Det er fint når solen skinner på en og man føler at man blomstrer. Alt blir liksom vakrere av solstrålene. Som når Tinderlikes renner inn. Da kan man føle at det skinner på en.

Det er imidlertid viktigere å ha den indre varmen som gjør at man selv har utstråling, og at det ikke slukker. Særlig når en som man matchet med, og som man hadde veldig lyst til å få bedre kontakt med, ikke er helt med, og det ikke blir noen kaffedate allikevel. Da blir all indre varme viktig.

Jeg tenker på hva som skal til for at jeg skal skinne av meg selv alle dager.

Da tenker jeg på hvem jeg er og hva jeg mestrer. Jeg tenker på alt jeg får til helt av meg selv og som jeg kan kose meg med, helt selv. Fordi jeg har lært så mye gjennom et langt liv og er optimist. Og fordi jeg har gode verdier og en positiv innstilling. Da er ikke noe tap så stort.

Jeg trenger ikke alltid at noen ser meg og får meg til å skinne. Men, når jeg blir sett, skinner jeg enda mer, og flere vil også legge merke til meg.

Men det er hva jeg er, hva jeg står for, hvordan jeg har det og hvordan jeg tar det som betyr noe.

Så jeg jobber med å bli bedre kjent med hvem jeg er og hva slags hel ved jeg er laget av og hvilke muligheter jeg har.

Jeg blir kjent med hvor sterk jeg er og hva jeg kan støtte med en sterk ryggrad, når jeg må tåle en støyt. Det har jeg jo gjort før, særlig da jeg ble enke.

Jeg blir kjent med hvordan jeg har det selv om jeg er droppa, før jeg rakk å bli kjent med han som hjertet mitt hadde valgt ut denne gangen. Jeg er ærlig mot meg selv og sørger ferdig, når jeg må, helt for meg selv. Jeg innrømmer at jeg har hatt kjærlighetssorg hver gang jeg har lengtet sterkt etter noen.

Men jeg tar det som den jeg vil være. En som vokser på alle erfaringer og som klarer seg. En som vil seg selv vel, og som også vil andre vel.

Det finnes alltid nye muligheter til å skape seg selv gode dager. Særlig når man vet hvordan man har fått det til før.

Så kan han som droppa meg være åpen for å finne den som hans hjerte begjærer. Akkurat som jeg gjør.

Jeg står støtt.

Det har snart gått 6 år siden han gikk bort, min livsledsager gjennom 40 år. Og det har gått mer enn 9 år siden den gode, faste nærheten og det gode, tilgjengelige sexlivet. Slikt stopper plutselig når diagnosen er prostatakreft med spredning i 55-års alder.

Jeg fant ganske fort en ny kjæreste, og en til da det første tok slutt under koronaen. Jeg har nå hatt to fine fjern-relasjoner i løpet av disse 6 årene. Det har vært to fine menn, to fine særbo-forhold, og de har vært fine turvenner. Det gjør at jeg fortsatt kjenner at jeg lever og er attraktiv. Og jeg har hatt mye morsomt med dem og også mye mental støtte. Jeg har hatt en nær venn å prate med. Jeg har også fått litt hjelp fra dem med noen praktiske, særlig elektriske ting. Handy menn har vært ekstra bonus og noe jeg har vært vant med. Jeg har også hatt mye tid uten herreselskap når jeg er hjemme.

Da jeg hadde vært enke i 4 år, måtte jeg skifte jobb fordi den skulle flytte til Bergen. Jeg fikk heldigvis en ny, fin jobb på andre forsøk, midt i byen. Det var veldig spennende. Ny jobb og nye muligheter, men fortsatt god kontakt med gamle kollegaer.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Utenom jobben har jeg heller ikke vært på latsida. Jeg har arrangert flere julebord, bursdagsselskaper og vinterleker, og jeg har fått gjort mye oppussingsarbeid, deltatt i dugnadsarbeid, organisert utleie og representert verter for Airbnb i Oslo, tatt skipperkurs, golfkurs og skrivekurs, deltatt i flere styrer, forenings- og fagforeningsarbeid, skrevet bok og sunget i kammerkor.

Nå kommer det en ny tid. Det kommer en tid hvor jeg får barnebarn. Denne uka har jeg vært på en feiring av det i Frognerparken. Det var helt fantastisk.

Jeg tror at jeg kommer til å bli stup forelsket i det lille nurket og at det blir enda mer meningsfullt å fylle tiden med og et nytt menneske å kose med. Jeg gleder meg til det.