Et vindu inn

Her er vi bak vinduene våre, noen av oss lyrikere som har skapt gullkorn fra vårt indre her i årets store og lille norske diktantologi fra Tekst forlag: « Et vindu inn».

Vi har sluppet dere inn.

Vi tar imot dere som vil komme inn og ta del i disse mystiske, følsomme, lyriske skattene av ordsammensetninger.

Takk til Tekst forlag som har gjort dette mulig, og takk til alle dere andre ca. 90 medskribenter. Jeg er kjempestolt og glad for å ha fått blitt med på dette i år igjen.

Her er link til dere som vil kjøpe boka. https://www.tekstforlag.no/products/et-vindu-inn-kopi

#lyrikk #tekstforlag #diktsamling #antologi #diktpånorsk #diktpåinstagram #diktppånorsk #poesi #poesipånorsk #poesipåinstagram

 

Usaklig om Airbnb i NIBR-rapport

I flere uttalelser og innlegg, både fra politikere og forskere, tas det nå til orde for ytterligere begrensninger i korttidsutleie enn det allerede er, fordi det påstås at korttidsutleie fortrenger langtidsutleie.

Dette kommer iallfall fra noen politikere fra Rødt, SV og MDG og forskere fra SSB, OsloMet og UiA. Dette fremgår bl.a. i DN og Finansavisen.

I utredningen NIBR 2025:01 «Tiltak for flere utleieboliger»

foreslås det både mer generell boligbygging, bygging av flere offentlige utleieboliger og å begrense korttidsutleie. Det er imidlertid vanskelig å finne grunnlaget for den siste, bastante konklusjonen om ytterligere å redusere korttidsutleie. 

Det viser seg at denne undersøkelsen fra Husbankens forskere Mamre, Astrup og Emblem har store svakheter når det gjelder tallgrunnlaget, utredning, påstander og forslag akkurat på dette med korttidsutleie. . 

Politikerne bør derfor først og fremst konsentrere seg om tiltak ovenfor etterspørsels-, kostnadsproblemer og mangel på offentlige utleieboliger før de fristes til å detaljstyre private utleiere, basert på konklusjoner som mangler rot i virkeligheten.

Media bør også sette seg inn i datagrunnlaget som denne rapporten er laget av.

Usakligheter om korttidsutleie

Korttidsleie er først og fremst et supplement som retter seg mot korttidsleiere og fortrenger i liten grad langtidsutleie. Det er en veldig lav % av de som leier ut med Airbnb som har langtidsutleie som et alternativ. 

De 3800 Airbnb-utleiere i Den Norske vertsklubben ble 1.4.24 spurt om hva de leier ut og hvor lenge.

Av 181 som har svart på hva de leier ut, er det 32,6 % som leier ut hytta. 31,5 % leier ut hele boligen. Dette skjer ofte sporadisk, og 2,2% leier ut egen leilighet når de er på ferie.

Det er 11,6% som leier ut sokkelleilighet og 8,8% som leier ut sekundærbolig. 14,9% leier ut rom i eget hus.

På spørsmål om hvor lenge de leier ut, er det av de 166 svarene, 60% som leier ut ei uke, helg eller 1-2 dager, 30 % leier ut helt sporadisk, og ca 10% leier ut langtids over 30 dager, derav 7,8% mer enn i ett år.

Både hva folk leier ut og hvor lenge varierer, og det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om hvor mye korttidsutleie fortrenger langtidsutleie.

Mitt inntrykk er at de som leier ut med Airbnb, er blitt inspirert av gründeren Brian Chezcy og startet med Airbutleie, for eksempel i sitt eget hus eller hytte. Da kan man ikke påstå, slik som Drevland i Rødt, at hver korttidsutleier fortrenger en langtidsutleie. Det er direkte feil.

At forskere fra SSB og NIBR også klarer å trekke slike konklusjoner fra sine tall er ganske overraskende. Særlig NIBR- rapporten 2025:1 er det grunn til å gå nærmere etter i sømmene. Det har jeg gjort. Jeg har også sjekket noen tall fra SSB.

All privat utleie er viktig

Siden tilbudet av kommunale boliger og studentboliger er så lavt i Norge, og 79% av all utleie i Norge er privat,  er vi avhengig av de som leier ut privat, som består av det kommersielle markedet, sekundærboliger, sokkelboliger og rom i eget hus.

At vi I Norge leier ut rom i eget hus, omtaler forskerne i undersøkelsen som ubetydelig i utleiemarkedet, og tallmateriale herfra inngår derfor ikke i deres modeller. Allikevel kommer forskerne  med forslag om at flere rom i hus skal kunne leies ut, uten noen form for utredning.  Å trekke slik konklusjoner uten utredning fremstår som lite saklig.

Et problem er etterspørsel 

Undersøkelsen viser i følge SSB at 23,7% av norske husholdninger leier bolig og at etterspørselen etter langtids utleieboliger har økt etter Ukraina-innvandringen.

Offentlig utleie bør det gjøres noe med

En gruppe leietakere vil uansett ikke kunne kjøpe seg egen bolig, og de kan også være krevende å plassere i private hjem. Det bør derfor være et offentlig ansvar å hjelpe disse med kommunale boliger. I følge SSB ligger nivået på kommunale boliger i Oslo stabilt på ca. 6%, mens studentboliger har heldigvis økt til 10% fra 5% siden 2018.  Det er allikevel alt for lavt, mener jeg.

Kostnadsnivået for bolig er et stort problem  

Den generelle prisveksten i perioden 2018-2024 er ifølge SSB på 29%. Lånekrav, og dyrtiden pga rentenivå gjør det fortsatt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Dette har også økt etterspørselen etter utleieboliger. For de som vil kjøpe bolig bla i Oslo og Tromsø oppfattes dette som et stort problem.

Det er allerede et betydelig kostnadsproblem for de som eier bolig. I følge SSB´s Strand Støren 4. mars 2024, har de reelle utgiftene for boligeiere i Norge eksklusive avdrag i 2024-kroner siden 2018, økt fra 88.200 kr til 155.600 kr,  altså 76%. Det er mye. Denne kostnadsøkningen skyldes både at renteutgifter er tredoblet og strømutgifter er doblet. I tillegg har de som eier sokkelbolig fått en betydelig ekstra skatt. At forskerne avfeier muligheten for å senke denne skatten på sekundærbolig igjen, uten å utrede det, er kritikkverdig. Det er sannsynligvis et viktig tiltak. En 76% økning tilsier at det bør gjøres noe med kostnadsnivået for utleiere, og skattelette for sekundærbolig er da ganske treffsikkert.

Ulike tall om leieprisutviklingen

Fra utredningen fremgår det at leieprisen i Oslo mellom 2018 og 2024 har økt med 29,7% og i Tromsø 19%. Tallene er hentet fra Finn og må forstås å kun representere det som tilbys og som ikke enda er leid ut. Her hadde det gjort deg med faktiske tall over leiernes kostnadsutvikling. Disse tallene i utredningen stemmer nemlig dårlig overens med SSB´s tall over utviklingen av den generelle kostnadsøkning for faktiske leiere.

I følge SSB´s Strand Støren 4.mars 24, har kostnadsøkningen for leiere i gjennomsnitt utenom inflasjon, kun vært fra 105.700 kr til 113.700 kr pr år i 2024-kr, altså kun 8%. Dette er mye lavere enn både 29,7% og 19%. 

Uansett er den generelle utgiftsøkningen for leietakere veldig mye lavere enn utgiftsøkningen til boligeierne, som er på 76%. Forskerne kunne ha spart seg for ordbruken om denne prisøkningen for markedstilpasning og at utleiere «velter» kostnadene over på leietaker. Det er ikke god musikk når tallene faktisk er slik de er.

Jeg tror at SSB’s tall, også for utleie, som også indirekte får data fra Airbnb, er et bedre grunnlag enn de tallene utrederne her har hentet fra Finn.no. 

Leietilbudet er fortsatt ganske stabilt

Noe som er litt overraskende, er at tallene i Husbankenoppdragets undersøkelse viser at langtidsleietilbudet i norske byer i perioden 2018 -2024 har vært stabilt og svakt økende, med unntak av kommersiell utleie, som har sunket fra 11% til 7% pga avvikling fordi kostnadsnivået gjør det ulønnsomt å eie og å leie ut. I følge SSB har imidlertid både kommersiell og privat utleie i Oslo hatt en liten nedgang. Kommersiell utleie, som i 2024 var på ca. 40%, hadde en nedgang på 3% siden 2018 og private personers utleie i Oslo som var på ca. 45%, hadde en liten nedgang på 1,5 % siden 2018.  

Problemet er ikke Airbnb

Uansett, – å påstå og konkludere med noen form for fortrengning uten noe pålitelig tallgrunnlag og uten utredning, når Airbnb-vertenes tilbud i så stor grad er et supplement, og leietilbudet faktisk er så stabilt som det er, virker søkt.

At politikerne fristes til å ta fra boligeierne som sliter med den største kostnadsøkningen,  muligheten til å tjene litt ekstra på utleie for kortere tidsperioder, basert på en så tynn utredning, er ikke bra. Det må jeg dessverre si fra om.

 

Uriktig om korttidsutleie fra forskere

Her er litt informasjon om noen temaer i debatten i media om utleie og korttidsutleie:

1. Det spres noen uriktige påstander om korttidsutleie

Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt, MDG, Husbanken v/Sandli og deres forskerne Astrup, Emblem og Hamre kommer med udokumenterte påstander om at korttidsutleie generelt reduserer antallet utleieenheter for langtidsutleie og derfor er et problem. Det er en drøy påstand.

2. At Husbanken og forskerne uttaler seg om korttidsutleie med udokumenterte påstander, er kritikkverdig.

https://www.finansavisen.no/bolig/2025/03/20/8251054/slik-vil-boligforskerne-redde-leiemarkedet

Men også Leieboerforeningen, NHO, LO, SV, Rødt og MDG bør slutte med usaklig synsing om utleiere, særlig mot de som driver korttidsutleie.

Korttidsutleie skjer hovedsakelig i folks primære hjem der det ikke er aktuelt å leie ut på årlig, 3- eller 5-årlig basis som langtidsutleie. Dette er Airbnb- konseptet. Det fortrenger i utgangspunktet ingenting.

Det finnes data ref. Herloff i innlegg i Finansavisen i september 2024

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet
som viser at fortrengningen totalt er under 10% i Bergen.

Rapporten til Astrup, Emblem og Hamre for Husbanken i januar 2024
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3176462/2025-1.pdf?sequence=5&isAllowed=y
viser samtidig at leietilbudet på Finn.no i Tromsø er stabilt, og i hovedsak basert på privat utleie med få profesjonelle aktører. Finn.no er imidlertid ikke en god kilde når det gjelder utleie på betalingsplattformer, både korttids og langtids.

Det er derfor også grunn til å stille spørsmål ved påstanden om at privat utleie i egen bolig er helt uten betydning i markedet. Det fremgår jo andre steder i denne rapporten at det nå er mange flere som leier ut sokkel og rom i husene sine på langtidskontrakter, og de indikerer at disse er en viktig årsak til at vi i de seneste årene har unngått en boligmangelkrise. Den kan komme, særlig hvis man skremmer vekk utleierne.

3. Forskere foreslår noen gode tiltak, men særlig ett viktig tiltak er utelatt.

Husbankens forskerne Astrup, Emblem og Hamre fra OsloMet og Universitetet i Agder har i sin studie i januar 2024 kommet fram til tre godt dokumenterte forslag for å bedre situasjonen på utleiemarkedet.

– Husbanken bør brukes til flere offentlige utleieboliger
– Vi bør beholde de private utleierne vi har
– Det må bygges flere private utleieboliger
ODA Open Digital Archive: Tiltak for flere utleieboliger -tilbudssidestimulerende tiltak i det norske leiemarkedet

Basert på egen kunnskap og erfaring har jeg i to innlegg i Aftenposten i juni 2024 lagt fram de samme forslagene https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

Et viktig forslag som gjør utleie lønnsomt er imidlertid utelatt: skattelette for sekundærbolig.
Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er det ikke lengre lønnsomt å leie ut, og husleiene i storbyene økes, noe forskerne Astrup, Emblem og Hamre omtaler som at utleiere «velter» de økte kostnadene over på leietakerne.

Til tross for lite lønnsomhet, synes imidlertid Astrup, Emblem og Hamre ikke det er noen vits med lavere formuesskatt på sekundærboliger. De mener et slikt tiltak ikke treffer godt nok og er kostnadskrevende, uten at de utdyper dette noe nærmere. Dette kritiseres med rette også av lederen i Finansavisen 21.03.24. https://www.finansavisen.no/politikk/2025/03/21/8251717/katastrofe-for-utleiemarkedet

At Hamre også samtidig spår prisnedgang på boliger fremover er oppsiktsvekkende. https://www.aftenposten.no/oslo/i/JbgAvm/boligprisene-i-oslo-har-steget-raskt-men-naa-vil-det-snu-fort-mener-forsker?utm_source=iosapp&utm_medium=share Det er vanskelig å forstå hvordan hun mener det kan skje i dagens bilde.

4. Husbanken mfl. bør ikke være imot utleiere.

Astrup, Emblem og Hamre har ikke vært innom Boligleielova, men det har Husbanken vært i sin høringsuttalelse til det radikale lovforslaget. Husbanken støtter at rettigheter til utleiere reduseres, samtidig som de støtter forslag om å unnta de samme kravene for for kommunale utleiere.

Dette gjør at det er all grunn til å stille spørsmål ved Husbankens politiske rolle og forskjellsbehandling av utleiere i forbindelse med disse utleiespørsmålene.

Vi er ikke tjent med usaklig synsing om utleiere, og særlig ikke om de som driver korttidsutleie. Ikke minst må vi kunne forvente at forskere kan dokumentere sine konklusjoner.

5. Forslag om byråkratiske lover rammer korttidsutleie unødig.

Vi er ikke tjent med helt unødvendig omfattende og byråkratisk registreringer og reguleringer på alle nivåer, som verken gir mer skatt eller mer kontroll enn det staten allerede har, ref. EU-direktiv 2024/1028.
https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

EU-direktiv 2024/1028 inneholder nye krav til verter, blant annet maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og om enheten er autorisert. Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse.

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.
Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har også et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjoner i Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

, som er fra 1.1.2020, om registrering og sanksjonering av plattformer og formidlere. Dette var på høring i perioden 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514.

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og straffe de som ikke registrerer seg riktig.

Mange plattformeiere mener dette går for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans.

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til plattformer gjennom en forskrift. Det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger.

Et lovforslag fra Rødt om kommunal utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led forøvrig et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, ref. Stortinget ville ikke straffe korttidsutleiere | Finansavisen

6. Vi bør ta vare på utleierne, også korttidsutleierne

Ifølge NOU 2024: 19 – regjeringen.no er 79% av utleierne private. Å beholde de utleierne vi har, mener jeg er viktig. Vi bør ta vare på dem med for eksempel lavere skatt på sekundærboliger.

Å skremme vekk utleiere med høyt skattenivå og urimelige krav i ny boligleielov er uheldig.

Å skremme vekk korttidsutleiere med nye lovforslag om unødvendig registrering av personopplysninger, reguleringer og straff, er heller ikke bra.

Heksejakten på de som driver korttidsutleie, med udokumenterte påstander, er imidlertid verst. Dette må det bli slutt på.

Gratulerer, kvinner!

Jeg vil gratulere alle kvinnes med deres kvinnelighet og gleden det er å kunne glede seg selv og andre med de egenskapene som er kvinnelige.

Jeg kan ikke uttrykke det bedre enn jeg gjorde det da jeg skrev diktet Mor i år 2000.

 

Mor

Din varme røst

når du forteller eller gir trøst

og barnebarna om deg flokker.

Eller når du får telefon fra nord

og du utbryter de hjertelig ord:

«Næ, si mæ, korsene e’ det med dokker?»

 

Din sterke tro på ditt eget blod,

dine krefter, ditt vett og forstand.

Din fantasi og din stoiske ro,

– en heltinne i dette land.

 

Liv

 

 

Lovforslag om å straffe utleiere


Lovforslag vil straffe plattformer og brukere 

Våren 2025 kan det komme tre nye lovforslag som påvirker alle plattformeiere, plattformformidlere og utleiere med både kort- og langtidskontrakter i Norge.

Et fjerde lovforslag fra Rødt med utvidet kontroll og sanksjonsmulighet mot korttidsutleiere led et stort nederlag i Stortinget 11. februar 2024, omtalt bl.a. i Finansavisen.

Forhåpentligvis har nederlaget med Rødts representantskapsforslag 11.02.25 kjølt ned iveren etter å prøve å øke ubalansen og urimeligheten i lovforslagene ovenfor utleiere. 

Det er også på sin plass å redusere iveren etter å overføre utøvelsen av offentlige sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag av personvernhensyn.

Tilfeldige private digitale plattformer bør verken utøve noen offentlig rolle innen forskning, arkiv, statistikk eller få rollen som sanksjonsmyndighet. 

Radikal boligleielov vil redusere langtidsutleie 

I 2024 har forslaget til ny Boligleielov for langtidsutleie vært på høring. Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov – regjeringen.no 

Dette lovforslaget medfører noen uheldige konsekvenser og ulemper for utleiere, også knyttet til mer sanksjon. Samtidig er offentlige utleiere nesten unntatt fra kravene, og noen av oss private utleiere som leier ut inntil to rom i eget hus, slipper unna. Samtidig vil det med denne loven fortsatt være uklart hvilke regler som gjelder for de som leier ut via langtidskontrakter med utleieplattformer.

Konsekvensene med dette lovforslaget er at det blir mindre fristende for korttidsutleiere å bli langtidsutleiere, ref. innlegg 18.02.2024 i Aftenposten.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4oy7MR/flere-utleiere-vil-gi-opp?utm_source=iosapp&utm_medium=share

svar fra Husleielovutvalget den 26.02.24

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/y6QjPx/trygt-aa-leie?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og motsvar 5.03.24.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA7AJA/det-er-dumt-aa-skremme-vekk-utleiere?utm_source=iosapp&utm_medium=share

også den 5. desember 2024

Nei til radikal boligleielov | Finansavisen

og 20. januar 2025 leieloven vil få utleiere til å gi opp | Finansavisen

svar fra utvalget, 26.01.25

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

og motsvar 29. januar 2025. 

Avsporing fra Husleielovutvalget | Finansavisen

Det gjenstår å se om vår nye kommunal- og forvaltningsminister, Kjersti Stenseng, får fram dette lovforslaget om Boligleielova med komitéinnstilling til Stortinget i vårsesjonen 2025, og hvor mye makt Arbeiderpartiet vil prøve å ta fra utleierne.

Jeg synes det er synd å skremme vekk de private utleierne med et slikt lovforslag. 80% av utleie i Norge er privat, og for dem som er avhengig av å leie bolig, er det et tap for hver enkelt privat utleier som slutter å leie ut. 

Rødt påstår samtidig at det er korttidsutleie som er problemet og at én korttidsutleiebolig er årsak til én redusert langtidsutleiebolig, selv om det i Bergen er bevist at dette ikke har noen direkte sammenheng, ref. https://www.finansavisen.no/bolig/2024/09/19/8181241/odelegger-airbnb-utleie-boligmarkedet

Dette er bare ett av flere lovforslag som kommer. Nå kommer det sannsynligvis også flere lovforslag som også vil registrere, regulere, begrense og ev straffe korttidsutleiere som ikke er korrekt registrert.

Plattformselskaper skal få sanksjonere?

Finansdepartementet og Skattedirektoratet har et lov- og forskriftsforslag om utvidelser og sanksjonering av plattformer og formidlere, ref. Skatteforvaltningslovens § 7.5, ledd 8,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7, som er fra 1.1.2020. Forslaget var på høring 28.06.24-1.10.24.

Høring – plikt for digitale plattformer til å gi opplysninger til skattemyndighetene – regjeringen.no  Dette er en frivillig utvidelse av OECD’s DPI i tråd med EU-direktiv 2021/514. 

Utvidelsen med dette lovforslaget betyr at omtrent 200 digitale plattformer i Norge skal registrere og melde inn absolutt alt som formidles av tjenester og produkter, enten det er utleie, drosje, transportutleie eller salg av brukte ting. Plattformene skal også sanksjonere alle digitale tjenester, og få oppgaven med å straffe de som ikke registrerer seg riktig. 

Mange plattformeiere mener dette går alt for langt i å pålegge dem kontroll- og sanksjonsoppgaver, bl.a. Entur, Finn.no og Airbnb. EnTur mener at de bør slippe fordi de er offentlig eid. Airbnb i USA har reagert på å bli tildelt slike offentlige myndighetsoppgaver og har gått til søksmål flere steder, bl.a. NewYork, San Francisco og NewOrleans. 

Regelrådet og Datatilsynet er kritiske til fremgangsmåten, da det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til personvern og de mener at det er gitt for mye sanksjonsmyndighetsutøvelse til tilfeldige plattformer gjennom en forskrift.

Jeg mener at det er grunn til å være kritisk til å innføre denne frivillige delen av DPI og på denne måten, bare for å gi skattemyndighetene en utvidet datastrøm mellom landene. Det finnes knapt hjemmel for et slikt behandlingsgrunnlaget med en så omfattende behandling og tiltenkt bruk av personopplysninger. Samtidig har utleiere via disse plattformene faktisk allerede vært registrert og betalt skatten sin i minst 7 år.

Byråkratisk autorisering og rapportering 

Norge planlegger å innføre dette direktivet:

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2024/1028/oj/eng

som NHO og LO viser til, ref. 

https://www.finansavisen.no/reise-og-fritid/2025/02/22/8244124/vil-ha-restriksjoner-airbnb-svarer-med-soksmal  

Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid enda ikke kommet med noe norsk lovforslag om implementeringen av dette direktivet. Samtidig ser det ut som et overlapp mellom dette og det Finansdepartementet prøver å få til,  for å få plattformselskapene til å kontrollere og sanksjonere all virksomhet i den digitale delingsøkonomien. 

EU-direktiv 2024/1028 inneholder også nye krav til verter, blant annet registrering av maksimalt antall ledige sengeplasser og gjester, og informasjon om enheten er autorisert.

Medlemsstatene skal fastsette regler om straffer for overtredelser, både for nettbaserte plattformer for korttidsutleie og verter. Myndighetene skal gjøre jobben med å suspendere gyldigheten av berørte registreringsnummer og be korttidsutleieplattformer på nett fjerne eller deaktivere tilgang til oppføringer uten unødig forsinkelse. Men denne deaktiveringen skal altså plattformselskapene gjøre. 

EU har innført disse kravene om statlig organisering og bruk av egne systemer for registrering, rapportering og begrensning av korttidsutleiere som bruker betalingsplattformer.

Erfaringer viser at det har medført mye byråkratisering. Det britiske parlamentet har behandlet et  White paper om dette, som peker på behov for tilpasning til steder uten slike utfordringer og å unngå overbyråkratisering som urettferdig vil holde tilbake mindre virksomheter. Det finske parlamentet har vedtatt at utleie fra private eiendommer generelt ikke kan forbys, men begrenser det til 90 dager per år, slik det er i Norges Lov om Eierseksjonsrett § 24.

Hvor er den norske debatten?

Hvor langt bør gå i overvåking av detaljer i folks hjem?

Hvor er behandlingsgrunnlaget for 3. parts bruk og deling av personopplysninger til utenlandske selskaper og stater utenfor Europa?

Denne omfattende byråkratiske registreringen og myndighetsutøvelsen ser ut til å gå alt for langt uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for personopplysningene.

Hvor er drøftingen og debatten om straffeforfølging av manglende registrering ved hjelp av tilfeldige plattformselskaper?

Hva har man tenkt om autorisasjonsregime og byråkratisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?

Dette ser ut som en omfattende byråkratisering uten samfunnsøkonomiske nyttebetraktninger.

Hva er det man ønsker å oppnå ut over den registreringen som faktisk allerede har foregått  i 5 år gjennom Skatteforvaltningslovens § 7.5? 

Plattformene har allerede fått våre personnumre. Kanskje det hadde vært en god ide’ å la oss slippe det? Det kunne ha vært unngått hvis skatteetaten istedet kunne gitt oss et utleieskattenummer som vi kunne ha brukt for å identifisere oss på plattformene.

For kommunenes behov for å innføre begrensninger i utleie på populære turiststeder, finnes dét i Norske kommuner allerede virkemidler til begrensninger gjennom Plan-og bygningsloven, Eierseksjonsloven og Borettslagsloven.

 

Er NHO lobbyist til radikale lovforslag? 

Alle disse 4 lovforslagene er radikale og berører nesten halve  Norges befolkning av leietakere, utleiere, turister og hotellnæring, i tillegg til byråkratiet på alle nivåer. 

For korttidsutleie har Reiselivsnæringen i flere år vist at de vil denne delingsøkonomien til livs og flagget denne kontroll-løsningen på angivelige «Airbnb-problemer». ref. omtalt 09.07.24 i Aftenposten

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lw3L79/problemet-skyldes-ikke-airbnb?utm_source=iosapp&utm_medium=share

og 25.09.2024 i Finansavisen. 

Unødvendig byråkrati for å begrense utleie | Finansavisen

NHO’s kilder har vært sterke pådrivere til direktivet2024/1028, via Hotrec’s rapport HOTREC EU Position Paper Short Version som peker på steder i Europa som opplever overturisme. Rapportens fulle versjon  https://datas.com/hotrec/Position_paper_eu_wide_regulation_STRs_FULL/#p=4 adresserer samtidig behovet for å begrense korttidsutleie pga urettferdige konkurransevilkår.

Konkurransevilkår er sannsynligvis kjernen i NHO og LO’s tilnærming her. Dette har sannsynligvis fått NHO til å skape og spre unødig og urimelig stor motstand mot Airbnb og norske kortidsutleieverter.

 

Det er mange tiltak som skremmer vekk utleiere, og det er et stort problem

Skatten på sekundærbolig har økt, renteutgiftene har økt, strømutgiftene har økt og i tillegg er det forslag om mye mer, bla gjennom Torviks skatteutredningen høsten 2022. Der foreslås det økt skatt på bolig og hytte, for muligheten til å leie ut, på å leie ut og også økt skatt for pensjonister.

Selv om noen synes det er fint at flere tusen leiligheter kommer for salg i Olso framover, er det et stort problem nå at antall utleieboliger går så radikalt ned i Oslo. For det vil alltid være mange som har behov for å leie bolig og  for denne gruppen vil det bli veldig mye vanskeligere framover. Tiltakene hvor utleierne knebles til 5 års utleie og mer enn det, i den nye Boligleielova, bidrar i så måte ikke til noe annet enn at utleierne får enda mindre lyst til å drive utleie. Det har Husleielovutvalget fått beskjed om flere ganger, men det øret vil de ikke høre på.

Det hjelper heller ikke at Rødt, SV og MDG har bestemt seg for at det er korttidsutleie av sekundærboliger som må til livs. Hvis utleieren fleksibilitet og rett til å styre bruken og mulig øke inntekter av egen eiendom, for å dekke tap, vil de få enda mer lyst til å selge sekundærboligene sine, og det blir da enda færre utleieenheter.

 

«Et vindu inn» er her

Dette er den nye diktboka. Den kan kjøpes her.
Her er mitt bidrag.

Det er mye fine ord mellom disse permene. Varm lyrikk og mystikk. Jeg gleder meg til boklanseringen. Det blir sikkert også på Kulturhuset i Oslo.

 

Nei takk til radikal boligleielov

Det nærmer seg høringsfrist 31.01.2025 for det lovforslaget som er foreslått i denne offentlige utredningen:

Her er mitt innlegg i Finansavisen

Boligleielova vil få utleiere til å gi opp

Av Liv Nordbye

Den Norske Vertsforeningen for Airbnb-utleiere

Husleielovutvalgets forslag medfører så stor endringer i maktfordelingen mellom utleier og leietaker at mange utleiere vil slutte å leie ut. Høringsfristen 31. januar 2025 er derfor viktig.

Det vil ikke være mulig å oppnå fortsatt seriøs, bærekraftig utleie i by og land, både for boligleie hele livet og for akutt, kortvarig boligbehov med dette lovforslaget.

Forslagene i den nye Boligleielova vil for eksempel at leietaker skal kunne stille krav til boligen, styre framleie, bestemme husdyrhold, spikring i veggen, og organisere boligsamleielag finansiert av utleier, mens utleier skal kunne ilegges straff for eks. å ha skiftet en sikring hvis utleier ikke er til stede.

Det mest radikale er imidlertid at alle kontrakter skal  bli på minimum 5 år, hhv 1 (rettet 21.1. fra 3, som mindretallet foreslår) år i ditt eget hus, og leietaker kan kreve at den blir evig. Samtidig blir det først etter gjentagende økonomisk mislighold og purringer at en utleier skal kunne si opp en leiekontrakt.

Som leder av Den Norske vertsforeningen har jeg gjort oppmerksom på at det ikke er gjort unntak for utleie med utleieplattformer for kortere tid enn 1 ( rettet fra 3) år. Det er oppsiktsvekkende at slik utleie nå blir ulovlig. Dette gjelder for eksempel for turister og sesongarbeidere som selv vil bestemme varigheten, gjerne for kortere tid enn hhv fem eller ett (rettet fra tre) år, og hvor både mislighold, oppsigelse og erstatninger håndteres på en mye mer balansert og ryddig måte enn i den nye lova.

Anbefalingene fra Boligleieutvalget avdekker ulike synspunkter, sa statsråd Sande 14.12.24. og at alle aktørenes synspunkter i leiemarkedet skal bli tatt i betraktning i det videre arbeidet. Det håper jeg virkelig. Det er ille at det private leiemarkedet, som i dag dekker 80% av all boligleie, nærmest alene skal ta ansvar for å styrke leietakeres boligsikkerhet.

Her på regjeringens nettside kan alle som vil, si fra hva man synes om dette.

 

 

Takk fra Airbnb

I Norway host Club, Den norske vertsforeningen på Facebook, har jeg og Reda informert mer enn 2000 verter som leier ut via Airbnb. Vi har svart på mange spørsmål. Dette har jeg gjort i 7 år og Reda i 2 år.

I 2024 har jeg og Reda også arrangert 4 fysiske og 4 digitale møter med noen av disse medlemmene i Norway Host Club. Vi har vært i Klubben i Ingeniørenes hus,  i et skur på Vippa og i et eget møterom i Oslo kulturhus. Airbnb har da dekket møterom og forfriskninger.

I tillegg har jeg skrevet 4 leserinnlegg i Aftenposten og Finansavisen og deltatt på høring i Kommunal-og distriktsdepartementets innspillsmøte om den nye Boligleielova.

I september var jeg og Reda på møte i Dublin med Airbnb og ga tilbakemeldinger på løsningen.

Vi to jobber begge til daglig med IT, men på kveldstid har vi fanget opp brukernes ønsker og behov som vi har videreført for at Airbnb skal bli enda bedre.

Vi har fått en takkemail, en reisevoucher på 100 $ og en takkevideo av Airbnb.for denne innsatsen. Altså er det mest ære og berømmelse.

 

Fra bagasje til ballast

Se hva jeg fant på poesiKristin –  Instagramkontoen.

Det var fine refleksjoner og poesi. Måtte bare dele det.

Takk til Eino

Det mest smertefulle er å miste sine aller kjæreste og nærmeste, og at det gode man har planlagt i livet ikke skjer. Det føles ekstra galt når folk dør i feil rekkefølge.

Eino døde 58 år gammel. Jeg og barna savner ham veldig mye og svigermor har også savnet ham mye. Hun trøstet meg. Hun var også enke.

Det sies at vi møtes i himmelen. Da gjør kanskje de to det nå. Det er lett å forestille seg at de to koser seg sammen i hvit snø. Det unner jeg dem, begge to.

Eino ba meg hente svigermor og ta henne med hjem til oss til jul, og ta henne med på turer ved fjorden og på fjellet. Den siste fjellturen var to mnd. før han døde.

Eino lyttet til henne, tok henne på alvor og støttet henne. Han støttet sin mors rett til å snakke med  pasientombudet, hjelpe henne  med å sette opp en fremtidsfullmakt og å få offentlig verge. Jeg måtte selvfølgelig hjelpe ham med det uten å stille alt for mange kritiske spørsmål. Han var døende og sterkt opptatt av pasienters verdighet og selvbestemmelse, og han var opptatt av at jeg støttet ham.

Han fikk bekreftet at han hadde hatt rett i å støtte henne da han fikk et brev fra fylkesmannen med konklusjon og kopi av en stygg klage og senere rapport fra sivilombudsmannen via pasientombudet.

En mnd. etter brevet fra fylkesmannen arrangerte jeg en stor minnestund for ham hvor alle var invitert.

Etter åtte år er moren hans nå også borte. Det har vært åtte år med gode samtaler med svigermor. Plutselig er jeg eldst, og har ingen som er mer voksen enn meg selv å ringe til i familien. Ellers har det vært stillhet.

Når de aller eldste følges til den siste minnestunden, tynnes det i rekkene.

Det ble ingen felles minnestund for denne familien, men kirka var full og min svigermors minneside ble full.

Takk for alt, Sally. Fred over ditt minne.

Og takk til din trofaste sønn Eino som støttet deg.Han har nettopp fått et barnebarn oppkalt etter seg.

«Du skal ære din far og din mor», heter det 4. bud. Jeg husker det fra tidligere utgaver som: «Hedre din far og din mor og du skal leve lenge i landet». Så, lenge leve Einos minne.

Fred over Einos minne.