Viktig info om Airbnb i Norge

Dessverre er ikke alt som skrives om Airbnb og korttidsutleie i Norge like riktig. Uriktige og unyanserte påstander medfører lovforslag som er radikale og vil berøre nesten halve Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring og belaste kommunene, uten at det vil gi noen særlig gevinst.

Fra Norway Host Club – Den norske Vertsforeningen kan vi si at:

Vi kjenner omfanget og det vokser ikke ukontrollert. Vi kan gjerne registres med noe annet enn personnummer.

Det finnes allerede regulerte maksgrenser på hhv 30 netter og 90 netter for borettslag og selveierleiligheter. Det er antageligvis i leiligheter at det kan oppstå problemer for naboer, hvis det blir mye trafikk.

Kommunene har også allerede ei verktøykasse for regulering og det er andre årsaker til boligmangel.

Det er flere former for korttidsutleie og Airbnb har i liten grad fortrengt langtidsutleie, ifølge Samfunnsøkonomisk analyses rapport for Husbanken, langt fra det Rødts Tobias Drevland Lund påstår.

NHO har vært lobbyister for EU-direktiver, og korttidsleie er allerede registrert og regulert.

Korttidsutleie er gjestfrihet, utleiere er viktige og det bør samarbeides.

Det er bra at NHO Reiseliv ikke lenger svartmaler Airbnb, men de burde være enig i at både problemer og tiltak og deres konsekvenser bør utredes ordentlig og at man bør unngå overbyråkratisering. Det er tull å insinuere at Airbnb-verter er på lag mot fellesskapet, slik Kristin Krohn Devold gjør i NRK’s Ytring. 

Her er litt utdyping av dette fra A-K:

A. Vi kjenner omfanget

Vi må kjenne omfanget, sier Devold. Men vi kjenner jo allerede omfanget. Skattemyndighetene som har registrert all korttidsutleie i Norge, forteller at omfanget er på 123.000 utleiere og 13,3 mrd kr i inntekter. Derfor også ca 3 mrd kr i skatteinntekter.

Statistisk sentralbyrå får data fra Eurostad og gir oversikt over antall utleiedøgn, bl.a. i form av slike rapporter:

Stor økning i overnattinger via AirBnB og andre internasjonale delingsplattformer i 2023 – SSB

SSB sier dette:

Eurostat har inngått et samarbeid med fire av de største internasjonale plattformene for bestilling av overnattinger i private boliger og fritidsboliger over hele Europa (ec.europa.eu). Eurostat publiserer tall for dette i serien eksperimentell statistikk. Samarbeidet mellom Eurostat og plattformene bidrar til et mer komplett bilde av overnattingsstatistikkene de ulike landene publiserer i dag.  Data fra disse plattformene dekker en del av overnattingene som skjer i boliger og fritidsboliger som ikke er bygget for kommersielt formål.

Ettersom dette er eksperimentell statistikk, har den foreløpig ikke samme kvalitet som offisiell statistikk. Det kan være tilfeller hvor de overnattingene som måles, har blitt inkludert enten i fritidsboligformidling eller i statistikk for hyttegrender. Statistisk sentralbyrå får tall samlet for de fire plattformene, hvor Eurostat sikrer konfidensialitet for den enkelte plattform. 

Det jobbes videre med å kunne gi et anslag på kapasiteten, altså hvor mange boliger og fritidsboliger som er tilgjengelig for leie gjennom disse plattformene til enhver tid.

Statistics | Eurostat

Også AirDNA og Inside Airbnb deler data om Airbnb.


B. Det vokser ikke ukontrollert

Det kan ikke vokse ukontrollert, sier Devold. Men det vokser heller ikke ukontrollert. Det vokser innenfor den boligmassen og i de sengene vi allerede har og som infrastrukturen allerede er dimensjonert for, og som faktisk er regulert til boligformål. Det er begrenset hvor mye det kan vokse av at vi holder varme de sengene vi har.

C. Gjerne registrering av noe annet enn personnummer

Verken vi i den norske Vertsforeningen eller Airbnb, så vidt jeg vet, har noe imot registrering og regulering. Men jeg stiller spørsmål ved om denne byråkratiseringen virkelig er nødvendig slik de EU-direktivene har blitt, og om ikke dette kunne vært gjort på en enklere måte, og på en annen måte en å være registrert via Airbnb med personnummeret. Og hvis det er så viktig å ha kontroll på alle folk som bor i alle hus, så kan jo ikke dette begrenses til bare korttidsutleie. Da må langtidsutleie også registreres. Det er de ikke i dag. Og Finn.no- annonser. De er fritatt fordi det ikke er en betalingsløsning for leien. 

D. Kommunene har verktøykasse for regulering

Hva er det NHO reiseliv mener at man trenger av mer lokal kontroll?

Det problemet NHO beskriver om hotell-lignende næringsvirksomhet i boligområdene har kommunen allerede verktøykasse til å håndtere gjennom Plan og bygningsloven. Det kreves nemlig dispensasjon for å drive næring i det som er regulert som boligområder. Kommunestyret har derfor faktisk innflytelse på korttidsutleie, både gjennom reguleringsplaner og de har også muligheten for å bestemme boplikt.

Men ser dere i tillegg for dere at en lokalt ansatt i kommunen skal vurdere og bestemme hvor mye hver enkelt huseier skal kunne få lov til å leie ut av korttidsleie? Hva skal så kriteriene være? Risikerer man ikke ganske mye lokal synsing og byråkrati i mange små kommuner, uten at dette gir noen som helst nytte?

Full oversikt over antall turister og når de kommer er ikke avgjørende for byplanlegging, sikkerhet, beredskap og brannvern.

Byplanlegging har iallfall et helt annet perspektiv.  Jeg er sivilingeniør innen vei, vann, avløp og byplanlegging. Jeg vet hvordan man dimensjonerer både for vannforsyning, veg og strøm, og jeg kan forsikre om at infrastrukturen er dimensjonert for at det sover folk i alle de sengene som man allerede har i husene sine.

E. Det er andre årsaker til boligmangel

Devold påstår at det er et problem når slik utleie gjør det umulig å finne rom for langtidsutleie for sesongarbeidere og studenter.

Men det er ikke korttidsutleie som er årsaken til problemet med manglende utleieboliger, iallfall ikke på generelt grunnlag. Det er heller dyrtid, rente- og skattepolitikk, strømpolitikk, manglende regulering og prioritering av byggevirksomhet bl.a. av offentlige boliger og studentboliger.

  • Årsaken til manglende studentboliger er  at det er alt for lave ambisjoner om å dekke dette behovet over offentlige budsjetter. Et mål om å dekke 20% er alt for lavt. Dekningen i de fleste norske byer er 12-13%. Trondheim er best dekket med nærmere 20%. Tromsø kommer seg. Men målet burde heller være 80%. Det som er nærmere 80%, er privat dekning av utleiebehovet i Norge. Det er for høyt når det er nærmere 25% av oss som må leie bolig.

F. Det er flere former for korttidsutleie og Airbnb fortrenger i liten grad langtidsutleie

Devold påstår at jeg fremstiller det som om vi bare leier ut et par uker om sommeren for å klare oss. Det har jeg ikke skrevet. Ut fra min undersøkelse er det:

  • kun 9 % av Airbnb-verter som leier ut sekundærbolig og kun 13% leier ut sokkelbolig. Altså er det bare hver femte Airbnb-utleier som potensielt kan leie ut til langtidskontrakter. Resten leier ut hytte (32%), hus helt sporadisk (33%) og rom i eget hus(13%).
  • Samtidig er 9 % av Airbnb-utleie faktisk for mer enn en mnd., for nettopp studenter og sesongarbeidere.

Det er altså sannsynligvis under 10% av årsaken.

G. NHO har vært lobbyister for EU-direktivene, og korttidsleie er registrert og regulert

NHO Reiseliv har i mer enn ti år drevet lobbyvirksomhet ovenfor EU for å få registrert mer og regulert mer av korttidsutleie. Og det har jo allerede skjedd.

Siden 2020 har alle som driver med Airbnb vært registrert hos skattemyndighetene  – med vårt personnummer. Det burde ikke være noe problem for kommunene å få ut statistikk om utleievirksomheten i kommunen fra Skatteetaten. De får iallfall skatten, til sammen nærmere 3 milliarder kr. i fjor.

H. Dette er gjestfrihet

Korttidsutleie i Norge viser gjestfrihet i hele landet, det gir gode inntekter til vanlige bolig- og hytteeiere, det er registrert og regulert og det gir skatteinntekter.

I. Utleiere er viktige. Det bør samarbeides

NHO  har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på overturisme og behov for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår. Dette er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming som har skapt unødig stor motstand mot Airbnb og alle norske kortidsutleieverter. De EU-direktivene som NHO som lobbyist ovenfor HOTREC  har ivret så sterkt for, de ligger nå på bordet i Finansdepartementet, næringsdepartementet og kanskje digitsliseringsdepartementet. I tillegg ligger den nye Boligleielova på bordet i kommunaldepartementet. Mye handler om å kontrollere utleierne, som om de er det største problemet. Er de virkelig det? Da burde man ikke gjort seg så avhengig at private utleiere i dette landet. Mitt inntrykk er at det stort sett er et godt samarbeid mellom leietakere og utleiere.

J.  Det er bra at NHO ikke lengre svartmaler Airbnb

Det er bra at Devold nå skriver at det ikke er noen grunn til å svartmale Airbnb. NHO har imidlertid startet den svartmalingen som mange andre fortsetter med.

NHO reiseliv peker også fortsatt på at det er nærmest ville tilstander, at folk bor i fjøs, forsøpler, bråker, ikke er registrert, regulert, ivaretar sikkerhet og skaper dårlig miljø i boligområder, at brannvesenet må overvåke folk i husene og at infrastrukturen ikke er dimensjonert for dette.

Kvaliteten på boligområder burde selvfølgelig ikke forringes pga verken cruisevirksomhet, bobiler eller airbnb-gjester. Men NHO reiseliv peker på bråk, forsøpling og partyvirksomhet. Da vil jeg bare fortelle, så alle potensielle Airbnb-gjester også hører det, at det ikke er tillatt å arrangere fest i Airbnb – utleieenheter. Det er dessuten ikke noe som tilsier at Airbnb- gjester forsøpler mer ende de som bor der til vanlig.

Airbnb bidrar med forbud mot party, og kan sikkert også forby trillekofferter.

K. Utred ordentlig og unngå overbyråkratisering

Korttidsutleie bør ikke overbyråkratiseres eller skattlegges enda mer. Problemer og tiltak  må utredes saklig, basert på fakta. Kommunene må bruke den verktøykassa de allerede har. Nye oppgaver med nye vurderinger krever klare kriterier. 

Utredningsinstruksen er verktøyet som skal sikre saklighet, og må brukes før statlige tiltak iverksettes. På dette området er det nødvendig.

Mandagsrim, topptur og bading i fjellet

På mandag morgenen lagde jeg et dikt.

 

Her er det:

Morgenstund i Megrunnslia

Jeg nyter fjellets morgensol
og skuer ut over fjell, sjø og jord,
her jeg sitter på min enkle stol.
En kasse av tre duger som bord.

Solen varmer opp, så fager,
og det ventes flere varmere dager,
men nattens temperatur var bare fjorten grader,
så jeg lufter om natten for å unngå varmeplager.

Det klukker i Kværnbekkens små fosser og fall
og jeg nynner lett på en morgentrall.
Det blandes med fuglenes muntre kall
og en og annen bil på vei til Folldal.

Med kaffe på termos og i en Marius-kopp
planlegger jeg tur til Hedmarks høyeste topp,
så hvis det er noen som også har en egnet kropp,
kom og bli med, da, men da må du stå opp!

Ha en strålende dag!

Liv

Jeg gikk på både en liten topptur til Neskampen og badetur i Kamptjønna. Det var herlig.

Fakta og feil om Airbnb

Korttidsutleie i Norge er positivt

Denne utleieformen viser gjestfrihet i hele landet, det gir gode inntekter til vanlige bolig- og hytteeiere, det er registrert og regulert og det gir allerede store skatteinntekter.

Det bør ikke overbyråkratiseres eller skattlegges enda mer.

Overdrevet negativ omtale 

Det er omfattende negativ omtale av Airbnb i media. Noe av dette er sterkt overdrevet. Ikke alt som skrives om Airbnb og korttidsutleie i Norge er riktig. Det er faktisk en rekke feil om Airbnb og korttidsutleie i Norge. 

Mange uriktige påstandene medfører lovforslag som er radikale og vil berøre nesten halve  Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, nesten helt uten noen form for gevinst.

Redaksjonen i Dagens næringsliv foreslår nå for eksempel 21.07.25 enda mer skatt på korttidsutleie. DN mener: La kommunen skattlegge korttidsutleie | DN

Rødt  vil nok også prøve sitt lovforslag igjen om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere. Det forslaget har allerede lidt et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen 

Som leder av den norske Vertsforeningen er jeg nødt til å si fra om faktafeil på dette området.

Hvor er utredningene?

Før man slutter seg til svartmalingen av Airbnb, som NHO, LO, Rødt, SV og MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.https://klassekampen.no/artikkel/2025-07-18/maner-til-airbnb-oppgjor , bør man først avklare hvilke problemer som faktisk finnes, og hvilke konsekvenser ulike tiltak kan ha.

For hvor er problemet? Og hvorfor følges ikke utredningsinstruksen? Statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) har rett: tiltak må løse reelle utfordringer – ikke skape nye. Utredningsinstruksen er verktøyet som skal sikre dette, og må brukes før statlige tiltak iverksettes.

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) – Lovdata

Her er noen fakta:

Airbnb er en av 80 delingsplattformer i Norge ref. Kraftig vekst i innrapporterte leieinntekter – Skatteetaten .

Airbnb er et amerikansk selskap, etablert i 2007. De har en effektiv IT-plattform hvor folk over hele verden kan tilby overnatting i hjemmene sine. De samarbeider med myndighetene i mange land, bl.a. med Spania.

Airbnb- utleie i Norge er registrert

Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det allerede er registrert. Airbnb har siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. I Norge må vi bruke personnummer, men det hadde selvfølgelig vært en fordel å kunne få et utleieskattenummer, som kunne vært brukt for all utleie. Det fikser Skatteetaten og Brønnøysundregistrene lett uten et stort byråkrati.

Det er store skatteinntekter fra Airbnb

Korttidsverter i Norge tjente i 2024 hele 13,3 mrd. kr. Kraftig vekst i innrapporterte leieinntekter – Skatteetaten . Med 22% skatt på 85% av inntekten over 10.000 kr var denne skatten på nærmere 3 mrd. kr. Dette er viktig for boligeiere, spesielt når bokostnadene har økt med 76 % siden 2018 ifølge SSB.  Det er blitt mye dyrere å bo – SSB . Disse skatteinntektene bør ikke bagatelliseres, slik Bye fra MDG gjør i Klassekampen 18.07.25.

https://klassekampen.no/artikkel/2025-07-18/maner-til-airbnb-oppgjor

Det er lite problemer med Airbnb i Norge

I Norge er det nå 123.000 gjestfrie korttidsutleie-verter. Vi samarbeider for å forbedre oss som verter, bla gjennom Norway Host Club. Det er registrert få problemer.

Noen langtidsutleiere bytter naturlig nok til korttidsutleie når turiststrømmen øker. Det er likevel neppe «et stort problem i Norge at det lønner seg å leie ut til turister i et par uker», slik Bye fra MDG hevder i Klassekampen.

Korttidsutleie fortrenger i liten grad langtidsutleie

Rødt påstår at en korttidsutleiebolig er årsak til en redusert langtidsutleiebolig, selv om det i Bergen er bevist at dette ikke har noen direkte sammenheng, ref. https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet

I følge

NOU 2024: 19 – regjeringen.no utgjør sekundærbolig ca. 14,4 %. I tillegg kommer utleie av deler av egen bolig, privat boligselskap og offentlig utleie, som utgjør knapt 20 %.

Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.

59% leier ut deltid i uker eller helger
30% leier ut helt sporadisk
7% leier ut fulltid, minst et år
4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager

35% leier ut hytte
32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk)
13% leier ut rom i eget hus
12% leier ut sokkel
8% leier ut sekundærbolig

Det er altså kun 8% Airbnb-verter som i det hele tatt leier ut sekundærbolig, og det både korttids-og langtids kontrakter. Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie. For hytter, sokkelboliger og rom i bolighus er langtidskontrakter på 1–5 år, som foreslått i ny Boligleielov, lite relevant.

En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.

Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.

Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.

Reguleringer finnes allerede

Det er allerede begrensninger i antall  dager i året en boligeier kan leie ut en leilighet på korttidsbasis. Grensa er nå som hovedregel 30 dager i borettslag og 90 dager for selveierleilighet.

Kommunene kan selv allerede styre korttidsutleie innenfor Plan-og bygningsloven og regulering av boligområder. Det er jo ikke tillatt med næringsvirksomhet i boligområder, eks. med utleie av mer enn 4 enheter. Der hvor det er lokale problemer pga overturisme, er boplikt et virkemiddel som allerede er tatt i bruk i slike småbyer hvor kommunestyreflertallet kun ønsker å prioritere fastboende. Det er helt fair og må overlates til hver enkelt kommune å bestemme. Verktøyene for dette finnes allerede lokalt. 

Det er ikke ulovlig med semesterutleie av studentboliger

På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt  om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:

  • Det er et unntak i Husleielova vedrørende f.eks. det som kommunen har definert som studentboliger: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§11-2
  • Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova. 
  • Det kan inngås tidsbestemt leieavtale under tre år hvis det er saklig grunn til det. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-3
  • For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai. 
  • I forslaget til den nye Boligleielova er det foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller reise hjem. 
  • Det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.

NHO  er lobbyist for radikale lovforslag

For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og 25.09.2024 i Finansavisen. 

Unødvendig byråkrati for å begrense utleie | Finansavisen

NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon  https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår. Dette er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming som har skapt unødig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter. 

Det kan komme tre nye radikale lovforslag

De vil påvirke alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.

Finansdepartementets lovforslag vil begrense og straffe korttidsutleie

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

, som er fra 1.1.2020, om registrering og sanksjonering av plattformer og formidlere. Dette var på høring i perioden 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no  Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514. 

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig. Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans. Dette foregår imidlertid i noen EU- land allerede og Airbnb bistår eksempelvis Spanske myndigheter i å fjerne deres ulovlige korttidsutleiere, dvs. uregistrerte.

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. 

Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet. EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren.

I stedet for at vi slenger oss rundt seg med personnummeret, hadde det faktisk som nevnt vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge. 

Næringsdepartementet har på bordet forslag om straff ved feilregistrering

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

som NHO og LO viser til, ref. 

https://www.finansavisen.no/reise-og-fritid/2025/02/22/8244124/vil-ha-restriksjoner-airbnb-svarer-med-soksmal  

Nærings- og fiskeridepartementet har ennå ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette. Samtidig er det et tydelig overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til for å kontrollere og sanksjonere virksomhet i den digitale delingsøkonomien. 

EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.  Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et  White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenses til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.

Den nye Boligleielova til kommunal- og distriktsdepartementet vil kunne redusere langtidsutleie

Den nye Boligleielova vil endre utleiers råderett over egen bolig. Det tror jeg vil medføre redusert langtidsutleie. I 2024 var forslaget til ny Boligleielov  for langtidsutleie på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no Dette forslaget medfører også noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, og også mer sanksjon. Offentlige utleiere er nesten unntatt fra kravene, mens noen private utleiere av inntil to rom slipper unna. Pensjonatlignende utleie er fortsatt unntatt.

Konsekvensene med dette forslaget er at det gjør det mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4oy7MR/flere-utleiere-vil-gi-opp?utm_source=iosapp&utm_medium=share

svar fra Husleielovutvalget den 26.02.24

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y6QjPx/trygt-aa-leie?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og motsvar 5.03.24.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

også den 5. desember 2024

Nei til radikal boligleielov | Finansavisen

og 20. januar 2025 leieloven vil få utleiere til å gi opp | Finansavisen

svar fra utvalget, 26.01.25

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

og motsvar 29. januar 2025. 

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og distriktsminister får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2026, og hvor mye makt regjeringen vil prøve å ta fra utleierne.

Nærmere 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut. Det er derfor synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag.

 

 

 

 

 

Moro på legekontoret

Jeg slår ofte av en prat med naboene mine som venter på bussen. Etter å ha bodd her i over 30 år, hilser jeg på mange av dem. Det er imidlertid ikke så ofte jeg prater med pasientene på venteværelset hos fastlegen. En morgen her i vinter kom jeg imidlertid helt naturlig i prat med en hyggelig og morsom kar.

I forrige uke var jeg innom hos fastlegen igjen, men der var det ingen blide mennesker å prate med. Besøket hos fastlegen ble allikevel litt morsomt.

Jeg hadde rasket med meg en apotekpose som datteren min hadde funnet på kjøkkengangen. Jeg kaster jo ingenting, og tenkte bare at det var  på tide å ta den med å få byttet, den spiralen.

Fastlegen så på meg da jeg tok den frem, etter at vi var ferdige med det jeg egentlig kom dit for.

  • Ja, og så var det denne, da, som datteren min fant. Den hadde jeg glemt, men den skulle ha vært byttet ut.
  • Hva? Trenger du den?
  • Ja, den har vel noen fine hormoner som kan gjøre meg litt mer oppkvikket.

Jeg så jo ikke helt bort fra at det der med de hormonene kunne spille en et puss oppi alderen, og kanskje de kunne komme godt med hvis det ble noen sommerflørt. Det hadde jo dabbet litt av de siste to årene, og om det skyldtes at spiralen var tom for hormoner eller manglende oppmerksomhet fra fuglen som hadde fløyet, var ikke godt å vite.

Han så på skjermen sin.

  • La meg se, den du har er fra 2017. Du burde vel egentlig ta en celleprøve nå.
  • Ja, jeg tenkte jo på det samtidig.
  • Ja, men du trenger ikke denne.
  • Jeg trengte vel ikke spiral da heller, men den har jo noen hormoner da, som jeg har hatt glede av.
  • Ja, men du trenger ikke denne.

Han bøyde seg ned og så på spiralinnpakningen.

  • Denne er fra 2021. Her er det ikke mye hormoner igjen, nei. Du kan få time til høsten til celleprøve og å ta den gamle ut.
  • Javel, da kan jeg kaste denne da.
    Ja, det kan du, eller jeg kan kaste den for deg.
  • Ja.

Han stappet den ned i søppelkassa si under bordet og vi ble enige om at jeg skulle bestille ny time til høsten. Så fikk jeg en b-vitaminsprøyte i baken. Jeg fikk klare meg med den piffen.

Jeg lo for meg selv og trengte ingen morsomme mennesker å prate med da jeg kom ut.

Og jeg var enig med meg selv. Nei, jeg trenger nok ikke den spiralen. 

 

Lettvinte uttalelser og manglende informasjon om korttidsleie

Konsekvenser av for lettvint omtale

Sannsynligvis som følge av alle lettvinte og usaklige uttalelser om Airbnb, har nå et styre i Lofsrudhøgda borettslag i Oslo faktisk bestemt å forby Airbnb- utleie. Det er oppsiktsvekkende og veldig uheldig. Dette har de ikke anledning til ifølge borettslagsloven paragraf 5.4.

Det menes mye om utleie. Ikke alt er basert på fakta, bl.a. at Airbnb-gjester bråker. Det stemmer ikke.

Airbnb fortrenger ikke langtidsutleie

Forsker Mari Mamre påsto i en utredning for Husbanken i  januar at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie. Det har hun ikke noe dekning for å påstå. Hun hadde kun brukt noen tilfeldige tall fra Finn-annonser som faktagrunnlag.

Som erfaren vert og leder av en vertsforening av 4.200 gjestfrie verter i Norge gjorde jeg 31.3.-4.4. en liten og enkel spørreundersøkelse blant dem. Det ga en en cirka indikasjon på hva Airbnb-verter i Norge leier ut og hvor ofte.

59% leier ut deltid i uker eller helger
30% leier ut helt sporadisk
7% leier ut fulltid, minst et år
4% leier ut deltid, ofte mer enn 30 dager

35% leier ut hytte
32% leier ut hele boligen (3% helt sporadisk)
13% leier ut rom i eget hus
12% leier ut sokkel
8% leier ut sekundærbolig

Det er kun de 8% sekundærboligutleierne som sannsynligvis kan fortrenge annen utleie.

En rapport fra desember 2024 til Husbanken utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektleder Marthe Marie Frisell og vhja bla SSB og ferske Airdna data konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ effekt på leiemarkedet. I Trondheim antydes en positiv effekt.

Denne rapporten viser samtidig at det i Oslo i 2024 totalt var 1800 boliger som var utleid fra Vrbo og Airbnb mer enn 90 dager, og av forskerne dermed ble antatt å potensielt kunne bli langtidsutleid i stedet.

Dette er uansett småtterier i forhold til de titusenvis av utleieboliger som nå forsvinner i Oslo pga den ekstremt dårlige boligeie- og utleiepolitikken.

Her er noen flere eksempler på uriktige påstander.

Det klages på utleiepriser, men kostnader har økt 10 ganger mer for utleiere enn for leiere

Tall fra statistisk sentralbyrå viser at siden 2018 har kostnadene for boligeiere økt med 76% og for boligleiere 7,6%. Det er kun 10% av de økte kostnadene som utleierne sliter med. At man i Tromsø har hatt en økning på 19% viser at det er lokale variasjoner som kan kalles markedstilpasninger.

Forsker Mari Mamre påsto imidlertid i en utredning for Husbanken i  januar at utleierne velter de økte kostnadene over på leietakerne. 

Upresist på NRK om forbud mot  semesterbasert utleie

På NRK 1.6.25 av journalist Sandra Amalie Lid Krumsvik kom det fram at det er ulovlig at elev- og studenthybler og -leiligheter kun leies ut til dem i semesterne og holdes stengt  om sommeren. Denne påstanden stiller jeg et stort spørsmål ved, fordi:

  • Det er et unntak i Husleielova vedrørende f.eks. det som kommunen har definert som studentboliger: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§11-2
  • Husleielova gjelder ikke for pensjonater og lignende overnattingssteder. Det kan være for eksempel for kort-og langtidsutleie ved Airbnb og lignende: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§1-1. Sesongarbeidere, studenter, turister, folk som pusser opp egne boliger og folk som plutselig må flytte ut, trenger et slikt pensjonatlignende tilbud. Det er altså ikke regulert av Husleieloven, og det er heller ikke foreslått i den nye Boligleielova.
  • Det kan inngås tidsbestemt leieavtale under tre år hvis det er saklig grunn til det. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-3
  • For beboelsesrom, dvs hybel i et hus der utleier bor kan utleier si opp leieavtalen når hen vil med 1 mnd. varsel: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§9-5 Det vil si i mai.

Jeg kan heller ikke forstå at det er et noe stort problem å fordele utleieenheter å denne måten i løpet av året, i et samarbeid mellom utleier og leier. For mange studenter ville det være en fordel. Det ville det iallfall ha vært da jeg selv studerte til sivilingeniør i Trondheim. Det var et større problem at jeg måtte betale for hybelen om sommeren når jeg allikevel ikke var der, men på sommerjobb på hjemstedet mitt.

I forslaget til den nye Boligleielova er det positivt at det er foreslått en bedre markedstilpasning. Det betyr også at studenter som vil bo på hybelen om sommeren bør betale mer for sommermånedene enn ellers i året, eller også reise hjem.

Feil påstander om manglende registrering hos skattemyndighetene 

Det er mange som skriver og snakker om at Airbnb må registreres, selv om det er registrert.

Det er ganske drøyt av Rikeles fra Venstre i Oslo å påstå at det drives ukontrollert korttidsutleie i alt som er regulert til bolig. Det er synd at det spres slike feilaktige opplysninger.

All korttidsutleie via Airbnb er registrert som skattbar virksomhet, med årsoppgaver tilsendt norske skattemyndighetene, basert på at verter må oppgi sitt personnummer. Dette er regulert i skatteloven fra 1.1.2020.

Både borettslagsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven og kosesjonsloven er ei verktøykasse som kommunale politikere kan bruke til å passe på at det ikke drives utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene.

Så sent som 2.6.25 på en konferanse i Teknas lokaler i Dronning Mauds gate holdt en representant fra Skatteetaten et foredrag om bruk av kunstig intelligens i Skatteetaten. Han eksemplifiserte med at KI kunne bistå med sjekke hvem som eide sekundærbolig og spørre eieren om de ikke drev utleie, for eksempel via Airbnb, og om de da ikke burde betale skatt. Dette er et dårlig eksempel på flere måter. Hvis utleie via Finn.no hadde vært nevnt, hadde eksempelet kanskje vært relevant, men ikke for Airbnb-utleie.

Airbnb har jo siden før 2020 sendt årsoppgave til Airbnb som grunnlag for skatt til skatteetaten. Det er mulig fordi Airbnb blir tvunget til å be brukere om å identifisere seg med skattenummer eller personnummer. Foreleseren visste faktisk dette og bekreftet at jeg hadde rett. Det er synd at det må minnes om ved slike anledninger.

Her er et konstruktivt forslag som ivaretar GDPR

Jeg fikk heldigvis mulighet til å direkteformidle til representanten for Skatteetaten 1.6.2025, at i stedet for at vi slenger ossrundt seg med personnummeret, hadde det vært en stor fordel om skattemyndighetene i Norge samarbeidet med Brønnyøsundregisteret og ga alle som leier ut mulighet til å etablere og bruke et skattenummer som utleier for å betale utleieskatt. En slik presis hensikt innfrir kravet om formålet mhp GDPR. Dette er en fullt mulig og er en enkel løsning i et digitalisert offentlig Norge.

Airbnb fornyes og Airbnb-verter blir bedre

Airbnb belønner de vertene som har gode resultater. Airbnb prioriterer annonser som faktisk konverterer til bestillinger og gir femstjerners opplevelser.

Evalueringene avgjør populariteten. Ferske, positive anmeldelser, unike atmosfærer som gir gode følelser og historie, oppdaterte fasiliteter tagget rom-for-rom som vises i filtrerte søk, raske svar og automatiserte meldinger, vinner frem.

Airbnb gjør nå store endringer i algoritmen sommeren 2025. Dette medfører endringer i synlighet og bestillinger. Verter som kombinerer teknisk optimalisering med engasjement og pasjon vil lykkes på lang sikt. Den nye algoritmen fokuserer på ytelse fremfor engasjement –

De viktigste endringene som verter bør gå med seg er:

1. Slutt på 30-dagers synlighetsboost
– Nye annonser får nå en grunnscore, påvirket av bildekvalitet, beskrivelse, fasiliteter og de første gjesteanmeldelsene. Verter bør derfor unngå dårlige anmeldelser tidlig.

2. Økt analyse av gjesteatferd
– Airbnb vurderer hvor lenge gjester ser på annonsen, om de sender meldinger, og hvor raskt verter svarer. Svarhastighet er nå kritisk og forsinkelser kan redusere synligheten.

3. Fasilitetstagging per rom
– Alle fasiliteter må nå knyttes til spesifikke rom via fototuren. Hvis verter ikke har gjort dette, kan annonsen bli ekskludert fra filtrerte søk.

4. Endring i kategorier
– Tidligere populære kategorier er fjernet fra forsiden. Nå må verter være strategisk med søkeord og målgruppe for å bli funnet.

5. Right-fit matching
– Airbnb prioriterer annonser med relevante anmeldelser. Hvis en gjest med barn søker, vil annonser med nylige femstjerners anmeldelser fra familier vises først.

Manglende informasjon om nye registreringskrav og straffeforslag fra regjeringen 

Finansdepartementet har foreslått registrering av plattformselskaper som bl.a. Datatilsynet er sterkt kritisk til fordi det strider med personvernhensyn å bruke personopplysninger for ett formål til noe annet.

EU foreslår korttidsutleieregistrering som ligger på bordet til næringsministeren. Dette  hører vi ikke noen ting om fra regjeringen. Før de gjør noe mer bør de kanskje først finne ut om vi har et korttidsutleieproblem i Norge, eller om det bare er en misunnelig hotellnæring og naboer.

Det er iallfall påfallende hvor lite politikerne erkjenner alle de ekstra skatteinntektene som tas inn pga korttidsutleie.

Hva er problemet? Iallfall ikke Airbnb
Politikerne i Norge har falt i fellen å diskutere tiltak før de har blitt enige om hva som er problemet. Dette burde de kunne, for de skal følge utredningsinstruksen.

Er problemet overturisme og behov for ekstra skattlegging i fattige kommuner? Da bør også bobiler og campingvogner og fotturister bidra.

Er det utleiesituasjonen i enkelte byer, hvor mangelen på utleieboliger først og fremst skyldes for lite studentboliger og kommunale leiligheter, økt innvandring, salg av utleieleiligheter pga lavlønnsomhet?
Er det boligeie -situasjonen, hvor dagens politikk har skapt et A-lag og et «resten av alfabetet»-lag for de som har råd til de høye bokostnadene i Oslo og de som ikke har råd til det.

Politikerne bør iallfall ikke glemme alle fordelene med korttidsutleie, og utleie generelt, som dekkes 80% privat.

Det at kun 8% sekundærboligutleierne som bruker Airbnb kan fortrenge annen utleie og ikke er problemet, er det på tide at de norske politikerne får med seg.
Når også En rapport fra desember 2024 til Husbanken konkluderer med at korttidsutleie ikke har hatt noen negativ påvirkning på utleiesituasjonen i Norge,  burde politikerne iallfall få det med seg.

Å bli etterlatt – nå kommer boka

 


Se her, nå kommer det en ny og viktig bok om det å bli etterlatt.

 

 

Forslag fra LO på feil grunnlag

Det er en rekke nye forslag om tiltak mot korttidsutleie, hvor særlig Airbnb pekes på som et problem. Det er det ikke. Mye av det som påstås om Airbnb er på feil grunnlag.

Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%. I Den Norske Vertsforeningen er det for eksempel kun ca. 8 % som leier ut sekundærleilighet. De fleste som leier ut sin sekundærleilighet, gjør det sannsynligvis med standard husleiekontrakt for langtidsutleie.

Problemet ved store turistattraksjoner som for eksempel i Tromsø, er at det stabile leietilbudet ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør  derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.

At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for  turismen. Det er også en fordel for sesongarbeidere, de som trenger midlertidig bolig ved oppussing ol. og for studenter. Airbnb gir bedre beskyttelse for både gjester og verter ved uhell enn både Finn.no- basert kontrakt og NAV-kontrakt.

Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene. Hvis man leier ut mer enn 4 enheter, regnes det som næring, og det krever dispensasjon dersom området er regulert til boligeområde. Dette styrer kommunen allerede i dag. Kommunen kan unngå å gi dispensasjoner. Kommunen kan også innføre boplikt, dersom det er et boligområdeproblem med for mye turister der. Det har visstnok blitt innført i 40 kommuner i Norge allerede. Dette vil imidlertid unne ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboligutleie generelt, også langtidsutleie.

Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet.  Det  private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no

Airbnb er ikke et problem

De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Den Nordke Vertsforeningen – Norway Host Club, leier ca. 59%  ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.

Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det  33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie.  I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.

For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.

Boligkostnadene er et problem

Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%

Det er blitt mye dyrere å bo – SSB

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr,  altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.

Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere som bruker Airbnb.

Det er ikke behov for mer byråkrati

NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.

Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i  EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no  , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.

Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.

Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i alle norske kommuner. De vil bare gi mye mer byråkrati.

NTP er på vei mot målene

Det var fin stemning hos Tekna 22.05., da adm.dir for TØI, sjefsingeniør i Vegdirektoratet og analysesjef i Norconsult holdt innlegg hos Tekna og Norsk veg-og trafikkfaglig forening.

Se Tekna.no

Brødhue i band

Jeg gikk hjem fra butikken som ligger 100 m oppi gata her. Jeg bar på to store handlenett fulle av mat. Det ferske brødet lå øverst i nettet i høyrehånda.

Da møtte jeg ei dame med en kjøter i band. Den lignet på en schafer, men var litt mindre og med kortere pels.

De to tok stor plass på fortauet og hun gikk ut mot veien. Jeg holdt meg inn mot gjerdet til venstre og strenet fremover med de tunge posene og prøvde å holde  farta rett fram.

Akkurat i det vi møttes, kjente jeg det rykket i høyrearmen. Bikkja hadde kastet seg over min bærepose og rev og slet i plastikken. Jeg trakk straks til meg posen, men bikkja hang fast i plastikken og brødet. Bikkja hang fast i det stramme båndet sitt. Den hadde allerede glefset i seg en stor bit av det ferske brødet som lå øverst handleposen.

I den andre enden av båndet sto ei kjerring og gapte. Jeg la merke til at hun hadde fine fortenner, akkurat som bikkja.

Det var ingen andre i nærheten. Jeg fikk plutselig assosiasjoner til parrende hunder som sitter fast.

Det var stille. Ingen biler på veien. Slik sto vi der.

Bikka slapp til slutt taket og tygde fornøyd på det ferske brødet. Jeg var rolig og så på bikkja og hundeeieren som fortsatt bare sto der og gapte. Skal hun ikke si noe, tenkte jeg. Nei, dette var en målløs hundeoppdrager. Hvor mange håpløse hundeeiere finnes det ikke? Jeg har sett noen av dem på NRK i det siste. Her var det en til, fullstendig uten mål og mæle.

Til slutt  brøt jeg stillheten ved å si:

– «Han spiste av brødet mitt.»

Hun sto fortsatt der uten å røre seg.  Det kom ikke noen unnskyldning fra den kanten. Hun snakket heller ikke med bikkja si, men sa:

– «Ja, jeg  prøvde å følge med på hunden på den andre sida av veien, jeg. Men jeg kan kjøpe et nytt brød til deg, altså. .Jeg skal på butikken nå.»

Det var bare 50 m dit opp.

– «Jaa, det kan du jo…»

Jeg så for meg at jeg måtte følge henne opp igjen med bæreposene eller at hun kom hjem til meg med et nytt brød. Hun så ganske snill ut, og jeg orket ikke å gi henne noen skjennepreken.

Men jeg hadde ikke lyst til at hun skulle komme hjem til meg etterpå med brødet, dette brødhuet som ikke hadde noen kontroll på bikkja si og ikke klarte å si unnskyld. Det var endelig bra at det ikke var det lille bolle- eller is-spisende barnebarnet mitt som jeg hadde med meg i høyrehånda.

Nei, jeg hadde ikke lyst på besøk av dette mennesket på trappa mi. Jeg ville ha fred.

Så jeg svarte bare:

– »Nei, forresten. Drit i det. Jeg bare skjærer vekk litt av det. Det går bra. Hadet.»

Jeg snudde før hun fikk svart. Jeg hadde bestemt meg for å ikke snakke mer mer dette brødhuet.

Så gikk jeg rett hjem og gjorde det jeg skulle, og tok bilder av brødet. Det viste seg å bare være halve brødet igjen. Så sluttet jeg å lure på hva slags brødhue jeg hadde møtt.

Jeg har vært på Tinder, og hvis de har hund, ryker de rett vest, -ut til venstre. Heretter er det iallfall ingen tvil. Alle hundeeiere dras over en kam her i gården.

 

God påske med Airbnb

God påske til dere alle, gode Airbnb-gjester og -verter☀️! Her er et innlegg i utleie debatten hvor Airbnb trekkes inn, i avisa iTromsø på askeonsdag:

«Forslag om tiltak på feil grunnlag

Det er skuffende at både politikere, forskere, organisasjoner som Leieboerforeningen, NHO og hotellnæringen påstår at Airbnb fortrenger langstidsutleie, slik Drevdal fra Rødt og Husbankens forsker Mamre fra OsloMet påstår på sviktende grunnlag. Hun i NIBR- undersøkelsen: «Tiltak for flere utleieboliger» https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y . I Norge er fortrengningen langt under 10%.

Problemet er at det stabile leietilbudet i Tromsø ikke er dimensjonert for den økte etterspørselen. Kommunen bør derfor fortsette med å regulere og bygge flere kommunale boliger, studentboliger og hoteller.

At det er mulig å leie sokkelboliger, rom i bolig og sekundærboliger via Airbnb er også en fordel for turismen.

Næringsvirksomhet skal imidlertid ikke foregå i boligområdene, og kommunen kan unngå å gi dispensasjoner, og innføre boplikt, som i 40 andre kommuner. Dette vil imidlertid ramme kommersielle utleieboliger og sekundærboliger.

Å regulere vekk de ca. 8% av Airbnb- utleierne som leier ut sekundærbolig, kan imidlertid gjøre at de forsvinner helt fra leiemarkedet. Det private markedet dekker 80% av all utleie med sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus, i følge Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no

Airbnb er ikke et problem

De fleste som leier ut via Airbnb gjør det i sitt eget hus. Av Airbnb-husleiverter i Norwegian Host Club, leier ca. 59% ut på ukesbasis, helg eller få dager. 30% leier ut helt kun sporadisk. 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager om gangen. 8% leier ut på fulltid, også langtidskontrakter.

Det er 12 % som leier ut sokkel i eget hus, 14% rom i eget hus og 8% sekundærbolig. Samtidig er det 33% som leier ut hele boligen sin, gjerne sporadisk når de er på ferie. I tillegg er det 36 % som leier ut hytte.

For de aller fleste av disse har tradisjonelle langtidsutleiekontrakter på ett eller 3 år aldri vært et alternativ. Med minimum 5 år med den nye Boligleielova blir det enda mindre aktuelt.

Boligkostnadene er et problem

Fra Mamres NIBR-utredning fremgår det at kostnadsøkningen i leieprisen i Tromsø siden 2018 har vært på 19%. Mamre omtaler dette som at utleierne «velter kostnadene over på leiertakerne». Den generelle kostnadsøkning for leiere i Norge er imidlertid i følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun på fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, dvs. 8%

Det er blitt mye dyrere å bo – SSB

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 har ifølge SSB vært på 29%. De reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, har imidlertid økt fra 88.200 kr til 155.600 kr, altså 76%. Kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har sokkelboligeiere fått en ekstra formueskatt. Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet og etterspørselen etter utleieboliger øker.

Det er ikke vanskelig forstå at folk prøver å tjene noen ekstra slanter på korttidsutleie. Å ta fra boligeierne muligheten til å tjene litt ekstra på utleie av egen eiendom for korte tidsperioder, vil være urimelig og upopulært. Det gjelder både i egen bolig der man selv bor, og for de ca. 8% sekundærboligeiere.

Det er ikke behov for mer byråkrati

NHO Reiseliv har i mange år drevet lobbyisme ovenfor EU og mot Airbnb selv om sikkerheten er den samme som i folks hjem, og Airbnb allerede i mange år har levert data til skattemyndighetene og statistikk-data til SSB via EU. Kommunene får tildelt skatten. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, fra 1.1.2020, krever slik registrering.

Det er imidlertid nå foreslått en ny forskrift om sanksjonering mot manglende registrering, og av alle plattformer og formidlere, forankret i EU-direktiv 2021/514 Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no , unntatt rene annonseplattformer som Finn.no.

Det vil også foreslås nye krav til korttidsverter, blant annet om å oppgi maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert gjennom EU-direktiv 2024/1028

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

Dette ser mest ut som tiltak for “å passe bedre på” at utleiere ikke omgår Borettslagsloven og Eierseksjonslovens begrensninger på hhv 30 og 90 dagers utleie pr. år.

Det er iallfall lite trolig at disse nasjonale registreringstiltakene vil hjelpe på boligsituasjonen i Tromsø. De vil bare gi mye mer byråkrati.»