Gratulerer Tekna—150 år

Det er en fryd å være med i en fagforening som også er en faglig forening med høy kompetanse på alle tekniske og naturvitenskaplige fagområder.

I kveld var jeg i konserthuset på et fantastisk fint jubileumsarrangement.

Hva hadde Norge vært uten flinke Tekna- ingeniører og vitenskapsfolk?

Vi må ta vare på alle medlemmene- 111 000, og alle kommende medlemmer.

Snu på Flisa


Innlandet, som er på størrelse med Danmark. står overfor en historisk utfordring som truer selve kjernebosettingsmønsteret  på Østlandet.

Flyttestrømmen til byen må imidlertid snus, ikke oppmuntres. Boligpolitikken i Oslo blir jo enda verre av det vedtaket som er foreslått i fylkestinget på Hamar 23.10.24.

Å samle alle skoleakademikere i det store fylket Innlandet til knapt 5 steder, medfører en flyttestrøm feil vei, som ikke er ønskelig.

Kampen for gode steder å bo på i Innlandet handler heller ikke bare om skole, og det er en dårlig strategi  å gi med den ene handa og ta med den andre. At regjeringen prøver å stimulere folk til å bo i distrikskommunene hjelper lite når skoletilbudet raseres av politikere som selger sjela si. De følger jo ikke egne partiprogrammer, Disse programmene er selve grunnlaget for at folket i Innlandet stemte dem inn i fylkestinget.

Fylkespolitikernes forslag om å fjerne videregående skoler fra landsbyer som Flisa,  er et direkte angrep på de gode lokalsamfunnene og gode oppvekstmiljøene som finnes.

Åsnes er ei bygd som har vært ei trygg havn i generasjoner, og også for innvandrere og fosterbarn. Bygda står nå i fare for å miste mulighetene for å tilby ungdommen deltakelse i kultur og idrett. Det blomstrer her på 70-tallet. Glede og håp for fremtiden reduseres når all ungdom henvises til lange bussturer på opptil to timer hver vei, eller et liv på hybel langt hjemmefra, allerede som 15-åring.og enda tidligere skal det bli, ifølge utdanningsministeren.

Fylkespolitikerne fra Høyre, MDG og Arbeiderpartiet har tilsynelatende glemt hva som gjør et samfunn levedyktig. De ignorerer de siste trendene for mobilitet og bærekraft som viser at de beste stedene er der hvor man har alt man trenger innen gangavstand, og at det er disse stedene man burde satse på. Flisa er et typisk slikt sted. Det har det vært i mange generasjoner. Det bør derfor heller satses på Flisa.

Vedtaket i fylkestinget på Hamar i dag, 23.10.24 bør derfor snus. Studiespesialiseringen på Flisa bør ikke legges ned. Nei, sats på Flisa og la det blomstre videre.

 

Hos havørna

Det er stort å få være med på hyttetur til noen som har tilgang til urørt natur og å kunne se ville fugler i sitt rette element.

Det er fint å slippe å se de truende vingespennene til moderne vindkraftverk i havgapet.

 

Høstutstillingen -Wow!

Jeg deltok onsdag på en guidet tur gjennom høstutstillingen i Kulturhuset. Her er noen glimt av kreativiteten. Noe av kunsten og kunstnerne forklares. Noen av historiene er like interessante som uttrykket deres.  



Det var en interessant time.

Ny husleielov ble stanset. Fint!

Å skrinlegge dette arbeidet betyr at dette utvalget ikke har lyktes med å legge fram noe som de tør å ta med til lovbehandling i Stortinget. Denne arbeidsgruppa har gjort et arbeid som rett og slett ikke er bra nok.
Noe av kritikken handler om at man ikke bør skremme vekk utleierne. 
Morgenbladet har omtalt dette.

Dette står i forslaget til statsbudsjett for 2025 (Prop. 1 S(2024 –2025)) som ble lagt fram 7. oktober:

«Husleielovutvalet vart sett ned i juni 2023.Utvalet skal levere arbeidet sitt i to leveransar. Fyrste leveranse, om kontraktslengde og oppseiingsvern, vart levert 31. januar 2024, og har vore på høyring. Den andre leveransen skal utvalet levere 18. oktober 2024.

Departementet ser behov for å sjå alle lovforslaga til utvalet i samanheng. Dette er viktig for å forstå verknadane dei har på marknaden og for butryggleika til leigarane. Ein samla lovproposisjon vil derfor bli lagd fram i neste stortingsperiode.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Denne omtalen er jeg veldig fornøyd med. Det er mye i lovforslaget til ny husleielov som vil gjøre det enda mer upopulært å leie ut bolig. Dette trenger politikerne å se mer i sammenheng med alle andre mulige tiltak, bl.a. hvordan sekundærbolig beskattes. Det er alt for liten offentlig eid utleiesektor til å kunne se bort fra hvordan private utleiere har det, og man bør  iallfall prøve å spille litt mer på lag med dem. Det gjør faktisk de fleste leietagere.

At dette nå utsettes,  viser at det nytter å si fra. Alle høringsuttalelsene og klagene og realitetsvurderingene har kanskje gitt dem kalde føtter. Også mine avisinnlegg i Aftenposten om at utleiere vil gi opp pga disse forslagene, svaret fra et utvalgsmedlem om at det skal være trygt å leie og mitt motsvar om at det faktisk er dumt å skremme vekk utleiene, har vist at det er store svakheter ved utvalgets forslag.

Her er innspillet mitt som jeg ga regjeringen veldig tidlig, den 5.2.2024, uka etter at lovforslaget ble publisert 32.01.2024:

«Høringssvar fra Liv Nordbye

Dato: 05.02.2024

Svartype: Med merknad

Denne høringsuttalelsen er fra en enslig privat utleier som leier ut i egen bolig som hun bor i.

Hun har 6 års erfaring fra utleie til NAV-klienter, utenlandske arbeidere, studenter, skoleelever og turister. Hun har dårlig erfaring med NAV som garantist, og har hatt noen krevende leieboere, bla en som måtte sone en dom. Da nektet NAV å betale husleie i oppsigelsestiden selv om rommet måtte renoveres.

Hun stiller spørsmålet ved hvor mange det er i dette utvalget som har relle erfaring på området.

Dette forslaget skaper en ytterligere ubalanse mellom leier og utleier. Dette er et område for kontraktsinngåelse mellom to parter, som burde kunne ha en viss likeverdighet. Forøvrig bør det ikke være en så detaljert regelstyring.

Det burde finnes andre virkemidler for å øke antallet utleieboliger, leieboeres leiekapasitet og utleieres utleiekapasitet- og vilje.

I forslaget er det både endringsforslag til kapittel 9 i eksisterende lov og et forslag om et helt nytt kapittel 9A, som skal erstatte Kapittel 9.

Her følger kommentarer både til endringsforslagene i Kapittel 9 i eksisterende lov og til det nye forslaget til Kapittel 9A:

1) “§ 9 A-1 Virkeområde.

Kapittelet gjelder for avtaler om leie av bolig.”

Synspunkt I: Er det nødvendig med en slik paragraf her når det står nesten det samme i § 1-1 Lovens virkeområde m.v.? – at loven gjelder for avtaler om bruksrett til eiendom mot vederlag.

Synspunkt II: Det omtales leie av bolig i enebolig eller i tomannsbolig, og beboelsesrom, elev- og studentbolig, tjenestebolig, og offentlig disponert bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet og det er noe uklart hva som menes med bolig i forslaget til § 9 A-6 b og c. Det bør defineres at en bolig her er en boenhet eller iallfall defineres. Betyr denne enkle definisjonen at denne loven også gjelder for korttidsutleie, som Airbnb? Det går jo ikke.

2) “§ 9-1. Tidsbestemte og tidsubestemte avtaler.”

Denne paragrafen er foreslått erstattet av § 9 A-2Tidsbestemte og tidsubestemte avtaler.

3) Ҥ 9-2. Tidsbegrensede leieavtaler

En leieavtale som er inngått for bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid.”……..” En tidsbestemt leieavtale kan sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i §§ 9-4 til 9-8, dersom det er avtalt.”

Med dette er det fortsatt ikke anledning til å si opp avtalen i en tidsbegrenset avtale dersom det ikke er avtalt. Dette samsvarer ikke helt med det som er foreslått i kapittel 9A-6.

Det som forestås opphevet her er at utleieren skriftlig må opplyse om at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid, og at den kan sies opp dersom utleieren har forsømt sin opplysningsplikt.

Det som ikke er foreslått endret her, er at når en tidsbegrenst leieavtaletid har gått ut, blir avtalen automatisk tidsubestemt dersom utleieren ikke innen 3 mnd. skriftlig har oppfordret leieren til å flytte, ref. § 9 A-4.

Synspunkt III: Det er greit at opplysningsplikten ikke må presiseres, men hva hvis det ikke er avtalt noe om oppsigelse? Kan den da ikke sies opp i leietiden? Dette er ikke fanget opp i nye kapittel 9A og burde komme tydeligere fram i § 9A-2.

4) “§ 9-3: Adgangen til å inngå tidsbegrenset leieavtale for bolig”

Synspunkt IV: Det er greit å erstatte paragraf § 9-3 med §§ 9A -2 og 9A-3

Synspunkt V: (1) Det bør ikke innføres en minstetid for leieavtaler på 5 år. Mindretallet foreslår at 3 år opprettholdes og det støttes som et maksimum. Særlig ved enkelte typer gjensidige avtaler er det behov for å mulighet til å ha dette mer tidsbegrenset. (2) En minimums leietid på 1 år kan også være for lenge dersom det er snakk om sesongarbeid, studier og når utleier har behov for perioder med egen tilgang til boligen. Mindretallets forslaget på 3 år her støttes derfor ikke, eller at det bør mer enn saklig begrunnelse, dvs, tungtveiende grunner til for en tidsavgrensning.

§§ 9-4 og 9-5 om oppsigelse av tidsubestemt avtale for hhv leier og utleier erstattes av § 9A-6 Partenes adgang til å si opp tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler

5) § 9 A-4 Når tidsbestemte leieavtaler blir tidsubestemte

Dette er flyttet fra § 9-2. tredje ledd. Ikke store forandringen.

6) § 9 A-5 Leierens rett til å kreve forlengelse av tidsbegrenset avtale

Synspunkt VI: Dette er et nytt krav. Det er ganske oppsiktsvekkende at en leier kan kreve dette, og at “bordet fanger” dersom utleier ikke svarer i tide (3). Det er også oppsiktsvekkene midretallsforslag (4) om at det er utleieren som må bringe saken til retten dersom det er uenighet om dette. For (5) er imidlertid mindretallsforslaget om muligheten for markedsleie bedre enn bare mulighet for tilpasning til gjengse leie. Unntakene i (6) er viktige, bla a. for at § 9 A-4 ikke skal slå beina under private utleire i enebolig bla.

7) § 9 A-6 Partenes adgang til å si opp tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler

Denne § erstatter §§ 9-4 og 9-5 som kun omfatter leiers og utleiers oppsigelse av tidsubestemte avtaler.

Synspunkt VII: Dette er en skjerping av muligheten til å si opp tidsbestemte avtaler og utvanner forskjellen mellom tidsbestemte og tidsubestemte avtaler. Dette forslaget er en uheldig begrensning for utleier. For privat utleier er det uheldig at det er unntak bare for de som leier ut færre enn to boliger. For mange som leier ut i egen bolig er det i mange tilfeller viktig å kunne ha tidsbestemte avtaler og det er ofte behov å kunne ha en viss fleksibilitet for bege parter. I punkt b brukes betegnelsen boligen. Dette er å betrakte som en boenhet. I punkt e beskrives “saklig” grunn. Mindretallet mener det bør være tungtveiende grunner. Saklig grunn burde imidlertid holde.

8) § 9-6 om oppsigelsesfrist erstattes av § 9A-7 Oppsigelsesfrist.

Synspunkt VIII: (2) Støtter mindretallet i at oppsigelsesfristen skal være lik for begge parter.

9) § 9-7. Formkrav til utleiers oppsigelse erstattes av § 9A-8 Krav til utforming av utleirens oppsigelse.

Synspunkt IX: Det er bra at andre og tredje ledd i § 9-5, § 9-6 annet ledd første punktum, § 9.7 fjerde ledd første punktum og §9-8 tredje ledd første punktum oppheves og at dette samles i § 9A-10 Særregler for leie av et enkelt beboelsesrom.

10) “§ 9-8. Tilsidesettelse av oppsigelse” erstattes av “§ 9A-9 Leierens rett til å protestere mot oppsigelse, og rettens adgang til å sette den til side.”

§ 9 A-10 Særregler for leie av et enkelt beboelsesrom

Dette er en helt ny paragraf.

Synspunkt X: Her er det samlet viktige unntak for de som leier ut en enkelt hybel i sitt eget hus. Dette er veldig bra, og at det er samlet i en paragraf. Det er bra at oppsigelse ikke trenger å begrunnes ref. § 9 A – 8. Hvis man skal få folk til å leie ut hybel i sitt eget hus, er det helt nødvendig at det ikke er for krevende og risikabelt.

§ 9 A-11 Særregler for leie av offentlig disponert bolig til vanskeligstilte på boligmarkeder.

§ 9 A-12 Særregler for leie av elev- og studentbolig

§ 9 A-13 Særregler for leie av tjenestebolig

§ 9 A-14 Særregler for utleie av egen bolig ved midlertidig fravær

Her er det laget en rekke nye særregler.

Synspunkt XI: Trenger vi virkelig så mange detaljerte regler for ulike typer utleie?

11) “§ 9-9 Utleierens hevingsrett” erstattes av “§9 A-15 Utleierens rett til å heve leieavtalen”

12) “§ 9.10 Leierens død” erstattes av “§9 A-16 Oppsigelse eller overføring av leieavtalen hvis leieren dør”

§ 9 A-17 Andre måter leieavtalen kan avsluttes på

13) “§ 9.11 Varsel om fravikelse” erstattes av “§9-A-18 Varsel til sosialtjenesten om tvangsfravikelse”

14) §§ 11-1 og 11-2 Særregler for visse boligleieforhold.

Forslaget er å fjerne unntak fra § 9-3 om å kunne ha kortere tidsbestemte avtaler fjernes for boliger til vanskeligstilte og elev- og studentboliger.

Synspunkt XII: Forslaget om å fjerne unntaksmuligheten støttes ikke.»

Hytta er heldigvis bare min


Forskere kan forske på hva som helst, også på hytteeie.

Jeg har ikke vært aktiv i kommentarfeltet til den artikkelen, men det har mange andre. Mange har vært sinte over den forskningen. Det kom et eget innlegg om det.

Jeg kan iallfall bekrefte at hadde jeg blitt spurt, hadde jeg svart at jeg er overlykkelig over å eie hyttene mine helt selv. Så jeg kan nok bekrefte at forskningen stemmer.

Det handler ikke bare om å eie. Det handler om å skape noe, planlegge, tegne, forvalte, samle og drifte og koordinere alt.

Men det er riktig at da kan jeg bestemme alt helt selv. Så enkelt er det. Mye er private minner på hyttene mine. Det har verdi for meg når jeg koser meg med minnene mine.

Den yngre generasjonen ville nok ha kastet veldig mange av mine skatter hvis de hadde fått bestemme like mye som meg. Jeg snakker kun om barna mine.

I hytteforskningsprosjektet skrives det om søsken. Det hadde nok vært enda mer utenkelig å dele noe sånt med mine søsken. De er veldig flotte mennesker, de, men vi har også forskjellig smak og forskjellige praktiske evner og ambisjonsnivåer, bla på renhold.

Jeg har hytte ved sjøen som jeg og mannen min kjøpte sammen i 2005 og en på fjellet som jeg kjøpte alene for arven min i 2011. Den eide jeg ikke engang sammen med mannen min. Den dagen svigermor går bort, går arven hans etter mine svigerforeldre uansett rett til ungene. Jeg sitter ikke i uskiftet bo, som svigermor. Ungene mine er medeiere i svigermors hytter.

At jeg eier begge hyttene,  betyr ikke at jeg ikke deler hyttegleden.

Jeg har lånt bort hyttene mine til barna mine, bonusbarn, til søsken, nevøer og venner. Det har jeg selvfølgelig blandede erfaringer med. Jeg har ikke noe problem med å si nei hvis noen litt for fjern spør.

Jeg har også leid ut hyttene på Airbnb. De fire ukene jeg leier ut hyttene gjør at det ikke er helt uoverkommelig med strømkostnadene for en enke.

Varme og lyd i Østfold

Jeg ligger her på hytta med kald nese i bingen,

men varme tær og P1-Østfold er tingen
og med en kopp kaffe og fine Børli-ord,
er jeg en av de heldige på denne jord.

 

Men det stopper ikke med det,
for ut av radiokanalen ljomer det,
av vakker musikk som minner og gir trøst,
til det som er tungt og trist hver høst.

Og enda mer fryd og glede strømmer ut
av eteren til meg på min ytterste nut
når jeg også slipper Nitimen inn,
for Kari Bremnes er favoritten min.

To ører er bra, for Nitimen vil jeg høre så gjerne,

mens Jukeboks fra Østfold er på i det fjerne.

Så fine lyder og solstråler renner om kapp inn

i fryd og fred her i hytta og bingen min.

Liv

Kongen på jobb

Det var en høytidelig dag 2. oktober med det årlige besøket og trontalen på Stortinget.

Vær hilset, konge, dronning og kronprins.

Her står Kronprins Håkon og Dronning Sonj klare til å gå opp trappa til Stortingssalen og Kong Harald går og tar heisen. Kong Olav henger på veggen. Her var det  3 generasjoner.

Her hører vi trontalen. Den viktigste talen i året.

Alvorlig konge, men dette var stas.

Gjestfriheten med Airbnb skal knebles

Jeg har ikke noe problem med  å dele kjøkken og bad med folk fra hele verden. Det er hyggelig og nyttig for en enke. Heller ikke nabolaget mitt har noen problemer med dette.

Det jeg har problemer med,  er begeistringen for et kommende unødvendig byråkrati som har som mål å begrense all korttidsutleie. Det vil begrense den gjestfriheten som vokser fram i norske hus og hytter. Det ekstra byråkratiet som EU har vedtatt en forordning på, burde flere stille spørsmål ved hensikten med.

NHO skaper et feil bilde av korttidsutleie i Norge 

Lokale politikere er bekymret for økningen av korttidsutleie. Frykten bygger på en rekke påståtte uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av slik utleie. Troms og Bergen brukes bla. som eksempel.

Airbnb er den delingstjenesten som kritiseres mest.

Noen av argumentene som brukes er at Airbnb ødelegger boligmarkedet for studenter og lokal arbeidskraft.

NHO ved Kristin Krohn Devold har vært veldig ivrige med å rakke ned på Airbnb i alle landets aviser, også Aftenposten som tidligere er kommentert.

Etter nok en runde i Finansavisen svarte Emil Thowsen Harloff i selskapet Dinbnb NHO og forklarer i Finansavisen 19.09.24 at det ikke er veksten i korttidsutleie som ødelegger leiemarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. I følge analyseselskapet AirDNA  er det i Bergen kun ca. 10 prosent av Airbnb-enhetene som er tilgjengelig året rundt som utleieboliger.

Fakta om boligmarkedet i Norge sitter bla de store utleierne på. Husleie.no forteller i Finansavisen at selv om husleiene har steget jevnt og trutt, har det nå flatet ut. Gjennomsnittlig leiepris er ca. 12.500 kr pr mnd. Kun i Oslo er det vesentlig høyere, over 16.000 kr. med topper i sentrum på 23.000 kr for en treroms. Presset mener de skyldes salg av sekundærboliger pga skattemessige ulemper og flyktningestrøm.

NHO påstår også at korttidsutleievirksomheten ikke er registrert og regulert.

Men Høyre-politiker og byutviklingsbyråd Christine Kahrs i Bergen peker i Bergens tidende på at Plan – og bygningsmyndighetene i Bergen allerede har virkemidler til å håndtere ulovlig utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene og at korttidsutleie for vanlige boliger er velkommen. Det er det stikk motsatte av hva Devold ønsker å høre.

EU-direktiv ønskes velkommen av NHO, og andre som liker oversikt og kontroll

Som leder av den norske vertsklubben har jeg fått med meg planene om et nytt byråkrati som skal brukes til  å begrense utleie i Europa og i Norge. Iveren etter å begrense korttidsutleie har altså resultert i Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex . Dette vil sannsynligvis bli innført i Norge innen april 2026. Det gjelder for korttidsutleie hvor man bruker betalings-apper som Airbnb. Her er en artikkel om direktivet.

NHO og hotellnæringen vil bruke mer lokal registrering til å begrense Airbnb-utleie generelt. De sier i en kommentar i  Finansavisen at det er konstruktivt å innføre registreringsplikt for Airbnb og strengere reguleringer, for å  sikre at Airbnb-veksten ikke går på bekostning av bomiljøene eller skaper problemer for vertskommunene.

Harloff fra DinBnb støtter faktisk også en slik ekstra registreringsplikt i det han kaller den relativt uoversiktlige «Airbnb-næringen». Dette er imidlertid ikke «næring». 90 % av Airbnb-utleie i Bergen er jo private rom eller boliger som kun leies ut i perioder fra hjemmene til lokale beboere som åpner opp for utleie når rommene ellers ville stått tomme.

Jeg har et gammelt hus med gjesterom som er pusset opp og som passer å leie ut i perioder. Ungene har flyttet ut, så jeg har god plass. Dette har vært hjemmet mitt i 30 år og jeg ønsker å fortsette å bo her. 

Påstanden om at denne utleien er «uoversiktlig» er heller ikke helt riktig. Airbnb-enheter er offentlig kjent, de er kontrollert og åpent evaluert med kvalitetsvurderinger.

Registrering i tråd med EU-direktivet er ikke ansett for å være noe problem for Airbnb. De tilpasser seg ulike lover og regler i alle land og spiller på lag med myndighetene med sine halv-årlige tilpasninger.

Det er selvfølgelig grunn til å spørre om dette er en byråkratisering og registrering for registreringens skyld, noe Trygve Hegnar gjør i sin omtalte lederartikkel.

Krohn Devold tåler imidlertid ikke at Trygve Hegnar på lederartikkel i Finansavisen  6. september stiller spørsmål ved hennes iver etter mer byråkrati, at Airbnb rett og slett er for bra og at hun er ute etter å ta Airbnb. Kristin Krohn Devold, adm. direktør i NHO Reiseliv, og Anders Nyland, reiselivsdirektør i Bergen har tolket Hegnar i verste mening, noe som fremgår 24.09. i  Finansavisen. Men det er faktisk NHO som konstruerer en unødvendig konflikt ved sine uttalelser om «Den omfattende, uregulerte hotellvirksomheten i private boliger, uten tilsyn eller regulering, som forstyrrer bomiljøene og driver opp boligprisene.»

Korttidsutleie er allerede registrert

Det har blitt iverksatt mye registrering siden denne artikkelen i 2019.

Dagens registreringer av verter skjer i samarbeid med Airbnb. Det har vært en praksis for det siden 2018. I Norge er personer, personers virksomhet og bolig registrert i Brønnøysundregistrene, Skatteregisteret og i reguleringsplaner, og det er regulert i Borettslagsloven, Sameieloven og Plan- og bygningsloven.


Jeg leier også ut hytte noen uker i året. All korttidsutleie er selvfølgelig registrert.
Dersom det er betydelig uheldig innvirkninger av utleie i lokalsamfunnet, bør man selvfølgelig bruke de lokale regulatoriske krav og virkemidler som man allerede har. De blir imidlertid lite brukt.

Samtidig burde det i en godt digitalisert stat som Norge, være enkelt å kunne bruke nasjonale data lokalt, og på en mer effektiv måte enn den byråkratiseringen som Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex legger opp til.

 

Vanlige folks utleie bør ikke begrenses 

Denne nye registreringen brukes nå i mange land som et påskudd for å begrense korttidsutleie lokalt, og lokale grupper av verter har allerede startet protester, bla i Portugal Det Britiske parlamentet behandlet et White paper om dette 12.09. De vil ha tilpasning til alle steder som ikke har slike utfordringer og unngå overbyråkratisering som urettferdig vil ødelegge for mindre virksomheter og personer som bare av og til leier ut et ledig rom.

For vanlige verter og for samfunnet er det derfor grunn til å være skeptisk til ytterligere registrering som åpner opp for begrensning av bare denne typen utleie.

En regulering vil ikke bare redusere overnattingene. Det vil også vil begrense omsetning for det lokale næringslivet. For turister som skal legge igjen penger i restaurantene og butikkene våre, må jo ha et sted å bo. Det har Herloff påpekt med rette.

Det er uansett viktig at en tilnærming og eventuell ytterligere lovregulering på dette området bygger på fakta, både når det gjelder risiko, faktisk virkning av kortsiktig utleie, kunnskap om hva som allerede er lovfestet registrering og regulering, hvordan det rammer vanlige folk og hvordan dette burde kunne gjøres enkelt i Norge.

På fritiden er jeg engasjert  for verter i Norge som en av lederne for Den norske vertsklubben.

Her er jeg i Dublin, på besøk hos Airbnb’s hovedkontor i Europa. Der møtte jeg mange andre vertsklubbledere som ga meg et godt innblikk i det byråkratiet de sliter med i bla Skotland.
Det har vært jobbet lenge med dette EU-direktivet. Her er litt info fra 2022:
«

Felles regler skal gi mer data om korttidsutleie

Europakommisjonen vil ha mer offentlig innsyn i markedet for korttidsutleie, hvor blant annet plattformer som Airbnb, Booking.com og Expedia opererer, og foreslår innføringen av et harmonisert rammeverk for deling av data med myndighetene. Forslaget innebærer nye krav til utleiere, plattformer og offentlige myndigheter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt, og plattformene pålegges månedlig å levere inn data for antall overnattinger og gjester. Ifølge Kommisjonen skal initiativet tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene og respektere nasjonale myndigheters kompetanser. Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse som de mener vil gjøre det lettere å håndheve de danske utleiereglene, og også Airbnb skriver i en uttalelse at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen. Forordningsforslaget supplerer det nylig vedtatt lovforslaget Digital Services Act (DSA), som den norske regjeringen nå vurderer, og vil håndheves av de nasjonale DSA-koordinatorene.

Kommisjonen la 7. november frem forordningsforslaget som skal gi mer åpenhet om markedet for korttidsutleie (short-term rentals, STR). Ifølge Kommisjonen utgjør korttidsutleie en fjerdedel av alle turistinnkvarteringer i EU og antallet er stigende, blant annet som følge av utviklingen i plattformøkonomien. Selv om korttidsutleie av boliger innebærer fordeler for utleiere, turister og turismesektoren, kan det medføre utfordringer for lokalsamfunn, som mangel på tilgjengelige boliger, stigende boligpriser og uforholdsmessig store turiststrømmer. Med forordningsforslaget ønsker Kommisjonen å strømlinjeforme innsamling og deling av data fra utleiere og plattformer, som igjen skal legge grunnlaget for effektive og forholdsmessige lokale tiltak. Kommisjonen vil blant annet:

  • Harmonisere registreringskravene for utleiere og utleieobjekter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt. Registreringsordningene skal være brukervennlige og fullstendig nettbasert.
  • Klargjøre reglene for å sikre at registreringsnummeret blir vist og kontrollert. Plattformene skal gjøre det lettere for utleiere å vise sitt registreringsnummer, og foreta kontroller for å sikre at verter har registrert seg og angitt riktig registreringsnummer. Offentlige myndigheter vil kunne suspendere registreringsnummer og pålegge plattformer å slette utleiere som ikke overholder reglene.
  • Forenkle datadeling mellom plattformer og myndigheter. Plattformer pålegges månedlig automatisk å videresende data til myndighetene om antall utleide overnattinger og antall gjester. Små plattformer og mikroplattformer vil få en enklere rapporteringsplikt.
  • Gjenbruke data som genereres fra det nye regelverket. Sammenstilte og anonymiserte data skal bidra til turismestatistikken som Eurostat utarbeider og inngå i det kommende europeiske dataområdet for turisme.
  • Etablere en effektiv ramme for gjennomføring. Nasjonale myndigheter skal overvåke regelverket, og innføre relevante sanksjoner.

Ifølge Kommisjonen vil ikke forslaget påvirke nasjonale myndigheters muligheter til å regulere korttidsutleie. Det skal tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene, og respektere nærhetsprinsippet og offentlige myndigheters kompetanser. I forslaget bevares nasjonale og lokale myndigheters mandat til å utforme regler for korttidsutleie, for eksempel knyttet til helse, byplanlegging, sikkerhet og skattelegging.

Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse, og uttaler til Altinget.dk at forslaget vil gjøre det lettere for myndighetene å håndheve de danske reglene for utleie av private boliger, som blant annet setter et tak for hvor mange dager i året en leilighet kan utleies: «Vi har ønsket og efterspurgt det her meget længe», uttaler markedssjef for turisme Lars Ramme Nielsen. Også Københavns overborgermester Sophie Hæstorp Andersen er glad for Kommisjonens initiativ: «Det er selvfølgelig et problem for København, når vi ser at lejligheder står tomme kun med det formål at blive lejet ud på Airbnb. Det kunne have været et hjem for en københavner – og turisten kunne have boet på et af vores mange hoteller i stedet […] Det er et skridt mod at kunne bekæmpe den type Airbnb-udlejning, som reelt fungerer som ulovlig hoteldrift».

Airbnb skriver i en pressemelding at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen: «These proposals provide a framework for Airbnb to scale our collaborations with governments and make it easier for everyday Europeans to share their homes and follow the rules. We have long-supported the EU’s work on new STR  rules».

Forordningsforslaget om korttidsutleie vil supplere det nylig vedtatte lovforslaget om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som sammen med Digital Markets Act (DMA) utgjør EUs nye regulering av plattformøkonomien. Euractiv skriver at de nasjonale DSA-koordinatorene vil få oppgaven med å håndheve regelverket for korttidsutleie. Den norske regjeringen vurderer for øyeblikket DSA/DMA, og utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde for det nye regelverket i Europautvalget 27. oktober: «De nye reguleringene anses som EØS-relevante. Nå starter det formelle arbeidet med å vurdere om dette er akseptabelt og eventuelle behov for tilpasningstekst. En eventuell nasjonal gjennomføring vil kreve lovendring».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: [email protected]
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 11.11.2022 11:31»

Unødvendig byråkrati for å begrense Airbnb

Som frivillig leder av Den norske vertsklubben, har jeg fått med meg planene om et unødvendig byråkrati for å begrense utleie i Europa og i Norge. Dette hadde jeg et leserinnlegg om i Finansavisen den 25.09.24. 


Bygger på et feil bilde av korttidsutleie

Lokale politikere er bekymret for økningen av korttidsutleie. Frykten bygger på en rekke påståtte uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av slik utleie. Troms og Bergen brukes bla. som eksempel. Noen av argumentene som brukes er at Airbnb ødelegger boligmarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. Det påstås også at denne utleievirksomheten ikke er registrert og regulert.
Emil Thowsen Harloff i selskapet Dinbnb forklarer imidlertid i Finansavisen 19.09.24 at det ikke er veksten i korttidsutleie som ødelegger leiemarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. I følge analyseselskapet AirDNA er det i Bergen kun ca. 10 prosent av Airbnb-enhetene som er tilgjengelig året rundt som utleieboliger.
EU-direktiv ønskes velkommen av NHO

Iveren etter å begrense korttidsutleie har resultert i Direktivet
Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex Dette vil bli innført i Norge innen april 2026. Det gjelder for korttidsutleie hvor man bruker betalings-apper som Airbnb.

NHO og hotellnæringen vil bruke mer lokal registrering til å begrense Airbnb-utleie generelt, ref bla Finansavisen og Aftenposten.Dette har jeg tidligere kommentert.

Harloff fra DinBnb ønsker også en registreringsplikt i det han kaller den relativt uoversiktlige «Airbnb-næringen». Dette er imidlertid ikke «næring». 90 % av Airbnb-utleie i Bergen er private rom eller boliger som kun leies ut i perioder fra hjemmene til lokale beboere som åpner opp for utleie når rommene ellers ville stått tomme. At denne utleien er «uoversiktlig» er heller ikke helt riktig. Airbnb-enheter er offentlig kjent, de er kontrollert og åpent evaluert med kvalitetsvurderinger.
Registrering i tråd med EU-direktivet er heller ikke ansett for å være noe problem for Airbnb.
Korttidsutleie er allerede registrert
Dagens registreringer skjer i samarbeid med Airbnb. I Norge er personer, personers virksomhet og bolig registrert i Brønnøysundregistrene, Skatteregisteret og i reguleringsplaner, og det er regulert i Borettslagsloven, Sameieloven og Plan- og bygningsloven. De lokale regulatoriske krav som finnes gjennom plan- og bygningsloven blir imidlertid lite brukt.

Det kan kanskje være vanskelig å kvantifisere korttidsleies omfang og mulig innvirkningen på lokalsamfunn og tjenester. Det burde imidlertid være enkelt å kunne bruke nasjonale data lokalt, for lokalt skjønn og implementering og iverksetting av tiltak der det er betydelig uheldig innvirkning i lokalsamfunnet. Den norske stat og kommuner burde få til dette på en mer effektiv måte enn den byråkratiseringen som EU-direktivet legger opp til.
Vanlige folks utleie bør ikke begrenses
I land hvor denne nye registreringen brukes som et påskudd for å begrense korttidsutleie lokalt, har lokale verter allerede startet protester. Det Britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette. De peker bla. på behov for tilpasning til alle steder som ikke har slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter og ødelegge for personer som bare av og til leier ut et ledig rom.

For vanlige verter og for samfunnet, er det derfor grunn til å være skeptisk til ytterligere registrering som åpner opp for begrensning av bare denne typen utleie.
Samtidig vil en regulering ikke bare redusere overnattingene. Det vil også begrense omsetning for det lokale næringslivet. For for at turister skal legge igjen penger i restaurantene og butikkene våre, er det jo en forutsetning at de har et sted å bo. Dette har Herloff påpekt med rette.
Det er uansett viktig at en tilnærming og eventuell ytterligere lovregulering på dette området bygger på fakta, både når det gjelder risiko, faktisk virkning av kortsiktig utleie, kunnskap om hva som allerede er lovfestet registrering og regulering, hvordan det vil ramme vanlige folk og hvordan dette burde kunne gjøres enkelt i Norge.