NTP 2025-36
Innspill fra Norsk veg- og trafikkfaglig forening juni 2023
til Nasjonal transportplan 2025-2036
NVTF støtter viktige ledetråder fra regjeringen:
-utnytte og ta vare på den infrastrukturen vi har bedre, og bygge nytt der vi må.
-utnytte mulighetene som teknologi og digitalisering gir.
-forsøke å bidra til at Norge når sine klima- og miljømål, vurdere forslag og vurderinger som peker på ulike veivalg for hvordan transportsektoren kan bidra og finne ut hvilke kraftfulle grep som kan tas.
-tilrettelegge for norsk næringsliv og omstilling av det, og håndtere den omstillingen.
I tillegg vil vi fremheve hvor viktig det er at vi forbereder oss for en fremtidig sikker, effektiv og bærekraftig transport.
Å forberede dette betyr å sikre kompetanse på de områdene hvor det er helt avgjørende å lykkes med teknologiutvikling og endring av transport- og forbruksmønster.
Dette starter med å skape glede for realfag i barneskolen, både for gutter og jenter.
Dette handler om:
-Kompetansemangel
-Faglig integritet kontra politisk overstyring
-Visjoner og fornyelse
-Nødvendig samfunnssikkerhet
KOMPETANSE-MANGEL
-KOMPETANSEFORVITRINGEN I TEKNISKE VIRKSOMHETER MÅ STANSE.
-KOMPETANSEUTVIKLING INNEN SAMFERDSELSSEKTOREN MÅ SIKRES OG BRUKES I UTREDNING, BESKRIVELSER, PLANLEGGING, UTVIKLING, BRUK, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG BEVARING.
-SITUASJONEN MÅ TAS OPP I NTP. DET TRENGS EN HELHETLIG KOMPETANSEPLAN.
FAGLIG INTEGRITET KONTRA POLITISK (OVER-) STYRING
FAGLIG INTEGRITET MÅ SIKRES I KAMPEN OM MIDLENE.
KONSEKVENSER MÅ VÆRE TYDELIGERE SOM GRUNNLAG FOR Å BEGRUNNE VALGENE OG BELYSE KONSEKVENSENE AV DE VALGENE MAN TAR.
FØLG DEN STATLIGE UTREDNINGSINSTRUKSEN, KVU-REGIMET, SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE OG KVALITETSSIRINGSREGIMET (KS1 OG KS2) I STATEN, OG STATLIG MÅLSTYRING.
VISJONER OG FORNYELSE
-ER NTP-ARBEIDET VISJONÆRT NOK?
-HVOR ER SCENARIENE SOM VISER ALTERNATIVENE?
-HVOR ER MULIGHETENE FOR NYE LØSNINGER?
-HVOR ER ENDRET TRANSPORT- OG FORBRUKS-MØNSTER BESKREVET ENDA LENGRE FRAM I TID?
-ER DETTE ENDRINGSORIENTERT NOK?
DET TRENGS EN VISJONÆR RETNING BASERT PÅ GJENNOMTENKTE MOBILITETS- OG SAMFUNNS-SCENARIER
NØDVENDIG SAMFUNNSSIKKERHET
SAMFUNNSSIKKERHET OG 0-VISJONEN MÅ VÆRE I HØYSETET.
HENSYN TIL SIKKERHET OG SÅRBARHET FOR SAMFUNN, MENNESKER, TRANSPORT, INFRASTRUKTUR, BYMILJØ OG NATUR I ALLE FASER.
O-VISJONEN ER FORTSATT VIKTIGST
VEDLEGG:
NTP – VEIEN VIDERE
MER ARGUMENTER OG BETRAKTNINGER RUNDT
RESTRUKTURERING AV TANKESETT RUNDT NTP:
-MER VISJON
-MER FOR PENGENE
-MER TEKNOLOGI
-MER SIKKERHET
Hvordan nå de samferdselspolitiske målene?
1. mer for pengene
2. effektiv bruk av ny teknologi
3. oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
4. nullvisjonen for drepte og hardt skadde
5. enklere reisehverdag
6. økt konkurranseevne for næringslivet
7. Nei til etterslep på vedlikehold
NVTF mener at målene trenger en prioritering og at nullvisjonen er viktigst.
1. Mer for pengene
NVTF vil påstå at det på lengre sikt blir mer for pengene både til planlegging, utbygging, bevaring, drift og vedlikehold, dersom den rette fagkompetansen er tilgjengelig når den trengs.
Det er politikerne som skal vedta denne planen. Til det trenger politikerne et solid faglig grunnlag de kan stole på, -både beslutningsgrunnlag og gjennomføringskompetanse.
Politikerne trenger å få vite de reelle konsekvensene av sine valg og å se subjektiviteten i lokalpolitikeres og næringslivets lobbyister. Folket trenger å stole på at valgene er tatt på rett grunnlag.
Bestillere må være i stand til å stille forutsigbare og tydelige krav og å forstå konsekvensene av ulike valg. Mer for pengene handler også om mer kvalitet for pengene.
Tidlig involvering av rådgivere og entreprenør i definerte prosjekter, gjerne med prekvalifisering, bidrar til at bestiller også får utnyttet kompetansen som ligger hos entreprenørene i løsningsforslag, materialvalg, bærekraftige og miljøvennlige løsninger, ref. EBA.
Forvitringen av kompetanse må stanses
NVTF ser at det er en kompetanseforvitring i store tekniske virksomheter. Den situasjonen må tas opp i NTP.
NVTF ser med bekymring på at kuttene i samferdselsbudsjettene er så store at det går sterkt ut over fagkompetansen i bransjen pga manglende kontinuitet, og at omorganiseringene innen samferdsel pulveriserer små spesialistfagmiljøer slik at de forsvinner.
En bråstans i investeringene og metoden 12x inneværende budsjett gir en uforutsigbarhet som er krevende for kontinuitet i kompetansemiljøene.
Bestillerkompetanse må sikres
Offentlig bestillerkompetanse preges mer av enkle økonomiske krav enn av funksjonelle krav.
Det er et etterslep i forhold til kompetansebehovet på mange områder og det trengs en kompetansevridning. Det kommer for eksempel til å bli mangel på både tradisjonell vegingeniørkompetanse pga. at mange går av med pensjon. Dette er kritisk både for det som vi kritisk sett er i ferd med å miste og hva vi trenger i fremtiden.
Vi må lære av feil og suksesser
Det er avgjørende at Nasjonal transportplan belyser hvordan samfunnet lærer fra gjennomførte store infrastrukturprosjekter, slik at det belyses både hvordan det planlegges på byggherresiden for å gjenta suksesser og unngår å gjenta feil, når nye store prosjekter igangsettes. Dette krever en viss kontinuitet i kompetansen.
-Faglig integritet må sikres
-Kompetanseutvikling må sikres.
-Opprettholdelse av gode fagmiljøer og deres faglige integritet må sikres.
-Anerkjente faglige metoder må brukes.
NVTF peker på at det er viktig at det utarbeides et faglig underlag med sterk integritet som følger de anerkjente metodene som skal brukes og som gjør det mulig å sammenligne ulike forslag på en ryddig måte.
Dette gjelder bla. utredninger som skal følge utredningsinstruksens seks krav, hvor særlig dette med at konsekvenser skal være belyst, og også samfunnsøkonomisk analyse.
Det gjelder forutsigbare metoder for både kostnader og nyttebetraktninger, inkl. uttak av gevinster.
Enhetlige metoder og åpenhet om konsekvensanalyser har samferdselssektoren tradisjonelt vært sterke på. Det forventer vi også i fortsettelsen.
NVTF er opptatt av at det faglige grunnlaget er metodisk ryddig og har sterk integritet, med et tydelig skille mellom faglig grunnlag og politiske meninger og særinteresser.
NVTF vil sikre faglig kompetanse på alle nivåer som kreves for å forstå viktigheten av, bestille og gi svar på de utredningene som er fundamentet for videre arbeid, slik at de er tilrettelagt for en god og åpen politisk debatt.
2. Effektiv bruk av ny teknologi
Betydning av innovasjon, gode bestillere og krav i kontraktene
Offentlige planleggere, forvaltere, bestillere, eks. byggherrer bør gjennomgående og forutsigbart stille de krav som bidrar til at leveransene bidrar til et bedre samfunn.
Det bør være en ambisjon å benytte en byggherrestrategi som legger til rette for at samfunnet får prosjekter som både reduserer klimabelastning, er tilpasset klimaendringene og som samtidig gjennomføres raskt, med rett kvalitet og sikrer mest mulig samfunnsriktig bruk av ressurser.
Funksjonskrav fremmer innovasjon og utvikling i gjennomføringsfasen av IT-, transport- og infrastrukturprosjekter. Myndigheter kan i større grad vektlegge dette i konkurransegrunnlagene ved både utviklings- og anbudskonkurranser.
I de senere årene har bla. betydelige gevinster på fremkommelighet og klimagassutslipp blitt muliggjort nettopp med bruk av ny teknologi, eksempelvis elektriske ferjer og lav-energi-led-lys. Videre kan man kanskje ikke utelukke å se på kjernekraft-drevne løsninger.
Teknologisk forståelse er viktig for nye kompetanseområder
Innenfor de nye kompetanseområdene blir det også mangel hvis ikke kompetansebehovet tas på alvor. Dette er for lite omtalt i NTP.
NVTF er opptatt av at effektiv bruk av ny teknologi kan bidra til å nå målene om oppfyllelse av Norges klimamål, nullvisjonen for drepte og hardt skadde og en enklere reisehverdag. Eksempler på det er bruken av digitale løsninger innen kollektivtransporten.
NVTF vil flagge at det mangler en plan med fokus på den kompetansen som trengs, og også behovet for å ta på alvor sikkerhet/sårbarhet både pga. trusler og elektrifisering.
Hva er visjonært nok?
NTP kan bli en god plan eller et lappverk uten visjon.
NVTF vil flagge en mer langsiktig visjon, basert på kreativitet både for det gode liv i fremtidens transport, teknologiske muligheter, alternativer og redusert forbruk, transport og energiforbruk.
NVTF ønsker seg flere scenarier, som grunnlag for å kunne se for seg en visjon og definere en retning.
Er det en realistisk plan vi nå har fått servert?
Tar den inn over seg at vi skal slutte å slippe ut CO2 og at det vil bli knapphet på strøm?
Hvor mye strøm skal vi garantere for å ventilere og pumpe lange og dype undersjøiske tunneler med lavbrekk og kontinuerlig utpumping av vann fra undersjøiske vegtunneler 600 m under overflaten av vestlandske fjorder?
Har vi tatt nok innover oss at vi faktisk må:
· endre transport- og forbruksmønster?
·ta mer vare på alt det vi har, og fortsetter tilstandsbasert drift og vedlikehold, med definerte mål for tid for åpen veg, selv om det er vanskelig å regne på nytten av drift og vedlikehold.
· utnytte ny teknologi, bla den digitale infrastrukturen og datadeling for å kunne utnytte bla selvkjørende kjøretøyer.
· må gjøre det er mulig å redusere klimagassutslipp samtidig som konsekvensene av bla elektrifiseringen av alt er tatt hensyn til.
NVTF vil flagge en mer langsiktig visjon
Visjonen bør være basert på kreativitet både for det gode liv i fremtidens transport, teknologiske muligheter, alternativer og redusert forbruk, transport og energiforbruk.
NVTF ønsker seg flere scenarier, som grunnlag for å kunne definere en retning og se for seg en visjon.
Her er noen refleksjoner rundt visjoner:
Har planen i seg noen visjon om et mønster for togtransporten, som jo peker seg ut som den mest klimavennlige transportformen, særlig for gods?
Hvordan støttes i så fall nye togforbindelser både forbi, rundt eller under Oslo, basert på Oslo som et nav, stjerne eller sirkel?
Eller ta en «Oppset 2»- for togtransport – og lag en ny og bedre togforbindelse til Bergen, – både for personer og gods?
Burde vi også elektrifisere Rørosbanen når vi nå allikevel har bestemt oss for at alt skal elektrifiseres, inkludert oljeraffinerier og oljeplattformer?
Hva med Nordnorgebanen mhp. sikkerhet i fremtiden?
Vedlikehold av eksisterende infrastruktur er i vinden. Kan gamle togtrase’er gjenoppstå, eks. Valdresbanen?
Eller er vegtransport med elektriske kjøretøyer like miljøvennlig som tog?
Langsiktig, helhetlig og visjonær planlegging
Forutsigbarhet for plan- og prosjekteringsmiljøer og anleggsnæringen
Nasjonal transportplan er et godt strateg- og planleggingsverktøy og det er positivt at arbeidet med ny Nasjonal transportplan fremskyndes når det trengs en ny kurs. Den faglige integriteten er viktig.
Vi trenger en så lang horisont som mulig for å planlegge hvilke prosjekter som skal prioriteres.
Forutsigbarhet skaper kapasitet og sikrer både konkurranse og kompetanse. Da er det gunstig med en langsiktig horisont.
Etatene bør få anledning til å drive porteføljestyring med langsiktig finansiering av større prosjekter over lengre strekninger. Dette vil kunne gi mer helhetlig prosjektstyring, bedre forutsigbarhet og at fremdriften i de enkelte prosjektene blir mindre avhengig av nivået på årlige bevilgninger.
Planen bør være ambisiøs, men realistisk, slik at næringen kan stole på at de prosjektene som inngår i Nasjonal transportplan faktisk prioriteres og blir gjennomført til angitt tid. Det må skapes større forutsigbarhet i de årlige budsjettbevilgningene.
Forutsigbarhet vil bidra til å videreutvikle nødvendig kompetanse hos samferdselsetatene, og kompetanse, kapasitet og konkurranseevnen til de norske rådgiverne og den norske anleggsnæringen, ref. EBA.
3 Oppfyllelse av Norges klima- og miljømål
Kunnskapsbaserte klimatiltak
Klimatiltak basert på verktøy som for eksempel EPD må etterspørres. Tidlig involvering av rådgivere og entreprenør gir økte muligheter for å ta gode klimavalg i tidlig fase, herunder optimalisering av trasevalg.
Ivaretakelse av natur og klimatilpasning
Klimatilpasning blir viktigere i ny Nasjonal transportplan. Det er nødvendig å sikre at både ny og eksisterende infrastruktur utformes robust for å kunne møte klimaendringene. Massehåndtering er en av de største kildene til klimagassutslipp i anleggsvirksomheten, har betydelig naturpåvirkning, og håndtert godt, kan gi betydelige kostnadsbesparelser.
Konsekvenser av andre klimatiltak må tas hensyn til
Vi må ta inn over oss konsekvenser av klimakrav. Det er klart at det ikke er mulig for samferdselsområdet å nå klimamål og 55% reduksjon i CO2-utslipp. Det er derfor utarbeidet en tilleggsutredning, som skal svare på hva som skal til for å nå klimamålene.
Samtidig bruker vi prognoser for økende transport, som om transportbehovet fortsatt vil øke, selv om det å opprettholde og øke en aktivitet som bidrar til 33% av CO2-utslipp i seg selv er klimafiendtlig. Her møter politikerne seg selv i døra. For fortsatt vekst og økt energiforbruk er noe av det som bidrar til at vi ikke kommer til å klare å nå målene.
Og samtidig er den økte elektrifiseringen en reell trussel mot forutsigbar transport. Særlig hvis andre prioriteringer medfører at det ikke er strøm nok til transportbehovet.
4 Nullvisjonen for drepte og hardt skadde
– og samfunnssikkerhet
Hva er sikkert nok? Hvor mye kan vi :
• øke innsatsen på trafikksikkerhet for å oppnå null drepte og hardt skadde? Siste års ulykkestall viser at det er all grunn til å fortsette støtte opp under null-visjonen.
• forbedre tilgjengeligheten til infrastruktur for næringslivstransporter og se samferdsel og næring mye bedre i sammenheng.
• øke sikkerhet og redusere sårbarhet for all samferdsel, også radiosamband i tuneller, ref. FM og AM-båndet? Military mobility er et nytt sikkerhetsaspekt og hensyn som må tas også innen samferdsel.
• sikre at vi utvikler metodikk for å beregne effekter mye lengre fram i tid, og med en betydelig teknologidimensjon i de langsiktige planene?
Samfunnssikkerhet
Nasjonal transportplan må utformes i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Samfunnssikkerhet blir et viktigere perspektiv. Samfunnets infrastruktur må utformes tanke på økt behov for redundans. I tråd med EBAs oppfatning bør det belyses hvordan økt vektlegging av samfunnssikkerhet bør gi økt behov for videreutvikling av nasjonale leverandørers kompetanse og kapasitet til å bygge og ivareta sentral infrastruktur.
Utbyggingsprosjekter med høy viktighet for trafikksikkerheten må prioriteres.
Det er åpenbare sammenhenger mellom vegstandarden og trafikksikkerheten.
Både på riksvegnettet og på fylkesvegnettet gjenstår viktige utbygging av viktige hovedvegkorridorer. Ordningen med statlige tilskudd til viktige fylkesvegprosjekter bør forsterkes.
Det må stilles høye kvalitetskrav i driftskontraktene.
Ved opphevingen av sams veiadministrasjon oppsto en rekke nye kunder med ulik grad av bestillerkompetanse og derigjennom et sterkt fokus på laveste pris eller lokale leveranser. Dette kan ha gått ut over kvaliteten på driftsarbeidet eller økte kostnader. Det er avgjørende viktig for både trafikksikkerhet og beredskap at kvalitet, kompetanse og kapasitet blir viktige vurderingskriterier i tillegg til kostnadseffektivitet i alle anbudskonkurranser på veidrift.
5 Enklere reisehverdag
Her er det nyskapende innovasjon som skal til, og det finnes det mye av i samferdselssektoren i Norge.
Statens Vegvesen har eksempelvis lang tradisjon for innovasjon og nyskapning og å være gode bestillere.
Det er lenge siden Statens vegvesen var i front i verden med etablering av Nasjonal vegdatabank, som i dag bla. bidrar til EnTur-appen.
ITS-Norway er også helt i front med utviklingen her. Kompetanse for å få til nye løsninger er helt sentralt.
6 Økt konkurranseevne for næringslivet
NVTF er også bekymret for:
• kutt i samferdselsbudsjettene, økte energipriser til drift og priser på utbygging og vedlikehold. Også kutt i planleggingen vil gå ut over kompetansen.
• den ekstremt høye byggekostnadsindeksen og prisstigningen som skjer i bygge- og anleggsbransjen og som medfører helt uforutsette store kostnadsøkninger.
• den generelle reduserte konkurranseevnen for næringslivet som skjer i disse dager og som påvirkes negativt av motstridende mål, bla konsekvensen av Norges interne, spesifikke klimamål. Kortere reisetid og forutsigbar fremkommelighet er viktig for samfunnsutviklingen og konkurranseevnen til den enkelte bedrift.
Gjennom å utvikle og inkludere kompetente miljøer i planlegging, utvikling og utbygging av viktige prosjekter kan man få mer for pengene og derigjennom gjennomført flere av de prioriterte prosjektene.
Kunnskap, erfaring og kapasitet utnyttes for å sikre best mulig kvalitet på drifts- og vedlikeholdsarbeidet, både på vegnett, på jernbanen og på annen infrastruktur.
Å sikre kompetanse er helt sentralt.
7 Nei til etterslep på vedlikehold
Vi må ta inn på etterslepet på vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Det gir mer effektiv ressursutnyttelse å ta bedre vare på infrastrukturen vi allerede har. Drift og vedlikehold av både veg og jernbane må prioriteres høyere.
Staten må bidra til forutsigbare bevilgninger til vedlikeholdstiltak og langsiktige drift- og vedlikeholdskontrakter.
Oppetiden på jernbanen viser negativ utvikling. Økningen i bevilgninger til fornyelse på jernbanen må brukes til fornyelse på en effektiv måte.
Etterslepet på fylkesvegnettet rammer næringsliv og industri langs fylkesvegnettet, har konsekvenser for trafikksikkerheten og gjør at det blir dyrere å drifte og vedlikeholde vegene for hvert år.
