enker Hva skal til for at det skal gå bra med enker? Farmora mi blei enke da hu var 40 år, og svigermora mi da hu var 53. Det gikk bra med dem. Det kommer nok til å gå bra med oss som har blitt enker etter dem også. For det går bra med snille jinter.

– Hva står faktisk på spill nå?

Debatten om korttidsutleie har tatt seg opp igjen, både nasjonalt og lokalt. I Tromsø foreslås det nå nye godkjennings‑ og registreringsordninger, og EU‑forordning 2024/1028 brukes ofte som begrunnelse. Men mye av det som sies, stemmer ikke helt med hva EU faktisk krever – eller hva Norge allerede har.

Her er noen presiseringer som kan rydde i begrepene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

—

EU krever ikke et register for korttidsutleie

EU‑forordning 2024/1028 krever ikke at land innfører et nasjonalt register.

Forordningen handler om noe mer begrenset:

• den regulerer hvordan data skal deles dersom et land selv velger å innføre en registreringsordning
• den setter rammer for kontroll, sanksjoner og synlig identifisering
• den er frivillig for Norge

Altså: EU bestemmer ikke at det skal komme et register. Det er et nasjonalt valg.

—

Registrering er ikke bare “administrasjon”

I debatten omtales registrering ofte som et enkelt skjema. Men i praksis kan det bety:

• registreringsnummer som vilkår for å kunne annonsere
• automatisk kontroll av nummer i plattformene
• annonser uten korrekt nummer fjernes uten klageadgang
• kommunene må følge opp avvik
• plattformer kan ilegges sanksjoner

Dette er et data‑ og identitetsbasert sanksjonsregime, ikke en vurdering av boligens egnethet.

Et synlig nummer blir i praksis en billett for å kunne leie ut.

—

Norge har allerede mye av datagrunnlaget

Gjennom DAC7 mottar Skatteetaten allerede:

• hvem som leier ut
• hvor mye som leies ut
• hvilke plattformer som brukes

Dette er verifiserte data som gir god oversikt – uten at det trengs et nytt register.

—

Nordisk praksis viser at dette er nasjonale valg

Det finnes ingen “EU‑modell”. Norden har valgt ulike løsninger:

• Sverige: minimumsløsning, ingen nytt register
• Danmark: delvis register + insentiver
• Finland: tydeligere skille mellom privat og næring

Dette viser at land står fritt til å velge.

—

Forholdsmessighet er nøkkelordet

Korttidsutleie drives i hovedsak av privatpersoner. Et ensidig fokus på antall annonser gir et misvisende bilde av fortrengningseffekt.

Norge har allerede:

• PBL‑godkjenning
• en nasjonal veileder
• boplikt som kommunalt virkemiddel
• DAC7‑data
• et tydelig skille mellom privat og næring

Det finnes ikke dokumentasjon som tilsier at Norge eller Tromsø trenger et nytt sanksjonsregime.

—

En enklere løsning finnes allerede

En forholdsmessig og praktisk løsning kan være:

👉 at Skatteetaten deler ut et nummer som kan brukes i plattformene uten personnummer, og som viser om utleien er privat eller næring.

Dette gir kommunene oversikt uten:

• nytt byråkrati
• nye registreringsordninger
• nye sanksjonsregimer
• at verter må registrere seg på nytt

Dette er en enkel løsning for et digitalt Norge – men da må finans, justis, kommunal og næring faktisk snakke sammen.

—

Oppsummert

Debatten om korttidsutleie handler ikke om EU krever et register.
Det gjør de ikke.

Den handler om hvilket nivå av kontroll som er nødvendig – og om vi skal:

• bruke data og systemer vi allerede har
eller
• bygge nye ordninger som gjør registrering til et vilkår for markedsadgang

Valget er nasjonalt.
Og det bør være forholdsmessig.

Kø av lovforslag for å straffe utleiere og utleieplattformer

Av Liv Nordbye

Leder av vertsforeningen for Airbnb-utleiere

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hovedpunkter

Her er en oversettelse av en referanse, denne artikkelen , her oversatt:

NEW ORLEANS (AP) — Airbnb saksøker byen New Orleans for å kreve at selskapet og plattformer for korttidsutleie sikrer at eiendommene de markedsfører, er i samsvar med byens lover. “Det vi ser nå på grunn av Airbnbs søksmål, er at de ikke ønsker å bli regulert,” sa byrådsleder J.P. Morrell i en uttalelse tirsdag ettermiddag. Airbnb sa at søksmålet deres kommer “etter å ha uttømt alle tilgjengelige veier mot fornuftige løsninger.”

I årevis har lederne i New Orleans slitt med hvordan de skal håndtere tilstrømningen av ulovlige korttidsutleier som betjener de millioner av besøkende som årlig strømmer til The Big Easy, samtidig som de håndterer mangelen på rimelige boliger. En føderal domstol opphevet en politikk fra 2019 i New Orleans som forbød korttidsutleie på eiendommer eid av personer utenfor staten. Byen svarte med å vedta nye forskrifter i 2023 som krevde at Airbnb-eiere bor på stedet og begrenset korttidsutleie til én per kvartal, men håndheving av disse reglene viste seg å være vanskelig, og ulovlige eiendommer dukket lett opp igjen på Airbnb, ifølge byens ledere. En føderal ankedomstol gjennomgår for øyeblikket disse retningslinjene.

I fjor vedtok byrådet forskrifter som skulle tre i kraft i juni og som krever at Airbnb og andre selskaper bekrefter at alle eiendommer i New Orleans oppført på deres plattform har tillatelser fra byen. Morrell kalte politikken en “game-changer” som ville “redusere muligheten til å oppføre falske tillatelser og Airbnbs ulovlig.” Airbnb sa at de ikke burde bli belastet med å implementere byens politikker. Selskapet har motsatt seg andre byers forsøk på å regulere det, inkludert å saksøke New York og San Francisco.

**Airbnb klager på byens reguleringsregime**

I sitt søksmål anlagt i føderal domstol forrige uke, sa Airbnb at de ikke har noe ansvar for handlingene til sine verter, med henvisning til den samme loven som beskytter sosiale medieselskaper fra ansvar for brukernes innlegg. Selskapet nektet også at de hadde noen forpliktelse til å verifisere at oppføringer var i samsvar med byens forskrifter, som de beskrev som et “svært straffende håndhevelsesregime.” “Det er regjeringens jobb å håndheve sine lover, ikke Airbnbs,” sa søksmålet. Det beskrev byens forskrifter – inkludert i noen tilfeller å kreve et lotteri for tillatelser – som et brudd på huseiernes rettigheter.

Airbnb protesterte også mot å måtte overlevere “konfidensielle, sensitive og private data” som skatter og avgifter de har samlet inn og antall bestillinger per eiendom i månedlige rapporter til byen. En “typisk vert” i New Orleans tjente $16,000 i 2023, og “vertstjenester styrker lokale økonomier og bidrar til den kulturelle rikdommen New Orleans er kjent for,” sier søksmålet.

**En overflod av ulovlige Airbnb-oppføringer**

Det er for tiden omtrent 1,350 ikke-kommersielle korttidsutleieeiendommer med lovlige lisenser, ifølge data fra City of New Orleans. Men det er mer enn 7,000 aktive Airbnb-oppføringer i New Orleans som avslører tusenvis av ulovlige korttidsutleier, sa Angela Owczarek, en forkjemper for rimelige boliger med Jane Place Neighborhood Sustainability Initiative.

New Orleans opplever en boligkrise som gjenspeiler mange byer rundt om i landet, sa Monique Blossom, politisk direktør ved Louisiana Fair Housing Action Center. Byen hadde et underskudd på 47,000 bolig enheter som noen som tjener ved eller under byens medianinntekt kunne ha råd til, ifølge en rapport fra 2022 fra National Low Income Housing Coalition. Byen har en befolkning på mindre enn 400,000 innbyggere basert på data fra U.S. Census.

“Airbnbs og korttidsutleier bidrar til dette, ved å ta boligenheter av markedet og holde dem for turister i stedet for å gjøre dem tilgjengelige for familiene som vil bo og arbeide i New Orleans eller som allerede er her,” sa Blossom. Airbnb sa i en uttalelse at byens korttidsutleieregler ikke adresserer de underliggende problemene med boligutfordringer, som høye forsikringskostnader.

Morrell, byrådslederen, foreslo at søksmålet betyr at byen bør forby Airbnb. “Hvis vi ikke kan regulere korttidsutleier, vil det ikke være noen,” sa han. Et annet byrådsmedlem, Oliver Thomas, sa at byen først burde vente og se hvordan pågående rettssaker spiller ut. Andre byrådsmedlemmer og en talsmann for byen kommenterte ikke.

**Skyhøye kostnader for noen Airbnb-eiere**

Airbnbs søksmål inkluderer flere andre saksøkere som er eiere av korttidsutleieeiendommer i New Orleans, inkludert veteran-Airbnb-verter Bret Bodin, 64, og Brad Newell, 47, som kjøpte et hjem sammen i det historiske Treme-nabolaget i 2013. Å leie ut eiendommens vedlagte gjestehus og loft på Airbnb appellerte til dem fordi de fortsatt kunne ha venner og familie på besøk, sa Newell.

Med stigende forsikringskostnader, verktøy og inflasjon, har paret blitt mer avhengige av Airbnb og sier at de har slitt fordi byens forskrifter begrenset dem til å bare leie ut et av gjeste rommene deres. “Det som startet som en slags sideinntekt ble til essensiell inntekt,” sa Newell. “Vi blir alle rammet av uventede stigende kostnader, og vi prøver bare å holde tritt.”

Korttidsutleie: Nå må regjeringen velge mellom oversikt og sanksjon

Jeg er en helt vanlig vert. En som leier ut et par rom eller en hytte innimellom. Det er slike korttidsutleiere som oss det er flest av i Norge. Vi finnes i små kommuner, i distriktene, i byene. Vi er regelen – ikke unntaket. Likevel har debatten blitt så teknisk og så uklar at det nesten er umulig å forstå hva som faktisk skjer. Når noe blir så uklart, bør varsellampene blinke. For dette handler ikke om et nummer, men om hvilke virkemidler vi åpner døren for.

Det startet med personnummeret

For noen år siden måtte vi plutselig bruke personnummer for å registrere oss på korttidsutleieplattformene – for å kunne dele, booke, ta imot betaling og betale skatt.
At vi måtte bruke personnummeret vårt, ble aldri politisk behandlet. Det bare skjedde. Men det burde i stedet vært utstedt et eget registreringsnummer eller skattenummer, slik EU og plattformene la opp til, og som ville vært et tryggere alternativ som TIN (Tax idetification number). Det har norske myndigheter fortsatt ikke gjort. Når registrering snikinnføres på denne måten, bør varsellampene blinke. For nå står vi i fare for å gjøre den samme feilen – bare i mye større skala.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

«Registrering» høres uskyldig ut. Men nå er det ikke «bare et nummer» det er snakk om. Det er inngangen til et sanksjonsregime som kan straffe tekniske feil hardere enn faktisk ulovlig aktivitet.

Tre formål – mange virkemidler

For å forstå hva som står på spill, må vi skille mellom tre ting: lovregulering, oversikt og kontroll/sanksjon. I dag er det ikke tydelig hvilke virkemidler som bidrar til hva – eller hva som egentlig menes med «registrering».

1. Lovregulering

Her er Norge allerede godt dekket. Plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, borettslagsloven, skatteloven og konsesjonsloven regulerer bl.a. brannvern, bruksendring, boenheter og formål. Dette er ikke nytt og ikke uregulert.

Regjeringens nye veileder til plan- og bygningsloven skal hjelpe både verter og kommuner med å forstå dagens lov bedre: når korttidsutleie utløser søknadsplikt. Vi har også Skatteetatens etablerte praksis for definisjon av næringsvirksomhet som sier at det er næring ved utleie av flere enn fire enheter og det er stor omsetning. Det bør ikke være helt ulike definisjoner gitt av Skatteetaten og Plan- og bygningsetaten. 

2. Oversikt

Her er dagens datagrunnlag svakt. AirDNA‑antagelser, Finn.no‑tall og Husbankens rapporter er fragmenterte og metodisk usikre. Siden EU‑forordningen krever forholdsmessighet, er det et problem at tallene regjeringen diskuterer politikk på, står på så skjørt grunnlag.

DAC7 gir derimot presise tall for faktisk utleie. Plattformene rapporterer aktivitet, inntekter og identitet til Skatteetaten. Statistikk kan utledes av DAC7 dersom noen få kjernedata kan deles, slik Skatteetaten publiserte 17.07 i fjor.

DAC7 innebærer altså at verter registrerer seg i plattformene med personnummer. Det er en form for registrering av vert, enhet og aktivitet som betyr at Norge allerede har valgt en av de mest inngripende identifikasjonsløsningene i Europa.
Før regjeringen vurderer et nytt system, må de først rydde opp i dette og erstatte personnummeret med et tryggere og mindre inngripende nummer. DAC7- systemet er ikke en «registreringsordning» i forordningens juridiske forstand slik «registreringsordning» er ment. 

3. Kontroll/ sanksjon

Det er dette som det legges opp til hvis man velger en « registreringsordning». For da skal det kontroll og sanksjon til for å sikre at registreringen er riktig.

Hvis problemet er stort, nasjonalt – og det trengs kontroll og sanksjon for å sikre riktig registrering og identifisering, må regjeringen være ærlig om det.

Et sanksjonsregime er et dramatisk virkemiddel som:

• gjør tekniske feil til lovbrudd

• gir plattformer en håndhevingsrolle

• gir plattformene rett og plikt til å fjerne annonser uten klageadgang

• åpner for sanksjoner ved manglende identifisering

• skaper risiko for feilaktig «avskilting»

• gir myndighetene en rolle med å sanksjonere ovenfor plattformene hvis plattformene ikke holder orden og fjerner annonser med mangelfull  offentlig nummerering

Dette er kun forholdsmessig hvis Norge står overfor et reelt, dokumentert og omfattende nasjonalt problem. Det har ingen enda dokumentert.

Når systemer krasjer: Spania som eksempel

I Spania ble tusenvis av utleiere definert som «ulovlige» ikke fordi de gjorde noe ulovlig, men fordi registreringsnummeret manglet eller var feil. Spania hadde 17 ulike datasystemer som ikke var harmonisert. Pga slike «registreringsordninger», fikk Plattformene millionbøter pga manglende fjerning av annonser, samtidig som mange korttidsutleiere mistet inntekten sin over natten – uten klageadgang.

Dette var et resultat av:

• strenge sanksjonsregler

• tekniske feil i registreringssystemene

• manglende samspill mellom plattformer og myndigheter

Det siste er det  EU-forordningen skal forbedre. Det er allikevel et eksempel på hvordan slike systemer kan slå ut i praksis – med noen risiki  Norge må unngå.

Nordisk skepsis: Vi er ikke alene

Flere nordiske land har vurdert slike ordninger og uttrykt bekymring for nettopp sanksjonsdelen – særlig:

• risikoen for feilaktig avskilting

• manglende klageadgang

• at plattformer får en håndhevingsrolle som normalt ligger hos myndigheter

• at systemene kan bli uforholdsmessige for små utleiere 

Danmark, Sverige og Finland har alle vurdert slike «registreringsordninger», men valgt ikke å innføre dem – nettopp på grunn av disse utfordringene.

Hva er det egentlig vi prøver å løse – og hvilket virkemiddel står i forhold til problemet?

Før vi innfører et system som lar private selskaper avskilte lovlig utleie uten klageadgang, må vi stille det mest grunnleggende spørsmålet:

Hva er problemet – og hva er forholdsmessig?

For i realiteten står Norge overfor tre helt ulike situasjoner:

1. Hvis problemet er lite og lokalt

Da holder dagens virkemidler.

Over 90 prosent av kommunene rapporterer at de ikke har utfordringer som krever nye, inngripende systemer.

I en slik situasjon er det forholdsmessig riktig å gjøre ingenting i forhold til EU-direktiv 2024/1028, men i forhold til DAC7, bør Norge uansett vurdere å gi utleieverter et skattenummer  som kan brukes av verter i plattformene i stedet for personnummeret. 

2. Hvis målet er bedre oversikt

Da trenger vi ikke et nytt register.

DAC7 gir allerede presise tall for faktisk utleie. Det eneste som mangler, er hjemler for å dele noen få kjernedata – og et skattenummer som kan erstatte personnummeret.

Dette er svaret på en statistikk- og en rapporteringsutfordring, ikke en kontrollutfordring.

3. Hvis problemet er ikke- identifisert korttidsutleiere, og problemet er nasjonalt – og det trengs kontroll og sanksjon for å sikre riktig registrering og åpen identifisering

Da må regjeringen være åpen om det.

Et slikt regime er kun forholdsmessig hvis problemet er reelt, dokumentert og omfattende. Det har ingen dokumentert hittil – og uten dokumentasjon er sanksjon ikke forholdsmessig.

Kanskje det vi trenger, er enkelt:

En rapporteringsordning som gir oversikt – og et nummer som gjør jobben tryggere.

Valget er politisk. Det bør bygge på fakta, forholdsmessighet og løsninger som faktisk virker.

🇪🇺 Kort forklart: Hva EU‑forordning 2024/1028 faktisk krever – og ikke krever

En presis og nøktern forklaring, uten misforståelser.

Debatten om korttidsutleie i Norge bygger i stor grad på en feil premiss:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

at EU «krever et nasjonalt register». Det gjør EU ikke.

EU‑forordning 2024/1028 er en selvstendig datadelingsforordning, ikke en registreringsforordning. Den regulerer hvordan data skal deles dersom et land velger å etablere en offentlig registreringsordning. Den sier ikke at land må gjøre det.

Forordningen kan bli en byggekloss i senere europeiske reguleringer, men den etablerer ingen registreringsplikt og ingen materiell regulering av korttidsutleie. Likevel brukes den i norsk debatt som om den pålegger Norge å bygge et nytt kontrollregime.

🌿 Hva EU‑forordningen ikke gjør

• Den pålegger ikke Norge å opprette et register

• Den pålegger ikke utleiere å registrere seg

• Den pålegger ikke plattformene å rapportere data om enheter som ikke er registrert

• Den oppretter ikke et europeisk register

• Den regulerer ikke bruksendring, næringsstatus eller utleiebegrensninger

Forordningen gjelder kun dersom et land velger å ha en registreringsordning.

🌿 Hva EU‑forordningen faktisk gjør

Hvis et land har et register, skal:

• utleiere få et registreringsnummer

• nummeret kunne vises på plattformene

• plattformene kunne verifisere det

• data deles periodisk, og kun for registrerte enheter

• landet ha et administrativt kontaktpunkt (ikke et tilsyn)

Dette er minimumskrav – ikke et pålegg om å etablere noe nytt.

🌿 Norge har allerede et datasystem som er bedre enn EU krever

Gjennom DAC7 mottar Skatteetaten:

• identitet

• inntekter

• transaksjoner

• enhetsinformasjon

…direkte fra plattformene, basert på at korttidsutleiere registrerer seg med personnummer (selv om dette teknisk sett kunne vært et eget registrerings/-og eller skatte‑nummer i stedet, (TIN)).

Dette er verifiserte data, og langt mer omfattende enn EU‑forordningen krever. Skatteetaten publiserte selv kommunestatistikk basert på disse dataene i 2024.

Likevel baserer regjeringen seg på:

• AirDNA‑estimater

• scraping

• blokkerte annonser tolket som bookinger

• og en hjemmelaget 90‑døgnsregel som ikke brukes i Norden

Dette er ikke et faglig mål på fortrengning.

🌿 Norge har tre valg – ikke ett

EU gir Norge tre muligheter:

1. Ingen ny registrering (status quo + DAC7)

Fullt lovlig. Sverige gjør dette.

2. Frivillig registrering

Utleiere kan registrere seg hvis de ønsker det. Danmark bruker dette som insentiv for skattelette.

3. Tvungen registrering

Alle må registrere seg før de kan leie ut. Dette utløser et sanksjonsregime EU ikke krever.

⚖️ Sanksjoner, tredjepartsansvar og rettssikkerhet

Dersom Norge velger en tvungen registreringsordning, utløses et sanksjonsregime som EU‑forordningen regulerer – men som EU ikke krever at Norge skal ta i bruk. Dette er et av de mest underkommuniserte punktene i norsk debatt.

Det innebærer at:

• plattformer må fjerne annonser som mangler registreringsnummer

• fjerningen skjer automatisk, uten klageadgang for verten

• plattformer kan ilegges sanksjoner dersom de ikke fjerner annonser raskt nok

• feilregistrering eller tekniske feil kan gjøre lovlig utleie «ulovlig»

• private selskaper får i praksis delegert myndighet til å håndheve norsk rett

Erfaringer fra Spania og Italia viser at komplekse nummersystemer førte til at lovlige utleiere ble feilaktig stengt ute på grunn av tekniske feil og manglende synkronisering mellom registre. Det er nettopp slike problemer EU forsøker å rydde opp i – ikke eksportere til nye land.

Et nytt norsk register vil derfor ikke bare være unødvendig når DAC7 allerede gir full oversikt.

Det kan også skape rettssikkerhetsutfordringer som ikke finnes i dag.

🌿 Forholdsmessighet – EU‑kravet som mangler i norsk debatt

EU krever at tiltak skal være forholdsmessige.

Når:

• over 90 % av kommunene ikke melder om problemer

• DAC7 allerede gir full oversikt

• og utfordringene er lokale, ikke nasjonale

… er det vanskelig å se hvordan et nytt nasjonalt register kan forsvares.

Et register som ikke er nødvendig, er ikke forholdsmessig.

Og et register som ikke er forholdsmessig, er ikke lovlig.

🌿 Hvis Norge likevel vil ha et register

Da finnes det en enkel løsning:

👉 La Skatteetaten utstede et registreringsnummer basert på DAC7‑data – slik at utleiere slipper å bruke personnummer i plattformene.

Ingen dobbeltregistrering.

Ingen nye systemer.

Ingen rettssikkerhetsrisiko.

Fullt i tråd med EU‑forordningen.

📚 Tidligere publiserte innlegg om temaet

For lesere som ønsker mer kontekst, her er en oversikt over relevante innlegg jeg har fått publisert om korttidsutleie, EU‑forordningen, DAC7 og norsk regulering:

2024–2026: EU, DAC7, regulering og faktagrunnlag

• Finansavisen (07.04.26): Overdrevne påstander om korttidsutleie

• iTromsø (04.04.26): EU‑forordningen misforstås – Norge har tre valg

• Nordnorsk Debatt (01.04.26): Hvorfor brukes Tromsø som bevis for en nasjonal krise som ikke finnes?

• iTromsø (21.03.26): Hva betyr egentlig Husbankens korttidsutleierapport for Tromsø?

• Advokatbladet (20.03.26): Et sesong‑ og studentboligmarked loven ikke treffer

• iTromsø (19.03.26): Når loven gjør Tromsø‑utleiere til lovbrytere

• Avisa Oslo (03.03.26): Korttidsutleie er ikke lovløst

• Advokatbladet (24.02.26): Korttidsutleie er ikke hotellifisering

• Nordics Today (24.02.26): Why Norway Needs Precision, Not Panic

• Nordlys (februar 2026): Vanlige folk blir ikke næringsdrivende av å leie ut et rom

• Dagens Næringsliv (05.02.26): Vi trenger fakta om korttidsutleie, ikke antagelser

• Nationen (13.01.26): Hvorfor skal distriktene få storbyforordning?

2025: Regulering, Husbanken, myter og fakta

• Finansavisen: Tre myter ødelegger debatten om korttidsutleie

• Finansavisen: Ikke behov for mer overvåking

• Finansavisen: Airbnb‑debatten må bygge på fakta – ikke frykt

• Nationen: Bygda kan ha godt av privat utleie

• Dagens Næringsliv: Ikke gjør korttidsutleie til et byråkratisk mareritt

• Aftenposten: Ny boligleielov fortsatt ikke i mål

• Finansavisen: Skal alle norske kommuner ha et korttidsleiepoliti?

• NRK Dax18: Nasjonal TV‑debatt om korttidsutleie

• Dagens Næringsliv: Korttidsutleie gir fellesskap og skatteinntekter

• Finansavisen: Slutt å svartmale de som driver med korttidsutleie

• iTromsø: Behov for saklighet i utleiedebatten

• Finansavisen: Usaklig av Husbanken og deres forskere

• Finansavisen: Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere

• FriFagbevegelse: Intervju om leiepriser og myter

2024 og tidligere

• Finansavisen (25.09.24): Unødvendig byråkrati for å begrense utleie

• Aftenposten (18.02.24): Flere utleiere vil gi opp

• Dagsavisen (2023): Airbnb er ikke synderen i boligkrisen

• Aftenposten (2022): Problemet skyldes ikke Airbnb

Her er innlegget om at det ikke finnes en korttidsutleiekrise i Norge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er et intervju i med Nathan Blechardczyk, gründer og strategisjef i Airbnb 4.3.2026.

Interessen for naturbaserte opphold vokser raskt i hele Europa. Stadig flere reisende søker ro, natur og lokale opplevelser – og dette gir nye muligheter for distriktskommuner som ønsker å styrke bosetting, næringsliv og lokal verdiskaping.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For mange lokalsamfunn kan naturturisme og korttidsutleie være et supplement til tradisjonelle næringer. Det gir fleksible inntekter til familier, skaper aktivitet for lokale bedrifter og gjør det mulig å ta imot flere gjester der det mangler hotellkapasitet. Dette er særlig relevant i områder med sesongvariasjoner, små arbeidsmarkeder eller begrenset reiselivsinfrastruktur.

I denne eksklusive «Fireside Chat» deler Nathan Blecharczyk, medgründer og Chief Strategy Officer i Airbnb, erfaringer fra hvordan naturturisme kan bidra til å styrke distriktene – samtidig som veksten skjer innenfor ansvarlige og forutsigbare rammer. Han vil også belyse hvordan Airbnb samarbeider med myndigheter i ulike land for å sikre gode reguleringer, datadeling og en ryddig utleiesektor.

Samtalen gir innsikt i:

• hvordan korttidsutleie kan avlaste pressområder og spre turismen utover storbyene
• hvordan små lokalsamfunn kan tiltrekke seg nye besøkende og styrke lokale arbeidsplasser
• hvordan kunstig intelligens kan bidra til tryggere, mer treffsikre og mer bærekraftige reiseopplevelser
• hvordan plattformøkonomien kan reguleres på en måte som både ivaretar lokalsamfunn og gir rom for innovasjon

For beslutningstakere som jobber med distriktspolitikk, boligpolitikk, næringsutvikling eller reiseliv, gir samtalen et oppdatert bilde av hvordan naturturisme og korttidsutleie kan inngå som en del av en bredere strategi for levende lokalsamfunn og bærekraftig vekst.

Han forteller mye om satsningen i distriktene, og at 60% av korttidsutleien er i distriktene.

Han forteller at det er 3% av boligmassen i Europa som er annonsert på Airbnb og at det er mindre enn 0,1% som leies ut mer enn 90 dager pr år.

Han forteller at reguleringer har vært på dagsorden i nærmere 10 år og at det nå er tydelige erfaringene med de sterke reguleringer i NewYork, Amsterdam, Barcelona og Edinburgh som ikke har medført lavere bolig-og hotellpriser, men heller høyere priser. All forskning viser at Airbnb-utleie ikke fortrenger langtidsutleie.

Han forteller at Airbnb allerede har laget en løsning for kommuner, City Portal, og at mange kommuner allerede har tatt i bruk denne for å innhente turistskatt. De har løsningen kan også håndtere tillatelser, naboklager og reguleringer.

Intervjuer:
Mitra Sorrells
SVP Content, Phocuswright

Gjest:
Nathan Blecharczyk
Co-founder & Chief Strategy Officer

Her er et innlegg som var i Avisa Oslo i forrige 2.3.26.

Ulovlige «skyggehotell» er problemet, ikke folk flest

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Debatten i Oslo gir ofte inntrykk av at korttidsutleie befinner seg i et lovtomt rom. Det stemmer ikke.

Problemet er ikke enkeltmennesker som leier ut, men ulovlige «skyggehotell» som brukes til kontinuerlig turistutleie.

Korttidsutleie er ikke noe nytt fenomen. I generasjoner har nordmenn leid ut rom, sokkelleiligheter og egne boliger i perioder.

Her i byen leier familier ut når de er på ferie, studenter fremleier i sommermånedene, og helt vanlige boligeiere deler hjemmet sitt i korte perioder.

Uroen i nabolag

Dette er ikke det som burde skape uro i nabolag, eller som presser boligmarkedet. Problemet oppstår når boliger kjøpes opp og drives som skjulte hoteller i strid med reguleringen av boligområder.

Mulig å stoppe ulovlig drift

Når en bolig i praksis brukes til kontinuerlig turistutleie er det næringsvirksomhet. Da har kommunene allerede virkemidler til å gripe inn gjennom plan- og bygningsloven.

Debatten i Oslo gir ofte inntrykk av at korttidsutleie befinner seg i et lovtomt rom. Det stemmer ikke. Regelverket er allerede omfattende.

Borettslag kan tillate korttidsutleie i maksimalt 30 dager i året, eierseksjonssameier har grenser på 90 dager med lokale tilpasninger, og plan- og bygningsloven setter klare rammer for næringsdrift i boligområder.

Dette gir både styrer og kommune mulighet til å stoppe ulovlig drift der den faktisk skjer.

Korttidsutleie forklarer ikke boligpresset

Samtidig viser tilgjengelige tall at korttidsutleie i begrenset omfang ikke kan forklare boligpresset i hovedstaden. Oslo har titusenvis av langtidsleieboliger, mens antallet boliger som brukes nesten hele året til korttidsutleie er svært lavt i forhold. Det er bare noen hundre, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse.

Likevel diskuteres stadig nye registreringsordninger for alle som leier ut lovlig. Det risikerer å ramme vanlige folk uten å treffe problemet. I Sverige og Finland unngår de det.

Alle utleiere som bruker plattformer rapporteres allerede til Skatteetaten gjennom EUs DAC7-regelverk. Myndighetene mottar informasjon om utleier, bolig, inntekter og antall utleiedøgn. Datagrunnlaget finnes altså allerede.

Slå ned på skyggehotell

Det vi trenger nå, er ikke mer byråkrati, men tydelig håndheving av eksisterende regler og en felles forståelse av hva som faktisk er næringsvirksomhet i bolig.

Kommunene bør samarbeide med Skatteetaten om tolkning av definisjonen av næringsvirksomhet og slå ned på det som kan kalles ulovlige skyggehoteller. Samtidig må vi unngå å gjøre det vanskeligere for vanlige oslofolk å dele hjemmet sitt på lovlig vis.

Korttidsutleie skal være enkelt å gjøre riktig. Da må reguleringen rette seg mot problemet – ikke mot folk flest.

Takk til Studentersamfunnet i Bergen for en god og nyansert debatt om korttidsutleie!

I panelet med MDG og Visit Bergen var det tydelig at mange opplever utfordringer i enkelte områder – og det skal vi ta på alvor. Samtidig er det viktig å se hele bildet.

Jeg løftet fram at:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

🔹 Korttidsutleie er viktig fleksibilitet i dyrtiden – for hytter, sokkelleiligheter, rom i egen bolig, studenter, sesongarbeidere, folk som renoverer, familier i overgangsfaser og idrettslag på turnering. Og: Av 4 400 verter i Den Norske Vertsforeningen er det bare 8 % som leier ut sekundærleiligheter. De aller fleste driver smått, ansvarlig og selvfølgelig innenfor lovverket.

🔹 Det finnes samtidig firmaer som tilbyr tjenester som vask, sengetøyskift, nøkkelutlevering og annonseadministrasjon for eiere av sekundærboliger som vil leie ut uten å gjøre jobben selv. Dette er ikke «hotellifisering», men helt vanlige servicefunksjoner – og noe reiselivsnæringen selv har etterspurt pga. konkurransevilkår.

🔹 Når bomiljøer endres fordi boliger selges og blir til rene hoteller, er det imidlertid et tegn på at noe er galt. Det er vi helt enige om at ikke er en ønsket utvikling. Nettopp derfor er det viktig å skille mellom profesjonell hotellvirksomhet i boligstrøk – som ikke er tillatt i regulerte boligområder, og som kommunene allerede kan regulere – og vanlige folk som leier ut litt for å få økonomien til å gå rundt.

🔹 Vi er enige om at data er viktig. Debatten trenger bedre fakta enn AirDNA‑tall. AirDNA anslår utleiedøgn og omsetning basert på vekst i annonser – inkludert annonser som er blokkert – og på prisene som står i annonsene, ikke det som faktisk er leid ut eller betalt. Det gir et skjevt bilde av virkeligheten og overdriver omfanget av korttidsutleie betydelig. Skatteetaten la imidlertid 17.7.25 fram faktabaserte tall. Slike data bør kunne brukes mer.

🔹 Fortrengningseffekten av langtidsutleieenheter er minimal, ifølge Samfunnsøkonomisk analyses rapport for Husbanken. De viser at det i Oslo kun er rundt 500 korttidsutleieenheter som leies ut mer enn 180 dager i året. 1900 leies ut mer enn 90 dager. Det betyr at det reelle potensialet for å presse ut langtidsleiemarkedet er rundt 500 – i en by med mer enn 70 000 utleieboliger, etter at det er solgt mer enn 12 000 boliger siden 2019. I Bergen og Tromsø er tallet for de som leies ut mer enn 180 dager rundt 200. Det er altså helt andre mekanismer som påvirker leiemarkedet enn korttidsutleie.

🔹 Vi trenger bedre datadeling – ikke mer registrering.
Korttidsutleiere er allerede registrert med personnummer, og plattformene rapporterer verten, enhet, varighet og inntekt til Skatteetaten gjennom DAC7. Disse faktiske dataene gjelder årlige tall, og det finnes ingen land som har løpende overvåking av utleievirksomhet. Årsdata er det normale – og mer enn tilstrekkelig for både statistikk og referanse for regulering.

🔹 EU‑forordning 2024/1028 handler om datadeling, ikke om nye reguleringer eller at plattformene skal administrere kommunale tiltak. De andre nordiske landene forholder seg til dette på en effektiv og tydelig måte. Det kan Norge også.

🔹 Kommunene har allerede en omfattende verktøykasse: boplikt gjennom konsesjonsloven, plan- og bygningsloven, bruksendring, tilsyn, næringsdefinisjonen i skatteloven, brannkrav, borettslagsloven og eierseksjonsloven. Det er 40 kommuner i Norge som har boplikt. Problemet er ikke mangel på regler – men det kan hende det er manglende kunnskap og bruk av dem.

Korttidsutleie er ikke én ting. Det er alt fra bønder som leier ut kårboligen, enker som leier ut barnerommene etter ungeflokken i et stort, gammelt hus til studenter som leier ut et rom.

Vi må regulere klokt, presist og forholdsmessig – og bruke verktøyene vi allerede har. Vi trenger bedre data, ikke mer byråkrati.

Og er nye leilighetshotell bedre enn at sengene i de husene og leilighetene som byen allerede er dimensjonert for,  blir brukt ? Neppe.

Tusen takk til Studentersamfunnet i Bergen for invitasjonen og for et rom der det var mulig å snakke ordentlig, forklare sammenhenger og rydde opp i noen misforståelser. Det er sjelden man får tid til å gå i dybden på et tema som ofte behandles altfor svart‑hvitt og som tar opp mange ulike ting på en gang og som foreslår løsninger som medføre uheldige utilsiktede konsekvenser før problemet er definert.

Takk også til møteleder Elise for trygg og ryddig styring av samtalen – og til meddebattantene for en åpen og respektfull diskusjon. Det er nettopp slike arenaer som gjør det mulig å skape forståelse på tvers av ståsted.

Debatten om korttidsutleie har fortsatt å rulle, og én ting har blitt enda tydeligere siden jeg publiserte forrige innlegg 23. januar 2026.

Norge har allerede et nasjonalt register med data om korttidsutleie. Det ligger hos Skatteetaten. Det heter DAC7.

Plattformene rapporterer alt:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• hvem som leier ut
• hvilken enhet som leies ut
• hvor mange netter
• hvor mange gjester
• alle betalinger
• alle datoer

Dette er et komplett datasett. Mer enn hotellene rapporterer. Mer enn kommunene noen gang har hatt. EU krever kvartalsvis rapportering fra plattformene og årlig. Den årlige godkjennes av verten.

Og likevel diskuterer Norge nå om vi må bygge et nytt register, for eksempel hos Husbanken.
Kommuner etterspør det. NHO Reiseliv etterspør det og peker på en løsning de selv har vært arkitekter bak å foreslå.
Det kan hende at politikere spør Husbanken hva det vil koste. Departementer vurderer alternativer til Skatteetaten og modeller.

Samtidig er media fulle av overskrifter om både eksplosiv vekst og fortrengning, basert på AIrDNA-data fra Airbnb og Vrbo med grove antagelser som bygger på at blokkerte annonser antas å være utleid til annonsenes oppgitte pris og Samfunnsøkonomisk Analyses omtale av antagelser om at utleie mer enn 90, 180 eller 270 dager like gjerne kunne ha vært langtidsutleie. Dette er usikre tall.

Veksten er der, og den er kjent allerede med mer presise tall fra Skatteetatens publisering i juni 2025, men fortrengningspåstandene er ikke bekreftet fra forskningen, jf Samfunnsøkonomisk Analyses rapport februar 2025. 

Det er nesten så man må spørre: Har de ikke sett hva vi allerede har av data og registre?

1. 🇪🇺 EU ber oss ikke om et nytt register

EU‑forordning 2024/1028 krever tre ting:

• ett statlig kontaktpunkt
• et felles europeisk dataformat
• standardisert datadeling fra plattformer

Det er alt.

EU krever ikke:

• registreringsplikt
• kommunale kontrollregimer
• sanksjoner mot privatpersoner
• nye nasjonale systemer

Dette er eventuelt norske valg — ikke EU‑krav.

Sverige har ikke valgt å ha noe register.

2. 🇳🇴 Norge har allerede dataene EU etterspør

DAC7 gir Skatteetaten:

• identiteten til alle verter
• identiteten til alle utleieenheter
• alle transaksjoner
• alle datoer
• alle utbetalinger

Dette er i praksis et nasjonalt register.

Det eneste som mangler, er en hjemmel som gjør det mulig å dele registrerings- og aktivitetsdata dataene med kommunene.

Det er en hjemmelsjustering, ikke et argument for et nytt system.

3. 🇩🇰 Danmark gjør det enkelt

Danmark har sett den samme EU‑forordningen og sagt:

• «Vi har det vi trenger.»
• «Vi skal ikke bygge nye systemer.»
• «Vi implementerer dette på minimumsnivå.»

Danmark har:

• én definisjon av privat vs. næring

• én datastrøm

• én forståelse av korttidsutleie

Derfor kan Danmark implementere EU‑forordningen uten dramatikk.

Norge derimot:

• har en definisjoner av privat vs. næring hos skattemyndighetene, men prøver å finne opp en ny definisjon til hos Plan- og bygningsmyndighetene

• har datastrømmer som ikke snakker sammen

• har kommuner som ikke får tilgang til data

• har politikere som tror EU krever registrering

Dette er ikke et EU‑krav.

Dette er en norsk misforståelse.

4. 🇳🇴 Hvorfor tror Norge at vi trenger et nytt register?

Det er tre årsaker:

A. Kommunene mangler tilgang til DAC7-data

Skatteetaten har full oversikt.

Kommunene har ingen tilgang.

Dermed oppstår en illusjon av «manglende data».

B. EU‑forordningen blir feiltolket

EU sier:

Hvis et land har registrering, skal det være enkelt.

EU sier ikke:

«Alle land må innføre registrering.»

C. Norge mangler et felles begrepsapparat

Skatteetaten bruker én definisjon.

Kommunene bruker en annen.

Departementene bruker en tredje.

Når begreper ikke henger sammen, tror man at løsningen er et nytt system.

5. 🧩 Datastrømmene – forklart enkelt

Dagens norske datastrøm (DAC7)

[Vert]

   ↓ registrerer seg

[Plattform (Airbnb/Booking/Vrbo)]

   ↓ rapporterer automatisk

[Skatteetaten (DAC7-register)]

   ↓ (ingen tilgang)

[Kommunene]

Konsekvens:

Kommunene tror data ikke finnes → etterspør nytt register.

Foreslått norsk modell (feilslått)

[Vert]

   ↓ må registrere seg på nytt

[Nytt nasjonalt register]

   ↓ parallell datastrøm

[Kommunene]

Konsekvens:

Dobbeltregistrering. Dobbeltarbeid. Overimplementering.

—

Dansk modell (optimal)

[Vert]

   ↓ registrert i eksisterende system

[Plattform]

   ↓ deler data

[Statens kontaktpunkt]

   ↓ deler data

[Kommunene]

Konsekvens:

Ingen nye systemer. Ingen nye byrder. Full oversikt.

6. 🎯 Konklusjon

Norge står nå ved et veiskille:

• Skal vi bygge et nytt, dyrt register EU ikke krever?

• Eller skal vi bruke det registeret vi allerede har – og gi kommunene tilgang?

Danmark har valgt minimum.

Sverige har valgt ninimum.

EU forventer minimum.

Nå er det Norges tur.

Hva forventer Norges skattebetalere, verter og kommuner?