Den gir ikke alle nødvendige svar, men har klare mål i riktig retning i boligpolitikken.
peker på noen få endringer i husleielova som handler om å tydeliggjøre hva som gjelder.
I husleielova er det imidlertid også foreslått store endringer som har negative konsekvenser for utleiere. Det vil ikke gi flere utleiere. Disse forslagene er nå på høring.
Her er et par av mine korte innlegg om den. Poenget mitt er at det blir ikke flere utleieboliger av å gjøre upopulære tiltak ovenfor utleiere. Leietakere og utleiere er i stor grad i samme båt.
Det er dumt å skremme vekk utleiere
Bustadmeldinga er mer positiv, men er det fordi den er rund?
Boligpolitikken slik den har vært
I Norge har vi hatt en villet utjevningspolitikk som gir muligheten til arbeiderklassen til å ta opp lån til studier og bolig. Dette har hevet mange fra de store barnekullene fra 60-tallet opp til middelklassen. Gunstige ordninger som statens lånekasse, husbanken, bankenes utlånspolitikk og rentepolitikk, og regjeringens skattepolitikk har bidratt sterkt til denne utjevningen. Den såkalte eierlinjen i Norge har fungert. Ingen generasjon bør derfor trekke stigen opp etter seg. Heller ikke nå.
Langsiktige boliginvesteringer er anerkjent og veldig vanlig. Ja, det har nesten alltid lønnt seg å komme seg inn på boligmarkedet i et pressområde og deretter ha råd til å betjene lånet. For bolig er jo noe vi alle må ha. Det bør være en stor sikkerhet i å eie boligen.
Det bør bygges mye mer studentboliger
Studentsamskipnaden har et mål om å tilby 20% av studentene bolig. Det er en helt uforståelig lav ambisjon.
Bolig som investering?
Norges bank og NHO vil ha mer sparing og investering i aksjer i stedet for gjeldstyngde boligkjøp. Gjeldstyngende investeringslån er imidlertid ikke noe alternativ.
90 % av husholdningenes gjeld i Norge er imidlertid lån med pant i bolig.
63% av husholdningenes formue er plassert i bolig.
Rentefradraget, kombinert med skattefri gevinst av salg og en kraftig rabatt i formuesberegningen, gjør det samlet sett gunstig å eie bolig i sentrale strøk. Og jo dyrere lån, desto mer får man igjen av disse ordningene, dersom man klarer rentebelastningen. Inflasjon er bra for de som har evne til å eie noe som blir solgt etter en tid.
Rentefradrag er viktig for å tørre å låne
Alle gjeldsrenter senker skatten. Før 1992 var det ubegrenset. I 2013 var det på 28 prosent og nå er på 22 prosent. Når renteprosenten øker blir det mer å trekke fra, men ikke minst blir det dyrere for lånetakerne. Noen synes det er urettferdig. Aftenposten har en artikkel om at det er blodig urettferdige at ikke alle får renterabatt. Å låne for å investere i bolig er imidlertid uansett en risiko når det er snakk om så mye penger. Noen med lån går konkurs når det blir for dyrt. Om det er blodig urettferdig kan selvfølgelig diskuteres. Ta gjerne en prat med en gjeldsslave som har vært for optimistisk når det gjelder å skape et hjem. Folk må ha er sted å bo, og det krever ofte lån.
Man bør ikke angripe utleierne
I perioden 1920 til 1990 ble andelen som leier bolig i Norge halvert, og er nå på ca. 20 %, noe som er blant det laveste i Europa.
I følge en nylig rapport om kapittel 9 i husleieloven har Norge et velfungerende leiemarked. Kun 6% mener det er uforutsigbart å leie i Norge i dag.
I Norge er det dessverre ca 3350 bostedsløse. Det er 0,7%, mot 2,7% (ca. 30.000) i Sverige.
Ikke skattlegg boligeiere og utleiere mer
Den nye Bustadmeldinga
kan tolkes ganske fritt på flere områder.
Det er imidlertid viktig å ikke ødelegge for flere boligeiere og utleieboliger når det er behov for flere utleieboliger.
Denne utredningen peker derfor heldigvis i en annen retning enn følgende utredning:
NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem var på alminnelig høring, til 15. april 2023 og fikk sterk kritikk. Heldigvis er lite innført. Det ble foreslått vesentlig økt skatt på bolig og fast eiendom. Her følger en oppsummering av de mest sentrale forslagene i utvalgets utredning som gjelder bolig.
Dette utvalget foreslo følgende endringer:
»
- Innføring av boligskatt ved beskatning av leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Grunnlaget for beskatningen ble i første omgang foreslått å tilsvare 1 prosent av boligens formuesverdi. Selve beskatningen skulle følge reglene for beskatning av kapitalinntekt, det vil si med en sats som basert på dagens nivå vil ligge på 22 prosent (se imidlertid forslaget til økt skatt på kapitalinntekter på personlig eiers hånd, omtalt i punktet «Skatt på eierinntekter»).
- Oppheving av skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig. For å motvirke at deler av egen bolig skattlegges to ganger dersom deler av boligen leies ut, ville det måtte innføres regler som hindrer dobbeltbeskatning. F.eks. ved at skattyteren kun beskattes for leieverdien av den forholdsmessige andelen av boligen som ikke er utleid.
- Dagens ordning med fullt fradrag for gjeldsrenter ble foreslått opprettholdt ved gjennomføring av ovennevnte to forslag. I motsatt fall ble rentefradraget på boliglånsrenter foreslått reduseres.
- Innstramming av unntaksreglene for skattlegging av gevinst ved salg av egen bolig, gjennom innføring av en botidsmodell. Botidsmodellen skulle ta hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegge gevinsten forholdsmessig i henhold til botid i hele eierperioden, begrenset oppad til de siste fem årene av eiertiden. Basert på modellen ville gevinst bli skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden eier ikke har bodd i boligen. Dermed skulle det bli vanskeligere å omgå gevinstbeskatning for eiere som har opptjent gevinst i sekundærboliger.
- Oppheving av praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig.
- Oppheving av fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom. Opphevingen skjer ved fjerning av dagens unntak ved eventuelt opptjent bo- og eiertid (dvs. eierkravet på fem år og botidskravet på fem av de siste åtte årene). Departementet ble bedt om å se nærmere på utforming av overgangsregler.
- Avvikling av dokumentavgiften på salg av eiendom, men bare under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med Utvalgets forslag (som gjengitt over). Hvis dokumentavgiften i stedet skulle bli beholdt, burde den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.
- Fjerning av kommunenes adgang til å ha et bunnfradrag i eiendomsskatten. Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten ble foreslått fjernet helt.»
Utvalget foreslo også redusert skatt på arbeid, og økt skatt på pensjon, enklere merverdiavgift med én sats på 25 prosent, og skatt på eierinntekter.
Skatten på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd ble foreslått redusert fra 35,2 prosent, (2022-sats) til 34,0 prosent. Et mindretall i Utvalget ønsket satsen ytterligere senket til 31,7 prosent, dvs. tilnærmet det den var i 2021.
Det ble også foreslått endringer i formuesskatten og gjeninnføring av arveskatten. Utvalget mente at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med gjeninnføring av en skatt på arv. Foreslåtte endringer i formuesskatten var:
»
- Alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi, herunder bolig og fritidsbolig. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,7 mill. kroner (2022-nivå) til 6,4 mill. kroner. Formuesskattesatsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 pst. og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 pst. Videre foreslås en utvidelse av selve formuesgrunnlaget gjennom å redusere omfanget av de oppstilte unntakene fra formuesbeskatning i skatteloven § 4-2. Herunder foreslås i større grad immaterielle eiendeler som skattemessig formue, bl.a. forretningsverdi (goodwill) og verdien av åndsrett og patent mv. Videre bør det ses nærmere på verdsettelsen av visse offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser (som etter dagens praksis ikke verdsettes til omsetningsverdi men til kostpris). Ved verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør det utredes om dagens verdsettelsesmetode kan endres. For aksjer notert og omsatt på NOTC-listen («over the counter») og Euronext Growth bør verdsetting skje på samme måte som børsnoterte selskaper, dvs. til kursverdien. Det bør på nytt vurderes om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer kan flyttes til 1. januar i skattefastsettingsåret.»
Selskapsskatten ble også foreslått endret slik:
»
- Et mindretall på tre medlemmer foreslo at skattesatsen på 22 prosent økes til 24 prosent, i kombinasjon med reduksjon i skatten på eierinntekter. Flertallet ønsket imidlertid å opprettholde dagens sats. Avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy) ble foreslått redusert til 20 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe e (skip, rigger mv.) ble foreslått redusert fra 14 til 10 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) ble foreslått redusert fra 4 til 2 prosent
Grunnrenteskatten ble foreslått økt.
Utvalget anbefalte blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.»
Det ble foreslått avvikling av rederiskatteordningen:
»
- Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært at den i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet. Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslås uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.»
Skatten på sirkulærøkonomiske aktiviteter ble foreslått redusert. Utvalget mente det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden ble da foreslått vurdert opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.
Det ble også foreslått å utrede tiltak som kan innføres som bidrar til å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering, uten at endringene har høye effektivitetskostnader eller administrative kostnader. Blant annet bør det vurderes redusert merverdiavgiftssats på omsetning av brukte varer og reparasjonstjenester.
Utvalget viste også til at EU jobber med en rekke reguleringer for å fremme en mer sirkulær økonomi. De mente at Norge burde følge EUs arbeid nøye, og samarbeide med EU om felles europeiske regler.
Det ble foreslått mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter. Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefalte at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.
Videre ble særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø foreslått fjernet. Dette gjelder blant annet tax-free ordningen.»
Det var med god grunn jeg kommenterte den og fikk svar.
Den skattemeldinga hører mest hjemme langt nede i en skuff, eller kanskje en søppelkasse.
