Som enke har jeg god tid til å lese og å tenke. Jeg har stor sans for den greske filosofen Platon og hans tanker om sjelen, ide’er og bevissthetsnivåer. Det er interessant å kjenne igjen slike teorier i praksis.

Jeg har også god tid til å gå på tur i naturen. På mine turer og gjennom mine turopplevelser kan jeg filosofere over de Platonske teorier og hvordan de virker i mitt liv.

Platon sier bla. at vi har tre grunnleggende sjelsfunksjoner og at de alle har sin misjon i et godt menneskeliv. Det er apetitt/lyst, moral/skam, og fornuft. Alle ønsker vi oss et godt menneskeliv. Av de tre sjelsfunksjonene er det moral/skam som gir oss mest hodebry. Den er imidlertid viktig og må ikke dysses ned, underslås eller fortrenges. Hvis vi gjør det, fortrenger vi visstnok automatisk også noe annet, som også er viktig for oss.

Det er spenninger mellom våre sjelsfunksjoner og alle tre kan gjelde i enhver situasjon. Jeg kan for eksempel oppleve dem når jeg går lange turer i skogen uten å spise og drikke. Det er noe jeg kan finne på å gjøre når jeg har sett for meg at jeg skal gå innom ei markastue og få servering av nystekte kanelboller og kaffe. Men det er dumt å ha for store lyster og forventninger når det viser seg at markastuene er stengt i fellesferien. Alle skuffelser skyldes for øvrig for store forventninger. Men lyst, drømmer og forventninger om noe godt er en viktig sjelsfunksjon og driver i vårt liv. Det er jo når vi oppnår noe som vi har lyst på, at vi opplever lykke. Og det er jo et mål. Det er en av de tingene som gjør livet verdt å leve.

På den siste turen min begynte appetitten å virke lenge før jeg kom fram til noen markastue. Heldigvis hadde jeg vært fornuftig og lagt 4 bananer i sekken, og 2 lakriskarameller og solbærsaft i rumpetaska. Det kunne være fristende å forsyne seg tidlig på turen, men både sjelsfunksjonene moral og fornuft tilsa at jeg iallfall ikke skulle forsyne meg med alt på første stopp, eller bryte meg inn i ei markastue. Fornuften tilsa også at jeg burde drikke litt underveis. Det gjorde selvfølgelig susen å vente med å ta bananene helt til vi var vel framme ved en benk på Skjennungstua, og lakrisdesserten ved en benk ved Skjennungen. Sjelsfunksjonen fornuften seiret, slik den skal. Det ble en lang og god pause med to bananer og hjemturen deretter gikk lett.

Det gjør susen å kunne bruke slike pauser til å filosofere med noen om åpenhet og å dele ærlige tanker, erfaringer og refleksjoner om livet og om hvordan alle de tre sjelsfunksjonene virker på oss i praksis. Ikke minst er det gjennom slike samtaler man kan få noen gode tilbakemeldinger.

Studier viser at de som oppnår mest ekte kjærlighet, er de som lever med åpenhet rundt sin sårbarhet. Jeg fikk et tips om det temaet på den turen. I dette foredraget forklarer Brene Brown hvordan man kan leve ut sine kreative evner, glede, takknemlighet og kjærlighet ved å være i balanse med seg selv. Det gjelder å ikke dysse ned sårbarhet, skam, sorg, bekymring, men få fram kraften i det gjennom åpenhet og å tørre å være sårbar. Det gjelder å ha kjærlighet til og tro på seg selv og andre, og vite at vi alle er gode nok akkurat slik som vi er.

Når det gjelder bevissthetsnivåer, har Platon definert 4 stk. De er omtrent slik:
1 – å observere noe todimensjonalt eller som en projisering eller skygge. Hver gang vi ser på et bilde eller gjennom en film eller et spill, har noen andre hatt regien på hva som kommer inn i våre hoder. Vi blir styrt.
2 – å oppleve noe virkelig, og forstå hvordan det er skapt og hvordan det virker.
3 – å utvikle noe selv, konstruere det eller skape nye regler ut fra etablerte ide’er, teorier og læresetninger.
4 – å komme med ide’en til noe helt nytt og annerledes selv, etablere fysiske lover og komme med nye, vitenskaplige forklaringer til fenomener som vi ikke har forstått tidligere.

Det er få her i verden som har vært på det høyeste bevissthetsnivået hvor man har kommet med en helt ny ide’. Da snakker vi store forskere som Einstein. Det er også en utrolig evne å kunne skape noe helt nytt, ut fra de ide’ene som finnes, og ikke bare å få servert de løsningene som andre har tenkt ut og bestemt at vi skal oppleve. For oss er det imidlertid viktig å forstå de nye løsningene vi får, og lære oss å bruke dem. Mest passive er vi når vi ikke gjør annet enn bare å observere bilder, skygger og projiseringer av virkeligheten. Dessverre har jeg inntrykk av at det bare blir mer og mer av det. Det blir også mer og mer av at vi bruker ting uten å forstå hvordan de virker. Jeg tror det er viktig å snu den trenden.

For å strekke seg mot et høyere bevissthetsnivå, må man være åpen og stimulere for sine egne, kreative tanker. Det får man altså ifølge Bene Brown bare til, ved å være i balanse med seg selv, og å tørre å være sårbar.

Noe av det enkleste vi kan gjøre for å strekke oss mot et høyere bevissthetsnivå, er å være nysjerrige og oppleve helt nye ting, for eksempel å gå på tur i naturen. Da er vi i et bevissthetsnivå hvor vi kan oppleve noe unikt. Ide’en natur finnes, men det er ingen mennesker som har skapt det vi opplever på forhånd, enten det er bildene vi ser på netthinna, prosessen vi går igjennom eller turen i seg selv. Turen skaper vi helt selv.

Min tur med bananer, saft, lakris og en god samtalepartner ble en tur som løftet mitt bevissthetsnivå. Men jeg driver fortsatt og roter på bevissthetsnivå 2, og jobber videre med balansen mellom de tre sjelsfunksjonene.

God tur!