Staten bør gjenbruke data – ikke etablere parallelle datastrukturer

EU innfører nye regler for datadeling 20. mai. For Norge er disse frivillige, og forordningen krever ikke etablering av nye registre. Likevel vurderes et statlig register for korttidsutleie. Det reiser et teknisk spørsmål: Hvorfor bygge nye datastrukturer når eksisterende datakilder allerede dekker formålet?

Når staten allerede har data: hvorfor vurdere nye datastrukturer?

Norsk digitaliseringspolitikk bygger på et grunnleggende prinsipp: Data skal gjenbrukes på tvers av sektorer, ikke samles inn på nytt i parallelle systemer. Dette er forankret i både digitaliseringsstrategien, utredningsinstruksen og arbeidet med felles økosystemer for offentlig sektor.

Når det nå vurderes et nytt statlig register for korttidsutleie, er det nødvendig å analysere hvilke datakilder som allerede finnes — og hvilke konsekvenser et nytt register vil ha for systemarkitektur, datakvalitet og forvaltningskostnader.

 

1. Eksisterende datakilder dekker allerede hovedformålet

DAC7 som primær datakilde

Gjennom DAC7 mottar Skatteetaten strukturerte, standardiserte og maskinlesbare data fra digitale plattformer. Rapporteringen omfatter blant annet:

• identifikatorer (fødselsnummer/organisasjonsnummer)
• adresseinformasjon
• inntektsdata
• aktivitetsvolum
• transaksjonsdata

DAC7 er et EU‑rammeverk for plattformrapportering, og informasjon finnes her:
🔗 https://taxation-customs.ec.europa.eu/taxation-1/dac7_en (taxation-customs.ec.europa.eu in Bing)

Dette er data som allerede er kvalitetssikret, harmonisert og integrert i statens systemer.

Åpne markedsdata som sekundær kilde

Plattformenes egne grensesnitt gir i tillegg løpende informasjon om:

• kapasitet
• boligtype
• tilgjengelighet
• geografisk fordeling

Dette er metadata som ikke krever ny innsamling.

 

2. Et nytt register vil skape parallelle datastrukturer

Å etablere et nytt register innebærer:

• nye dataløp
• nye integrasjoner
• nye kontrollmekanismer
• nye krav til datakvalitet
• nye prosesser for feilretting og avvikshåndtering

I praksis vil staten måtte vedlikeholde to datasett om samme aktivitet:
DAC7‑data og registerdata.

Dette øker risikoen for inkonsistens, feil og dobbeltarbeid — og bryter med prinsippene om dataminimering og gjenbruk.

 

3. Identifikasjon kan løses uten register

Behovet for å knytte annonser til adresser kan løses uten å etablere et nytt register. Et alternativ er at myndighetene utsteder et nøytralt annonse‑ eller vertsnummer, som:

• kan brukes på tvers av plattformer
• gir kommunene nødvendig oversikt
• reduserer behovet for fødselsnummer i kommersielle systemer
• er i tråd med EU‑forordningens krav til synlighet

EU‑forordningen 2024/1028 finnes her:
🔗 https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj (eur-lex.europa.eu in Bing)

Oslo kommune utforsker allerede tekniske ID‑løsninger som kan gi kommunene oversikt uten nye registre og uten bruk av fødselsnummer.

 

4. Kompleksitet gir ikke nødvendigvis bedre etterlevelse

Internasjonale erfaringer viser at mer registrering ikke automatisk gir bedre styring. Spania har hatt utfordringer med:

• lav registreringsgrad
• feilregistreringer
• manglende datakvalitet
• høye administrative kostnader

Kompleksitet skaper friksjon, og friksjon reduserer etterlevelse.

 

5. De nordiske landene har valgt andre løsninger

Sverige, Danmark og Finland har ikke etablert statlige registre for privat korttidsutleie. De bygger videre på:

• eksisterende skattesystemer
• eksisterende tilsynsmodeller
• datadeling gjennom etablerte mekanismer

Norge bør vurdere hvorfor vi eventuelt skal gå lenger enn våre naboland.

6. Før nye plikter vedtas

Før Stortinget vedtar nye registreringsplikter, bør staten dokumentere:

• hvorfor DAC7‑data ikke anses tilstrekkelige
• hvorfor åpne markedsdata ikke kan brukes
• hvorfor mindre inngripende ID‑løsninger ikke vurderes først
• hvordan et nytt register vil forbedre styring sammenlignet med eksisterende datakilder

God digital forvaltning handler ikke om å etablere nye datastrukturer, men om å utnytte eksisterende data bedre, med tydelig formål, høy datakvalitet og minst mulig byrde for innbyggere og virksomheter.

 

Leserbrev til gjestfrie verter

Screenshot

Dette leserbrevet ble sendt til medlemmene av Den Norske Vertsforeningen for april 2026:

«Kjære medlemmer,

Flere av dere deltok enten på Teams‑møtet vårt 12. april eller på det fysiske medlemsmøtet i Vika i Oslo 22. april. 

For dere som ikke hadde anledning, kommer her en kort oppsummering av det vi gikk gjennom – og litt informasjon om utviklingen i debatten den siste tiden.

På møtene gikk vi gjennom hva som faktisk er gjeldende regler, hvilke endringer som kan komme, og hva vi som verter bør følge med på og si fra om. 

Det har vært viktig å rydde i misforståelser, særlig fordi det har vært temperatur i Tromsø og flere steder i landet. Samtidig tror jeg at noen av avisinnleggene som har stått på trykk, har bidratt til å opplyse debatten og gi et mer korrekt bilde av situasjonen.

1. Nationen‑innlegget skapte nødvendig avklaring i kommunalpolitikken

Innlegget i Nationen forklarte hvordan kommunene allerede har verktøyene de trenger, at register ikke er nordisk praksis, og at EU‑forordningen ikke krever nye kontrollregimer. Dette traff særlig miljøer som jobber med kommunal forvaltning og bidro til en mer nøktern vurdering av behovet for nye tiltak.

Lenke:

🔗 Nationen (24.04.26):

https://www.nationen.no/reiseliv-distriktene-skal-ikke-betale-for-byenes-utfordringer-med-korttidsutleie-av-boliger/o/5-148-896913

2. EU‑forordningen og DAC7 ble forklart tydeligere

Innlegget i iTromsø avklarte to forhold som lenge hadde skapt forvirring:

– EU‑forordningen krever ikke register

– DAC7 gir staten detaljerte data om utleieaktivitet

Dette var også hovedtema på medlemsmøtene våre, der vi skilte mellom hva som er gjeldende regler, hva som kan komme, og hva vi bør følge med på fremover.

Lenke:

🔗 iTromsø (04.04.26):

https://www.itromso.no/meninger/o/QJJVGx/euforordningen-misforstaas-norge-har-tre-valg-men-debatten-later-som-vi-bare-har-ett

3. Tromsø‑debatten roet seg etter faktasjekk

Innlegget i Nordnorsk Debatt viste at tallene som hadde vært brukt i den lokale debatten ikke dokumenterte fortrengning eller boligpress. Kommentarfeltene viste at reaksjonene i stor grad var følelsesbaserte. Etter kort tid roet diskusjonen seg, noe som tyder på at argumentene ikke sto seg når de ble møtt med dokumentasjon.

Lenke:

🔗 Nordnorsk Debatt (01.04.26):

https://www.nordnorskdebatt.no/hvorfor-brukes-tromso-som-bevis-for-en-nasjonal-krise-som-ikke-finnes/o/5-124-422394

4. Finansavisen og DN løftet debatten til systemnivå

Innleggene i Finansavisen og Dagens Næringsliv viste at nye registre ikke er god forvaltning, at staten allerede har data, og at tiltak må være proporsjonale. Dette gjorde det vanskelig å argumentere for nye kontrollregimer – uavhengig av politisk ståsted.

Lenker:

🔗 Finansavisen (07.04.26):

https://www.finansavisen.no/bolig/2026/04/07/8341162/overdrevne-pastander-om-korttidsutleie

🔗 Dagens Næringsliv:

https://www.dn.no/innlegg/boligmarkedet/korttidsutleie/utleie/vi-trenger-fakta-om-korttidsutleie-ikke-antagelser/2-1-1939330

5. Resultatet: En roligere og mer faktabasert situasjon

Det er ikke slik at temaet er «avsluttet». Men flere av de premissene som tidligere drev debatten – som antakelser om manglende oversikt, EU‑krav eller nordisk praksis – er nå bedre avklart. Når grunnlaget for misforståelser blir mindre, blir også debatten mer dempet og konsentrert om faktiske behov.

6. Om Boligleielova og Husleieloven

Flere av dere har også etterspurt avklaringer om hva som faktisk gjelder i Husleieloven og hva som foreslås i den nye Boligleielova. Dette ble forklart i Advokatbladet tidligere i år. Der pekte vi på at dagens lovverk allerede skiller mellom ordinær boligleie, sesongleie og korttidsutleie, og at flere av forslagene som har vært omtalt i media bygger på misforståelser om hva loven faktisk regulerer.

Lenke:

🔗 Advokatbladet –https://www.advokatbladet.no/et-sesong-og-studentboligmarked-loven-ikke-treffer/242994

7. Hva betyr dette for oss som forening?

På medlemsmøtene 12. og 22. april gikk vi gjennom tre ting vi som verter bør være særlig oppmerksomme på fremover:

• at regelverket allerede er tydeligere enn mange tror

• at eventuelle endringer vil komme gjennom ordinære prosesser

• at vi må si fra hvis vi ser forslag som bygger på feil premisser eller misforståelser

Foreningen står nå i en situasjon der debatten er roligere, misforståelser er færre, og kommuner og politikere har bedre informasjon. Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Vi følger utviklingen nøye, og dersom det kommer nye forslag, nye misforståelser eller nye tall som trenger forklaring, vil vi bidra med kunnskap – rolig, presist og faktabasert.

Takk til alle som har bidratt med innsikt, erfaringer og støtte. Det er slik vi bygger en kunnskapsbasert offentlig samtale.

Vi kommer tilbake med flere medlemsmøter.

Med vennlig hilsen

Liv og Reda»

Morgenstemning

Her er jeg og måne rund. Vi har vår egen morgenstund og jeg har fått min høneblund.

Færder blinker i det fjerne og er horisontens stjerne. Kaffen koker jeg så gjerne.

Stille time, ung en dag uten byens stress og jag, bare kos og velbehag.

Skarvene løfter vinger fritt over paradiset mitt. Det er lov å drømme bort seg litt.