Dette leserbrevet ble sendt til medlemmene av Den Norske Vertsforeningen for april 2026:

«Kjære medlemmer,

Flere av dere deltok enten på Teams‑møtet vårt 12. april eller på det fysiske medlemsmøtet i Vika i Oslo 22. april. 

For dere som ikke hadde anledning, kommer her en kort oppsummering av det vi gikk gjennom – og litt informasjon om utviklingen i debatten den siste tiden.

På møtene gikk vi gjennom hva som faktisk er gjeldende regler, hvilke endringer som kan komme, og hva vi som verter bør følge med på og si fra om. 

Det har vært viktig å rydde i misforståelser, særlig fordi det har vært temperatur i Tromsø og flere steder i landet. Samtidig tror jeg at noen av avisinnleggene som har stått på trykk, har bidratt til å opplyse debatten og gi et mer korrekt bilde av situasjonen.

1. Nationen‑innlegget skapte nødvendig avklaring i kommunalpolitikken

Innlegget i Nationen forklarte hvordan kommunene allerede har verktøyene de trenger, at register ikke er nordisk praksis, og at EU‑forordningen ikke krever nye kontrollregimer. Dette traff særlig miljøer som jobber med kommunal forvaltning og bidro til en mer nøktern vurdering av behovet for nye tiltak.

Lenke:

🔗 Nationen (24.04.26):

https://www.nationen.no/reiseliv-distriktene-skal-ikke-betale-for-byenes-utfordringer-med-korttidsutleie-av-boliger/o/5-148-896913

2. EU‑forordningen og DAC7 ble forklart tydeligere

Innlegget i iTromsø avklarte to forhold som lenge hadde skapt forvirring:

– EU‑forordningen krever ikke register

– DAC7 gir staten detaljerte data om utleieaktivitet

Dette var også hovedtema på medlemsmøtene våre, der vi skilte mellom hva som er gjeldende regler, hva som kan komme, og hva vi bør følge med på fremover.

Lenke:

🔗 iTromsø (04.04.26):

https://www.itromso.no/meninger/o/QJJVGx/euforordningen-misforstaas-norge-har-tre-valg-men-debatten-later-som-vi-bare-har-ett

3. Tromsø‑debatten roet seg etter faktasjekk

Innlegget i Nordnorsk Debatt viste at tallene som hadde vært brukt i den lokale debatten ikke dokumenterte fortrengning eller boligpress. Kommentarfeltene viste at reaksjonene i stor grad var følelsesbaserte. Etter kort tid roet diskusjonen seg, noe som tyder på at argumentene ikke sto seg når de ble møtt med dokumentasjon.

Lenke:

🔗 Nordnorsk Debatt (01.04.26):

https://www.nordnorskdebatt.no/hvorfor-brukes-tromso-som-bevis-for-en-nasjonal-krise-som-ikke-finnes/o/5-124-422394

4. Finansavisen og DN løftet debatten til systemnivå

Innleggene i Finansavisen og Dagens Næringsliv viste at nye registre ikke er god forvaltning, at staten allerede har data, og at tiltak må være proporsjonale. Dette gjorde det vanskelig å argumentere for nye kontrollregimer – uavhengig av politisk ståsted.

Lenker:

🔗 Finansavisen (07.04.26):

https://www.finansavisen.no/bolig/2026/04/07/8341162/overdrevne-pastander-om-korttidsutleie

🔗 Dagens Næringsliv:

https://www.dn.no/innlegg/boligmarkedet/korttidsutleie/utleie/vi-trenger-fakta-om-korttidsutleie-ikke-antagelser/2-1-1939330

5. Resultatet: En roligere og mer faktabasert situasjon

Det er ikke slik at temaet er «avsluttet». Men flere av de premissene som tidligere drev debatten – som antakelser om manglende oversikt, EU‑krav eller nordisk praksis – er nå bedre avklart. Når grunnlaget for misforståelser blir mindre, blir også debatten mer dempet og konsentrert om faktiske behov.

6. Om Boligleielova og Husleieloven

Flere av dere har også etterspurt avklaringer om hva som faktisk gjelder i Husleieloven og hva som foreslås i den nye Boligleielova. Dette ble forklart i Advokatbladet tidligere i år. Der pekte vi på at dagens lovverk allerede skiller mellom ordinær boligleie, sesongleie og korttidsutleie, og at flere av forslagene som har vært omtalt i media bygger på misforståelser om hva loven faktisk regulerer.

Lenke:

🔗 Advokatbladet –https://www.advokatbladet.no/et-sesong-og-studentboligmarked-loven-ikke-treffer/242994

7. Hva betyr dette for oss som forening?

På medlemsmøtene 12. og 22. april gikk vi gjennom tre ting vi som verter bør være særlig oppmerksomme på fremover:

• at regelverket allerede er tydeligere enn mange tror

• at eventuelle endringer vil komme gjennom ordinære prosesser

• at vi må si fra hvis vi ser forslag som bygger på feil premisser eller misforståelser

Foreningen står nå i en situasjon der debatten er roligere, misforståelser er færre, og kommuner og politikere har bedre informasjon. Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Vi følger utviklingen nøye, og dersom det kommer nye forslag, nye misforståelser eller nye tall som trenger forklaring, vil vi bidra med kunnskap – rolig, presist og faktabasert.

Takk til alle som har bidratt med innsikt, erfaringer og støtte. Det er slik vi bygger en kunnskapsbasert offentlig samtale.

Vi kommer tilbake med flere medlemsmøter.

Med vennlig hilsen

Liv og Reda»