Sønnen min hadde blitt invitert av en god venn til Marbella. Han gledet seg. Han er i ferd med å bli god i golf, og familien til vennen hadde tilgang til en leilighet ikke langt fra golfbanen der nede, og til også tilgang til golfbanen. Flyet skulle gå 07.50.

Det var veiarbeid i Hoffsveien, så jeg tilbød å kjøre ham til bussen som skulle gå fra Smestadkrysset  i femtida, men han valgte flytoget fra Skøyen i god tid kl.05.30. Jeg ønsket ham god tur og han gikk inn på stasjonen 05.24.

Jeg kjørte hjem igjen den hullete veien og la merke til at bensintanken snart var tom. Jaja, de fyller vel, en gang i blant,  de som bruker bilen min mest, tenkte jeg.

Jeg rakk å brygge kaffe og smøre på rosinboller med smør og ost og servere det på senga, og sette meg godt tilrette for å høre på P1 før det ringte i telefonen. Klokka var 05.58. Det var navnet hans på mobil-displayet. Han satt ikke på flytoget lengre. Det var togstans. Han sto i en 200 m lang drosjekø og det var fullstendig kaos.
«Kan du kjøre meg?»

»Tror du vi rekker det, da? Ok. Jeg kommer på sørsiden ved drosjene.»

Jeg den andre bilen som hadde bensin på tanken og litt flere hestekrefter. Jeg valgte å kjøre gjennom byen pga vrgsrbeidet. Jeg kom helt til gata bak Oscarsgate før jeg tilfeldigvis oppdaget at han ringte igjen. Han hadde fått kastet seg i en drosje og var på vei nordover til Gardermoen med sine to kolli, hvorav den ene var spesialbagasje. Det skulle holde hardt. Det var allerede under to timer til flyavgang.

Jeg dro hjem igjen, drakk kaffen og lurte på hvordan dette skulle gå. Det sto fortsatt ikke noe om dette på noen nettsider noe sted.

06.24 meldte han at han ville være på Gardermoen 8 minutter senere, altså 1 time og 18 minutter før avgang til Marbella.

Det gikk bra. Påskeferien var reddet. Flaks.
Ikke mangel på spenning i tilværelsen her i gården.