Etter å ha hatt verdens mest morsomste, oppbyggelige skryte- og selvironi-samtale med min demente svigermor lørdag formiddag, med en kaffekopp foran stuevinduet, vågde meg ut som trillepike i 2 timer.
Siden jeg fortsatt hostet, måtte jeg holde «meteren» hele veien, vandrende fra Majorstua t/r Aker Brygge.
Nede på Aker Brygge var jeg så snørrete at det begynte å renne. Og dessverre hadde jeg glemt lommetørkle. Men som når jeg går på skitur i marka, er det jo bare å holde på det ene neseboret og blåse ut, ned i snøen. Men det var jo folk over alt.
Jeg gikk inntil en mur og tok sats. To svære klyser på brosteinen. Lite lekkert av mormora. Men jeg følte meg flere gram lettere med en gang, -også til sinns, og jeg nærmest hoppet videre.
Etter et par snøft til i et blomsterbed, mellom et par grupper av mennesker, var jeg på tilbakeveien, gående med raske skritt over Stortingsgata, Nationaltheateret stasjon og opp forbi kongens slott.
Sonjas rødstubb fikk også sin dose med grønt slim før jeg stanset og syntes at jeg måtte snakke litt mer med dronninga i vogna og kanskje ta et bilde eller ti.
Hun var så blid og fornøyd av denne ferden at hun virket helt klar for dagens sangleksjon. En runde med Bæ, Bæ, lille lam foran kongens slott, ble det, før vi gikk hjem og jeg fikk pusset nesa mi.
