Navnefest i regi av Humanetisk forbund i Oslo Rådhus er et flott arrangement i vakre omgivelser.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det foregår mange slike navnefester i løpet av helgene og det er bare å «følge på» innover i de vakre bankettsalene.

Vi sitter i rader og rekker og hører på vakker musikk og tilhørende titalls små stemmer fra dagens hedersgjester på første rad, blant annet mitt første barnebarn.

Jeg var sammen med mine aller nærmeste og mine nærmeste hadde med seg noen andre av sine nærmeste.

Når de vakre tonene av klassisk musikk fra klaver og fiolin strømmet ut i rommet og inn gjennom øregangene mine, strømmet også tårene nedover kinnet.

Jeg kjente på det, uten direkte å tenke på det, savnet etter min farfar. Dette var hans musikk. Klassisk. Han fikk sitt første piano til konfirmasjonen, ble dirigent, entertainer og piano – og felemusikklærer, men jeg har aldri møtt ham. Han døde 40 år gammel.

Mitt barnebarn får heller aldri møte sin morfar. Han døde 58 år gammel. Han hadde også kost seg her i dag sammen med oss.

Lommetørklet lå fortsatt nede i veska, men kinnet hadde salt smak. Heldigvis var sminken vannfast.

Å bli beveget i slik en stund av å bare sette seg ned sammen, senke skuldrene og la inntrykkene fra musikken og de vakre omgivelsene bare strømme inn, og være sammen med de man er mest glad i, er bare en sann nytelse. Å reise seg og synge med i «Min tanke er fri» er deilig.