Her står Kronprins Håkon og Dronning Sonj klare til å gå opp trappa til Stortingssalen og Kong Harald går og tar heisen. Kong Olav henger på veggen. Her var det 3 generasjoner.
Her hører vi trontalen. Den viktigste talen i året.
Jeg har ikke noe problem med å dele kjøkken og bad med folk fra hele verden. Det er hyggelig og nyttig for en enke. Heller ikke nabolaget mitt har noen problemer med dette.
Det jeg har problemer med, er begeistringen for et kommende unødvendig byråkrati som har som mål å begrense all korttidsutleie. Det vil begrense den gjestfriheten som vokser fram i norske hus og hytter. Det ekstra byråkratiet som EU har vedtatt en forordning på, burde flere stille spørsmål ved hensikten med.
NHO skaper et feil bilde av korttidsutleie i Norge
Lokale politikere er bekymret for økningen av korttidsutleie. Frykten bygger på en rekke påståtte uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av slik utleie. Troms og Bergen brukes bla. som eksempel.
Noen av argumentene som brukes er at Airbnb ødelegger boligmarkedet for studenter og lokal arbeidskraft.
NHO ved Kristin Krohn Devold har vært veldig ivrige med å rakke ned på Airbnb i alle landets aviser, også Aftenposten som tidligere er kommentert.
Etter nok en runde i Finansavisen svarte Emil Thowsen Harloff i selskapet Dinbnb NHO og forklarer i Finansavisen 19.09.24 at det ikke er veksten i korttidsutleie som ødelegger leiemarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. I følge analyseselskapet AirDNA er det i Bergen kun ca. 10 prosent av Airbnb-enhetene som er tilgjengelig året rundt som utleieboliger.
Fakta om boligmarkedet i Norge sitter bla de store utleierne på. Husleie.no forteller i Finansavisen at selv om husleiene har steget jevnt og trutt, har det nå flatet ut. Gjennomsnittlig leiepris er ca. 12.500 kr pr mnd. Kun i Oslo er det vesentlig høyere, over 16.000 kr. med topper i sentrum på 23.000 kr for en treroms. Presset mener de skyldes salg av sekundærboliger pga skattemessige ulemper og flyktningestrøm.
NHO påstår også at korttidsutleievirksomheten ikke er registrert og regulert.
Men Høyre-politiker og byutviklingsbyråd Christine Kahrs i Bergen peker i Bergens tidende på at Plan – og bygningsmyndighetene i Bergen allerede har virkemidler til å håndtere ulovlig utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene og at korttidsutleie for vanlige boliger er velkommen. Det er det stikk motsatte av hva Devold ønsker å høre.
EU-direktiv ønskes velkommen av NHO, og andre som liker oversikt og kontroll
Som leder av den norske vertsklubben har jeg fått med meg planene om et nytt byråkrati som skal brukes til å begrense utleie i Europa og i Norge. Iveren etter å begrense korttidsutleie har altså resultert i Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex . Dette vil sannsynligvis bli innført i Norge innen april 2026. Det gjelder for korttidsutleie hvor man bruker betalings-apper som Airbnb. Her er en artikkel om direktivet.
NHO og hotellnæringen vil bruke mer lokal registrering til å begrense Airbnb-utleie generelt. De sier i en kommentar i Finansavisen at det er konstruktivt å innføre registreringsplikt for Airbnb og strengere reguleringer, for å sikre at Airbnb-veksten ikke går på bekostning av bomiljøene eller skaper problemer for vertskommunene.
Harloff fra DinBnb støtter faktisk også en slik ekstra registreringsplikt i det han kaller den relativt uoversiktlige «Airbnb-næringen». Dette er imidlertid ikke «næring». 90 % av Airbnb-utleie i Bergen er jo private rom eller boliger som kun leies ut i perioder fra hjemmene til lokale beboere som åpner opp for utleie når rommene ellers ville stått tomme.
Jeg har et gammelt hus med gjesterom som er pusset opp og som passer å leie ut i perioder. Ungene har flyttet ut, så jeg har god plass. Dette har vært hjemmet mitt i 30 år og jeg ønsker å fortsette å bo her.
Påstanden om at denne utleien er «uoversiktlig» er heller ikke helt riktig. Airbnb-enheter er offentlig kjent, de er kontrollert og åpent evaluert med kvalitetsvurderinger.
Registrering i tråd med EU-direktivet er ikke ansett for å være noe problem for Airbnb. De tilpasser seg ulike lover og regler i alle land og spiller på lag med myndighetene med sine halv-årlige tilpasninger.
Det er selvfølgelig grunn til å spørre om dette er en byråkratisering og registrering for registreringens skyld, noe Trygve Hegnar gjør i sin omtalte lederartikkel.
Krohn Devold tåler imidlertid ikke at Trygve Hegnar på lederartikkel i Finansavisen 6. september stiller spørsmål ved hennes iver etter mer byråkrati, at Airbnb rett og slett er for bra og at hun er ute etter å ta Airbnb. Kristin Krohn Devold, adm. direktør i NHO Reiseliv, og Anders Nyland, reiselivsdirektør i Bergen har tolket Hegnar i verste mening, noe som fremgår 24.09. i Finansavisen. Men det er faktisk NHO som konstruerer en unødvendig konflikt ved sine uttalelser om «Den omfattende, uregulerte hotellvirksomheten i private boliger, uten tilsyn eller regulering, som forstyrrer bomiljøene og driver opp boligprisene.»
Korttidsutleie er allerede registrert
Det har blitt iverksatt mye registrering siden denne artikkelen i 2019.
Dagens registreringer av verter skjer i samarbeid med Airbnb. Det har vært en praksis for det siden 2018. I Norge er personer, personers virksomhet og bolig registrert i Brønnøysundregistrene, Skatteregisteret og i reguleringsplaner, og det er regulert i Borettslagsloven, Sameieloven og Plan- og bygningsloven.
Jeg leier også ut hytte noen uker i året. All korttidsutleie er selvfølgelig registrert.
Dersom det er betydelig uheldig innvirkninger av utleie i lokalsamfunnet, bør man selvfølgelig bruke de lokale regulatoriske krav og virkemidler som man allerede har. De blir imidlertid lite brukt.
Samtidig burde det i en godt digitalisert stat som Norge, være enkelt å kunne bruke nasjonale data lokalt, og på en mer effektiv måte enn den byråkratiseringen som Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex legger opp til.
Vanlige folks utleie bør ikke begrenses
Denne nye registreringen brukes nå i mange land som et påskudd for å begrense korttidsutleie lokalt, og lokale grupper av verter har allerede startet protester, bla i Portugal Det Britiske parlamentet behandlet et White paper om dette 12.09. De vil ha tilpasning til alle steder som ikke har slike utfordringer og unngå overbyråkratisering som urettferdig vil ødelegge for mindre virksomheter og personer som bare av og til leier ut et ledig rom.
For vanlige verter og for samfunnet er det derfor grunn til å være skeptisk til ytterligere registrering som åpner opp for begrensning av bare denne typen utleie.
En regulering vil ikke bare redusere overnattingene. Det vil også vil begrense omsetning for det lokale næringslivet. For turister som skal legge igjen penger i restaurantene og butikkene våre, må jo ha et sted å bo. Det har Herloff påpekt med rette.
Det er uansett viktig at en tilnærming og eventuell ytterligere lovregulering på dette området bygger på fakta, både når det gjelder risiko, faktisk virkning av kortsiktig utleie, kunnskap om hva som allerede er lovfestet registrering og regulering, hvordan det rammer vanlige folk og hvordan dette burde kunne gjøres enkelt i Norge.
På fritiden er jeg engasjert for verter i Norge som en av lederne for Den norske vertsklubben.
Her er jeg i Dublin, på besøk hos Airbnb’s hovedkontor i Europa. Der møtte jeg mange andre vertsklubbledere som ga meg et godt innblikk i det byråkratiet de sliter med i bla Skotland.
Det har vært jobbet lenge med dette EU-direktivet. Her er litt info fra 2022:
Europakommisjonen vil ha mer offentlig innsyn i markedet for korttidsutleie, hvor blant annet plattformer som Airbnb, Booking.com og Expedia opererer, og foreslår innføringen av et harmonisert rammeverk for deling av data med myndighetene. Forslaget innebærer nye krav til utleiere, plattformer og offentlige myndigheter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt, og plattformene pålegges månedlig å levere inn data for antall overnattinger og gjester. Ifølge Kommisjonen skal initiativet tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene og respektere nasjonale myndigheters kompetanser. Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse som de mener vil gjøre det lettere å håndheve de danske utleiereglene, og også Airbnb skriver i en uttalelse at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen. Forordningsforslaget supplerer det nylig vedtatt lovforslaget Digital Services Act (DSA), som den norske regjeringen nå vurderer, og vil håndheves av de nasjonale DSA-koordinatorene.
Kommisjonen la 7. november frem forordningsforslaget som skal gi mer åpenhet om markedet for korttidsutleie (short-term rentals, STR). Ifølge Kommisjonen utgjør korttidsutleie en fjerdedel av alle turistinnkvarteringer i EU og antallet er stigende, blant annet som følge av utviklingen i plattformøkonomien. Selv om korttidsutleie av boliger innebærer fordeler for utleiere, turister og turismesektoren, kan det medføre utfordringer for lokalsamfunn, som mangel på tilgjengelige boliger, stigende boligpriser og uforholdsmessig store turiststrømmer. Med forordningsforslaget ønsker Kommisjonen å strømlinjeforme innsamling og deling av data fra utleiere og plattformer, som igjen skal legge grunnlaget for effektive og forholdsmessige lokale tiltak. Kommisjonen vil blant annet:
Harmonisere registreringskravene for utleiere og utleieobjekter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt. Registreringsordningene skal være brukervennlige og fullstendig nettbasert.
Klargjøre reglene for å sikre at registreringsnummeret blir vist og kontrollert. Plattformene skal gjøre det lettere for utleiere å vise sitt registreringsnummer, og foreta kontroller for å sikre at verter har registrert seg og angitt riktig registreringsnummer. Offentlige myndigheter vil kunne suspendere registreringsnummer og pålegge plattformer å slette utleiere som ikke overholder reglene.
Forenkle datadeling mellom plattformer og myndigheter. Plattformer pålegges månedlig automatisk å videresende data til myndighetene om antall utleide overnattinger og antall gjester. Små plattformer og mikroplattformer vil få en enklere rapporteringsplikt.
Gjenbruke data som genereres fra det nye regelverket. Sammenstilte og anonymiserte data skal bidra til turismestatistikken som Eurostat utarbeider og inngå i det kommende europeiske dataområdet for turisme.
Etablere en effektiv ramme for gjennomføring. Nasjonale myndigheter skal overvåke regelverket, og innføre relevante sanksjoner.
Ifølge Kommisjonen vil ikke forslaget påvirke nasjonale myndigheters muligheter til å regulere korttidsutleie. Det skal tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene, og respektere nærhetsprinsippet og offentlige myndigheters kompetanser. I forslaget bevares nasjonale og lokale myndigheters mandat til å utforme regler for korttidsutleie, for eksempel knyttet til helse, byplanlegging, sikkerhet og skattelegging.
Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse, og uttaler til Altinget.dk at forslaget vil gjøre det lettere for myndighetene å håndheve de danske reglene for utleie av private boliger, som blant annet setter et tak for hvor mange dager i året en leilighet kan utleies: «Vi har ønsket og efterspurgt det her meget længe», uttaler markedssjef for turisme Lars Ramme Nielsen. Også Københavns overborgermester Sophie Hæstorp Andersen er glad for Kommisjonens initiativ: «Det er selvfølgelig et problem for København, når vi ser at lejligheder står tomme kun med det formål at blive lejet ud på Airbnb. Det kunne have været et hjem for en københavner – og turisten kunne have boet på et af vores mange hoteller i stedet […] Det er et skridt mod at kunne bekæmpe den type Airbnb-udlejning, som reelt fungerer som ulovlig hoteldrift».
Airbnb skriver i en pressemelding at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen: «These proposals provide a framework for Airbnb to scale our collaborations with governments and make it easier for everyday Europeans to share their homes and follow the rules. We have long-supported the EU’s work on new STR rules».
Forordningsforslaget om korttidsutleie vil supplere det nylig vedtatte lovforslaget om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som sammen med Digital Markets Act (DMA) utgjør EUs nye regulering av plattformøkonomien. Euractiv skriver at de nasjonale DSA-koordinatorene vil få oppgaven med å håndheve regelverket for korttidsutleie. Den norske regjeringen vurderer for øyeblikket DSA/DMA, og utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde for det nye regelverket i Europautvalget 27. oktober: «De nye reguleringene anses som EØS-relevante. Nå starter det formelle arbeidet med å vurdere om dette er akseptabelt og eventuelle behov for tilpasningstekst. En eventuell nasjonal gjennomføring vil kreve lovendring».
Som frivillig leder av Den norske vertsklubben, har jeg fått med meg planene om et unødvendig byråkrati for å begrense utleie i Europa og i Norge. Dette hadde jeg et leserinnlegg om i Finansavisen den 25.09.24.
Bygger på et feil bilde av korttidsutleie
Lokale politikere er bekymret for økningen av korttidsutleie. Frykten bygger på en rekke påståtte uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av slik utleie. Troms og Bergen brukes bla. som eksempel. Noen av argumentene som brukes er at Airbnb ødelegger boligmarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. Det påstås også at denne utleievirksomheten ikke er registrert og regulert.
Emil Thowsen Harloff i selskapet Dinbnb forklarer imidlertid i Finansavisen 19.09.24 at det ikke er veksten i korttidsutleie som ødelegger leiemarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. I følge analyseselskapet AirDNA er det i Bergen kun ca. 10 prosent av Airbnb-enhetene som er tilgjengelig året rundt som utleieboliger.
EU-direktiv ønskes velkommen av NHO Iveren etter å begrense korttidsutleie har resultert i Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex Dette vil bli innført i Norge innen april 2026. Det gjelder for korttidsutleie hvor man bruker betalings-apper som Airbnb.
NHO og hotellnæringen vil bruke mer lokal registrering til å begrense Airbnb-utleie generelt, ref bla Finansavisen og Aftenposten.Dette har jeg tidligere kommentert.
Harloff fra DinBnb ønsker også en registreringsplikt i det han kaller den relativt uoversiktlige «Airbnb-næringen». Dette er imidlertid ikke «næring». 90 % av Airbnb-utleie i Bergen er private rom eller boliger som kun leies ut i perioder fra hjemmene til lokale beboere som åpner opp for utleie når rommene ellers ville stått tomme. At denne utleien er «uoversiktlig» er heller ikke helt riktig. Airbnb-enheter er offentlig kjent, de er kontrollert og åpent evaluert med kvalitetsvurderinger.
Registrering i tråd med EU-direktivet er heller ikke ansett for å være noe problem for Airbnb.
Korttidsutleie er allerede registrert
Dagens registreringer skjer i samarbeid med Airbnb. I Norge er personer, personers virksomhet og bolig registrert i Brønnøysundregistrene, Skatteregisteret og i reguleringsplaner, og det er regulert i Borettslagsloven, Sameieloven og Plan- og bygningsloven. De lokale regulatoriske krav som finnes gjennom plan- og bygningsloven blir imidlertid lite brukt.
Det kan kanskje være vanskelig å kvantifisere korttidsleies omfang og mulig innvirkningen på lokalsamfunn og tjenester. Det burde imidlertid være enkelt å kunne bruke nasjonale data lokalt, for lokalt skjønn og implementering og iverksetting av tiltak der det er betydelig uheldig innvirkning i lokalsamfunnet. Den norske stat og kommuner burde få til dette på en mer effektiv måte enn den byråkratiseringen som EU-direktivet legger opp til.
Vanlige folks utleie bør ikke begrenses
I land hvor denne nye registreringen brukes som et påskudd for å begrense korttidsutleie lokalt, har lokale verter allerede startet protester. Det Britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette. De peker bla. på behov for tilpasning til alle steder som ikke har slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter og ødelegge for personer som bare av og til leier ut et ledig rom.
For vanlige verter og for samfunnet, er det derfor grunn til å være skeptisk til ytterligere registrering som åpner opp for begrensning av bare denne typen utleie.
Samtidig vil en regulering ikke bare redusere overnattingene. Det vil også begrense omsetning for det lokale næringslivet. For for at turister skal legge igjen penger i restaurantene og butikkene våre, er det jo en forutsetning at de har et sted å bo. Dette har Herloff påpekt med rette.
Det er uansett viktig at en tilnærming og eventuell ytterligere lovregulering på dette området bygger på fakta, både når det gjelder risiko, faktisk virkning av kortsiktig utleie, kunnskap om hva som allerede er lovfestet registrering og regulering, hvordan det vil ramme vanlige folk og hvordan dette burde kunne gjøres enkelt i Norge.
Jeg har nettopp vært i Dublin og møtt andre ledere av nasjonale vertsklubber for utleiere i Nord-Europa. Det forrige møtet var i København i fjor på samme tiden. Vi var invitert av ledelsen ved Airbnb hovedkontoret i Europa, som arrangerte det hele. Vi er to «Community leaders» fra Norge, og deltok begge to.
Slik jeg ser det, er vi stort sett vanlige folk som hjelper vanlige folk med å ha vanlige opphold og ferieturer. Det viste også denne sammenkomsten.Det var to lærerike og givende dager som også inkluderte besøk på Guinnes etter at jeg søndag kveld ble plukket opp av en av de andre lederne, fra Nederland. Vi møtte en fra Airbnb og noen vertsleder-damer fra Skotland og Irland på Guinnes.
Så dro jeg og Nederlenderne til sentrum og gikk på en rolig Indisk restaurant i ei gågate, hvor vi fikk pratet fint sammen.
Mandag kveld var vi på en lokal restaurant med levende folkemusikk og dans.
Jeg hadde leid en flott Airbnb- leilighet ved Grand Canal Dock, like ved Airbnb hovedkontoret fra søndag til torsdag.
Jeg ble i Dublin to dager ekstra, for dette var min første tur hit. Det var fint. Tirsdag etter møtet rakk jeg en gåtur til sentrum gjennom fine gater.
Middag og dessert på Italiens restaurant i nabolaget.
Onsdag skinte sola fra skyfri himmel og på formiddagen ble jeg med på en arrangert busstur syd for Dublin, til Glendalough, hvor jeg fikk gått en lang tur til noen sjøer.
Det var kaldt, og jeg fikk kjøpt en fiskergenser og en kul aluminiumskopp.
Tilbake igjen gikk rundt i byens bar-og handlegater, Temple bar street.
Der fikk jeg kjøpt meg en ny, fin jakke. På ettermiddagen tok jeg en togtur direkte fra kanaldokken ut til kysten og vandret rundt Howth og så på de fine gatene, de fine husene, den fine utsikten og spiste middag der.
Den dagen gikk jeg 29.000 skritt. Det smakte godt med pepperonipizza i Howth.
Jeg kom hjem godt fornøyd og også med en premie for den frivillige innsatsen, inngravert mitt navn og tittel- «The great gatherer.»
Har en slik fra før, -måtte finne den fram igjen nå:
Jeg fikk tips fra utleiere i Storbritannia om deres debatt om korttidsutleie. Her er min oppsummering av sammendraget, og fritt omsatt av meg og tilpasset til den faktiske norske situasjonen. Jeg har tilføyd mine kommentarer, ut fra det jeg vet om registrering og IT- utviklingsnivå i staten i Norge, som er på et høyt nivå. Sammendraget her har jeg fremstilt som om Kommunaldepartementet og Kommunenes sentralforbund skulle mene noe sånt:
«Det er omfattende avisoppslag og historier om uregulert vekst av korttidsutleie.I noen områder og byer er veksten på mellom 30-52 prosent, som i Nordvest- Norge, Oslo, Bergen og Stavanger.
Det er også en rekke påståtte økende uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av denne typen overnatting, noe flere lokale politikere er bekymret for.
En tilnærming bør imidlertid baseres på faktisk risiko og faktisk virkning av kortsiktig utleie.
Det er få muligheter i dag for kommuner å registrere lokalt omfang og kvantifisere mulig innvirkningen på lokalsamfunn og tjenester. Mangel på lokal registrering og liten praksis i bruk av lokale regulatoriske krav gjør det vanskelig å kvantifisere og vurdere omfanget av påvirkning.
All korttidsutleie i Norge er imidlertid allerede regulert i Borettslagsloven, Sameieloven, Plan og bygningsloven og Skatteloven, og person og eiendom, personers virksomhet og korttidsutleie skal være registrert i Brønnøysundregistrene og Skatteregisteret. Det er pr i dag ikke tilrettelagt for bruk at disse registreringsdataene lokalt i kommunene.
Å tilgjengeliggjøre disse nasjonale registreringsdata om utleie for lokal bruk, kan legge til rette for en lokal regulering med lokalt skjønn og implementering som vil gjøre det mulig å iverksette tiltak for de stedene med betydelig innvirkning på deres lokalsamfunn.
Her gjelder det å at responsen bør være proporsjonal for de stedene som ikke har betydelige utfordringer. Samtidig gjelder det å unngå en overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter og som også ødelegger for personer som bare av og til leier ut et ledig rom.
Det kan sannsynligvis legges til rette for bruk av slike data lokalt i Norge på en mye enklere og smidigere måte enn hva det nye vedtatte EU-direktivet legger opp til av organisering, administrasjon og bruk av EU’s IT-systemer og sanksjoner.»
Her er saksgrunnlaget i form av et White paper om fordelingen av nasjonal og lokal styring, og nedenfor her er det oversatt med kunstig intelligens (KI):
«Local governments accosiation, LGA har reist bekymringer om virkningen av uregulert vekst i denne sektoren i noen tid.
Det er et nasjonalt spørsmål, med virkningene av kortsiktig utleie funnet over hele landet.
Det er imidlertid ikke et problem i alle områder, med noen som ser liten vekst og andre rapporterer en vekst på mellom 30-52 prosent i kortsiktige utleie. Våre medlemmer rapporterer om spesielle utfordringer i besøksdestinasjoner som “honeypots” som kystområder, spesielt i Sørvest- og Øst-England, så vel som i kjerne- og nøkkelbyer.
Dette indikerer behovet for regulering som tillater lokal skjønn og implementering, som sikrer at responsen er proporsjonal for de stedene uten betydelige utfordringer, samtidig som de gjør det mulig for de stedene med betydelig innvirkning på deres lokalsamfunn å iverksette tiltak.
Medlemsråd har også antydet at det er viktig å ikke fraråde de utleiene som gir fleksibilitet til personer som bare av og til leier ut et ledig rom. Dette antyder en lagdelt tilnærming basert på risiko og virkning av kortsiktig leie, og unngår behovet for overdreven byråkrati eller byråkrati som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter.
Det er klart at dagens mangel på registrering og regulatoriske krav til disse virksomhetene gjør det vanskelig å kvantifisere og vurdere omfanget av påvirkning. Selv om det er omfattendehistorier som bevis på den økende virkningen av denne typen overnatting, er det få muligheter til å registrere og kvantifisere innvirkningen på lokalsamfunn og tjenester.
Bakgrunn
LGA hilser fortsatt fremgang med utviklingen av registreringsordningen for korttidsutleie velkommen, og er glade for å ha støttet DCMS-engasjement med råd, slik at de kan bidra til utviklingen av designet.
Vi er bekymret for at status og fremdrift på de medfølgende endringene i planregulering er mindre tydelig.
Selv om det er blandede synspunkter på tvers av sektoren om hvorvidt begge endringene bør innføres samtidig, mener vi at det er viktig at begge tiltakene går videre og implementeres for å gi rådene det fulle settet av verktøy de trenger for å håndtere blandingen av overnatting sørge for og balansere behovene til innbyggere og bedrifter.
Vi er imidlertid fortsatt bekymret for at den opprinnelige planen for å tillate automatisk overgang av planbruksklasse vil føre til at en svært betydelig mengde boliger går tapt permanent til korttidsutleie, og utilgjengelig for lokale innbyggere. Vi tar gjerne imot videre diskusjoner med regjeringen på dette punktet.
Registrering og forskriftskrav
Etter en høring om registreringsordningen for korttidsutleie i England (juni 2023), viste LGA og dens medlemmer støtte til en opt-in-ordning for lokale myndigheter med rammeverket fastsatt nasjonalt og et vurderingspunkt for å avgjøre om ordningen skal utvides til obligatorisk.
LGA mener også at det bør være et gjennomgangspunkt som inkluderer vurdering av om en konsesjonsordning vil være mer hensiktsmessig, gitt at registreringsordningen ikke vil innføre nye reguleringsfullmakter til å iverksette tiltak mot «dårlige aktører» i sektoren.
For å imøtekomme ordningens mål om å forstå dens innvirkning på boligtilbudet, bør individuelle boenheter, for eksempel separate leiligheter innenfor en blokk, registreres dersom de kan leies ut selvstendig. Huseiere som leier ut individuelle soverom bør utelukkes fra dette kravet. Selv om registrering av eier vil være for vag, spesielt for storskalaoperatører, bør det være mulig å knytte registrerte lokaler til deres eiere for å støtte håndhevingsarbeidet.
LGA mener at registrering bør vare så lenge lokalene brukes som korttidsleie, med en årlig avgift for å opprettholde oppføringen. Dette sikrer oppdatert informasjon for kunde- og håndhevingsansvarlige, samtidig som den administrative byrden minimeres.
For at registreringsordningen skal være effektiv, må den innføres sammen med den foreslåtte bruksklassen for planlegging, da håndhevingsalternativer bør angis ved lanseringen av ordningen, med innebygd datainnsamling og evaluering for å adressere potensielle smutthull eller utilsiktede konsekvenser. I tillegg er det nødvendig med en fullstendig vurdering av ordningens innvirkning på råds reguleringsteam, inkludert hvorvidt en mer robust lisensieringsordning med utvidede håndhevingsmyndigheter er nødvendig.
Ordningen vil forbedre tilgangen til lokale, rimelige boliger for personer med beskyttede egenskaper, som er mer sannsynlig å møte hjemløshet, ved å forbedre lokale myndigheters styring av boligtilbudet. Det sikrer også minimumsstandarder for innkvartering, og gir beskyttelse for de som kan slite med å vurdere kvaliteten.
Nasjonale tillatte utbyggingsrettigheter
LGA har lenge bedt om at tillatte utviklingsrettigheter snarest skal oppheves da de undergraver og svekker rollen til lokale planer og lokalsamfunn i beslutningstaking. Å utvide disse rettighetene til å tillate bruksendring fra C3 bolig til C5 kortsiktig utleie virker i strid med premissene og hensikten med å opprette en ny bruksklasse for korttidsutleie, “for å tillate større lokal kontroll”, som lokale myndigheter og lokalsamfunn vil ikke ha noe å si når det gjelder plassering, størrelse og kvalitet.
Tillatte utbyggingsrettigheter gjør det lettere for virksomheter å omgå planprosessen ved å redusere bevisbyrden og etterlevelse av retningslinjer for ordninger, men dette kompromitterer rådenes mulighet til å styre boligtilbudet i en tid hvor det er betydelig mangel på boliger og manglende evne til å øke tilførsel raskt nok til å kompensere. Denne mangelen har allerede en direkte innvirkning på besøksøkonomien med nøkkelarbeidere som ikke kan sikre seg overnatting i nærheten av der de jobber.
Standarden i plansystemet bør derfor være at boligbruksklassen og en kortsiktig utleie (kommersiell) bruksklasse er helt forskjellige, og enhver bevegelse mellom disse klassene bør være under jurisdiksjonen til lokale planmyndigheter. Disse myndighetene er også de lokale boligmyndighetene med en omfattende forståelse av lokale boligbehov i forhold til økonomiske behov for turisme.
Til tross for vårt standpunkt om at den tradisjonelle planleggingsveien for å bestemme bruksendring bør gjelde over hele landet, med mindre det eksisterer en delegert lovgivning, vil det å legge til rette for bruk av en artikkel 4-retning dersom regjeringen fortsetter med den nye tillatte utbyggingsretten, vil tillate de områdene som er mest berørt å iverksette hensiktsmessige tiltak for sine lokalsamfunn. Vi vil oppfordre regjeringen til å engasjere seg direkte med råd som har identifisert sin intensjon om å innføre artikkel 4-instruksjoner for å fjerne disse tillatte utviklingsrettighetene for å forstå typen og detaljene av bevis som kreves for å oppfylle kravene i NPPF paragraf 53. Videre bør regjeringen vurdere å utsette innføringen av disse tillatte utviklingsrettighetene i ett år for å gi lokale myndigheter tilstrekkelig tid til å utvikle og vedta sine artikkel 4-retninger, siden disse retningslinjene er ressurskrevende og krever råd fra lokalsamfunnet og næringslivet.
LGA støtter ikke bruken av tillatte utviklingsrettigheter da de undergraver lokale myndigheters planleggingspolitikk og samfunn i beslutningstaking. Men dersom bruksklassen innføres, vil det være ønskelig med en enklest mulig mekanisme for å tilbakeføre en kortsiktig utleid til den alminnelige boligmassen.
«Fly me to the moon» er følelsen når man vinner OL- billetter. Her passerer jeg hytta mi i de øvre skylag. Hytta har jeg leid ut og nå har jeg tatt med meg sønnen min til OL.
Jeg valgte ikke se håndball, som jeg burde, siden jeg spilte håndball i 1. divisjon mens jeg studerte ved NTNU. Det angrer jeg litt på nå.
Her er min oversettelse av Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2024/1028 av 11. april 2024 om datainnsamling og deling knyttet til tjenester for utleie av kortsiktig overnatting og endring av
Denne forordningen fastsetter regler for datainnsamling av kompetente myndigheter og tilbydere av nettbaserte korttidsutleieplattformer og datadeling fra nettbaserte korttidsutleieplattformer til kompetente myndigheter knyttet til levering av korttidsutleietjenester som tilbys av verter gjennom nettbaserte korttidsutleie -tidsleieplattformer.
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION,
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, og særlig artikkel 114 i denne, med hensyn til forslaget fra EU-kommisjonen, etter oversendelse av utkastet til rettsakt til de nasjonale parlamentene, under henvisning til uttalelsen fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité (1), under hensyntagen til uttalelsen fra Regionkomiteen (2), handler i samsvar med den ordinære lovgivningsprosedyren (3),
Mens:
(1)
Korttidsutleietjenester som tilbys av verter har eksistert i mange år som et supplement til andre overnattingstjenester som hoteller, herberger eller bed and breakfasts. Volumet av kortsiktige overnattingsutleietjenester øker betydelig over hele Unionen som følge av veksten i plattformøkonomien. Mens kortsiktige overnattingsutleietjenester skaper mange muligheter for gjester, verter og hele turismeøkosystemet, har deres raske vekst utløst bekymringer og utfordringer, spesielt for lokalsamfunn og offentlige myndigheter, som deres bidrag til nedgangen i tilgjengeligheten av lang -tidsleieboliger og økning i husleie og boligpriser. Denne forordningen fokuserer på en av hovedutfordringene, nemlig mangelen på pålitelig informasjon om kortsiktige overnattingsutleietjenester, for eksempel identiteten til verten, stedet der disse tjenestene tilbys, og deres varighet. Mangelen på slik informasjon gjør det vanskelig for myndighetene å vurdere den faktiske virkningen av kortsiktige boligutleietjenester og utvikle og håndheve hensiktsmessige og forholdsmessige politiske reaksjoner.
(2)
Offentlige myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå iverksetter i økende grad tiltak for å innhente informasjon fra verter og nettbaserte korttidsutleieplattformer, ved å pålegge registreringsordninger og andre åpenhetskrav, inkludert på nettbaserte korttidsutleieplattformer. De juridiske forpliktelsene angående datagenerering og datadeling varierer imidlertid betydelig innenfor og mellom medlemsstatene med hensyn til omfang og hyppighet, så vel som når det gjelder relaterte prosedyrer. Det store flertallet av nettbaserte plattformer som formidler tilbud av kortsiktige overnattingsutleietjenester, tilbyr sine tjenester på tvers av landegrensene og faktisk på tvers av det indre markedet. Som et resultat av divergerende krav til åpenhet og datadeling, blir den fulle realiseringen av potensialet til kortsiktige overnattingsutleietjenester hemmet, og det indre markedets funksjon blir negativt påvirket. For å sikre rettferdig, entydig og gjennomsiktig tilbud av kortsiktige overnattingsutleietjenester i det indre markedet, som en del av et balansert reiselivsøkosystem som gir muligheter for plattformer samtidig som målene for offentlig politikk respekteres, bør et enhetlig og målrettet sett med regler utarbeides. etablert på unionsnivå.
(3)
For dette formål bør det fastsettes harmoniserte regler om datagenerering og datadeling for kortsiktige overnattingsutleietjenester for å forbedre tilgangen til og kvaliteten på data for offentlige myndigheter om tilbudet av kortsiktige overnattingsutleietjenester.
som igjen skal gjøre det mulig for offentlige myndigheter å utforme og implementere retningslinjer for slike tjenester på en effektiv og forholdsmessig måte.
(4)
Det bør fastsettes regler for å harmonisere gjennomsiktighetskravene for levering av kortsiktige overnattingsutleietjenester gjennom nettbaserte korttidsutleieplattformer i tilfeller der medlemsstatene bestemmer seg for å pålegge slike åpenhetskrav. Følgelig bør det gis harmoniserte regler for registreringsordninger og for datadelingskrav vedrørende nettbaserte plattformer for korttidsutleie, der medlemsstatene bestemmer seg for å innføre slike ordninger eller krav. For å oppnå effektiv harmonisering og for å sikre ensartet anvendelse av disse reglene, bør medlemsstatene ikke kunne lovfeste tilgang til data fra nettbaserte plattformer for korttidsutleie utenfor den spesifikke ordningen fastsatt i denne forordningen. Dette er for å sikre at medlemsstatene ikke regulerer forespørsler om datadeling uten å få på plass nødvendige registreringsordninger, databaser og enkeltstående digitale inngangspunkter, og at de legger til rette for proporsjonal, personvernkompatibel og sikker datadeling ved online korttidsutleie plattformer innenfor det indre markedet. Denne forordningen påvirker ikke medlemsstatenes kompetanse til å vedta og opprettholde markedsadgangskrav knyttet til tilbud av kortsiktige overnattingstjenester fra verter, inkludert helse- og sikkerhetskrav, minimumskvalitetsstandarder eller kvantitative restriksjoner, forutsatt at slike krav er nødvendige og forholdsmessig for å beskytte allmenne interesser i samsvar med bestemmelsene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte og Europaparlamentets og rådets direktiv 2006/123/EF (4). I sammenheng med kortsiktige boligutleietjenester har bekjempelse av mangel på utleieboliger blitt anerkjent av Den europeiske unions domstol (domstolen) som en tvingende grunn knyttet til allmenne interesser, som rettferdiggjør vedtak av tiltak som ikke er -diskriminerende og forholdsmessig i forhold til målet som tilstrebes. Tilgjengeligheten av pålitelige data på et enhetlig grunnlag bør støtte medlemslandenes innsats for å utvikle retningslinjer og forskrifter som er i samsvar med unionsretten. Faktisk, som domstolens rettspraksis gjorde det klart, er medlemsstatene pålagt å rettferdiggjøre mulige markedsadgangsrestriksjoner for verter på grunnlag av data og bevis.
(5)
Denne forordningen er ikke ment å sikre overholdelse av toll- eller skatteregler og påvirker ikke medlemsstatenes kompetanse på området straffbare handlinger. Følgelig påvirker den ikke kompetansen til medlemsstatene eller Unionen på disse områdene eller noen instrumenter i unionsretten eller nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til slik kompetanse angående tilgang til eller deling eller bruk av data på disse områdene. Derfor bør mulig fremtidig bruk av personopplysninger behandlet i henhold til denne forordningen, for rettshåndhevelse eller til skatte- og tollformål, være i samsvar med unionsretten og nasjonal lovgivning.
(6)
Denne forordning bør gjelde for tjenester som består i kortsiktig utleie av møblert bolig mot vederlag, enten det er på profesjonelt eller ikke-profesjonelt grunnlag og som nærmere definert i nasjonal lovgivning. Gitt de ulike tilnærmingene som eksisterer i medlemsstatene, kan korttidsutleietjenester for eksempel gjelde et rom i en verts primære eller sekundære bolig, eller en hel bolig enten på land eller på vann, leid ut i et begrenset antall dager per år, eller en eller flere eiendommer kjøpt av verten som en investering som skal leies ut på kortsiktig basis, typisk for mindre enn ett år gjennom året. Tilveiebringelse av møblert bolig for mer permanent bruk, typisk i ett år eller mer, bør ikke anses å gis på kortsiktig basis. Korttidsutleietjenester bør ikke begrenses til enheter som leies ut til turist- eller fritidsformål, men bør omfatte korttidsopphold for andre formål, for eksempel forretninger eller studier.
(7)
Reglene fastsatt i denne forordningen bør ikke gjelde for hoteller og andre lignende turistinnkvarteringer, inkludert feriesteder, suite- eller leilighetshoteller, vandrerhjem eller moteller, ettersom data for disse overnattingstypene vanligvis er tilgjengelige og godt dokumentert. Innkvartering som tilbys på campingplasser, eller i rekreasjonskjøretøyparker og tilhengerparker, som telt, campingvogner eller fritidskjøretøyer, bør heller ikke dekkes av disse reglene, gitt at slike overnattingssteder normalt finnes i dedikerte områder, som campingplasser eller campingvognparker. , og har ikke en innvirkning på boliger som kan sammenlignes med korttidsutleietjenester.
(8)
Reglene fastsatt i denne forordning bør gjelde for nettbaserte plattformer i henhold til artikkel 3 nr. i, i Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2022/2065 (5), som tillater gjester å inngå fjernavtaler med verter for levering av korttidsutleietjenester. Derfor bør nettsider eller andre elektroniske midler som forbinder verter med gjester uten noen videre rolle i inngåelsen av direkte transaksjoner utelukkes fra denne forordningens virkeområde. Nettplattformer som formidler tilbud av kortsiktige overnattingsutleietjenester uten vederlag, for eksempel nettplattformer som formidler utveksling av boliger, bør ikke omfattes av disse reglene med mindre de, på grunn av den spesifikke måten de er utformet på, innebærer vederlag, inkludert evt. form for økonomisk kompensasjon.
(9)
Registreringsprosedyrer gjør det mulig for kompetente myndigheter å samle inn informasjon om verter og enheter knyttet til kortsiktige overnattingsutleietjenester. Registreringsnummeret, som er en unik identifikator for en enhet som leies, skal sikre at dataene som samles inn og deles av nettbaserte plattformer for korttidsutleie kan tilskrives verter og enheter på riktig måte. Dette registreringsnummeret bør inkluderes i et offentlig og lett tilgjengelig register, og medlemsstatene bør sikre at registreringsnummeret ikke inkluderer personopplysninger. De kompetente myndighetene i medlemsstatene som har pålagt et krav på nettbaserte plattformer for korttidsutleie om å overføre data, bør derfor etablere eller opprettholde registreringsprosedyrer for verter og deres enheter. For å unngå situasjoner der en enhet tildeles mer enn ett registreringsnummer for en oppføring, bør hver enhet bare være gjenstand for én registreringsprosedyre i en medlemsstat, på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Registreringsforpliktelsene som er fastsatt i henhold til denne forordning, bør ikke berøre andre mulige informasjonsforpliktelser som stammer fra unionsretten eller nasjonal lovgivning, som oppstår fra skattlegging, folketellinger og innsamling av statistikk.
(10)
For å sikre at vedkommende myndigheter innhenter informasjonen og dataene de trenger, uten å pålegge uforholdsmessige byrder på nettbaserte korttidsutleieplattformer og -verter, er det nødvendig å fastsette en felles tilnærming til registreringsprosedyrer i medlemsstatene som er begrenset til grunnleggende informasjon som muliggjør nøyaktig identifikasjon av enheten og verten. For dette formål bør medlemsstatene sørge for at verter og enheter ved innsending av all relevant informasjon og dokumentasjon gis et registreringsnummer. Verter bør kunne identifisere og autentisere seg ved hjelp av elektroniske identifikasjonsmidler utstedt under en varslet elektronisk identitetsordning i henhold til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 910/2014 (6) for å fullføre disse registreringsprosedyrene. Registrering bør der det er mulig være gratis eller til en rimelig og forholdsmessig kostnad som ikke bør overstige kostnadene ved den aktuelle administrative prosedyren. Det bør også sikres at verter er i stand til å sende inn all nødvendig dokumentasjon digitalt. En offline-tjeneste bør imidlertid fortsatt være tilgjengelig for å imøtekomme behovene til mindre digitalt dyktige eller utstyrte brukere, spesielt eldre.
(11)
Verter bør gi informasjon om seg selv, enhetene de tilbyr for korttidsleie av overnattingstjenester og annen nødvendig informasjon slik at de kompetente myndighetene kjenner identiteten til verten og kontaktinformasjonen deres, samt den spesifikke adressen til enheten, typen (f.eks. hus, leilighet, rom, delt rom eller en annen relevant kategori gitt i henhold til nasjonal lovgivning) og egenskapene til enheten. For å gjøre det mulig å identifisere enheten nøyaktig, bør det kreves spesifikk informasjon fra verten, slik som leiligheten og postkassenummeret, etasjen som enheten er på, eller tinglysingsreferansen. Der det er relevant, kan det også kreves at verter oppgir om de har fått tillatelse til å yte tjenesten som nevnt i direktiv 2006/123/EF fra relevante myndigheter, forutsatt at et slikt autorisasjonskrav er i tråd med unionsretten. Informasjon om anvendeligheten av en autorisasjonsordning, rettighetene til vertene når det gjelder autorisasjonsordningen, og spesielt de midler som er tilgjengelige i tilfelle tvist, bør være lett tilgjengelig for vertene som fastsatt i direktiv 2006/ 123/EC. Denne forordningen berører ikke markedsadgangskrav som kan gjelde separat og påvirke tilbudet av korttidsutleietjenester. Den automatiske utstedelsen av et registreringsnummer berører ikke vurderingen av vertenes overholdelse av krav til markedsadgang fra kompetente myndigheter i tråd med unionsretten. Beskrivelsen av enhetens egenskaper bør inneholde en indikasjon på om enheten tilbys helt eller delvis og om verten bruker enheten til boligformål som primær- eller sekundærbolig eller til andre formål. Verter bør også gi informasjon om maksimalt antall sengeplasser og gjester som enheten er i stand til å ta imot.
(12)
Det bør være mulig for medlemsstatene å kreve at verter sender inn tilleggsinformasjon og dokumentasjon som bekrefter samsvar med krav fastsatt i nasjonal lovgivning, for eksempel krav til helse og sikkerhet og forbrukerbeskyttelse. Medlemsstatene kan spesielt, for å sikre lik tilgang og inkludering, som er avgjørende for å gjøre det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å leve uavhengig og delta fullt ut i alle livets aspekter, kreve at verter gir informasjon om tilgjengeligheten for funksjonshemmede. enheter som tilbys for korttidsutleie av overnatting i forhold til nasjonale, regionale eller lokale krav til tilgjengelighet.
Medlemsstatene bør kunne gi verter mulighet til å oppgi om tilleggstjenester tilbys mot vederlag. Eventuelle krav bør imidlertid være i samsvar med prinsippene om ikke-diskriminering og proporsjonalitet, noe som betyr at de må være hensiktsmessige og nødvendige for å oppnå et legitimt regulatorisk mål, og med traktaten om Den europeiske unions funksjon og direktiv 2006/123/EF. Kravet om å sende inn tilleggsinformasjon og dokumentasjon bør ikke brukes til å omgå reglene som gjelder for autorisasjonsordninger i henhold til direktiv 2006/123/EF. Videre bør medlemsstatene kunne pålegge informasjonskrav til verter som overholder unionsretten når det gjelder spørsmål som ikke er omfattet av denne forordning, for eksempel opphold uten lønn, inkludert der vertsordninger gjelder sårbare personer, som flyktninger eller personer som mottar midlertidig beskyttelse.
(13)
Der informasjonen og dokumentasjonen som gis av verter via registreringsprosedyren er gyldig i en begrenset periode, for eksempel ved et identitetsdokument eller et brann- eller annet sikkerhetssertifikat, bør verter kunne oppdatere informasjonen eller dokumentasjonen. Dersom en vert unnlater å sende inn oppdatert informasjon og dokumentasjon, bør vedkommende myndigheter ha fullmakt til å suspendere gyldigheten av registreringsnummeret inntil den oppdaterte informasjonen eller dokumentasjonen er sendt inn. Informasjonen og dokumentasjonen som sendes inn av verten bør oppbevares i hele registreringsnummerets gyldighetsperiode og i maksimalt 18 måneder etter vertens anmodning om fjerning av en enhet fra registeret, for å tillate vedkommende myndigheter å effektivt utføre alle relevante kontroller selv etter at enheten er fjernet fra registeret, med mindre denne informasjonen eller dokumentasjonen er nødvendig for andre formål, som kreves av loven, for eksempel pågående rettssaker, og underlagt databeskyttelsestiltak i tråd med forordning (EU) ) 2016/679 fra Europaparlamentet og rådet (7).
(14)
Informasjonen og dokumentasjonen som gis av verter via registreringsprosedyren bør verifiseres av vedkommende myndigheter først etter utstedelse av registreringsnummeret. Det er hensiktsmessig å gjøre det mulig for verter, innen en rimelig tidsperiode som spesifiseres av kompetente myndigheter, å korrigere informasjonen og dokumentasjonen som er fremlagt som en kompetent myndighet anser som ufullstendig eller unøyaktig. Vedkommende myndighet bør ha fullmakt til å suspendere gyldigheten av registreringsnummeret i tilfeller der den finner at det er åpenbar og alvorlig tvil med hensyn til ektheten og gyldigheten av informasjonen eller dokumentasjonen som er gitt av verten. I slike tilfeller bør vedkommende myndigheter informere vertene om deres intensjon om å suspendere gyldigheten av registreringsnummeret og årsakene til en slik suspensjon. Dersom verten med forsett eller grov uaktsomhet har unnlatt å korrigere den forespurte informasjonen eller har gitt uekte eller ugyldige opplysninger, bør det også være mulig for vedkommende myndigheter å trekke tilbake registreringsnummeret eller å iverksette ytterligere tiltak, for eksempel for å forhindre kommersialisering av en enhet, som fastsatt i nasjonal lovgivning.. Verter bør ha mulighet til å bli hørt og, der det er hensiktsmessig, å korrigere informasjonen og dokumentasjonen som er gitt innen rimelig tid. Der gyldigheten av registreringsnummeret er suspendert, eller der det har blitt trukket tilbake, bør vedkommende myndigheter ha fullmakt til å gi et pålegg som ber de elektroniske plattformene for korttidsleie om å fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringen iht. den aktuelle enheten uten ugrunnet opphold. Disse bestillingene bør inneholde all nødvendig informasjon for å identifisere oppføringen, inkludert den individuelle enhetlige ressurslokalisatoren (URL) til oppføringen.
(15)
Der en registreringsprosedyre gjelder, bør verter være pålagt å oppgi nettbaserte plattformer for korttidsleie med registreringsnummer, vise hvert registreringsnummer i hver tilsvarende oppføring og gi gjestene enhetens registreringsnummer. Medlemsstatene bør sikre at, der en registreringsprosedyre gjelder, nasjonal lovgivning gjør det mulig for kompetente myndigheter å beordre nettbaserte plattformer for korttidsutleie for å gi ytterligere informasjon om en bestemt enhet og å fjerne oppføringer som gjelder enheter som tilbys uten registreringsnummer eller med en ugyldig registrering. nummer, eller i saker som involverer misbruk av registreringsnummer. Misbruk av et registreringsnummer kan forstås som feilaktig bruk av et registreringsnummer, for eksempel bruk av et enkelt nummer i forhold til mer enn én enhet.
(16)
For tiden utgjør nettbaserte korttidsutleieplattformer hovedkanalen for å tilby korttidsutleietjenester, og det er behov for å sikre et trygt, forutsigbart og pålitelig nettmiljø, samt å bidra til å forhindre ulovlige tilbud av slike tjenester. beskytte forbrukerne, sikre rettferdig konkurranse og bidra, der det er hensiktsmessig, til kampen mot tilsvarende svindel. Artikkel 31 i forordning (EU) 2022/2065 fastsetter visse due diligence-krav som tilbydere av nettplattformer som lar forbrukere inngå fjernavtaler med næringsdrivende skal sikre. Disse kravene gjelder for nettbaserte plattformer for korttidsleie med hensyn til kortsiktige overnattingsutleietjenester som tilbys av verter som kvalifiserer som handelsmenn. Sektoren for korttidsleie av boliger er imidlertid preget av at verter ofte er privatpersoner som tilbyr korttidsutleie av boliger på en sporadisk peer-to-peer-basis, og som ikke nødvendigvis oppfyller vilkårene for å bli kategorisert som “handlere”. ‘ under unionsretten. Derfor, i tråd med konseptet og målsettingen om “compliance by design” under artikkel 31 i forordning (EU) 2022/2065, og for å gjøre det mulig for kompetente myndigheter å verifisere om gjeldende registreringsforpliktelser er overholdt, er det derfor hensiktsmessig å anvende spesifikke vilkår for overholdelse av design i forbindelse med kortsiktige overnattingsutleietjenester, inkludert de som tilbys av verter som ikke kvalifiserer som handelsmenn i henhold til unionsretten.
Derfor, i tråd med konseptet og målsettingen om “compliance by design” under artikkel 31 i forordning (EU) 2022/2065, og for å gjøre det mulig for kompetente myndigheter å verifisere om gjeldende registreringsforpliktelser er overholdt, er det derfor hensiktsmessig å anvende spesifikke vilkår for overholdelse av design i forbindelse med kortsiktige overnattingsutleietjenester, inkludert de som tilbys av verter som ikke kvalifiserer som handelsmenn i henhold til unionsretten. Nettbaserte plattformer for korttidsleie bør sikre at tjenester ikke tilbys der det ikke er oppgitt registreringsnummer, i tilfeller der en vert erklærer at et slikt registreringsnummer gjelder, og at, der et registreringsnummer er oppgitt, dette registreringsnummeret vises. . Dette bør ikke utgjøre en forpliktelse for nettbaserte korttidsutleieplattformer til generelt å overvåke tjenestene som tilbys av verter gjennom deres plattform, og heller ikke en generell undersøkelsesplikt som tar sikte på å vurdere nøyaktigheten av registreringsnummeret før publisering av tilbudet. av kortsiktige boligutleietjenester. I den sammenheng, under hensyntagen til at, der det er aktuelt, registreringsforpliktelser bør overholdes av verten før enheten tilbys på nettbaserte korttidsutleieplattformer, og for å utfylle rammeverket fastsatt i denne forordningen for å unngå oppføringer som ikke er kompatible med gjeldende unionslovgivning og nasjonal lovgivning, er det hensiktsmessig å anvende spesifikke tilleggskrav i forbindelse med korttidsutleietjenester. Nettbaserte plattformer for korttidsleie bør, etter å ha mottatt egenerklæringen fra vertene om hvorvidt enheten som tilbys for korttidsutleietjenester er lokalisert i et område der en registreringsprosedyre er etablert eller gjelder, og før verten tillates. berørt av å bruke tjenestene deres, gjennom listene gjort tilgjengelige av medlemsstatene og de enkeltstående digitale inngangspunktene, gjøre sitt beste for å vurdere om egenerklæringen, for nøyaktigheten av hvilke verter er ansvarlige for formålene med denne forordning, er fullstendig, forutsatt at vurderingen kan utføres på en forholdsmessig måte ved hjelp av automatiserte verktøy.
(17)
Vedkommende myndigheter i medlemsstatene som har pålagt nettbaserte korttidsutleieplattformer å overføre data om vertenes aktiviteter og ha registreringssystemer på plass, bør kunne innhente aktivitetsdata fra nettbaserte korttidsutleieplattformer med jevne mellomrom. Type data som kan innhentes bør være fullstendig harmonisert og inkludere informasjon om antall netter som en registrert enhet er leid ut for, antall gjester som enheten ble leid ut til per natt, gjestenes bostedsland, ta hensyn til eventuelle endringer i den opprinnelige bestillingen, den spesifikke adressen til enheten, registreringsnummeret og URL-en til oppføringen av enheten, for å tillate identifikasjon av verten. Bare plattformer for korttidsleie på nett som effektivt har gjort det mulig å inngå direkte transaksjoner mellom verter og gjester er dekket av plikten til å oppgi aktivitetsdata, registreringsnummer og URL til oppføringen av enheten, ettersom bare disse plattformene er i en posisjon for å samle inn data, for eksempel om antall netter en enhet leies for og antall gjester som enheten ble leid til per natt. I tilfelle et teknisk problem som påvirker overføringen av data fra de elektroniske plattformene for korttidsleie, bør vedkommende myndighet ha rett til å be om at den elektroniske korttidsutleieplattformen sender inn dataene som er i sin besittelse. Medlemsstatene bør ikke opprettholde eller innføre tiltak som krever at nettbaserte plattformer for korttidsutleie rapporterer om tilbydere av korttidsutleietjenester og deres aktiviteter som avviker fra de som er fastsatt i denne forordning, med mindre annet er bestemt i unionsretten. Denne informasjonen bør gjenspeile den faktiske situasjonen i referanseperioden, tatt i betraktning eventuelle endringer i den opprinnelige bestillingen. I tilfelle en enhet tilbys på ulike nettbaserte korttidsleieplattformer, er det bare den nettbaserte korttidsleieplattformen som kontrakten inngås på med verten som skal være forpliktet til å gi den nevnte informasjonen for å unngå flere overføringer av samme informasjon fra forskjellige nettbaserte korttidsutleieplattformer. Uten at det berører fritaket fra ansvar, fastsatt i forordning (EU) 2022/2065, bør nettbaserte plattformer for korttidsutleie sikre fullstendigheten og nøyaktigheten til datasettene som sendes til vedkommende myndigheter i henhold til denne forordningen. Når de gjør det, bør de basere seg på informasjonen som er gitt av verten når de tilbyr enheten på disse online korttidsutleieplattformene. Selv om det er viktig å sikre at nettbaserte plattformer for korttidsleie utformer grensesnittene sine på en måte som letter innsending av informasjon slik at de sikrer at verter kan gi all relevant informasjon før oppføringen, samtidig bør verter fortsatt være ansvarlige for deres aktivitets samsvar med gjeldende regler.
(18)
I samsvar med forordning (EU) 2016/679, for å sikre at behandlingen av personopplysninger er adekvat, relevant og begrenset til det som er nødvendig i forhold til formålene de behandles for, bør ikke nettbaserte korttidsutleieplattformer ikke være pålagt å rapportere ytterligere informasjon om identiteten til vertene og enhetene, gitt at slik informasjon allerede er samlet inn av kompetente myndigheter gjennom registreringsprosedyrene som gjelder for verter.
(19)
Nettbaserte plattformer for korttidsleie som kvalifiserer som små- eller mikrobedrifter i henhold til kommisjonens anbefaling 2003/361/EC (8), bør ikke forventes å bruke maskin-til-maskin kommunikasjonsmidler for datadeling, forutsatt at de ikke, i forrige kvartal, nå et månedlig gjennomsnitt på 4 250 oppføringer i Unionen. Å tillate slike nettbaserte korttidsutleieplattformer å bruke manuelle midler for å dele data med det eneste digitale inngangspunktet reduserer deres overholdelsesbyrde og tar hensyn til deres økonomiske eller tekniske ressurser, samtidig som det sikres at de kompetente myndighetene innhenter relevante data. Forutsetningen er at nettbaserte korttidsutleieplattformer som er små eller mikrobedrifter i betydningen av anbefaling 2003/361/EC som når eller overskrider denne terskelen, allerede bør ha på plass systemer som tillater samsvar med maskin-til-maskin-overføringskrav.
(20)
Nettbaserte plattformer for korttidsleie bør pålegges å oppfylle rapporteringsforpliktelsene med hensyn til de kortsiktige overnattingsutleietjenestene som de formidler for enheter som ligger i et område der det er etablert en registreringsprosedyre, og forutsatt at det enkelt digitale inngangspunktet har etablert av medlemsstaten. Innsamling og deling av denne informasjonen er nødvendig for å sette vedkommende myndigheter i stand til å overvåke overholdelse av registreringsprosedyrene som gjelder for verter, og for å sette medlemsstatene i stand til å utvikle og håndheve hensiktsmessige og forholdsmessige retningslinjer på området for kortsiktige overnattingsutleietjenester.
(21)
For å unngå at plattformer for korttidsleie på nett blir konfrontert med divergerende tekniske krav og en rekke tilgangspunkter for deling av data i en medlemsstat, bør det etableres et nasjonalt enkelt digitalt inngangspunkt som en gateway for elektronisk overføring av data mellom elektroniske kort- utleieplattformer og kompetente myndigheter, som sikrer tidsriktige, pålitelige og effektive datadelingsprosesser.
(22)
De enkle digitale inngangspunktene bør gjøre det lettere for nettbaserte korttidsutleieplattformer å tilfeldig kontrollere gyldigheten av et registreringsnummer eller nøyaktigheten av egenerklæringer, for å redusere feil og inkonsekvenser når det gjelder dataoverføring og for å lette deres etterlevelsesbyrde. . Det eneste digitale inngangspunktet bør, selv om det ikke krever faktisk lagring av registreringsnummeret, tillate utførelse av stikkprøver enten automatisk ved hjelp av et applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt som tillater verifisering av et registreringsnummer mot de gitte oppføringene i registeret til individuelle registreringsprosedyrer i en medlemsstat, eller manuelt.
(23)
For å sikre ensartede vilkår for implementering av de tekniske løsningene som støtter utveksling av data og for å fremme interoperabiliteten til de nasjonale enkelt digitale inngangspunktene, bør kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å fastsette, der det er nødvendig, gjeldende standarder og interoperabilitetskrav. Disse fullmaktene bør utøves i samsvar med Europaparlamentets og rådets forordning (EU) nr. 182/2011 (9). Det er spesielt viktig at Kommisjonen, der det er relevant, gjennomfører hensiktsmessige konsultasjoner om spesifikke punkter under sitt forberedende arbeid som en del av arbeidet som skal gjøres innenfor rammen av koordineringsgruppen for enkelt digitale inngangspunkter.
(24)
Det bør sikres tilpasning mellom de ulike registrene i en medlemsstat, så vel som deres interoperabilitet med det eneste digitale inngangspunktet for å fjerne semantiske og tekniske barrierer for datadeling og for å sikre mer effektive og effektive administrative prosedyrer. Enhetene som har ansvaret for å opprette de enkelt digitale inngangspunktene på nasjonalt nivå og Kommisjonen bør legge til rette for implementering på nasjonalt nivå og samarbeid mellom medlemsstatene.
(25)
Et forholdsmessig, begrenset og forutsigbart rammeverk på unionsnivå er nødvendig for åpen deling av aktivitetsdata og registreringsnumre, i samsvar med kravene i forordning (EU) 2016/679. For å oppnå dette bør medlemsstatene føre opp de kompetente myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som har etablert eller opprettholder en registreringsprosedyre for å be om aktivitetsdata for enheter som befinner seg på deres territorium. Slike data bør kun behandles med det formål å overvåke overholdelse av registreringsprosedyrer, eller for å implementere og sikre overholdelse av regler om tilgang til og levering av kortsiktige overnattingstjenester. I sistnevnte tilfelle bør slik behandling bare tillates dersom de aktuelle reglene ikke bryter med prinsippene om ikke-diskriminering og proporsjonalitet slik de er fastsatt i unionsretten, og dersom slike regler er i samsvar med unionsretten, herunder reglene om fri bevegelse av tjenester, etableringsfrihet, og reglene fastsatt i direktiv 2006/123/EF, slik den tolkes av domstolen. For å overholde unionslovgivningen om databeskyttelse, bør alle regler om tilgang til og levering av korttidsutleietjenester angi formålet med å behandle de relevante dataene i samsvar med forordning (EU) 2016/679. Aktivitetsdata, ikke inkludert personopplysninger, er også avgjørende for myndigheter som utvikler slike regler som et ledd i arbeidet med å fremme et balansert reiselivsøkosystem, inkludert effektive og forholdsmessige regler for tilgang til og levering av korttidsutleietjenester. Ikke desto mindre, i spesifikke tilfeller og for å gjøre det mulig for myndigheter å effektivt utføre sine oppgaver, begrunnet i mål av allmenn interesse, nemlig å gi mulighet for evidensbaserte vurderinger for utvikling av lover, forskrifter eller administrative bestemmelser om tilgang til og tilveiebringelse av kort- utleietjenester på sikt, er det hensiktsmessig å gi slike myndigheter viss relevant informasjon gitt av verten, som kan omfatte personopplysninger, underlagt passende sikkerhetstiltak for databeskyttelse og i samsvar med forordning (EU) 2016/679. En oppbevaringsperiode på maksimalt 18 måneder bør gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å effektivt sikre overholdelse av reglene og forskriftene som gjelder for verter eller om enheter som leies ut og for policyutvikling, med mindre disse aktivitetsdataene er nødvendige for andre formål, slik loven krever, slik som verserende rettssaker, og underlagt databeskyttelsestiltak i tråd med forordning (EU) 2016/679.
(26)
Aktivitetsdata er også viktig for utarbeidelse av offisiell statistikk. Disse dataene, sammen med informasjon gitt av verter i henhold til en registreringsprosedyre sammen med registreringsnummeret, bør sendes til nasjonale, og der det er relevant, regionale statistikkkontorer og til Eurostat hver måned med det formål å utarbeide statistikk i tråd med gjeldende krav. til andre tjenesteytere i overnattingssektoren som fastsatt i Europaparlamentets og rådets forordning (EU) nr. 692/2011 (10) om europeisk statistikk om turisme. Medlemsstatene bør utpeke den nasjonale enheten som er ansvarlig for å overføre dataene. Kompetente myndigheter bør også kunne dele aktivitetsdata, uten data som kan gjøre det mulig å identifisere individuelle enheter eller verter, slik som registreringsnumre, spesifikke adresser og URL-er, med enheter og personer når dette er nødvendig for å utføre vitenskapelig forskning eller analytisk aktiviteter, eller å produsere nye forretningsmodeller og tjenester. Under de samme forholdene kan aktivitetsdata gjøres tilgjengelig via sektordatarom, når de er etablert.
(27)
Medlemsstatene bør gi den nødvendige informasjonen for å tillate offentlige myndigheter, nettbaserte plattformer for korttidsutleie, verter og innbyggere å forstå lovene, prosedyrene og kravene knyttet til tilbudet av korttidsutleietjenester på deres territorium, inkludert registreringsprosedyrer også som eventuelle krav angående tilgang til og levering av korttidsutleietjenester.
(28)
For å lette gjennomføringen av denne forordning, bør hver medlemsstat utpeke en myndighet som skal være ansvarlig for å overvåke gjennomføringen. Denne myndigheten bør rapportere til Kommisjonen hvert annet år.
(29)
Medlemsstatene bør sikre effektiv håndheving av denne forordningen. Myndighetene som er betrodd håndhevingen av forordning (EU) 2022/2065 bør sikre at forpliktelsene fastsatt i denne forordningen for tilbydere av nettbaserte korttidsutleieplattformer angående utformingen av grensesnittet til nettbaserte korttidsutleieplattformer mht. registreringsnummeret til enhver vert, som definert i denne forordningen, overholdes i samsvar med myndighetene og prosedyrene fastsatt i kapittel IV i forordning (EU) 2022/2065. I samsvar med forordning (EU) 2022/2065 bør derfor den kompetente koordinatoren for digitale tjenester eller andre kompetente myndigheter eller Kommisjonen gis fullmakt til å håndheve forpliktelsen om design etterlevelse fastsatt i denne forordning i samsvar med tildelingen av kompetanse fastsatt i Kapittel IV i forordning (EU) 2022/2065. Følgelig bør Kommisjonen kun gis fullmakt til å vedta direkte håndhevelsestiltak med hensyn til svært store nettplattformer utpekt i henhold til forordning (EU) 2022/2065.
(30)
Medlemsstatene bør sikre effektiv håndheving av denne forordningen med hensyn til de kompetente myndigheters verifisering av resultatene av stikkprøvekontrollene, plikten til å inkludere en henvisning til informasjonen som skal gjøres tilgjengelig av medlemsstatene om regler for levering av kort -tidsleie av overnattingstjenester og datadelingsforpliktelsene til nettbaserte korttidsutleieplattformer. På grunn av den spesifikke karakteren av disse forpliktelsene, bør det være opp til myndighetene utpekt av medlemsstaten til det enkelt digitale inngangspunktet, der den relevante enheten er lokalisert, å håndheve dem. Medlemsstatene bør også fastsette regler som fastsetter straffer for overtredelse av bestemmelsene i denne forordningen som gjelder for nettbaserte plattformer for korttidsutleie, og bør sikre at slike sanksjoner implementeres og varsles i samsvar med EU-direktiv 2000/31/EF. Parlamentet og Rådet (11). Slike straffer bør være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Disse sanksjonene bør sikre effektiv håndheving av denne forordning, særlig med hensyn til forpliktelser om datadeling.
(31)
For å la innbyggere og bedrifter direkte nyte fordelene ved det indre marked uten å pådra seg en unødvendig ekstra administrativ byrde, gir EU-parlamentets og rådets forordning (EU) 2018/1724 (12), som etablerer den eneste digitale gatewayen, for generelle regler for elektronisk levering av informasjon, prosedyrer og bistandstjenester som er relevante for det indre markeds funksjon. Informasjonskravene og prosedyrene som omfattes av denne forordningen bør være i samsvar med kravene i forordning (EU) 2018/1724. Spesielt bør prosedyrene for registrering av verter og utstedelse av registreringsnummeret nevnt i denne forordning inkluderes i vedlegg II til forordning (EU) 2018/1724 for å sikre at enhver vert kan dra nytte av fullstendig nettbaserte prosedyrer . Forordning (EU) 2018/1724 bør derfor endres tilsvarende.
(32)
I tillegg, i samsvar med én gang-prinsippet, bør verter med enheter i én eller flere medlemsstater ha tillatelse til å gjenbruke data og bevis de allerede har sendt inn med henblikk på en første registrering, og dermed redusere etterlevelsesbyrden for verter. Denne funksjonaliteten kan leveres ved å bruke infrastrukturen til det «engangstekniske systemet» som er etablert ved kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1463. (1. 3)
(33)
Kommisjonen bør med jevne mellomrom evaluere denne forordningen og overvåke dens virkninger på tilbudet av korttidsutleietjenester som tilbys gjennom nettbaserte korttidsutleieplattformer i Unionen. Denne evalueringen bør inkludere eventuelle effekter på tilbydere av nettbaserte plattformer for korttidsleie, eventuelle effekter av økt tilgjengelighet og brukbarhet av data knyttet til tilbudet av kortsiktige overnattingsutleietjenester og spesifikt i hvilken grad disse dataene er tilgjengelige. og brukes til politikkutforming og håndhevelsesformål, samt eventuelle effekter på innholdet og proporsjonaliteten til nasjonale, regionale og lokale regler knyttet til tilbudet av kortsiktige overnattingsutleietjenester. For å få et bredt syn på utviklingen i sektoren, bør evalueringen ta hensyn til erfaringene til medlemsstatene og relevante interessenter, inkludert effektiviteten av grenseoverskridende samarbeid og håndhevingsmekanismer.
(34)
For å gi medlemsstatene tilstrekkelig tid til å etablere registreringsprosedyrer, tilpasse eksisterende registreringsprosedyrer til denne forordningen og etablere enkle digitale inngangspunkter, og for å gjøre det mulig for plattformer og verter å tilpasse seg de nye kravene, bør anvendelsen av denne forordningen utsettes 24 måneder fra ikrafttredelsesdatoen.
(35)
Siden formålet med denne forordningen, nemlig å bidra til at det indre marked fungerer som det skal i forhold til levering av tjenester levert av nettbaserte plattformer for korttidsutleie, ikke i tilstrekkelig grad kan oppnås av medlemsstatene, men snarere kan på grunn av dens omfang og virkninger kan oppnås bedre på unionsnivå, kan Unionen vedta tiltak i samsvar med subsidiaritetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som fastsatt i nevnte artikkel, går ikke denne forordning utover det som er nødvendig for å nå dette målet.
(36)
Den grunnleggende retten til beskyttelse av personopplysninger ivaretas spesielt av forordning (EU) 2016/679. Denne forordningen gir grunnlag for regler og krav for behandling av personopplysninger, inkludert når datasett inkluderer en blanding av personlige og ikke-personlige data og slike data er uløselig knyttet sammen. Enhver behandling av personopplysninger under denne forordningen må være i samsvar med forordning (EU) 2016/679. Derfor bør datatilsynsmyndighetene være ansvarlige for tilsynet med behandlingen av personopplysninger som utføres i forbindelse med denne forordningen.
(37)
Den europeiske datatilsynsmannen ble konsultert i samsvar med artikkel 42 nr. 1 i Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2018/1725 (14) og avga en uttalelse 16. desember 2022 (15),
HAR VEDTAGET DENNE FORORDNINGEN:
KAPITTEL I
GENERELLE BESTEMMELSER
Artikkel 1
Fagstoff
Denne forordningen fastsetter regler for datainnsamling av kompetente myndigheter og tilbydere av nettbaserte korttidsutleieplattformer og datadeling fra nettbaserte korttidsutleieplattformer til kompetente myndigheter knyttet til levering av korttidsutleietjenester som tilbys av verter gjennom nettbaserte korttidsutleie -tidsleieplattformer.
Artikkel 2
omfang
1. Denne forordning får anvendelse på tilbydere av nettbaserte plattformer for korttidsutleie som tilbyr tjenester til verter som tilbyr tjenester for korttidsutleie av overnatting i Unionen, uavhengig av etableringssted, og for verter som tilbyr tjenester for korttidsutleie av overnatting.
2. Denne forordning berører ikke:
(en)
nasjonale, regionale eller lokale regler som regulerer tilgang til, eller tilbudet av, korttidsutleie av overnattingstjenester av verter, i samsvar med unionsretten, med mindre annet er spesifikt fastsatt i denne forordningen;
(b)
nasjonale, regionale eller lokale regler som regulerer utvikling eller bruk av land, by- og landplanlegging, byggestandarder, boliger og leieforhold;
(c)
unionslovgivning eller nasjonal lovgivning som regulerer forebygging, etterforskning, avsløring eller rettsforfølgelse av straffbare handlinger eller gjennomføring av straffestraff;
(d)
Unionslovgivning eller nasjonal lovgivning som regulerer administrasjon, innkreving, håndhevelse og inndrivelse av skatter, toll og andre avgifter;
(e)
Unions- eller nasjonallovgivning som regulerer utvikling, produksjon og spredning av europeisk statistikk eller nasjonal offisiell statistikk.
3. I tillegg berører denne forordning ikke reglene fastsatt i andre unionsrettsakter som regulerer andre aspekter ved levering av tjenester fra nettbaserte plattformer for korttidsutleie og levering av tjenester for korttidsutleie av overnatting, særlig:
(en)
Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2019/1150 (16);
(b)
Forordning (EU) 2022/2065;
(c)
Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2022/1925 (17);
(d)
Direktiv 2000/31/EF;
(e)
Direktiv 2006/123/EF;
(f)
Europaparlamentets og rådets direktiv (EU) 2015/1535 (18);
(g)
rådsdirektiv 2010/24/EU (19); og
(h)
Rådsdirektiv 2011/16/EU (20).
Artikkel 3
Definisjoner
For formålet med denne forordningen gjelder følgende definisjoner:
(1)
«enhet» betyr en møblert innkvartering lokalisert i Unionen som er gjenstand for levering av en korttidsleietjeneste for innkvartering, den inkluderer ikke følgende:
(en)
hoteller og lignende overnatting, inkludert feriesteder, suite- eller leilighetshoteller og moteller som beskrevet i NACE Rev. 2, gruppe 55.1 (‘hoteller og lignende overnattingssteder’) og herberger som beskrevet i NACE Rev. 2, gruppe 55.2 (‘ferie og annet korttidsopphold’) i vedlegg I til Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 1893/2006 (21);
(b)
tilbud om overnatting på campingplasser, parker for fritidskjøretøy og tilhengerparker, som beskrevet i NACE Rev. 2, gruppe 55.3, i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1893/2006.
(2)
«vert» betyr en fysisk eller juridisk person som tilbyr, eller har til hensikt å tilby, på profesjonelt eller ikke-profesjonelt grunnlag, på regelmessig eller midlertidig basis, en kortsiktig overnattingsleietjeneste som tilbys mot vederlag, gjennom en online-kort -tidsleieplattform;
(3)
«gjest» betyr en fysisk person som er vert i en enhet;
(4)
«korttidsleie av innkvartering» betyr korttidsutleie av en enhet, gitt mot vederlag, enten det er på profesjonell eller ikke-profesjonell basis, på regelmessig eller midlertidig basis, som nærmere definert i nasjonal lovgivning,
(5)
«online plattform for korttidsleie» betyr en nettbasert plattform i henhold til artikkel 3 nr. i) i forordning (EU) 2022/2065, som lar gjester inngå fjernkontrakter med verter for å tilby korttidsinnkvartering utleietjenester;
(6)
«liten eller mikro plattform for korttidsleie på nett» betyr en plattform for korttidsleie på nett som kvalifiserer som en liten bedrift eller mikrobedrift i henhold til anbefaling 2003/361/EF;
(7)
«registreringsnummer» en unik identifikator utstedt av vedkommende myndighet som identifiserer en enhet i den medlemsstaten,
(8)
«registreringsprosedyre» enhver prosedyre der verter må gi spesifikk informasjon og dokumentasjon til vedkommende myndigheter for å få et registreringsnummer som gjør det mulig for dem å tilby korttidsutleie av overnattingstjenester gjennom nettbaserte plattformer for korttidsutleie,
(9)
«godkjenningsordning» betyr en «godkjenningsordning» som definert i artikkel 4 nr. 6 i direktiv 2006/123/EF,
(10)
«oppføring» betyr referansen til en enhet som tilbys for korttidsutleietjenester og publisert på en nettbasert plattform for korttidsutleie;
(11)
«kompetent myndighet» betyr en nasjonal, regional eller lokal myndighet i en medlemsstat som er kompetent til å administrere eller håndheve registreringsprosedyrer, eller til å samle inn data om kortsiktige overnattingsutleietjenester, eller som er ansvarlig for å sikre overholdelse av gjeldende regler i Medlemsstater angående tilgang til og levering av korttidsutleietjenester;
(12)
«aktivitetsdata» betyr antall netter som en enhet leies ut for og antall gjester som enheten leies ut til per natt sammen med bostedslandet for hver gjest, i samsvar med forordning (EU) nr. 692/2011;
(1. 3)
«kommune» betyr en «lokal administrativ enhet (LAU)» i betydningen i artikkel 4 i Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 1059/2003 (22).
KAPITTEL II
REGISTRERING
Artikkel 4
Registreringsprosedyrer
1. Enhver registreringsprosedyre etablert av en medlemsstat, på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, for enheter lokalisert på dens territorium, skal være i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.
2. En medlemsstat som pålegger nettbaserte korttidsutleieplattformer et krav om å overføre data til vedkommende myndigheter i samsvar med denne forordning, skal etablere eller opprettholde en registreringsprosedyre for enheter som befinner seg i områder av dens territorium der slike dataoverføringskrav gjelder.
3. Medlemsstatene skal sikre at:
(en)
registreringsprosedyrer fungerer på grunnlag av erklæringer fra verter;
(b)
registreringsprosedyrer tilbys online og gratis, der det er mulig, eller til en rimelig og forholdsmessig kostnad, og gir mulighet for automatisk og umiddelbar utstedelse av et registreringsnummer, som ikke skal inkludere personopplysninger, for en bestemt enhet ved innsending av verten for informasjonen nevnt i artikkel 5 nr. 1 og, der det er hensiktsmessig, eventuell støttedokumentasjon som kreves i henhold til artikkel 5 nr. 2;
(c)
registreringsprosedyrer er gjenstand for effektive klagemekanismer i medlemsstaten;
(d)
en enhet er ikke gjenstand for mer enn én registreringsprosedyre;
(e)
tekniske midler er på plass for å gjøre det mulig for en vert å oppdatere informasjon og dokumentasjon;
(f)
tekniske midler er på plass for å vurdere gyldigheten av registreringsnumre;
(g)
tekniske midler er på plass for å gjøre det mulig for en vert å fjerne en enhet fra registret nevnt i punkt 5; og
(h)
verter er pålagt, når de tilbyr sine tjenester for korttidsleie av overnatting via en online plattform for korttidsutleie, å erklære til den elektroniske plattformen for korttidsleie om enheten som tilbys er underlagt en registreringsprosedyre og, hvis den er det, å tilby registreringsnummeret.
4. Medlemsstatene skal sikre at verter er i stand til å be om at informasjonen eller dokumentasjonen som er gitt i henhold til artikkel 5 nr. 1 og nr. 2, gjenbrukes for senere registreringer.
5. Medlemsstatene skal sørge for at registreringsnumre er inkludert i et offentlig og lett tilgjengelig register. Vedkommende myndighet som utsteder registreringsnummeret skal være ansvarlig for å opprette og vedlikeholde registeret, i samsvar med forordning (EU) 2016/679.
6. Medlemsstatene skal sikre at verter er i stand til å sende inn alle dokumenter som kreves som en del av registreringsprosessen i digitalt format.
Artikkel 5
Informasjon som skal gis av verter
1. Ved registrering i henhold til en registreringsprosedyre nevnt i artikkel 4, skal en vert sende inn en erklæring som inneholder følgende opplysninger:
(en)
for hver enhet:
(Jeg)
den spesifikke adressen til enheten inkludert, der det er aktuelt, dens nummer, postboksnummer, hvis forskjellig, etasjen som enheten er på, matrikkelreferansen eller annen type informasjon som gjør det mulig å identifisere den nøyaktig;
(ii)
typen enhet;
(iii)
om enheten tilbys som en del eller helhet av vertens primære eller sekundære bolig, eller for andre formål;
(iv)
maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester som enheten har plass til;
(v)
der det er aktuelt, om enheten er underlagt en autorisasjonsordning der verten er pålagt å innhente autorisasjon for å tilby korttidsutleietjenester fra den relevante kompetente myndigheten, og i så fall om verten har oppnådd slik autorisasjon;
(b)
der en vert er en fysisk person, denne personens:
(Jeg)
Navn;
(ii)
nasjonalt identifikasjonsnummer eller annen informasjon som gjør det mulig å identifisere personen;
(iii)
adresse;
(iv)
kontakt telefonnummer;
(v)
elektronisk postadresse
som den kompetente myndigheten kan bruke for skriftlig kommunikasjon;
(c)
der en vert er en juridisk person:
(Jeg)
dets navn;
(ii)
det nasjonale bedriftsregistreringsnummeret;
(iii)
navnet på en juridisk representant;
(iv)
dens registrerte adresse;
(v)
kontakttelefonnummeret til minst én representant for den juridiske personen;
(vi)
en e-postadresse som vedkommende myndighet kan bruke til skriftlig kommunikasjon.
2. Medlemsstatene kan kreve at opplysningene som fremlegges i henhold til nr. 1, er ledsaget av passende støttedokumentasjon. Når det gjelder opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a)(v), der verten erklærer at enheten er underlagt autorisasjon, eller der de andre opplysningene nevnt i nr. 1 tillater en automatisk avgjørelse om at et autorisasjonskrav gjelder , kan medlemsstatene be om en kopi av, eller en tydelig henvisning til, autorisasjonen.
3. Når en medlemsstat krever at verter fremlegger ytterligere informasjon og dokumentasjon, inkludert informasjon og dokumentasjon om overholdelse av reglene nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav a), skal innsendingen av denne informasjonen og dokumentasjonen ikke berøre utstedelse av registreringsnummeret, i samsvar med artikkel 4 nr. 3 bokstav b). Der det er hensiktsmessig, kan medlemsstatene også gi verter mulighet til å deklarere tilleggstjenester som er tilleggstjenester til kortsiktige overnattingsutleietjenester.
4. Uten at det berører artikkel 6, skal verter oppdatere denne informasjonen og dokumentasjonen dersom det er en vesentlig endring i situasjonen underbygget av informasjonen og dokumentasjonen gitt i henhold til nr. 1 og 2, og medlemsstatene skal sørge for at slik oppdatering skjer via funksjonalitet nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav e).
5. Medlemsstatene skal sørge for at informasjonen eller dokumentasjonen som fremlegges i henhold til en registreringsprosedyre nevnt i artikkel 4 oppbevares på en sikker måte og bare i en periode som er nødvendig for å identifisere enheten og i maksimalt 18 måneder etter verten har angitt, via funksjonaliteten nevnt i artikkel 4 nr. 3, bokstav g), at enheten bør fjernes fra registeret. Medlemsstatene skal sikre at informasjonen og dokumentasjonen som gis av verten i henhold til nr. 1 og 2 kun behandles med det formål å utstede registreringsnummeret og sikre overholdelse av gjeldende regler i medlemsstaten om tilgang til og levering av, kortsiktige utleietjenester.
6. Verter skal være ansvarlige for nøyaktigheten av informasjonen de gir til vedkommende myndigheter i henhold til denne artikkel, og for informasjonen de gir til nettbaserte korttidsutleieplattformer i henhold til artikkel 7 i denne forordning.
Artikkel 6
Verifikasjon av kompetente myndigheter
1. Vedkommende myndigheter kan, når som helst etter at registreringsnummeret er utstedt, verifisere erklæringen og eventuell støttedokumentasjon fremlagt av en vert i henhold til artikkel 5 nr. 1 og (2).
2. Dersom en kompetent myndighet, etter verifikasjon i henhold til nr. 1, finner at informasjonen eller dokumentasjonen som er fremlagt i henhold til artikkel 5 nr. 1 og (2) er ufullstendig eller uriktig, skal vedkommende myndighet ha fullmakt til å be verten om å rette informasjonen og dokumentasjonen som gis via funksjonaliteten nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav e), innen en rimelig frist som spesifiseres av vedkommende myndighet.
3. Dersom en vert unnlater å korrigere den forespurte informasjonen eller dokumentasjonen i henhold til nr. 2, skal vedkommende myndighet ha fullmakt til å suspendere gyldigheten av det eller de berørte registreringsnummeret eller -numrene og til å utstede en ordre som ber korttidsutleieplattformer på nett fjerne , eller for å deaktivere tilgang til, enhver oppføring knyttet til den aktuelle enheten eller enhetene uten unødig forsinkelse.
4. Dersom en kompetent myndighet, etter verifikasjon i henhold til nr. 1, finner at det er åpenbar og alvorlig tvil med hensyn til ektheten og gyldigheten av informasjonen eller dokumentasjonen som er fremlagt i henhold til artikkel 5 nr. 1 og (2), skal den ha fullmakt til å suspendere gyldigheten av det eller de berørte registreringsnummeret eller -numrene og til å utstede en ordre som ber om online plattformer for korttidsleie om å gi ytterligere informasjon for å gjøre det mulig for kompetente myndigheter å verifisere ektheten og gyldigheten til det eller de berørte registreringsnummeret eller -numrene, eller fjerne , eller for å deaktivere tilgang til, enhver oppføring knyttet til den aktuelle enheten eller enhetene uten unødig forsinkelse.
5. Dersom en kompetent myndighet har til hensikt å suspendere gyldigheten av et registreringsnummer eller -numre i henhold til nr. 3 eller 4, eller trekke tilbake nummeret eller numrene i henhold til nr. 6, skal den underrette verten skriftlig og angi årsakene til intensjonen. Verten skal gis anledning til å bli hørt og, der det er hensiktsmessig, korrigere den aktuelle informasjonen eller dokumentasjonen innen en rimelig frist som skal spesifiseres av vedkommende myndighet. Dersom den kompetente myndighet etter å ha hørt verten bekrefter sin intensjon om å suspendere eller trekke tilbake gyldigheten av et registreringsnummer eller -numre, skal den skriftlig underrette verten om beslutningen om å suspendere gyldigheten av et registreringsnummer eller -numre, ledsaget av ved en kopi av ordren nevnt i nr. 3 eller 4, eller av beslutningen om å trekke tilbake registreringsnummeret eller -numrene, ledsaget av en kopi av ordren i samsvar med nr. 6.
6. Uten at det berører nr. 5, hvor verten har unnlatt, ved forsettlig uredelighet eller grov uaktsomhet, å rette opp opplysningene som er bedt om i samsvar med nr. 3, eller har gitt uekte eller ugyldige opplysninger i samsvar med nr. 4, skal vedkommende myndigheter ha fullmakt til å trekke tilbake registreringsnummeret eller -numrene og gi en ordre som ber online plattformer for korttidsleie om å fjerne, eller deaktivere tilgang til, enhver oppføring knyttet til den aktuelle enheten eller enhetene uten unødig forsinkelse.
7. Pålegg gitt i henhold til nr. 3, 4, 6 og 11 skal inneholde minst følgende informasjon:
(en)
en begrunnelse;
(b)
klar informasjon som gjør det mulig for leverandøren av den elektroniske plattformen for korttidsutleie å identifisere og finne den eller de aktuelle oppføringene, for eksempel én eller flere eksakte URL-er og identiteten til den kompetente myndigheten;
(c)
der dette er tilgjengelig, identiteten til verten og registreringsnummeret til enheten som tilbys for korttidsutleie av overnatting, eller, der det er aktuelt, annen informasjon som kan hjelpe med å identifisere verten og enheten.
8. Et registreringsnummers gyldighet skal forbli suspendert inntil verten har rettet opp relevant informasjon og dokumentasjon med vedkommende myndigheter. Ved mottak, via funksjonaliteten nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav e), og verifisering av nøyaktigheten, fullstendigheten og korrektheten av informasjonen og dokumentasjonen som er gitt av verten, skal vedkommende myndigheter gjeninnføre registreringsnummeret.
9. Vedkommende myndighet skal informere vertene om mekanismene for oppreisning som er tilgjengelige i forhold til trinnene som er tatt i henhold til nr. 2 til 6 og 8.
10. Når en medlemsstat krever at verter fremlegger ytterligere informasjon og dokumentasjon som nevnt i artikkel 5 nr. 3, og når vedkommende myndighet finner at det er alvorlig tvil om samsvar med nasjonale, regionale eller lokale regler nevnt i artikkel 2 2, bokstav a), kan den anvende bestemmelsene i denne artikkel på slik informasjon eller dokumentasjon forutsatt at det aktuelle kravet er ikke-diskriminerende og forholdsmessig, og er i samsvar med unionsretten.
11. Når det gjelder en registreringsprosedyre, skal medlemsstatene sikre at nasjonal lovgivning gjør det mulig for vedkommende myndigheter å pålegge tilbydere av nettbaserte plattformer for korttidsutleie å gi den forespurte informasjonen og fjerne oppføringer som gjelder enheter som tilbys uten registreringsnummer eller med ugyldig registrering. nummer, eller i saker som involverer misbruk av et registreringsnummer.
Artikkel 7
Samsvar ved design
1. Online korttidsutleieplattformer skal:
(en)
utforme og organisere deres nettbaserte grensesnitt på en måte som krever at verter selv erklærer om enheten som tilbys for kortsiktige overnattingsutleietjenester er lokalisert i et område der en registreringsprosedyre er etablert eller gjelder;
(b)
utforme og organisere sitt nettbaserte grensesnitt på en måte som, når verter erklærer at en enhet som tilbys for kortsiktige overnattingsutleietjenester er lokalisert i et område der en registreringsprosedyre er etablert eller gjelder, kan brukere identifisere enheten gjennom en registrering Antall; og sikre at verter har oppgitt et registreringsnummer før de tillater tilbudet av kortsiktige overnattingsutleietjenester for den enheten, og at verter viser dette registreringsnummeret tydelig som en del av oppføringen deres;
(c)
gjøre rimelige anstrengelser for å jevnlig tilfeldig kontrollere erklæringer fra vertene om eksistensen eller ikke av en registreringsprosedyre, under hensyntagen til listen som er gjort tilgjengelig i henhold til artikkel 13 nr. 1, bokstav a), og, når en slik prosedyren eksisterer, gyldigheten av registreringsnummeret oppgitt av verten, gjennom bruk av funksjonaliteten som tilbys av de enkle digitale inngangspunktene nevnt i artikkel 10 nr. 2, nr. b), etter å ha tillatt tilbudet av kortsiktig overnattingsutleietjenester av verten.
2. Nettbaserte plattformer for korttidsleie skal uten ugrunnet opphold informere vedkommende myndigheter og vertene om resultatene av stikkprøvekontrollene nevnt i nr. 1 bokstav c) angående uriktige erklæringer fra verter, misbruk av en registrering nummer, eller ugyldige registreringsnumre.
3. Nettbaserte plattformer for korttidsleie skal informere verter på en adekvat måte om anvendeligheten i et gitt område av registreringsprosedyrer, tatt i betraktning listene nevnt i artikkel 13, og informasjonen nevnt i den andre kolonnen, rad ‘N. Tjenester», nr. 4, i vedlegg I til forordning (EU) 2018/1724, som skal gjøres tilgjengelig av medlemsstatene.
Artikkel 8
Andre forpliktelser for nettbaserte korttidsutleieplattformer
Nettbaserte plattformer for korttidsleie skal, etter å ha mottatt informasjonen nevnt i artikkel 7 nr. 1 bokstav a), og før den berørte verten tillates å bruke tjenestene deres, gjøre sitt beste ved å bruke listene som er gjort tilgjengelig i henhold til artikkel 13 (1) bokstav a), for å vurdere om egenerklæringen nevnt i artikkel 7 nr. 1 bokstav a), for nøyaktigheten som vertene er eneansvarlige for for formålene med denne forordningen, er fullstendig, forutsatt at at vurderingen kan utføres på en forholdsmessig måte ved hjelp av automatiserte verktøy som fastsatt i artikkel
10. Anvendelsen av denne artikkel skal ikke gi opphav til noen generell overvåkingsplikt.
KAPITTEL III
DATARAPPORTERING
Artikkel 9
Plikt for nettbaserte korttidsutleieplattformer til å overføre aktivitetsdata og registreringsnummer
1. Når en oppføring gjelder en enhet som ligger i et område som er inkludert i listen nevnt i artikkel 13 nr. 1 bokstav b), skal tilbydere av nettbaserte plattformer for korttidsleie samle inn og på månedlig basis sende til enkelt digitalt inngangspunkt for medlemsstaten der enheten er lokalisert, aktivitetsdata per enhet, sammen med det tilsvarende registreringsnummeret oppgitt av verten, enhetens spesifikke adresse og URL-en til oppføringen. Denne overføringen skal skje med kommunikasjonsmidler mellom maskin og maskin.
2. Som unntak fra nr. 1 skal små eller mikronettbaserte korttidsutleieplattformer som i forrige kvartal ikke nådde et månedlig gjennomsnitt på 4 250 eller flere oppføringer, overføre aktivitetsdata per enhet, sammen med tilsvarende registreringsnummer, den spesifikke adressen til enheten og URL-en til oppføringen, ved utgangen av kvartalet, ved hjelp av maskin-til-maskin-kommunikasjonsmidler eller manuelt i samsvar med nasjonal lovgivning, til det eneste digitale inngangspunktet i medlemsstaten der enheten er plassert.
3. Nettbaserte plattformer for korttidsleie skal, basert på informasjonen gitt av vertene, sikre at datasettene de overfører til vedkommende myndigheter i henhold til denne artikkelen er fullstendige og nøyaktige.
Artikkel 10
Etablering og funksjonalitet av enkle digitale inngangspunkter
1. Når en medlemsstat har etablert en eller flere registreringsprosedyrer i henhold til artikkel 4 nr. 1, skal denne medlemsstaten etablere et enkelt digitalt inngangspunkt for mottak og videresending av aktivitetsdata, det relevante registreringsnummeret, den spesifikke adressen til enhet og nettadressene til oppføringene som tilbys av nettbaserte plattformer for korttidsutleie i henhold til artikkel 9. Denne medlemsstaten skal utpeke myndigheten som skal være ansvarlig for driften av det enkelt digitale inngangspunktet.
2. Det enkelt digitale inngangspunktet nevnt i nr. 1 skal:
(en)
tilby et teknisk grensesnitt for online plattformer for korttidsutleie som muliggjør maskin-til-maskin og manuell overføring av aktivitetsdata, det relevante registreringsnummeret og URL-ene til oppføringene, som, for å sikre interoperabilitet, skal implementeres ved hjelp av en applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt som er basert på tekniske krav definert av kommisjonen;
(b)
legge til rette for stikkprøvekontroller av nettbaserte plattformer for korttidsleie i henhold til artikkel 7 nr. 1 bokstav c;
(c)
tilby et teknisk grensesnitt for de kompetente myndighetene nevnt i artikkel 12 for å motta aktivitetsdata, det relevante registreringsnummeret, enhetens spesifikke adresse og nettadressene til oppføringene, overført av nettbaserte plattformer for korttidsutleie, kun for de oppførte formålene i artikkel 12 nr. 2 for enheter på deres territorium;
(d)
legge til rette for deling av informasjonen nevnt i artikkel 13.
3. Medlemsstatene skal sikre at det enkelt digitale inngangspunktet nevnt i nr. 1 sørger for:
(en)
interoperabilitet med registrene nevnt i artikkel 4 nr. 5;
(b)
en fritt tilgjengelig og maskinlesbar online database eller nettgrensesnitt for kontrollene nevnt i artikkel 7 nr. 1 bokstav c) og for vurderingen nevnt i artikkel 8;
(c)
muligheten til å gjenbruke informasjonen eller dokumentasjonen som skal gis av verter i henhold til artikkel 5, dersom den samme informasjonen eller dokumentasjonen blir bedt om av flere registre nevnt i artikkel 4 nr. 5 i samme medlemsstat;
(d)
konfidensialitet, integritet og sikkerhet for behandlingen av aktivitetsdataene, registreringsnumrene, de spesifikke adressene til enhetene og URL-ene til oppføringene som overføres av nettbaserte korttidsutleieplattformer i samsvar med artikkel 9.
4. Det eneste digitale inngangspunktet nevnt i nr. 1 skal sikre automatisk, mellomliggende og forbigående behandling av personopplysninger som er strengt nødvendig for å gi tilgang til myndighetene nevnt i artikkel 12 til aktivitetsdata, registreringsnumre, spesifikke adresser til enhetene og nettadressene til oppføringene levert av nettbaserte korttidsutleieplattformer.
5. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter felles tekniske spesifikasjoner og prosedyrer for å sikre interoperabilitet mellom løsninger for funksjonen til de enkelt digitale inngangspunktene og sømløs utveksling av data, inkludert felles spesifikasjoner for å etablere en standardisert struktur for registreringsnumre. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2.
Artikkel 11
Koordinering av enkelt digitale inngangspunkter
1. Hver medlemsstat skal utnevne en nasjonal koordinator. Disse nasjonale koordinatorene skal fungere som kontaktpunkter for sine respektive administrasjoner for alle saker knyttet til det enkelt digitale inngangspunktet.
Den nasjonale koordinatoren for hver medlemsstat skal være ansvarlig for kontakter med Kommisjonen med hensyn til alle saker knyttet til det enkelt digitale inngangspunktet. Hver medlemsstat skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen om navn og kontaktinformasjon til sin nasjonale koordinator. Kommisjonen skal føre og vedlikeholde en liste over de nasjonale koordinatorene og deres kontaktopplysninger.
2. Koordinasjonsgruppen for enkelt digitale inngangspunkter («koordineringsgruppen») opprettes herved. Koordineringsgruppen skal bestå av den nasjonale koordinatoren fra hver medlemsstat og ledes av Kommisjonen. Samordningsgruppen skal vedta sin forretningsorden. Kommisjonen skal støtte koordineringsgruppens funksjon. Koordineringsgruppen kan, der det er hensiktsmessig, konsultere relevante interessenter med hensyn til spesifikke punkter, inkludert det harmoniserte formatet for datadeling.
3. Koordineringsgruppen skal støtte gjennomføringen av bestemmelsene i denne forordning om de enkelt digitale inngangspunktene. Særlig skal koordineringsgruppen utføre følgende oppgaver:
(en)
legge til rette for utveksling av beste praksis i saker knyttet til koordinering av gjennomføringen på nasjonalt nivå, særlig når det gjelder bestemmelsene i artikkel 10;
(b)
bistå Kommisjonen med å fremme bruken av interoperabilitetsløsninger for funksjonen til de enkle digitale inngangspunktene, utveksling av data og automatiserte kontroller, inkludert kontroller av alle oppføringer og registreringsnumre;
(c)
bistå kommisjonen med å utvikle en felles tilnærming til meldingsformatet for overføring av aktivitetsdata og registreringsnumre og, hvis det er hensiktsmessig, en felles struktur for registreringsnumrene.
Artikkel 12
Tilgang til data
1. Medlemsstatene skal opprette en liste over de kompetente myndigheter som er ansvarlige for områder der en registreringsprosedyre gjelder i henhold til artikkel 4.
2. Tilgang til opplysningene som overføres i henhold til artikkel 9 skal gis til vedkommende myndighet bare dersom formålet med behandlingen er ett av følgende:
(en)
overvåke overholdelse av registreringsprosedyrene nevnt i artikkel 4;
(b)
implementere og sikre overholdelse av regler som regulerer tilgang til og levering av korttidsutleietjenester i samsvar med unionsretten.
3. Vedkommende myndigheter oppført i henhold til nr. 1 skal oppbevare aktivitetsdata på en sikker måte så lenge det er nødvendig for formålene nevnt i nr. 2 og ikke lenger enn 18 måneder etter at de er mottatt. Disse kompetente myndighetene kan, i samsvar med lovene i den berørte medlemsstaten, dele aktivitetsdata uten data som kan identifisere individuelle enheter eller verter, inkludert registreringsnumre og nettadresser til oppføringene og den relevante informasjonen som er overført i henhold til artikkel 5 nr. 1. (a), nr. i) til (iv), spesielt med følgende:
(en)
myndigheter som har i oppgave å utvikle lover, forskrifter eller administrative bestemmelser angående tilgang til og tilbud om kortsiktige overnattingsutleietjenester;
(b)
enheter eller personer som utfører vitenskapelig forskning, analytiske aktiviteter eller utvikler nye forretningsmodeller, der dette er nødvendig for formålene med disse aktivitetene.
Til tross for dette kan disse kompetente myndigheter dele med myndighetene nevnt i bokstav a) informasjonen i artikkel 5 nr. 1 bokstav a), nr i) til iv), i samsvar med lovgivningen i medlemsstaten og underlagt passende sikkerhetstiltak for databeskyttelse, inkludert, der det er aktuelt, artikkel 6 nr. 4 i forordning (EU) 2016/679.
4. Medlemsstatene skal utpeke den nasjonale enheten som er ansvarlig for å overføre, for hver enhet, aktivitetsdata og registreringsnummer innhentet i henhold til artikkel 5 og 9, kommunen der enheten er lokalisert og det maksimale antallet ledige sengeplasser som enheten mottar, på månedlig basis, nasjonale, og der det er relevant, regionale statistikkkontorer og gjør slike data tilgjengelige for Eurostat med det formål å utarbeide statistikk i samsvar med forordning (EF) nr. 223/2009 fra Europaparlamentet og Rådet ( 23). Tilgang til disse opplysningene for de nasjonale eller regionale statistikkkontorene skal være underlagt passende sikkerhetstiltak for databeskyttelse.
KAPITTEL IV
INFORMASJON, OVERVÅKING OG HÅNDVÆRING
Artikkel 13
Informasjonsforpliktelser
1. Medlemsstatene skal utarbeide, gjøre tilgjengelig gjennom det enkelt digitale inngangspunktet og regelmessig oppdatere følgende lister:
(en)
listen over områder der en registreringsprosedyre gjelder på deres territorium, med henblikk på artikkel 7 nr. 1, bokstav c) og artikkel 8;
(b)
listen over områder som kompetente myndigheter har bedt om data fra tilbydere av nettbaserte plattformer for korttidsleie, med henblikk på artikkel 9 nr. 1.
2. Vedkommende myndigheter skal fremme bevisstheten om rettighetene og pliktene i henhold til denne forordning på deres respektive territorier.
3. Medlemsstatene skal også vederlagsfritt offentliggjøre listene nevnt i nr. 1.
Artikkel 14
Overvåkning
Hver medlemsstat skal utpeke en myndighet som skal være ansvarlig for å overvåke gjennomføringen av forpliktelsene fastsatt i denne forordning på deres territorium. Denne myndigheten skal rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av disse forpliktelsene hvert annet år.
Artikkel 15
Håndhevelse
1. Med henblikk på håndhevelsen av artikkel 7 nr. 1 og artikkel 8 i denne forordning, skal kapittel IV i forordning (EU) 2022/2065 gjelde, og eventuelle henvisninger der til samsvar med de relevante bestemmelsene i forordning (EU) 2022. /2065 skal anses å omfatte artikkel 7 nr. 1 og artikkel 8 i denne forordning. I den grad myndighet er tillagt Kommisjonen i henhold til kapittel IV i forordning (EU) 2022/2065, skal disse myndighetene også dekke anvendelsen av artikkel 7 nr. 1 og artikkel 8 i denne forordning.
2. Myndighetene utpekt av medlemsstaten til det relevante digitale inngangspunktet skal være kompetent til å håndheve artikkel 6, artikkel 7 nr. 2 og 3 og artikkel 9 i denne forordning.
3. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer som gjelder for overtredelser, av nettbaserte plattformer for korttidsutleie og, der det er hensiktsmessig av verter, i artikkel 6, 7 nr. 2, 7 nr. 3 og 9. Medlemsstatene skal sikre at de sanksjoner er effektive, forholdsmessige og avskrekkende.
4. Medlemsstatene skal innen 20. mai 2026 vedta og offentliggjøre de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme nr. 3, og skal underrette Kommisjonen om dette uten opphold.
KAPITTEL V
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 16
komité
1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Denne komiteen skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det henvises til dette ledd, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Artikkel 17
Endringer i forordning (EU) 2018/1724
Forordning (EU) 2018/1724 endres som følger:
(1)
i vedlegg I, i andre kolonne, i raden «N. Tjenester’, legges følgende punkt til:
‘4.
informasjon om regler som regulerer tilbudet av korttidsutleietjenester, inkludert listene nevnt i artikkel 13 i Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2024/1028 (*1)
(*1) Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2024/1028 av 11. april 2024 om datainnsamling og deling i forbindelse med kortsiktige overnattingsutleietjenester og om endring av forordning (EU) 2018/1724 (EUT L, 2024) /1028, 29.4.2024, ELI: http://data.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj).’
(2)
Vedlegg II endres som følger:
(en)
i den andre kolonnen, i raden «Starte, drive og avslutte en virksomhet», legges følgende til som en ny rad:
“Erklæringer fra verter for registreringsprosedyrer i forhold til kortsiktige overnattingsutleietjenester”;
(b)
i tredje kolonne, i raden «Starte, drive og avslutte en virksomhet», legges følgende til som en ny rad:
“Utstedelse av registreringsnummer”.
Artikkel 18
Evaluering og gjennomgang
1. Senest 20. mai 2031 skal Kommisjonen evaluere denne forordning og fremlegge en rapport om hovedfunnene til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen. Denne rapporten skal være basert på rapporten fremlagt av medlemsstatene i henhold til artikkel 14 og, der det er relevant, dataene som er overført til Eurostat i samsvar med artikkel 12 nr. 4.
2. Evalueringen foretatt i henhold til nr. 1 skal særlig vurdere:
(en)
virkningen av denne forordningen på forpliktelsene som pålegges på nettbaserte korttidsutleieplattformer;
(b)
virkningen av denne forordningen på tilgjengeligheten av data knyttet til tilbudet av kortsiktige overnattingsutleietjenester som tilbys i Unionen av verter gjennom nettbaserte korttidsutleieplattformer;
(c)
i hvilken grad nettbaserte plattformer for korttidsutleie overholder forpliktelsene fastsatt i denne forordningen, tatt i betraktning rapportering fra vedkommende myndigheter;
(d)
i den grad det er mulig, innvirkningen av denne forordningen på innholdet, håndhevelsen og proporsjonaliteten til nasjonale lover, forskrifter eller administrative bestemmelser knyttet til tilgang til og levering av kortsiktige overnattingsutleietjenester;
(e)
i den grad det er mulig, virkningen av denne forordning på effektiviteten av håndhevelse og samarbeid mellom kompetente myndigheter på grenseoverskridende nivå, der kortsiktige overnattingsutleietjenester tilbys på grenseoverskridende basis; og
(f)
behovet for å etablere et sentralisert enkelt digitalt inngangspunkt på unionsnivå for å sørge for et unikt grensesnitt for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og forenkle deling av aktivitetsdata.
Artikkel 19
Ikrafttredelse og søknad
Denne forordning trer i kraft den tjuende dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den skal gjelde fra 20. mai 2026.
Denne forordning er bindende i alle deler og gjelder umiddelbart i alle medlemsstater.
Airbnb er en populær tjeneste som brukes av gjester og husverter over hele verden og som legger til rette for formidling, avtale, samarbeid, betaling og bruk av allerede regulerte hus og hytter. Dette gir mulighet til å bo i gode, skandinaviske hjem og bruke våre internet, senger, kjøkken, bad og parkering i alle typer områder av landet.
Airbnb er for vanlige folk som aldri vurderer hotell når de drar på ferie, og det er verter som har lært kunsten å overleve i en dyrtid vhja. delingsøkonomi for å klare å betjene huslånene sine. På nettsidene til den norske vertsklubben, forteller verter i Norge åpent om sine gleder og bekymringer.
Det finnes visstnok nærmere 70 slike tjenester i markedet i Norge og 700 i Europa. Airbnb er størst av dem alle. Airbnb er ikke en hotellkjede. Airbnb tar ca. 4 % som betaling fra gjester og 14% av verter som bruker plattformtjenesten som inkluderer betalingsløsning veiledning, beskyttelse og evaluering. Selskapet ble etablert i 2008, og omsatte i 2022 for 8,4 mrd $. Norske utleieverter som bruker Airbnbs tjenester tjente i 2022 mer enn 8 mrd. kr. og betalte mer enn 2 mrd i skatt.
Norge har en regjering som vil satse stort på reiseliv og som sier at det er vanlige folk sin tur. Da kommer man ikke unna delingsøkonomi, private utleiere og friheten til oss vanlige folk til å bruke Airbnb.
Men for NHO og LO ser det ut til at Airbnb’s popularitet er en utfordring.Airbnb er bra for vanlige folk, men NHO og LO griner på nesa.
Airbnb i Norge er både registrert og regulert
I Norge i dag er det skattemyndighetene, kommunene og plan- og bygningsetaten og styrene i borettslag og sameier som overvåker og styrer de reglene som vi allerede har for korttidsutleie.
Skattemyndighetene har god oversikt og kontroll på alle som tjener på og betaler skatt av korttidsutleie, med rapporteringskrav i paragraf 7.5 (8) i Skatteforvaltningsloven. Dette gjelder kun for korttidsutleie med betalingsløsning, som Airbnb. Skattemyndighetenes krav medfører at vi som er verter må identifisere oss med vårt personnummer på plattformer som Airbnb. Disse reglene omfatter ikke ren omsetning av overnattingsgstjenester på kort og lang sikt feks. via Finn.no.
Kommunene regulerer bolig- og næringsområder og følger opp at bygningene i boligområdene brukes som boliger og ikke. Vha. Plan- og bygningsloven 1.1.2023, § 20-2, jf. § 20-1 første ledd bokstav d, og Byggesaksforskriften (SAK10) § 2-1 kan kommunene være tydelige når det kreves søknad fra bolig til næring, feks. til rene utleieleiligheter.
Det er generelt innført sterke begrensninger i tillatt korttidsutleie i borettslag (30 dager utlån) Borettslagslovens paragraf 5.4-5.6 som begrensnser utlånsmulighet ( overlating av bruk) på 30 dager pr år.
Eierseksjonslovens utleiebegrensning på 90 dager utleie, ev 60-120 dager etter 2/3 flertall på sameiets generalforsamling.
Nå det gjelder deling av data, finnes det en avtale mellom Airbnb og Eurostat som er grunnlag for en månedlig statistikk fra EU og EFTA- landene, som forøvrig SSB bruker i sine statistikker. SSB har statistikk på området Overnattingar – SSB og artikler, bla. om
4,6 millioner overnattinger via AirBnB og andre internasjonale delingsplattformer i 2022 – SSB. Kilden er Eurostat, etter avtale med bla. Airbnb. Commission’s agreement with collaborative economy platforms. SSB jobber videre med å kunne si noe mer om utleiekapasiteten ut fra denne avtalen.
EU, NHO og LO vil begrense korttidsutleie
Reiselivsnæringen har tidligere vært pådrivere for regulering av korttidsutleie.
Nå foreslår NHO og LO iht EU’s forordning en rask implementering av et nytt EU-direktiv med mere offentlig registrering og kontroll og regulering. Dette vil gi nasjonale og lokale myndigheter styring av turister i markedene, byplanlegging og beredskap. Det vil angivelig påvirke lokale innbyggeres boforhold, studenthybler, unngå irriterte naboer og at Airbnb skaper dårlig rykte for turisme generelt. Målet er helt klart å ytterligere begrense privat korttidsutleie. Forslagene deres rammer vanlige folk som aldri kunne ha valgt hotell, og vanlige folk som har en kjærkommen ekstrainntekt når de åpner hjemmene sine.
Forslagene kan konkret tolkes slik at:
nasjonale myndigheter skal med hensvisning til nye forskrifter iht EØS-avtalen få sterkere virkemidler for å lov/ og forskriftsregulere krav om like konkurransevilkår for å begrense delingsøkonomiens fordeler sammenlignet med tradisjonell og konservativ næringsvirksomhet innenfor utleie.
lokale myndighetene skal få sterkere virkemidler for å kunne begrense korttidsutleieleie som del av sin byplanleggingsaktivitet etter pbl., og beredskapshåndtering etter sikkerhetsloven.
lokale myndigheter skal få oppgaven med å styre turismen ved å kontrollere at tjenesteplattformene sikrer kvaliteten på korttidsutleie, og de skal kunne straffe og renske vekk utleiere og plattformtjenesteselskaper der de ikke ønskes, med begrunnelse i manglende data, regelbrudd, årsak til utvikling av utrivelige bomiljøer eller generelt at de mener at Airbnb bidrar til større motstand mot turisme generelt.
EU’s løsninger skal kopieres og innføres ved gjennomføring av EØS-avtalen knyttet til EU’s forordning om innsamling og deling av data knyttet til korttidsutleie, (STR-data), vedtatt 11.04.2024, iverksatt 19.05.2024 og som vil være bindende fra 20.05.2026.
Denne forordningen medfører at alle verter skal registreres, plattformtjenesteleverandøren skal foreta tilfeldige kontroller, og både verter og plattformtjenesteleverandøren skal kunne straffes ved brudd på bestemmelsene.
Mer offentlig kontroll og styring ser ut til å være både mål og middel her. Samtidig er det ikke foreslått noe tilsvarende for all annen utleie. Vi har vi også en rekke andre områder som vi aldri har hatt kontroll på, eks. private dagmammaer i egne hus, au pair, pårørende, teltere i utmark, bobilturister, basehoppere og off-piste randonnekjørere, i tillegg til all privat langtidsutleie, som utgjør 18 % av all Airbnb -utleie i Norge og 90% av all utleie i Norge.
NHO’s kilder er pådrivere til det nye direktivet
NHO og LO viser til Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som bla peker på steder i Europa som opplever en overturisme som hotellene ikke alene er skyld i. Problemer med overturisme kan selvfølgelig også forekomme her i Norge, både med og uten Airbnb, men det er lite dokumentasjon på det. Vi har uansett ikke så store problemer i Norge. Det er i liten grad Airbnb sin skyld at det er mangel på studentleiligheter i norske storbyer.
Det er heller sen regulering, skattepolitikken, rentepolitikken, lave ambisjoner om hybeldekning hos studenorganisasjonene og et lite utleiervennlig forslag til ny husleielov.
Hoctecrapportens fulle versjon adresserer samtidig urettferdige konkurransevilkår og behovet for å begrense korttidsutleie. Her kan det se ut som Reiselivsnæringen vil delingsøkonomien til livs og at det smerter at husutleieturismen tar av uten at reiselivsnæringen får gevinst. Dette mener transportnæringen at skal løses med ny myndighetsutøvelse, og styring på alle nivåer med et registreringsverktøy som også støtter skatteregistrering, en skatteregistrering som vi allerede har innført her. Sikkerhet og HMS for gjester og ansatte adresseres også, men det kommer ikke frem hvor åpent alle verter evalueres og deles av Airbnb-gjester. Det sies heller ikke noe om private verters egen beskyttelse, rettigheter og klageadgang.
NHO og LO driver svartmaling av Airbnb
NHO og LO peker på behov for samarbeide, men i juli 2024 svartmalte NHO og LO korttidsutleie med Airbnb, da de flagget det nye EU’s nye direktivet for mer kontroll og regulering som løsning på angivelige «Airbnb-problemer» Ref. Finansavisen 25.04, Aftenposten 03.07. og Stavanger Aftenblad 05.07.
NHO og LO’s sleivete tilnærming skaper unødig motstand mot både Airbnb og norske kortidsutleie-verter. Det skinner gjennom at målet deres er å begrense muligheten for billig og enkel privat overnatting vha delingsøkonomi.
På den andre siden uttrykker Airbnb at de ønsker et godt samarbeid med offentlige myndigheter og ser positivt på helhetlige grep i EU som skaper større enhetlighet, forenklinger og effektivisering. NHO og LO legger seg dessverre ikke på samarbeidslinja i like stor grad.
Flere av de påstandene som NHO og LO kommer med, er udokumenterte. Jeg stiller spørsmål ved noen av dem.
Er det et problem med økte inntekter og skatt i dette landet? Det kan ikke være et problem at husverten i 2023 i Norge tjente over 8 mrd. kr på utleie av egen bolig.
Det kan ikke være et problem at disse betalte langt mer enn 2 milliarder kr i skatt for korttidsutleie i sine hjem i Oslo, Bergen, Lofoten, Tromsø, og inn i de dype skoger.
Det kan heller ikke være et problem at Airbnb tar tjenestegebyr, hhv 3% i gebyr for de som leier og 14 % i gebyr for utleiere.
Er det delingsøkonomiens enkelhet som er problemet? Devold har også tidligere etterspurt mer regulering nettopp pga ulike vilkår, bla i Finansavisen. De liker åpenbart ikke denne delingsøkonomien. Hotellnæringen i Tromsø sier at de ikke redd for å miste hotellgjester, men de er opptatt av like konkurransevilkår som alle som yter tjenester for turister. De mener at Airbnb-utleie må registreres på helt lik linje med hotellnæringen, akkurat som NHO og Fellesforbundet.
Har overnattingsgjester andre ønsker enn det hotellnæringen tilbyr? Er det i såfall et problem? NHO ser at mange gjester foretrekker denne formen for overnatting fremfor hotell. Dersom dette handler mer om konkurranse mellom en etablert næring og en delingsøkonomi, er det vel mer snakk om en interessekonflikt enn et problem? Det kan selvfølgelig bli et problem for hotellnæringen den dagen alle vil bo på Airbnb og ingen vil bo på hotell. Men det kommer jo ikke til å skje. Dette er to ulike segmenter. Mange av de som leier Airbnb har aldri vurdert å legge hele familien med alle skrikerungene inn på hotell, selv om Stordalen inviterer til det, og bra er nå det. Vi må imidlertid alle huske på at det er kundens behov som er viktigst her. Kanskje resten av hotellnæringen i Norge har noe å lære av dette. Internasjonalt tar hostell av som enkel, sosial, sentral og billig løsning.
Er Airbnb et problem for byplanleggingen? Det tviler jeg på. Devold beveger seg inn i ukjent farvann når hun uttaler seg så skråsikkert om byplanlegging. Det er iallfall lite forskning som peker på at det er noe problem at bygninger som er regulert til å bo i, blir brukt til nettopp å bo i.
Mangel på boliger for folk skyldes helt andre problemer enn korttidsutleie av boliger. Det skyldes økt formuesskatt, økte renter, lavere rentefradrag, husleielov og en stor mangel på boligpolitikk sammenlignet med på Brattelies tid etter krigen. Sekundærleiligheter som leies ut privat utgjør i praksis mindre enn 20 % av alle utleieenhetene. Sokkelleiligheter utgjør mindre enn 28%. Dette er de typiske Airbnb-utleieenheter som lett kan omprioriteres til korttidsutleie. I tillegg har Airbnb også 13% utleie av rom i hus hvor husverten samtidig bor selv. Disse er lite aktuelle alternativer for lokalbefolkning og studenthybler. Med NHO’s tilnærming feies imidlertid alle over en kam.
Skaper Airbnb turismehat? Det er lite dokumentasjon på at Airbnb- gjester bidrar til ukontrollerbare forstyrrelser i bomiljøer i Norge. Det er ikke tillat å ha fest i Airbnb-boliger. At Airbnb-gjester skulle bidra til mer irritasjon mot turisme generelt er derfor en påstand uten dekning. En kan spørre seg hva NHO da tenker om bobiler, cruiseskip, hotellgjester og fotturister som tar seg til rette i innmark og utmark?
Er det et generelt beredskapsbehov å vite i hvilke hus det er folk? Brannvesenet i Tromsø er opptatt av mer HMS og bedre brannsikring i utleieleiligheter og peker på behov for registrering av gjester for å øke beredskapen, men de har ikke en statistikk som understøtter at dette er et problem som bør løses av større overvåking av turister og andre som bor i husene våre når vi ikke er der.
Hva er problemet, og hva er det behov for av ytterligere kontroll i Norge?
Før vi aksepterer NHO og LO’ s forslag om raskt å få til mer registrering og mer offentlig styring av korttidsutleie i Norske kommuner, bør vi kunne spørre oss om vi egentlig har et generelt problem med korttidsutleie i Norge. Trenger vi økt kontroll og styring spesifikt for korttidsutleie i utleiebransjen i Norge? Er det behov for mer regulering og registrering av dette enn det vi allerede har, og av hva?
Et så inngripende EU-direktiv må uansett debatteres og vurderes
Som alle andre EU-forordninger skal den norske regjeringen og Stortinget se nærmere på direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex før dette innføres i norsk lovgivning.
En rask import av EU’s forordninger er ikke nødvendigvis den beste fasiten her i landet, eller for oss som er hus- og hytteverter og som også ønsker oss løsninger som er effektive og trygge.
Vi bør forholde oss til det nye EU-direktivet om korttidsutleie på en mer saklig måte enn det NHO og LO legger opp til. Direktivet handler om strenge krav til regler for datainnsamling og datadeling av kompetente myndigheter og tilbydere av nettbaserte korttidsutleieplattformer som bla Airbnb-verter bruker. Det ble vedtatt i EU 11.04.2024 og vil etter planen bli implementert i mai 2026.
Deling av data er viktig for å kunne gjøre det enklere å rapportere effektivt basert på kunstig intelligens. Det er vi allerede med på. Spørsmålet er hvordan.
Da må vi kunne stille oss spørsmål om sentraladministrasjon vår vil kunne håndtere dette på en enklere måte enn det dette direktivet har detaljert ut. Hvis det viser seg at vi allerede har en oppegående digital skattemyndighet og SSB som har tatt et tydelig ansvar for registrering og deling på dette området, er det ikke nødvendigvis optimalt for oss at EU-kommisjonen går så langt i å beskrive all organisering, identifiseringsnøkkel, rutiner, krav, standarder, interoperabilitet, løsning, fleksibilitet, og utøvelse av straff.
Det kan tenkes at en mulighet er et nytt type organisasjonsnummer for de som driver både økonomisk og ikke-økonomisk utleie, koblet til person, adresse og utleieenhet. Det er ikke utenkelig at det hadde vært en fordel. Da hadde vi kunnet slippe å registrere vårt personnummer på plattformer som Airbnb og andre med fare for identitetstyveri fra utro tjenere.
Uansett vil det være naturlig at Skattemyndighetene, Brønnøysundregistrene, hovedsammenslutningene og andre først samarbeider mot effektive tilpasninger som er felles mål. Man kan bruke de avtaler som allerede finnes, og man kan sammen finne ut hvordan man best kan dele allerede innrapporterte data på en sikker og effektiv måte i Norge. Det er ikke sikkert at vi trenger å organisere dette som en egen, ny myndighet med definerte kontrollverktøy.
Før man iverksetter noe som helst kontroll- og reguleringsinitiativ her, bør både problem og mål defineres tydelig og forståelig og konsekvenser kartlegges før man begynner å snakke om rask handling med innføring av nye krav og løsninger. Det vises til regjeringens utredningsingsinnstruks som krever at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte med bevissthet på hva som er problemet, hva man vil oppnå, hvilke tiltak som er relevante, hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser, hva som er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, hvem som bliru berørt, hvilket tiltak som anbefales og hvorfor, og hva som er forutsetningene for en vellykket gjennomføring.
Hvorfor interesserer dette meg? Jeg er en frivillig leder for den norske vertsklubben. Jeg har vært moderator for en gruppe Airbnb-verter i 6 år, en av to frivillige vertskoordinator i Norge. Jeg er «super-host» og «gjestenes favoritt».
Fordi jeg har arrangert rene vertsmøter har jeg vunnet 2 Airbnb-OL-billetter. «Dette er premien jeg har fått for å være gjestfri og hjelpsom vha denne delingsøkonomien. Jeg har interesse for å fortsette med dette frivillige arbeidet en stund til, men det blir litt spesielt hvis vi skal overvåkes, slik EU, NHO og LO foreslår med det nye DU- direktivet.
Det er ikke bare enker som sørger når en mann går bort. Det er mange. Men livsledsageren er den nærmeste, og den som merker det mest, både på kropp og sjel.
Ikke alle har en livsledsager. Da må man kunne stille opp som søsken eller venn. For barn og barnebarn kan det selvfølgelig være veldig store tap, også de som er av bonustypen.
De fleste vil sørge på sin måte. Søsken, svigersøsken og ekser har også sine ulike plasser i sørgerekka. Det gjelder å beholde roen i sorgen og unngå overraskelser i plasseringen i den rekka. Noen bør kanskje kjenne sin besøkelsestid hvis forholdet er over for lenge siden.
Jeg har mistet noen i familien og jeg har fått oppmerksomhet for det fra de som anerkjenner min sorg og min støtte til den døende og til de pårørende. Jeg kjenner min plass og føler meg trygg.
Det er en glede å kunne støtte andre, og det er en glede å også selv få oppmerksomhet i sorgen. Det er jeg veldig takknemlig for.
