Forskere kan forske på hva som helst, også på hytteeie.

Jeg har ikke vært aktiv i kommentarfeltet til den artikkelen, men det har mange andre. Mange har vært sinte over den forskningen. Det kom et eget innlegg om det.

Jeg kan iallfall bekrefte at hadde jeg blitt spurt, hadde jeg svart at jeg er overlykkelig over å eie hyttene mine helt selv. Så jeg kan nok bekrefte at forskningen stemmer.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Det handler ikke bare om å eie. Det handler om å skape noe, planlegge, tegne, forvalte, samle og drifte og koordinere alt.

Men det er riktig at da kan jeg bestemme alt helt selv. Så enkelt er det. Mye er private minner på hyttene mine. Det har verdi for meg når jeg koser meg med minnene mine.

Den yngre generasjonen ville nok ha kastet veldig mange av mine skatter hvis de hadde fått bestemme like mye som meg. Jeg snakker kun om barna mine.

I hytteforskningsprosjektet skrives det om søsken. Det hadde nok vært enda mer utenkelig å dele noe sånt med mine søsken. De er veldig flotte mennesker, de, men vi har også forskjellig smak og forskjellige praktiske evner og ambisjonsnivåer, bla på renhold.

Jeg har hytte ved sjøen som jeg og mannen min kjøpte sammen i 2005 og en på fjellet som jeg kjøpte alene for arven min i 2011. Den eide jeg ikke engang sammen med mannen min. Den dagen svigermor går bort, går arven hans etter mine svigerforeldre uansett rett til ungene. Jeg sitter ikke i uskiftet bo, som svigermor. Ungene mine er medeiere i svigermors hytter.

At jeg eier begge hyttene,  betyr ikke at jeg ikke deler hyttegleden.

Jeg har lånt bort hyttene mine til barna mine, bonusbarn, til søsken, nevøer og venner. Det har jeg selvfølgelig blandede erfaringer med. Jeg har ikke noe problem med å si nei hvis noen litt for fjern spør.

Jeg har også leid ut hyttene på Airbnb. De fire ukene jeg leier ut hyttene gjør at det ikke er helt uoverkommelig med strømkostnadene for en enke.