3. juni 2003 hadde jeg dette leserinnlegget i Aftenposten. Det bidro kanskje til at Kolsåsbanen ikke ble lagt ned vest for Bekkestua, som det forelå planer om. 
I dag føles det helt utrolig å tenke på at det var nødvendig å kjempe for det.
For en mnd. siden hadde jeg selv behov for å ta denne banen, både da jeg skulle sitte på med noen på hyttetur og da jeg skulle ha bilen min på service. Jeg må bare si at jeg er fornøyd med at hele Kolsåsbanen består.
Dette er snart 20 år siden.
I dag er det minst like store debatter om kollektivtransporten, men det er på et helt annet nivå. De fleste er enige i at kollektivtransporten er viktig for å avlaste vegnettet og begrense utslipp av fossilt brensel.
Nå er det de store investeringenes tid, et svimlende statsbudsjett og FN nasjonal transportplan uten magamål. Vi har vent oss til å drøfte titalls milliard- prosjekter. Det er store debatter om prioriteringer, pengebruk, lønnsomhet og brutte løfter i forbindelse med dette statsbudsjettet.
Eksperter med ulik fagkompetanse bruker dimensjoneringsmetoder, kostnadskalkylasjoner, prognoser, samfunnsøkonomiske analyser, konseptvalg- og konsekvensutredninger og politikerne bruker sin patriotisme, sunne fornuft og hestehandel.
I et slikt sammensurium av innfallsvinkler kan det hende at by og land møtes til mer og mindre «god dag, mann, økseskaft»- debatt i lokalavisene, med til dels høy temperatur.
Det er imidlertid viktig med alle disse leserinnleggene i lokalavisene. Det er viktig med redaksjoner som balanserer at det kommer innlegg fra flere miljøer og fra flere synsvinkler.
Det er viktig at folk tør å stille spørsmål i all åpenhet og kreve svar fra de som sitter på ansvaret.
Det er viktig at det gis svar, og det er viktig at beslutningsgrunnlaget er åpent.
