Våren 2025 kan det komme tre nye lovforslag som påvirker alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.
Forhåpentligvis har nederlaget med Rødts representantskapsforslag 11.02.25 kjølt ned iveren etter å prøve å øke ubalansen og urimeligheten i lovforslagene ovenfor utleiere.
Det er også på sin plass å redusere iveren etter å overføre utøvelsen av offentlige sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag av personvernhensyn.
Tilfeldige private digitale plattformer bør verken utøve noen offentlig rolle innen forskning, arkiv, statistikk eller få rollen som sanksjonsmyndighet.
Dette lovforslaget medfører noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, også knyttet til mer sanksjon. Samtidig er offentlige utleiere nesten unntatt fra kravene, og noen av oss private utleiere som leier ut inntil to rom i eget hus, slipper unna. Samtidig vil det med denne loven fortsatt være uklart hvilke regler som gjelder for de som leier ut via langtidskontrakter med utleieplattformer.
Konsekvensene med dette lovforslaget er at det blir mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.
Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og forvaltningsminister, Kjersti Stenseng, får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2025, og hvor mye makt Arbeiderpartiet vil prøve å ta fra utleierne.
Jeg synes det er synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag. 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut.
Dette er bare ett av flere lovforslag som kommer. Nå kommer det sannsynligvis også flere lovforslag som også vil registrere, regulere, begrense og ev straffe korttidsutleiere som ikke er korrekt registrert.
Plattformselskaper skal få sanksjonere?
Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjonering av plattformer og formidlere, ref. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,
Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn absolutt alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og få oppgaven med å straffe de som ikke registrerer seg riktig.
Mange plattformeiere mener dette går alt for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.
Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og de mener at det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til tilfeldige plattformer gjennom en forskrift.
Jeg mener at det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. Samtidig har utleiere via disse plattformene faktisk allerede vært registrert og betalt skatten sin i minst 7 år.
Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid enda ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette direktivet. Samtidig ser det ut som et overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til, for å få plattformselskapene til å kontrollere og sanksjonere all virksomhet i den digitale delingsøkonomien.
EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet registrering av maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og informasjon om enheten er autorisert.
Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal gjøre jobben med å suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse. Men denne deaktiveringen skal altså plattformselskapene gjøre.
EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenser det til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.
Hvor er den norske debatten?
Hvor langt bør gå i overvåking av detaljer i folks hjem?
Hvor er behandlingsgrunnlaget for 3. parts bruk og deling av personopplysninger til utenlandske selskaper og stater utenfor Europa?
Denne omfattende byråkratiske registreringen og myndighetsutøvelsen ser ut til å gå alt for langt uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for personopplysningene.
Hvor er drøftingen og debatten om straffeforfølging av manglende registrering ved hjelp av tilfeldige plattformselskaper?
Hva har man tenkt om autorisasjonsregime og byråkratisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?
Dette ser ut som en omfattende byråkratisering uten samfunnsøkonomiske nyttebetraktninger.
Hva er det man ønsker å oppnå ut over den registreringen som faktisk allerede har foregått i 5 år gjennom Skatteforvaltningslovens § 7.5?
Plattformene har allerede fått våre personnumre. Kanskje det hadde vært en god ide’ å la oss slippe det? Det kunne ha vært unngått hvis skatteetaten istedet kunne gitt oss et utleieskattenummer som vi kunne ha brukt for å identifisere oss på plattformene.
For kommunenes behov for å innføre begrensninger i utleie på populære turiststeder, finnes dét i Norske kommuner allerede virkemidler til begrensninger gjennom Plan-og bygningsloven, Eierseksjonsloven og Borettslagsloven.
Er NHO lobbyist til radikale lovforslag?
Alle disse 4 lovforslagene er radikale og berører nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, i tillegg til byråkratiet på alle nivåer.
For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten
Konkurransevilkår er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming her. Dette har sannsynligvis fått NHO til å skape og spre unødig og urimelig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.
Det er mange tiltak som skremmer vekk utleiere, og det er et stort problem
Skatten på sekundærbolig har økt, renteutgiftene har økt, strømutgiftene har økt og i tillegg er det forslag om mye mer, bla gjennom Torviks skatteutredningen høsten 2022. Der foreslås det økt skatt på bolig og hytte, for muligheten til å leie ut, på å leie ut og også økt skatt for pensjonister.
Selv om noen synes det er fint at flere tusen leiligheter kommer for salg i Olso framover, er det et stort problem nå at antall utleieboliger går så radikalt ned i Oslo. For det vil alltid være mange som har behov for å leie bolig og for denne gruppen vil det bli veldig mye vanskeligere framover. Tiltakene hvor utleierne knebles til 5 års utleie og mer enn det, i den nye Boligleielova, bidrar i så måte ikke til noe annet enn at utleierne får enda mindre lyst til å drive utleie. Det har Husleielovutvalget fått beskjed om flere ganger, men det øret vil de ikke høre på.
Det hjelper heller ikke at Rødt, SV og MDG har bestemt seg for at det er korttidsutleie av sekundærboliger som må til livs. Hvis utleieren fleksibilitet og rett til å styre bruken og mulig øke inntekter av egen eiendom, for å dekke tap, vil de få enda mer lyst til å selge sekundærboligene sine, og det blir da enda færre utleieenheter.
Husleielovutvalgets forslag medfører så stor endringer i maktfordelingen mellom utleier og leietaker at mange utleiere vil slutte å leie ut. Høringsfristen 31. januar 2025 er derfor viktig.
Det vil ikke være mulig å oppnå fortsatt seriøs, bærekraftig utleie i by og land, både for boligleie hele livet og for akutt, kortvarig boligbehov med dette lovforslaget.
Forslagene i den nye Boligleielova vil for eksempel at leietaker skal kunne stille krav til boligen, styre framleie, bestemme husdyrhold, spikring i veggen, og organisere boligsamleielag finansiert av utleier, mens utleier skal kunne ilegges straff for eks. å ha skiftet en sikring hvis utleier ikke er til stede.
Det mest radikale er imidlertid at alle kontrakter skal bli på minimum 5 år, hhv 1 (rettet 21.1. fra 3, som mindretallet foreslår) år i ditt eget hus, og leietaker kan kreve at den blir evig. Samtidig blir det først etter gjentagende økonomisk mislighold og purringer at en utleier skal kunne si opp en leiekontrakt.
Som leder av Den Norske vertsforeningen har jeg gjort oppmerksom på at det ikke er gjort unntak for utleie med utleieplattformer for kortere tid enn 1 ( rettet fra 3) år. Det er oppsiktsvekkende at slik utleie nå blir ulovlig. Dette gjelder for eksempel for turister og sesongarbeidere som selv vil bestemme varigheten, gjerne for kortere tid enn hhv fem eller ett (rettet fra tre) år, og hvor både mislighold, oppsigelse og erstatninger håndteres på en mye mer balansert og ryddig måte enn i den nye lova.
Anbefalingene fra Boligleieutvalget avdekker ulike synspunkter, sa statsråd Sande 14.12.24. og at alle aktørenes synspunkter i leiemarkedet skal bli tatt i betraktning i det videre arbeidet. Det håper jeg virkelig. Det er ille at det private leiemarkedet, som i dag dekker 80% av all boligleie, nærmest alene skal ta ansvar for å styrke leietakeres boligsikkerhet.
I Norway host Club, Den norske vertsforeningen på Facebook, har jeg og Reda informert mer enn 2000 verter som leier ut via Airbnb. Vi har svart på mange spørsmål. Dette har jeg gjort i 7 år og Reda i 2 år.
I 2024 har jeg og Reda også arrangert 4 fysiske og 4 digitale møter med noen av disse medlemmene i Norway Host Club. Vi har vært i Klubben i Ingeniørenes hus, i et skur på Vippa og i et eget møterom i Oslo kulturhus. Airbnb har da dekket møterom og forfriskninger.
I tillegg har jeg skrevet 4 leserinnlegg i Aftenposten og Finansavisen og deltatt på høring i Kommunal-og distriktsdepartementets innspillsmøte om den nye Boligleielova.
I september var jeg og Reda på møte i Dublin med Airbnb og ga tilbakemeldinger på løsningen.
Vi to jobber begge til daglig med IT, men på kveldstid har vi fanget opp brukernes ønsker og behov som vi har videreført for at Airbnb skal bli enda bedre.
Vi har fått en takkemail, en reisevoucher på 100 $ og en takkevideo av Airbnb.for denne innsatsen. Altså er det mest ære og berømmelse.
Det mest smertefulle er å miste sine aller kjæreste og nærmeste, og at det gode man har planlagt i livet ikke skjer. Det føles ekstra galt når folk dør i feil rekkefølge.
Eino døde 58 år gammel. Jeg og barna savner ham veldig mye og svigermor har også savnet ham mye. Hun trøstet meg. Hun var også enke.
Det sies at vi møtes i himmelen. Da gjør kanskje de to det nå. Det er lett å forestille seg at de to koser seg sammen i hvit snø. Det unner jeg dem, begge to.
Eino ba meg hente svigermor og ta henne med hjem til oss til jul, og ta henne med på turer ved fjorden og på fjellet. Den siste fjellturen var to mnd. før han døde.
Eino lyttet til henne, tok henne på alvor og støttet henne. Han støttet sin mors rett til å snakke med pasientombudet, hjelpe henne med å sette opp en fremtidsfullmakt og å få offentlig verge. Jeg måtte selvfølgelig hjelpe ham med det uten å stille alt for mange kritiske spørsmål. Han var døende og sterkt opptatt av pasienters verdighet og selvbestemmelse, og han var opptatt av at jeg støttet ham.
Han fikk bekreftet at han hadde hatt rett i å støtte henne da han fikk et brev fra fylkesmannen med konklusjon og kopi av en stygg klage og senere rapport fra sivilombudsmannen via pasientombudet.
En mnd. etter brevet fra fylkesmannen arrangerte jeg en stor minnestund for ham hvor alle var invitert.
Etter åtte år er moren hans nå også borte. Det har vært åtte år med gode samtaler med svigermor. Plutselig er jeg eldst, og har ingen som er mer voksen enn meg selv å ringe til i familien. Ellers har det vært stillhet.
Når de aller eldste følges til den siste minnestunden, tynnes det i rekkene.
Det ble ingen felles minnestund for denne familien, men kirka var full og min svigermors minneside ble full.
Takk for alt, Sally. Fred over ditt minne.
Og takk til din trofaste sønn Eino som støttet deg.Han har nettopp fått et barnebarn oppkalt etter seg.
«Du skal ære din far og din mor», heter det 4. bud. Jeg husker det fra tidligere utgaver som: «Hedre din far og din mor og du skal leve lenge i landet». Så, lenge leve Einos minne.
16.12. arrangerte jeg en hyggelig fysisk årsavslutning for noen av medlemmene i Norway Host Club i Oslo, i tillegg til at jeg arrangerte møte for verter i hele landet onsdag kveld på zoom 😊
Vi er nå 2.500 gjestfrie verter som deler erfaringer fra å ta imot gjester for korttids-og langtidsopphold vhja Airbnb- tjenesteplattformen. Å bruke Airbnb-plattformen gir sikkerhet, åpenhet, kvalitetsmål, fellesskap og støtte.
Jeg var i Kommunal- og distriktsdepartementet og deltok på Husleielovutvalgets og kommunal- og distriktsminister Erling Sandes innspillsmøte i Akersgata 59 den 13.12.2024 kl. 08.00-09.20.
Her er mitt innlegg. Jeg måtte korte ned noen kulepunkter underveis pga maksimalt 2 minutters taletid.
Jeg representerer utleiere i hele Norges land som bruker Airbnb-plattform til korttids- og langtidsutleie. Jeg har en rolle som kalles Community leader for Norway, men det er ikke en del av Airbnb. Dette er frivillig arbeid på fritiden min for å koordinere alle gjestfrie utleieverter som deler hjemmene sine i hele Norge. Jeg hadde et zoom-møte med dem i forgårs.
Jeg har lest denne NOU-en – et fint arbeid både i februar og nå. Her er det mye interessant. Men jeg og vi sitter igjen og lurer på hva som er problemet, og på hva som er galt med husleieloven.
– Det er 25%som leier bolig i Norge.
– Men det er knapt 3300bostedsløse i Norge.
– Private utleiere dekker 80% av utleiemarkedet.
93%er fornøyd med boligen de leier. Av eiere er 97% fornøyd med boligen sin. Dette er ikke stor forskjell.
Man må derfor slutte å fremstille utleiere som et problem.
Det mest positive i dette lovforslaget er at det er lov med markedsleie og § 11.9, som gir særregler for boliger i eget hus, som jeg faktisk gjør selv. Jeg deler kjøkken og bad med mine leieboere. Særregelen bør imidlertid ikke begrenses til utleie av to rom. Leies det ut 4 rom i et hus, er det mer behov for denne sær-regelen.
Men loven er uklar om langtidsutleie gjennom Airbnb. Med Airbnb får kontraktene viktige garantier og sikkerhet, og Airbnb-løsningen bidrar også tilen åpenhet og gjensidig evaluering som er veldig nyttig, særlig for leiere. Kontrakter under 3 og 5 år er veldig aktuelt for sesongarbeidere og studenter, også for kontrakter på under ett år.
Det er skjevheter i dette forslaget. I kapittel 5 om partenes krav og rettigheter ved avtalebrudd, er det kun et av 10 krav som gjelder utleiers krav.
I tillegg er detmange radikale lovendringsforslag som bør stanses. Man bør ikke:
– øke minstetiden (§ 11.2)fra 3 til 5 år, eller la leieren bestemme om kontrakten skal omgjøres til tidsubestemt. (§ 11.4).
– gjøre det umulig for en utleier å si opp avtalen, uten at det er vesentlig mislighold etter flere skriftlige purringer eller at boligen skal totalrenoveres eller ikke skal leies ut lenger, (§ 11.5 og § 11.14.)
– la leieren ta seg til rette med fremleie (§ 9.4), ha dyr, (§ 4.3(3) spikre opp hyller og foreta energiøkonomiseringstiltak uten utleiers samtykke og uten tilbakeføringskrav.
–kreve at(§ 8.6 og § 8.7) utleier må informere om vedlikeholdsplanene ett år frem i tid.
– Ikke la omtvistet deponerings beløp automatisk tilfalle leietaker, etter 3 år. (§ 6.8)
– La utleieren slippe å måtte administrere, finansiere og skaffe møtelokale for beboermedvirkning med 1 % av utleieinntektene. (§ 8.5 og § 8.3)og å bli straffet med en mnd. husleie hvis man skifte sikringer uten avklaring,(§ 5.5) (mindretallsforslag),
Dette er bare noe av det man bør skrinlegge.
Den Norske Vertsklubben er opptatt av botrygghet for både leierne og eierne.
I stedet for de radikale lovforslagene, mener vi at:
Det offentlige må dekke mer enn 20% av leiebehovet.
Det må etableres mer enn 7% kommunale boliger og 15% studentboliger. Målet for studentboliger bør være 80%, ikke 20%.
Husbanken bør brukes mer, renta bør senkes, formuesskatt og strømpriser, eiendomsskatt og kommunale avgifter bør reduseres.
Vil man ha enda flere private boliger til utleie på markedet, må man få folk til å få lyst til å leie ut enda mer.
Regjeringen bør derfor ikke skremme vekk utleiere med nye regler som reduserer deres råderett over egen eiendom.
Regjeringen må heller samarbeide med alle utleiere enn å skremme oss vekk.
Takk for oppmerksomheten!»
Statsråd Sande takket for innlegget og de andre ca. 40 innleggene fra ulike interesseforeninger.
Her er havet, her er landet, her er livet som jeg elsker. Her er sjøen, her er vannet, her er stedet hvor jeg strandet. Her er vinden og dens krefter. La meg ri på havets bølger, på de tusen hvite hester med den motstand som jeg mestrer.
Når vi nyter øyeblikket med et smil får vi krefter til å kjempe uten tvil hver gang sol går ned som om det er det siste og jeg roper: jeg har ingen her å miste!
Men det underbare, det er her i dag slik det fanger stunden fra vårt indre jag og tørker tårer fra mitt kinn med sol og vann og vind.
Helt fra fjellet høyt der oppe, langt til havet vil den renne, vannets lille, våte dråpe- gir oss livet, gir oss håpet. Og når solens stråler varmer, vekkes liv i våre hjerter. Det er ingen ting jeg savner. Jeg er trygg i dine armer.
