Et nytt EU-direktiv vil ramme en populær tjeneste og norske husverter

Airbnb er en populær tjeneste som brukes av gjester og husverter over hele verden og som legger til rette for formidling, avtale, samarbeid, betaling og bruk av allerede regulerte hus og hytter. Dette gir mulighet til å bo i gode, skandinaviske hjem og bruke våre internet, senger, kjøkken, bad og parkering i alle typer områder av landet.

Airbnb er for vanlige folk som aldri vurderer hotell  når de drar på ferie, og det er verter som har lært kunsten å overleve i en dyrtid vhja. delingsøkonomi for å klare å betjene  huslånene sine. På nettsidene til den norske vertsklubben, forteller verter i Norge åpent om sine gleder og bekymringer.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Det finnes visstnok nærmere 70 slike tjenester i markedet i Norge og 700 i Europa. Airbnb er størst av dem alle. Airbnb er ikke en hotellkjede. Airbnb tar ca. 4 % som betaling fra gjester og 14% av verter som bruker plattformtjenesten som inkluderer betalingsløsning veiledning, beskyttelse og evaluering. Selskapet ble etablert i 2008,  og omsatte i 2022 for 8,4 mrd $. Norske utleieverter som bruker Airbnbs tjenester tjente i 2022 mer enn 8 mrd. kr. og betalte mer enn 2 mrd i skatt.

Norge har en regjering som vil satse stort på reiseliv og som sier at det er vanlige folk sin tur. Da kommer man ikke unna delingsøkonomi, private utleiere og friheten til oss vanlige folk til å bruke Airbnb.

Airbnb i Norge er både registrert og regulert

I Norge i dag er det skattemyndighetene, kommunene og plan- og bygningsetaten og styrene i borettslag og sameier som overvåker og styrer de reglene som vi allerede har for korttidsutleie.

Skattemyndighetene har god oversikt og kontroll på alle som tjener på og betaler skatt av korttidsutleie, med rapporteringskrav i paragraf 7.5 (8) i Skatteforvaltningsloven. Dette gjelder kun for korttidsutleie med betalingsløsning, som Airbnb. Skattemyndighetenes krav medfører at vi som er verter må identifisere oss med vårt personnummer på plattformer som Airbnb. Disse reglene omfatter ikke ren omsetning av overnattingsgstjenester på kort og lang sikt feks. via Finn.no.

Kommunene regulerer bolig- og næringsområder og følger opp at bygningene i boligområdene brukes som boliger og ikke. Vha. Plan- og bygningsloven 1.1.2023, § 20-2, jf. § 20-1 første ledd bokstav d, og Byggesaksforskriften (SAK10) § 2-1 kan kommunene være tydelige når det kreves søknad fra bolig til næring, feks. til rene utleieleiligheter.

Det er generelt innført sterke begrensninger i tillatt korttidsutleie i borettslag (30 dager utlån) Borettslagslovens paragraf 5.4-5.6 som begrensnser utlånsmulighet ( overlating av bruk) på 30 dager pr år.

Eierseksjonslovens utleiebegrensning på 90 dager utleie, ev 60-120 dager etter 2/3 flertall på sameiets generalforsamling.

Nå det gjelder deling av data, finnes det en avtale mellom Airbnb og Eurostat som er grunnlag for en månedlig statistikk fra EU og EFTA- landene, som forøvrig SSB bruker i sine statistikker. SSB har statistikk på området Overnattingar – SSB og artikler, bla. om

4,6 millioner overnattinger via AirBnB og andre internasjonale delingsplattformer i 2022 – SSB. Kilden er Eurostat, etter avtale med bla. Airbnb. Commission’s agreement with collaborative economy platforms. SSB jobber videre med å kunne si noe mer om utleiekapasiteten ut fra denne avtalen.

EU, NHO og LO vil begrense korttidsutleie 

Reiselivsnæringen har tidligere vært pådrivere for regulering av korttidsutleie.

Nå foreslår  NHO og LO iht EU’s forordning en rask implementering av et nytt EU-direktiv med mere offentlig registrering og kontroll og regulering. Dette vil gi nasjonale og lokale myndigheter styring av turister i markedene, byplanlegging og beredskap. Det vil angivelig påvirke lokale innbyggeres boforhold, studenthybler, unngå irriterte naboer og at Airbnb skaper dårlig rykte for turisme generelt. Målet er helt klart å ytterligere begrense privat korttidsutleie. Forslagene deres rammer vanlige folk som aldri kunne ha valgt hotell, og vanlige folk som har en kjærkommen ekstrainntekt når de åpner hjemmene sine.

Forslagene kan konkret tolkes slik at:

• nasjonale myndigheter skal med hensvisning til nye forskrifter iht EØS-avtalen få sterkere virkemidler for å lov/ og forskriftsregulere krav om like konkurransevilkår for å begrense delingsøkonomiens fordeler sammenlignet med tradisjonell og konservativ næringsvirksomhet innenfor utleie.
• lokale myndighetene skal få sterkere virkemidler for å kunne begrense korttidsutleieleie som del av sin byplanleggingsaktivitet etter pbl., og beredskapshåndtering etter sikkerhetsloven.
• lokale myndigheter skal få oppgaven med å styre turismen ved å kontrollere at tjenesteplattformene sikrer kvaliteten på korttidsutleie, og de skal kunne straffe og renske vekk utleiere og plattformtjenesteselskaper der de ikke ønskes, med begrunnelse i manglende data, regelbrudd, årsak til utvikling av utrivelige bomiljøer eller generelt at de mener at Airbnb bidrar til større motstand mot turisme generelt.
• EU’s løsninger skal kopieres og innføres ved gjennomføring av EØS-avtalen knyttet til EU’s forordning om innsamling og deling av data knyttet til korttidsutleie, (STR-data), vedtatt 11.04.2024, iverksatt 19.05.2024 og som vil være bindende fra 20.05.2026.
• Denne forordningen medfører at alle verter skal registreres, plattformtjenesteleverandøren skal foreta tilfeldige kontroller, og både verter og plattformtjenesteleverandøren skal kunne straffes ved brudd på bestemmelsene.

Mer offentlig kontroll og styring ser ut til å være både mål og middel her. Samtidig er det ikke foreslått noe tilsvarende for all annen utleie. Vi har vi også en rekke andre områder som vi aldri har hatt kontroll på, eks. private dagmammaer i egne hus, au pair, pårørende, teltere i utmark, bobilturister, basehoppere og off-piste randonnekjørere, i tillegg til all privat langtidsutleie, som utgjør 18 % av all Airbnb -utleie i Norge og 90% av all utleie i Norge.

NHO’s kilder er pådrivere til det nye direktivet

NHO og LO viser til Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som bla peker på steder i Europa som opplever en overturisme som hotellene ikke alene er skyld i. Problemer med overturisme kan selvfølgelig også forekomme her i Norge, både med og uten Airbnb, men det er lite dokumentasjon på det. Vi har uansett ikke så store problemer i Norge.  Det er i liten grad Airbnb sin skyld at det er mangel på studentleiligheter i norske storbyer.

Det er heller sen regulering, skattepolitikken, rentepolitikken, lave ambisjoner om hybeldekning hos studenorganisasjonene og et lite utleiervennlig forslag til ny husleielov.

Hoctecrapportens fulle versjon adresserer samtidig urettferdige konkurransevilkår og behovet for å begrense korttidsutleie. Her kan det se ut  som Reiselivsnæringen vil delingsøkonomien til livs og at det smerter at husutleieturismen tar av uten at reiselivsnæringen får gevinst. Dette mener transportnæringen at skal løses med ny myndighetsutøvelse, og styring på alle nivåer med et registreringsverktøy som også støtter skatteregistrering, en skatteregistrering som vi allerede har innført her. Sikkerhet og HMS for gjester og ansatte adresseres også,  men det kommer ikke frem  hvor åpent alle verter evalueres og deles av Airbnb-gjester. Det sies heller ikke noe om private verters egen beskyttelse, rettigheter og klageadgang.

NHO og LO driver svartmaling av Airbnb 

NHO og LO peker på behov for samarbeide, men i juli 2024 svartmalte NHO og LO korttidsutleie med Airbnb, da de flagget det nye EU’s nye direktivet for mer kontroll og regulering som løsning på angivelige «Airbnb-problemer» Ref.  Finansavisen 25.04,  Aftenposten 03.07. og Stavanger Aftenblad 05.07.

NHO og LO’s sleivete tilnærming skaper unødig motstand mot både Airbnb og norske kortidsutleie-verter.  Det skinner gjennom at målet deres er å begrense muligheten for billig og enkel privat overnatting vha delingsøkonomi.

På den andre siden uttrykker Airbnb at de ønsker et godt samarbeid med offentlige myndigheter og ser positivt på helhetlige grep i EU som skaper større enhetlighet, forenklinger og effektivisering. NHO og LO legger seg dessverre ikke på samarbeidslinja i like stor grad.

Flere av de påstandene som NHO og LO kommer med, er udokumenterte. Jeg stiller spørsmål ved noen av dem.

• Er det et problem med økte inntekter og skatt i dette landet? Det kan ikke være et problem at husverten i 2023 i Norge tjente over 8 mrd. kr på utleie av egen bolig.
• Det kan ikke være et problem at disse betalte langt mer enn 2 milliarder kr i skatt for korttidsutleie i sine hjem i Oslo, Bergen, Lofoten, Tromsø, og inn i de dype skoger.
• Det kan heller ikke være et problem at Airbnb tar tjenestegebyr, hhv 3% i gebyr for de som leier og 14 % i gebyr for utleiere.
• Er det delingsøkonomiens enkelhet som er problemet? Devold har også tidligere etterspurt mer regulering nettopp pga ulike vilkår, bla i Finansavisen. De liker åpenbart ikke denne delingsøkonomien.  Hotellnæringen i Tromsø sier at de ikke redd for å miste hotellgjester, men de er opptatt av like konkurransevilkår som alle som yter tjenester for turister. De mener at Airbnb-utleie må registreres på helt lik linje med hotellnæringen, akkurat som NHO og Fellesforbundet.
• Har overnattingsgjester andre ønsker enn det hotellnæringen  tilbyr? Er det i såfall et problem? NHO ser at mange gjester foretrekker denne formen for overnatting fremfor hotell. Dersom dette handler mer om konkurranse mellom en etablert næring og en delingsøkonomi, er det vel mer snakk om en interessekonflikt enn et problem? Det kan selvfølgelig bli et problem for hotellnæringen den dagen alle vil bo på Airbnb og ingen vil bo på hotell. Men det kommer jo ikke til å skje. Dette er to ulike segmenter. Mange av de som leier Airbnb har aldri vurdert å legge hele familien med alle skrikerungene  inn på hotell, selv om Stordalen inviterer til det, og bra er nå det. Vi må imidlertid alle huske på at det er kundens behov som er viktigst her. Kanskje resten av hotellnæringen i Norge har noe å lære av dette. Internasjonalt tar hostell av som enkel, sosial, sentral og billig løsning.
• Er Airbnb et problem for byplanleggingen? Det tviler jeg på. Devold beveger seg inn i ukjent farvann når hun uttaler seg så skråsikkert om byplanlegging. Det er iallfall lite forskning som peker på at det er noe problem at bygninger som er regulert til å bo i, blir brukt til nettopp å bo i.
• Mangel på boliger for folk skyldes helt andre problemer enn korttidsutleie av boliger. Det skyldes økt formuesskatt, økte renter, lavere rentefradrag, husleielov og en stor mangel på boligpolitikk sammenlignet med på Brattelies  tid etter krigen. Sekundærleiligheter som leies ut privat utgjør i praksis mindre enn 20 % av alle utleieenhetene.  Sokkelleiligheter utgjør mindre enn 28%. Dette er de typiske Airbnb-utleieenheter som lett kan omprioriteres til korttidsutleie. I tillegg har Airbnb også 13% utleie av rom i hus hvor husverten  samtidig bor selv. Disse er lite aktuelle alternativer  for lokalbefolkning og studenthybler. Med NHO’s tilnærming feies imidlertid alle over en kam.
• Skaper Airbnb turismehat? Det er lite dokumentasjon på at Airbnb- gjester bidrar til ukontrollerbare forstyrrelser i bomiljøer i Norge. Det er ikke tillat å ha fest i Airbnb-boliger. At Airbnb-gjester skulle bidra til mer irritasjon mot turisme generelt er derfor en påstand uten dekning. En kan spørre seg hva NHO da tenker om bobiler, cruiseskip, hotellgjester og fotturister som tar seg til rette i innmark og utmark?
• Er det et generelt beredskapsbehov å vite i hvilke hus det er folk? Brannvesenet i Tromsø er opptatt av mer HMS og bedre brannsikring i utleieleiligheter og peker på behov for registrering av gjester for å øke beredskapen,  men de har ikke en statistikk som understøtter at dette er et problem som bør løses av større overvåking av turister og andre som bor i husene våre når vi ikke er der.

Hva er problemet, og hva er det behov for av ytterligere kontroll i Norge? 

Før vi aksepterer NHO og LO’ s forslag om raskt å få til mer registrering og mer offentlig styring av korttidsutleie i Norske kommuner,  bør vi kunne spørre oss  om vi egentlig har et generelt problem med korttidsutleie i Norge. Trenger vi økt kontroll og styring spesifikt for korttidsutleie i utleiebransjen i Norge? Er det behov for mer regulering og registrering av dette enn det vi allerede har, og av hva?

Et så inngripende EU-direktiv må uansett debatteres og vurderes

 Som alle andre EU-forordninger skal den norske regjeringen og Stortinget se nærmere på direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex før dette innføres i norsk lovgivning.

En rask import av EU’s forordninger er ikke nødvendigvis den beste fasiten her i landet, eller for oss som er hus- og hytteverter og som også ønsker oss løsninger som er effektive og trygge.

Vi bør forholde oss til det nye EU-direktivet om korttidsutleie på en mer saklig måte enn det NHO og LO legger opp til. Direktivet handler om strenge krav til regler for datainnsamling og datadeling av kompetente myndigheter og tilbydere av nettbaserte korttidsutleieplattformer som bla Airbnb-verter bruker. Det ble vedtatt i EU 11.04.2024 og vil etter planen bli implementert i mai 2026.

Deling av data er viktig for å kunne gjøre det enklere å rapportere effektivt basert på kunstig intelligens. Det er vi allerede med på. Spørsmålet er hvordan.

Da må vi kunne stille oss spørsmål om sentraladministrasjon vår vil kunne håndtere dette på en enklere måte enn det dette direktivet har detaljert ut. Hvis det viser seg at vi allerede har en oppegående digital skattemyndighet og SSB som har tatt et tydelig ansvar for registrering og deling på dette området, er det ikke nødvendigvis optimalt for oss at EU-kommisjonen går så langt i å beskrive all organisering, identifiseringsnøkkel, rutiner, krav, standarder, interoperabilitet, løsning, fleksibilitet, og utøvelse av straff.

Det kan tenkes at en mulighet er et nytt type organisasjonsnummer for de som driver både økonomisk og ikke-økonomisk utleie, koblet til person, adresse og utleieenhet. Det er ikke utenkelig at det hadde vært en fordel. Da hadde vi kunnet slippe å registrere vårt personnummer på plattformer som Airbnb og andre med fare for identitetstyveri fra utro tjenere.

Uansett vil det være naturlig at Skattemyndighetene, Brønnøysundregistrene, hovedsammenslutningene og andre først samarbeider mot effektive tilpasninger som er felles mål. Man kan bruke de avtaler som allerede finnes, og man kan sammen finne ut hvordan man best kan dele allerede innrapporterte data på en sikker og effektiv måte i Norge. Det er ikke sikkert at vi trenger å organisere dette som en egen, ny myndighet med definerte kontrollverktøy.

Før man iverksetter noe som helst kontroll- og reguleringsinitiativ her, bør både problem og mål defineres tydelig og forståelig og konsekvenser kartlegges før man begynner å snakke om rask handling med innføring av nye krav og løsninger. Det vises til regjeringens utredningsingsinnstruks som krever at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte med bevissthet på hva som er problemet, hva man vil oppnå, hvilke tiltak som er relevante, hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser, hva som er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, hvem som bliru berørt, hvilket tiltak som anbefales og hvorfor, og hva som er forutsetningene for en vellykket gjennomføring.