Lovforslag vil straffe plattformer og brukere
Våren 2025 kan det komme tre nye lovforslag som påvirker alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.
Et fjerde lovforslag fra Rødt med utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, omtalt bl.a. i Finansavisen.
Forhåpentligvis har nederlaget med Rødts representantskapsforslag 11.02.25 kjølt ned iveren etter å prøve å øke ubalansen og urimeligheten i lovforslagene ovenfor utleiere.
Det er også på sin plass å redusere iveren etter å overføre utøvelsen av offentlige sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag av personvernhensyn.
Tilfeldige private digitale plattformer bør verken utøve noen offentlig rolle innen forskning, arkiv, statistikk eller få rollen som sanksjonsmyndighet.
Radikal boligleielov vil redusere langtidsutleie
I 2024 har forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie vært på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no
Dette lovforslaget medfører noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, også knyttet til mer sanksjon. Samtidig er offentlige utleiere nesten unntatt fra kravene, og noen av oss private utleiere som leier ut inntil to rom i eget hus, slipper unna. Samtidig vil det med denne loven fortsatt være uklart hvilke regler som gjelder for de som leier ut via langtidskontrakter med utleieplattformer.
Konsekvensene med dette lovforslaget er at det blir mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.
svar fra Husleielovutvalget den 26.02.24
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y6QjPx/trygt-aa-leie?utm_source=iosapp&utm_medium=share
og motsvar 5.03.24.
også den 5. desember 2024
Nei til radikal boligleielov | Finansavisen
og 20. januar 2025 leieloven vil få utleiere til å gi opp | Finansavisen
svar fra utvalget, 26.01.25
Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen
og motsvar 29. januar 2025.
Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen
Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og forvaltningsminister, Kjersti Stenseng, får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2025, og hvor mye makt Arbeiderpartiet vil prøve å ta fra utleierne.
Jeg synes det er synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag. 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut.
Rødt påstår samtidig at det er korttidsutleie som er problemet og at én korttidsutleiebolig er årsak til én redusert langtidsutleiebolig, selv om det i Bergen er bevist at dette ikke har noen direkte sammenheng, ref. https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet
Dette er bare ett av flere lovforslag som kommer. Nå kommer det sannsynligvis også flere lovforslag som også vil registrere, regulere, begrense og ev straffe korttidsutleiere som ikke er korrekt registrert.
Plattformselskaper skal få sanksjonere?
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjonering av plattformer og formidlere, ref. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, som er fra 1.1.2020. Forslaget var på høring 28.06.24-1.10.24.
Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514.
Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn absolutt alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og få oppgaven med å straffe de som ikke registrerer seg riktig.
Mange plattformeiere mener dette går alt for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.
Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og de mener at det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til tilfeldige plattformer gjennom en forskrift.
Jeg mener at det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. Samtidig har utleiere via disse plattformene faktisk allerede vært registrert og betalt skatten sin i minst 7 år.
Byråkratisk autorisering og rapportering
Norge planlegger å innføre dette direktivet:
https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng
som NHO og LO viser til, ref.
Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid enda ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette direktivet. Samtidig ser det ut som et overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til, for å få plattformselskapene til å kontrollere og sanksjonere all virksomhet i den digitale delingsøkonomien.
EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet registrering av maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og informasjon om enheten er autorisert.
Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal gjøre jobben med å suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse. Men denne deaktiveringen skal altså plattformselskapene gjøre.
EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenser det til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.
Hvor er den norske debatten?
Hvor langt bør gå i overvåking av detaljer i folks hjem?
Hvor er behandlingsgrunnlaget for 3. parts bruk og deling av personopplysninger til utenlandske selskaper og stater utenfor Europa?
Denne omfattende byråkratiske registreringen og myndighetsutøvelsen ser ut til å gå alt for langt uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for personopplysningene.
Hvor er drøftingen og debatten om straffeforfølging av manglende registrering ved hjelp av tilfeldige plattformselskaper?
Hva har man tenkt om autorisasjonsregime og byråkratisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?
Dette ser ut som en omfattende byråkratisering uten samfunnsøkonomiske nyttebetraktninger.
Hva er det man ønsker å oppnå ut over den registreringen som faktisk allerede har foregått i 5 år gjennom Skatteforvaltningslovens § 7.5?
Plattformene har allerede fått våre personnumre. Kanskje det hadde vært en god ide’ å la oss slippe det? Det kunne ha vært unngått hvis skatteetaten istedet kunne gitt oss et utleieskattenummer som vi kunne ha brukt for å identifisere oss på plattformene.
For kommunenes behov for å innføre begrensninger i utleie på populære turiststeder, finnes dét i Norske kommuner allerede virkemidler til begrensninger gjennom Plan-og bygningsloven, Eierseksjonsloven og Borettslagsloven.
Er NHO lobbyist til radikale lovforslag?
Alle disse 4 lovforslagene er radikale og berører nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, i tillegg til byråkratiet på alle nivåer.
For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten
og 25.09.2024 i Finansavisen.
Unødvendig byråkrati for å begrense utleie | Finansavisen
NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår.
Konkurransevilkår er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming her. Dette har sannsynligvis fått NHO til å skape og spre unødig og urimelig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.
Det er mange tiltak som skremmer vekk utleiere, og det er et stort problem
Skatten på sekundærbolig har økt, renteutgiftene har økt, strømutgiftene har økt og i tillegg er det forslag om mye mer, bla gjennom Torviks skatteutredningen høsten 2022. Der foreslås det økt skatt på bolig og hytte, for muligheten til å leie ut, på å leie ut og også økt skatt for pensjonister.
Selv om noen synes det er fint at flere tusen leiligheter kommer for salg i Olso framover, er det et stort problem nå at antall utleieboliger går så radikalt ned i Oslo. For det vil alltid være mange som har behov for å leie bolig og for denne gruppen vil det bli veldig mye vanskeligere framover. Tiltakene hvor utleierne knebles til 5 års utleie og mer enn det, i den nye Boligleielova, bidrar i så måte ikke til noe annet enn at utleierne får enda mindre lyst til å drive utleie. Det har Husleielovutvalget fått beskjed om flere ganger, men det øret vil de ikke høre på.
Det hjelper heller ikke at Rødt, SV og MDG har bestemt seg for at det er korttidsutleie av sekundærboliger som må til livs. Hvis utleieren fleksibilitet og rett til å styre bruken og mulig øke inntekter av egen eiendom, for å dekke tap, vil de få enda mer lyst til å selge sekundærboligene sine, og det blir da enda færre utleieenheter.
