Her er jeg og måne rund. Vi har vår egen morgenstund og jeg har fått min høneblund.
Færder blinker i det fjerne og er horisontens stjerne. Kaffen koker jeg så gjerne.
Stille time, ung en dag uten byens stress og jag, bare kos og velbehag.
Skarvene løfter vinger fritt over paradiset mitt. Det er lov å drømme bort seg litt.
1 kommentar




Så fint og stemningsfullt dikt 🙂