Til:
Finansdepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Dato: 13.01.2025
Implementering av EU-forordning 2024/1028 – behov for norske fakta, bruk av eksisterende hjemler, tilgang til registreringsdata og en forholdsmessig modell for enkeltvedtak.
Den Norske Vertsforeningen viser til våre brev av 16. og 18. desember 2025, hvor vi redegjorde for dagens ordning for registrering og rapportering av korttidsutleie i Norge. Vi pekte på at Skatteetaten allerede mottar detaljerte opplysninger gjennom DAC7-rapporteringen, og at denne ordningen fungerer godt. Vi understreket også at registreringen av hensyn til personvern med fordel kan baseres på et skattenummer fremfor fødselsnummer.
Med dette andre brevet ønsker vi å utdype våre tidligere innspill og foreslå konkrete, gjennomførbare løsninger som gjør det mulig å implementere EU-forordning 2024/1028 på en måte som bygger på norske fakta og norske forhold, bruker eksisterende hjemler og unngår parallelle systemer, gir kommunene tilgang til nødvendige registreringsdata, ivaretar personvern, rettssikkerhet og forholdsmessighet, og samtidig er i tråd med regjeringens mål om å redusere tidstyver og unødvendig detaljstyring.
Brevet er utarbeidet i samarbeid med 4.400 norske Airbnb-verter som i 2024 bidro til om lag 3,5 mrd. kroner i skatteinntekter til norske kommuner. Medlemmene våre er tydelige på to forhold: at vi allerede er registrert, og at et skattenummer eller vertsnummer bør erstatte bruk av fødselsnummer i plattformene.
1. Regulering må bygge på norske forhold – ikke på situasjonen i europeiske storbyer
Norge er ikke Spania. Det norske utleielandskapet kan ikke sammenlignes med Barcelona, Lisboa, Venezia eller New York. Norske forhold kjennetegnes av stor geografisk spredning, en kombinasjon av by, tettsteder, distrikter og hytteområder, et betydelig innslag av hytteutleie, småskala privat utleie og svært ulik belastning på boligmarkedet. Dette er et helt annet utgangspunkt enn i europeiske storbyer hvor profesjonelle aktører med store porteføljer dominerer markedet.
En medlemsundersøkelse blant norske Airbnb-verter viser at 59 prosent leier ut på ukebasis, i helger eller over få dager, mens 30 prosent leier ut helt sporadisk. Kun 3,5 prosent leier ut mer enn 30 dager, og 8 prosent leier ut på fulltid. Når det gjelder type utleieobjekt, leier 12 prosent ut sokkel, 14 prosent leier ut rom i eget hjem, 8 prosent leier ut sekundærbolig, 33 prosent leier ut hele boligen når de selv er bortreist, og 36 prosent leier ut hytte.
Dette samsvarer med funnene til Samfunnsøkonomisk analyse (Rapport 36-2024), som viser at korttidsutleie i Norge i hovedsak er småskala, spredt og uten dokumentert negativ effekt på boligmarkedet. Sverige og Danmark velger løsninger som bygger på eksisterende registre, unngår parallelle systemer, ikke påfører kommunene nye byrder og ivaretar personvern og forholdsmessighet. Norge bør legge seg på en tilsvarende linje.
Regulering må derfor kun treffe reelle utfordringer der det faktisk finnes turistpress, og ikke ramme alle kommuner og småskala, lovlydig utleie som bidrar positivt til både privatøkonomi og lokalsamfunn.
2. Det som er krevende i Norge, kan håndteres gjennom byplanlegging og eksisterende hjemler
Korttidsutleie er allerede regulert gjennom flere lover som gir både kommuner og statlige myndigheter tydelige rammer. Borettslagsloven setter en grense på 30 dager korttidsutleie, eierseksjonsloven setter en grense på 90 dager, plan- og bygningsloven forbyr næringsvirksomhet i boligområder, og Skatteetaten har en næringsdefinisjon som trer inn ved omfattende omsetning eller mer enn fire enheter.
Dette regelverket skiller tydelig mellom privat, småskala utleie og mer omfattende virksomhet, og gir kommunene hjemler for å regulere bruksendring og ulovlig næringsvirksomhet.
Regjeringen varslet 22. desember 2025 at den vil vurdere nye tiltak innenfor plan- og bygningsloven. Det er viktig at slike tiltak ses i sammenheng med eksisterende hjemler, og at man unngår parallelle systemer som skaper mer administrasjon enn nytte.
En generell innstramming av næringsdefinisjonen vil særlig ramme distrikter og småsamfunn, der privat utleie ikke skaper belastning, men hvor en næringsklassifisering vil innebære en skatteøkning fra 22 til 50 prosent.
Dette illustrerer hvor viktig det er at tiltakene er forholdsmessige og treffsikre.
3. Norge mangler ikke data – bare tilgang til registreringsdata som allerede finnes
Plattformene rapporterer allerede detaljerte registreringsopplysninger gjennom DAC7. Disse dataene er kvalitetssikrede, etterprøvbare, nasjonale og teknisk robuste.
Utfordringen er at registreringsdata klassifiseres som skatteopplysninger, selv når de ikke inneholder inntektsinformasjon. Dette gjør dem utilgjengelige for kommunene, selv om de er nødvendige for planlegging, statistikk og boligpolitiske vurderinger.
Dette er et definisjonsproblem, ikke et personvernproblem. For å sikre kommunene tilgang til nødvendige data foreslår vi at skatteforvaltningsloven § 3-1 presiseres slik at registreringsdata for korttidsutleie ikke klassifiseres som skatteopplysninger når de ikke inneholder inntektsinformasjon, og at § 3-3 åpner for deling av registreringsdata med kommuner, SSB, Husbanken og KS.
En slik justering vil gi kommunene oversikten de trenger uten å etablere parallelle systemer.
4. Statistikk og data må brukes med forholdsmessighet og ikke som automatikk i enkeltvedtak
Registreringsdata for korttidsutleie er ment som grunnlag for statistikk, planlegging og boligpolitiske vurderinger. Det er derfor avgjørende at slike data ikke automatisk brukes som grunnlag for sanksjoner eller enkeltvedtak.
Forvaltningsmessige prinsipper tilsier forholdsmessighet, formålsbegrensning, differensiering, rett til innsyn og rett til kontradiksjon. Dette innebærer at terskler som antall utleiedøgn ikke kan brukes som automatisk bevis på ulovlig virksomhet, og at verter må få uttale seg før data brukes i tilsyn eller vedtak.
Enkeltvedtak kan heller ikke bygge på data som eies eller kontrolleres av eksterne plattformer. Forvaltningen må ha tilgang til en nasjonal, etterprøvbar og kvalitetssikret primærkilde for å sikre sporbarhet, kontradiksjon og korrekt rettsanvendelse.
En samlet norsk modell
En helhetlig modell kan utformes slik at den er nasjonal i struktur, europeisk kompatibel og effektiv i drift. Kjernen bør være én nasjonal datalinje basert på DAC7, én identifikator i form av skattenummer eller vertsnummer, og én primærkilde som forsyner både EU og norske aktører.
En slik modell vil redusere byrder for kommunene, sikre bedre datakvalitet, styrke personvern og rettssikkerhet, gi bedre boligpolitikk, redusere byråkrati og sikre nasjonal datasuverenitet.
Avslutning
Vi mener at norske forhold, eksisterende hjemler og behovet for en trygg, forholdsmessig og effektiv modell tilsier en bred utredning av EU-forordning 2024/1028 før implementering.
Den Norske Vertsforeningen bidrar gjerne i dette arbeidet, deltar i høringer og stiller opp i dialog med departementene for å utdype behovene og de praktiske konsekvensene for både verter, plattformer og kommuner.
Med vennlig hilsen
Liv Lilly Nordbye og Reda Ennair
Ledere i Den Norske Vertsforeningen