mot næringsvirksomhet i boligområder
• Skatteetatens næringsdefinisjon – trer inn ved omfattende omsetning eller mer enn
fire enheter
Dette regelverket skiller tydelig mellom privat, småskala utleie og mer omfattende
virksomhet, og gir kommunene hjemler for å definere hvordan vi vil ha det og
regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet.
En generell innstramming av næringsdefinisjonen vil særlig ramme distrikter og småsamfunn, der privat utleie ikke skaper belastning, men hvor en næringsklassifisering vil innebære en skatteøkning fra 22 til 50 prosent.
Tiltak må derfor være forholdsmessige og treffsikre.
4. Norge mangler ikke data – bare tilgang til registreringsdata som allerede
finnes
Plattformene rapporterer allerede detaljerte registreringsopplysninger gjennom
DAC7. Disse dataene er kvalitetssikrede, etterprøvbare, nasjonale og teknisk robuste.
Utfordringen er at registreringsdata klassifiseres som skatteopplysninger, selv når de
ikke inneholder inntektsinformasjon. Dette gjør dem utilgjengelige for kommunene,
selv om de er nødvendige for planlegging, statistikk og boligpolitiske vurderinger.
Dette er et definisjonsproblem, ikke et personvernproblem.
Vi foreslår at:
• skatteforvaltningsloven § 3-1 presiseres slik at registreringsdata for korttidsutleie
ikke klassifiseres som skatteopplysninger når de ikke inneholder inntektsinformasjon
• § 3-3 åpner for deling av registreringsdata med kommuner, SSB, Husbanken og KS
Dette gir kommunene oversikten de trenger uten å etablere parallelle systemer.
En løsning hvor plattformselskapene deler data direkte til kommunene er vi skeptiske
til, da det finnes 80 ulike plattformer i Norge, og det vil medføre administrasjon i alle
kommuner å håndtere dette omfanget av tilstrømming av data.
Samtidig er vi positive til et nasjonalt eierskap av registerdata, som de som allerede ligger i skatteregisteret, og pga personvernhensyn er vi positive til bruk av skattenummer i stedet for vårt eget personnummer i plattformene.
5. Statistikk og data må brukes med forholdsmessighet og ikke som
automatikk i enkeltvedtak
Registreringsdata er ment for oversikt, statistikk og planlegging. De kan ikke brukes
som automatisk grunnlag for sanksjoner eller enkeltvedtak.
Forvaltningsmessige prinsipper tilsier forholdsmessighet, formålsbegrensning, differensiering, rett til innsyn
og rett til kontradiksjon. Terskler som antall utleiedøgn kan ikke brukes som automatisk bevis på ulovlig virksomhet. Enkeltvedtak kan heller ikke bygge på data som eies eller kontrolleres av
eksterne plattformer.
6. En samlet norsk modell – nasjonal, europeisk kompatibel og effektiv
Vi mener at en helhetlig modell bør bygge på én nasjonal datalinje basert på DAC7, én identifikator i form av skattenummer eller vertsnummer, og én primærkilde som forsyner både EU og norske aktører.
Dette vil redusere byrder for kommunene, sikre bedre datakvalitet, styrke personvern og rettssikkerhet, gi bedre boligpolitikk, redusere byråkrati og sikre nasjonal datasuverenitet.
Avslutning
Vi mener at norske forhold, eksisterende hjemler og behovet for en trygg, forholdsmessig og effektiv modell tilsier en bred utredning av EU-forordning 2024/1028 før implementering. Vi ber NFD om å anbefale en minimumslinje i
EØS-behandlingen og unngå overimplementering av et storbyverktøy i
distrikts-Norge.
Den Norske Vertsforeningen bidrar gjerne i dette arbeidet, deltar i høringer og stiller opp i dialog med departementet.
Med vennlig hilsen
Liv Lilly Nordbye og Reda Ennair
Ledere i Den Norske Vertsforeningen
