Lite fremmedskap å spore her

Bilde: Sara Funderud Assraoi, Avisa Oslo

På onsdag ble jeg kontaktet av Avisa Oslo fordi de ville høre fra folk som deler huset sitt med fremmede. Søndag ble intervjuet publisert.

Jeg smaker på ordet «fremmede». Det er et rart begrep. Ingen av de som har bodd her har jeg følt som fremmede for meg.

Det har som regel startet med en hyggelig, men kort dialog med dem på AirBnb før de kommer. Allerede når jeg har tatt noen skritt ut på gårdsplassen for å møte gjestene, eller når de entrer over terskelen inn i vindfanget, ser jeg på dem som samarbeidspartnere og nærmest bekjente med felles interesser. Det er alltid en lettelse når de har kommet fram og er i hus. Og med  håndtrykket, blikk som møtes, -brede smil,  er vi der.  Så småprat, glimt, hyggelige kommentarer, latteren som sitter lett, og de obligatoriske spørsmålene:

– Hvordan har reisen din gått?

– Gikk det greit å finne fram?

Jeg gir dem en sjans til å sette ord på noe av opplevelsene sine. Jeg vil ikke være påtrengende, men de får en kopp te eller kaffe på kjøkkenet hvis de vil, og så overlater dem også gjerne til seg selv. Møtes vi tilfeldigvis i gangen eller på kjøkkenet, blir det ofte en munter passiar om noe av det de har nevnt noe om, og jeg spør alltid hvordan det går – er alt greit? De blir sett, -sånn omtrent akkurat passelig, tror jeg.

Det er alltid like spennende og interessant å møte nye mennesker, og å tilpasse det møtet så gjestene får akkurat det de trenger og som passer for dem. Jeg prøver å være akkurat nok «til stede» for å kunne ordne opp hvis det skulle være behov. Det har ikke vært så vanskelig. Alt har gått helt greit uten mas på upassende tidspunkter. I løpet av 6 år har jeg i alt måttet håndtere tre litt krevende tilfeller, av 130.

Her er det husrommet som de har bedt om, og litt omsorg, og jeg forstår dem godt i sitt valg. Dette huset elsker jeg jo. Jeg har skapt atmosfæren her. Jeg bor her og koser meg glugg ihjel med det. Hvorfor skulle jeg ikke kunne gjøre det? Det som er så fint, er at jeg også koser meg med gjestene mine her.

 

Velkommen som gjest, men også som ny vert. Her er jeg både vertinne, mentor og moderator.

Noen flere spørsmål?

Her kan du finne muligheter for overnatting hos meg

Erfaringer som vert deles her med andre verter.

Hvis du vil prøve deg selv som vert, er det hjelp å få her.

8 kommentarer
    1. Høres spennende ut. Da har de samme inngang – bruker samme bad – har sitt eget værelse men bruker kjøkken og stue hos deg?

      1. Etter hvert, når jeg har blitt vant til det, er det greit. Men jeg får bruk for de fine badekåpene som jeg fikk til 50-årsdagen min når jeg må på toalettet om natta. Og det er ikke så mye kokkelering på kjøkkenet lengre for min del. Men det er mest fordi Eino er borte.

        Heldigvis har jeg et hus hvor det går an å lukke dørene til alle rom. Jeg har inngang til kjøkkenet både fra stua og gangen, og når noen vil lage mat på egenhånd, eller varme noe i mikroovnen, lukker de døra til gangen. Det har de anledning til en halvtime om morgenen og en time om kvelden. De får en egen hylle i kjøleskapet og ellers bruke mitt krydder. Det er butikk i nærheten, så de fleste som bor her lager seg litt mat og sitter og spiser på det lyse kjøkkenet, både alene og sammen. Det blir som en møteplass.

    2. Det høres veldig fint ut – og med gode husregler som blir overholdt, er det nok ikke noe problem. Og man møter nye og spennende mennesker 🙂 Du virker som en dame som har kontroll på tingene 🙂 Ordentlig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg