Å bruke litt tid til å tenke på det mennesket som man skal gi gave til, er vel det viktigste. Det er da det kan dukke opp gode ide’er om hva vedkommende kan bli glad for. Noe som treffer i sjela til vedkommende. Noe som viser at man har tenkt på denne personen og lagt sin sjel i å finne noe som kan glede vedkommende.

Kanskje det er så enkelt som at skifolk elsker skihistorier og derfor også slike skibøker. Så kan man drømme seg ut på skitur under restitueringen i en godstolen med en kopp te en sen og mørk høstkveld.

Det faller iallfall ikke alltid i god jord å få klær i feil størrelse, eller «arve» ting som noen ikke har brukt for lengre, fordi de har kjøpt en nyere modell til seg selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg for min del har også tenkt at mine nærmeste vil bli glad for en bok som jeg har vært med på å skrive, og med en historie som de kjenner meg igjen i, fra et sted de også elsker. Det har slått meg at den gleden kanskje allikevel er størst på min side.

Men så var jeg på Teknas juledans den 3.12.22.

Stilte pyntet klar for fest. Ante ikke at jeg skulle få en stor og morsom overraskelse.
Men der fikk jeg meg en skikkelig opptur. Jeg fikk vite at den boka som jeg var medforfatter i, var i ferd med å bli «årets julegave». Det sa et trivelig par som jeg hadde til bords under aperitiffen. De hadde til og med vært med på boklanseringen av denne boka i Holmenkollen 12.11. samtidig med meg og hadde også vurdert å kjøpe en akvarell av bokas dyktige designer Mona Eckhoff Sørmoe.

Det var helt tilfeldig at vi kom inn på dette rundt bordet. En ledsager ved bordet var skribent. Hun var utdannet skuespiller og manusforfatter og hadde bla skrevet tekster til Hotel Cæsar. Hun beskrev dette arbeidet som en skriveform under press- for å produsere til deadline, – hver dag.

En annen ledsager kom inn på stilene vi skrev på ungdomsskolen som alltid ble skrevet under press. Hun mintes imidlertid en klassekamerat som leverte blanke ark- fordi han ikke hadde fått den nødvendige inpirasjon dagen før.

Da klarte jeg ikke å dy meg og måtte innrømme at jeg var så glad i å skrive stiler på ungdomsskolen at jeg gjerne også skrev stiler for de som hadde fått slik skrivesperre – og da gjerne tok imot betaling i form av ei halv flaske hjemmebrent. Jeg fortalte med lett munterhet at læreren leste opp noen av disse stilene og sa: «Ja, du Liv, skriver fint, som vanlig, men denne gangen har også Knut glimtet til. Men hvordan kom du på den slutten, Knut?», hvorpå vår Knut satt der som et spørsmålstegn og bare sa -«eh»..Jeg tok sjansen og hjalp læreren litt med tolkningen. Det gikk heldigvis bra uten avsløringer og ble en interessant diskusjon om fortellerstemmen hvor også Knut fikk summet seg til å delta. Han våknet da.

Så spurte manusforfatterinnen:
– «Hvis du var så glad i å skrive, da har du kanskje fortsatt med det, eller?»
– «Ja, faktisk, så har jeg skrevet en historie i år, som er utgitt denne måneden i en bok som heter Skiisjela.»
Hvorpå en annen ledsager utbrøt:
– «Den boka har jeg kjøpt som julepresang i år!»- til deg!
Det var utrolig morsomt å høre. Det var den kveldens avsløring.

Det å i det hele tatt få utgitt noe er iallfall den beste julegave for meg. Den kommer i bokhandlene. Foreløpig er det på Skiisjela.no. Jeg har også vært med på å gi ut Årets dikt 2022 på Tekstforlag.no. Det er bare å bestille bøker på disse nettsidene.

Kanskje det er årets eller neste års julegave til eller fra flere av dere.