Reiseplanlegger- reisen

I dag har vi EnTur- appen. Men arbeidet med å lage en nasjonal reiseplanlegger startet samtidig som Statens vegvesen arbeidet med å etablere den nasjonale vegdatabanken. Den ble åpnet av Samferdselsminister Navarsete i 2004.

Norge og Sverige var tidlig ute med en slik database som kunne dele data gjennom API-er og kobles sammen med andre data til nye løsninger.

Som leder av Nordisk vegteknisk forbund’s komite’ Informasjonssystemer ble arbeidet vårt formidlet og delt i 2008.Her er en artikkel om det i et dansk fagtidsskrift. 

Den nasjonale vegdatabanken ble presentert på reisene til Statens dataforum, bla  til Kina, USA og Canada.

 

Her er ingress til foredraget på  ITS-konferansen i San Fransisco. i 2005.

 

 

 

Ikke en Airbnb-teltleir, nei

I en  artikkel i Dagbladet fremgår det uhyrlig utleie på et tak.

Jeg håper vi i Norge ikke går så langt at vi leier ut telt i stua, på taket eller i hagen.

Jeg synes vi i Norge skal holde et minimumsnivå på utleie og ikke la oss rive med av billig- utleie.

Jeg foretar derfor nå en spørreundersøkelse blant Airbnb-verter i Norge på vår felles Facebook-side.

Jeg spør om de andre vertene er enige og om de har noen synspunkter på dette.

Foreløpig, etter 8 timer spørreundersøkelse har synspunktene blant de 1300 medlemmene vært at vi holder oss på et bra nivå. 65% svar 1, 25% svar 2 og 3% på 3 av de andre alternativene.

 

 

 

Strøm på dagsorden

Dette er en kommentar til en podkast i Nettavisen. Det er verdt å høre på denne podkasten. Dette er et bra journalistisk arbeid.

Så kan man vurdere selv hva man synes om Statnett- sjefens forklaringer og avsløringer. Det er flere uttalelser her som er ganske oppsiktsvekkende.

Her er en oppsummering, basert på mitt og andres refleksjoner og faktaframhenting:

Statnetts mandat er å sørge for utbygging, vedlikehold og drift av sentralnettet. Det er det eneste som er riktig fremstilt i dette intervjuet.

Statnettsjefen opptrer som en formanende strateg mot våre urealistiske klimamål. Det er ikke hennes rolle. Hun har flere grove feil og hun avdekker tydelig sin inhabile posisjon. Det høres mest ut som hun bruker sitater fra et nachspiel på tur med arbeidsgiveren på besøksrunde i Europa.

For det første snakker Tonne om at hun vil ha vekk strømstøtten i husene i Norge fordi hun mener vi nordmenn er bortskjemt og ikke sparer nok på strømmen til det grønne skiftet. Hun glemmer at vi har urealistiske og ulønnsomme klimamål som bidrar til å ta ut gevinst der det lønner seg minst. Hun glemmer at disse klimamålene er uten hensyn til skogenes CO2- opptak, og at vi er et kaldere land og at husholdningene i Norge er tvunget til å dekke sitt energiforbruk av nært 100% helt utslippsfri strøm. Våre «reservesggregater» med nedgravde dieseltanker er jo tvangsfjernet og er historie, og mange nye hus har ikke pipe. Hun bryr seg ikke om at for en typisk EU-husholdning utgjør strøm kun 25% av energiforbruket. De resterende 75% er direkte bruk av gass, fyringsolje, koks og fjernvarme, som koster en brøkdel av prisen for strøm.

For det andre benekter Hilde Tonne at Norge er netto eksportør og avbryter Stavrum med «i perioder» og «veldig lite» når han prøver å komme med et resonnement. Hun snakker om «Voldsom solproduksjon i Nederland – nullpris i Norge» og at:
«- Vi eksporterer bare når det renner over.
– Vi var avhengig av import fem uker i strekk,» sier Tonne, om situasjonen i september 2022 som eksempel på hvor avhengig hun mener vi er av kablene ut av NO2.
Alle som har fulgt med i kraftmarkedet vet at det hun fremstiller her er faktafeil, men hun sier:
«- Jeg synes det er helt hårreisende når det lyves.»
Realiteten her er imidlertid at før disse fem ukene i september hadde vi 21 måneder på rad med netto eksport ut av NO2.
Faktum er at i de siste tre årene 2021-23 har netto eksport av strøm utgjort vel 10% av kraftproduksjonen. I 2023 bestod flyten i alle utenlandskablene av 70% eksport og 30% import, det samme som snittet siden 1988. Nettoeksporten ut av NO2 fra desember 2020 til august 2022, på tilsammen 24 TWh, tilsvarte netto fall i kraftmagasinene i Sør-Norge i samme periode. Vi nettoeksporterte altså fra lager i 21 måneder i strekk, i en tør periode, slik at lagrene nådde ny bunnrekord. Det er i høyeste grad hennes rolle å servere riktige fakta her, noe hun ikke gjør.

For det tredje hyller Statnett-sjefen energiminister Terje Aasland helt opp i skyene, arbeidsgiveren som betaler henne mer enn 5 mill kr i årslønn og som er generalforsamlingen i Statnett:
«- Vi har en minister som er svært oppegående. Det er en fryd hva han kan om kraftsystemet.
– Jeg tror at de fleste politikere har god peiling på hva de holder på med. Jeg velger å tro at de er svært intelligente mennesker. Jeg har truffet utrolig mange flinke politikere. Ikke minst de som jobber med energi. De er flinke. De kan det.»

Dette flinkhetsstempelet ovenfor politikerne i regjeringen fra Tonne er null verdt. Dette fagområdet er det mange vanlige folk og politikere som dessverre ikke skjønner mye av, inklusive algoritmen til Norpool, Euphemia. Det gjelder dessverre også mange politikere, og både Statkraftsjefen og Statnett-sjefen.

Det disse to sjefene i Staten først og fremst ikke har skjønt, er rollene og mandatene sine, bud nr. 7, Du skal ikke stjele og vannfallsrettighetsloven § 1 i Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) sier at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for den norske allmennheten.

Disse to statlige sjefene fremstår som svært grådige både på kraftbransjens vegne ovenfor all annen virksomhet, transport, husholdninger og landbruk i Norge, men også mhp sine private interesser i det de driver med, langt ut over sine roller og mandat.

Her er et innlegg om noen av realitetene knyttet til hvordan strømmen vår ikke bør misbrukes.

 

 

Kikutstua i januar og februar

Det har vært fine forhold i marka i januar og jeg har hatt min første 3 skiturer i marka, 2 til Kikutstua.

På den første turen var været fint på hjemturen da jeg passerte Blankvannsbråten.


17. februar var det kjempefint vær hele dagen, men litt hardt i uoppkjørte spor nord for Nordmarkskapellet.

Søndag den 18.2. var det igjen litt grått, men fint skiføre og fin stemning på Kikutstua.

 

 

Utleierne vil gi opp

I Oslo er vi avhengig av at folk er villige til å leie ut boligene sine. Politikerne burde derfor finne fram til virkemidler som øker antallet utleieboliger, og utleieres utleiekapasitet- og vilje. For nå er det det motsatte som skjer.
I løpet av de siste fire årene har Oslo mistet 7373 utleieboliger. Det utgjør 12%. Dette skyldes det økte skattetrykket, høyere energipriser og inflasjonspåvirkede renter. Nedgangen er dramatisk, da det mangler utleieboliger.
Dette forslaget vil skremme vekk utleiere ytterligere fra å leie ut eiendommene sine i et trangt boligmarked. Det er fordi forslaget forskyver maktforholdet mellom de to kontraktspartene i utleiers disfavør.
For det første er det urimelig å øke minimum tidsbegrensninger på leiekontrakter til 5 år. Det er en ganske vanlig oppfatning at partene selv må kunne bli enige om en egnet tidsbegrensning og at dagens minimum på 3 år allerede er urimelig lenge. En minimums leietid på 1 år kan også være for lenge dersom det er snakk om sesongarbeid, studier og når utleier saklig begrunnet har behov for perioder med egen tilgang til boligen.
For det andre er det ganske oppsiktsvekkende at en leier kan kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler, og at det er utleier som må holde tidsfrist og bringe saken til retten dersom det er uenighet om dette.
For det tredje er det en urimelig skjevfordeling av partenes adgang til å si opp leieavtaler. For tidsbestemte avtaler der det ikke er avtalt noe om oppsigelse i leietiden, fremstår forslaget som uklart.
Det er også uklart om dette også gjelder for kontrakter av utleie av eiendom, bolig og beboelsesrom gjennom løsninger som Airbnb.
Det eneste positive med dette lovforslaget er unntakene for de som leier ut færre enn to boliger og særregler for leie av et enkelt beboelsesrom, bla knyttet til oppsigelse. Disse unntakene bør også gjelde for vanskeligstilte og elev- og studentboliger.
Dette er omtalt i Aftenposten om at flere utleiere vil gi opp.
Selv har jeg 6 års erfaring med utleie til NAV-klienter, utenlandske arbeidere, studenter, skoleelever og turister, både gjennom huskeiekontrakter og gjennom Airbnb. Unntaksvis har jeg erfart folk som ikke har betalt, gjort skadeverk og plutselig flyttet pga soning av dom, og et NAV som bryter kontrakt og ender i Husleietvistutvalget. Det er ikke moro.
Det kan virke som om utvalget har lite erfaring med slike realiteter, og at de ikke ser den reelle faren for at flere utleiere gir opp. Dette utvalget trenger derfor en helt ny sammensetning og et nytt mandat hvor målet ikke er å gjøre det verre for utleier, men å forbedre både leiers leieevne og utleiers utleielyst.

NTP-ønskeliste-møter til jul

Informasjonen om disse innspillsmøtene til arbeidet med Nasjonal Transportplan finnes på regjeringens egen nettside om Nasjonal transportplan. Her kan pressen melde seg på: 

Det er fem regioner med helt forskjellige ønsker og i tillegg må noen ta ansvaret for helheten.

Her er NHO’ oppsummering fra innspillsmøte i Viken 14.11.23. Jeg har gjengitt noen av de offisielle innspillene fra de som hører til Østlandet, og som deltok i Drammen 14.11., samt lenke til naturvernforbundets brev.

1. Her er innspillet som ble gitt fra Innlandet:

Krever satsing på veg og jernbane i Innlandet

Innlandet er hjertet som pumper blod til flere av de viktigste transportkorridorene i Norge.
Tre kvinner og to menn i en konferansesal. - Klikk for stort bildeSamferdsminister Jon-Ivar Nygård (i midten) møtte samferdselssjef Aud M. Riseng (fra venstre), utvalgsleder Iselin Vistekleiven, nestleder Suhur Lorch-Falch i samferdselsutvalget og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth for å få innspill til transportplanen som blir lagt fram til våren.Are Forbord/SamferdselsdepartementetDette bør prege Regjeringens nye Nasjonale transportplan (NTP) for perioden 2025 – 2036.

Mest fylkesveg i Norge

Fylkespolitikerne hadde mange viktige innspill da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård inviterte til møte om den nye transportplanen den 14. november.

Innlandet har det største fylkesvegnettet i landet. Det er bare staten selv som har et lengre vegnett å ta vare på.

I tillegg går seks jernbanestrekninger gjennom fylket.

Mange av riksvegene og jernbanestrekningene er viktige også i internasjonal sammenheng. Transport av varer og mennesker til og fra utlandet går ofte gjennom Innlandet.

Nasjonale utfordringer

– Målet med den nye planen er å legge til rette for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Vi må ta vare på det vi har, og utnytte kapasiteten til transportsystemene våre bedre, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i sin innledning.

– Innlandet vil bidra til at Norge når disse målene. En fersk kartlegging av tilstanden på fylkesvegene viser dessverre at etterslepet på fylkesvegene har økt betydelig. Fylkesvegene trenger å bli tilført fem milliarder mer hvert år i NTP-perioden, sa lederen i Innlandets hovedutvalg for samferdsel, Iselin Vistekleiven (AP), da hun holdt innlegg på møtet.

Viktig for beredskapen

Vistekleiven stilte sammen med nestlederen i samferdselsutvalget, Suhur Lorch-Falch (MDG), gruppeleder og medlem i fylkesutvalget, Joakim Ekseth (H) og samferdselssjef Aud M. Riseng på konferansen.

Vistekleiven la vekt på hvor avhengig næringslivet er av gode transportårer for å få fram varer og gods.

– De store ødeleggelsene etter uværet «Hans» sist august har vist at infrastrukturen vår er svært sårbar, sa Vistekleiven.

Hun pekte også på at rundt halvparten av Innlandets 6 800 kilometer lange fylkesvegnett er definert som omkjøringsveger for riksvegene.

Legges fram til våren

Fylkestinget har sendt inn flere høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet underveis i arbeidet med den nye transportplanen for perioden 2025-2036.

På møtet i Drammen den 14. november var også Viken fylkeskommune, Oslo kommune og representanter fra næringslivet i dette området invitert til å holde innlegg og stille spørsmål til departementet.

Den nye planen blir lagt fram i en stortingsmelding våren 2024.

Du kan finne alle de nasjonale dokumentene om planen her.

2. Her er innspillet fra Viken:

Vil ha satsing på fylkesveier, bærekraftig transport og tog

Innsats for vedlikehold av fylkesveier, bærekraft og miljø i transportsektoren og utvikling av togtilbudet er blant de viktigste sakene fylkestinget mener den nye Nasjonale transportplanen bør prioritere.Bussskur med sykkelparkering, samt sykkelvei med fortau - Klikk for stort bildeSykkelvei med fortau langs Skjebergveien ved SandbakkenGeorg Ståle Brødholt
Fylkestinget vedtok 22. juni innspill til kommende Nasjonale transportplan (NTP) 2025-2036.– Det er veldig bra at fylkestinget står samlet om regionens innspill til NTP. Jeg vil berømme samferdselskomiteen og fylkestinget for en bred enighet om hva vi mener er viktige samferdselsprioriteringer for Viken, sa fylkesordfører Roger Ryberg i fylketingets møte.Fylkestinget har blant annet lagt vekt på bærekraft og miljø, utvikling av togtilbudet, trafikksikkerhet, vedlikehold av fylkesveier og utfordringene i byområdene.– Nasjonal transportplan må i større grad bli en samlet plan for et helhetlig transportsystem. Vi mener at statens virkemidler må være bedre koordinert, og at staten bidrar effektivt i arbeidet med å legge til rette for et godt, sammenhengende og sømløst kollektivtilbud. Vi har nå et høringsinnspill med ambisiøse satsingen som er logisk argumentert, oppsummerte saksordfører Håkon Tolsby (Sp).

Nødvendig med satsing på jernbane

Transportvirksomhetene legger opp til å øke innsatsen til drift, vedlikehold og fornying av jernbane og vei.

– Dette mener vi er en riktig prioritering. Utvikling av togtilbudet er viktig for å nå klimamålene. Derfor er det svært viktig at Ringeriksbanen gjennomføres så snart som mulig. Prosjektet legger til rette for et utvidet bo- og arbeidsmarked og redusert reisetid på Bergensbanen. Så må man komme i gang med gjenstående prosjekter på indre InterCity som går til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, sier Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel.

Videre mener fylkestinget at Rikstunnelen må gis høy prioritet for å øke kapasiteten gjennom Oslo, og det bør bli bedre kapasitet på gods mellom Oslo – Narvik (bl.a. Kongsvingerbanen), Trondheim og Bergen.

Vedlikehold av fylkesveier og veistrekninger som bør prioriteres

Fylkestinget peker på at det er behov for økte midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, inkludert bruer.

– Dette er viktig for trafikksikkerheten, næringslivets transporter og bosettingen i distriktene. Vi ber om at staten deltar i en forpliktende opptrappingsplan for fylkesveiene med betydelig styrking av den statlige innsatsen. Fylkesveiene sultefores fra statens side, nå er det er på tide at fylkesveiene rustes opp og får helt nødvendig prioriteringer i NTP, sier fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (Ap).

Viken fylkeskommune prioriterer følgende på vei i sitt høringsinnspill:

1. E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 og E134 Dagslett – E18 (kobling E6 – E134 – E18 – Viker-alternativet)

2. Rv. 291 Holmenbrua.

3. E16 Nymoen – Eggemoen.

4. Rv. 7 Ørgenvika – Kittilsviken.

5. Rv. 22 Glommakryssing.

6. E18 Retvet – Vinterbro.

7. RV19 Moss, (E6 – Moss fergekai)

8. Rv 4 Gjøvik – Oslo, planlegge en helhetlig løsning fra Gjelleråsen til Roa

9. Tiltak på rv. 22 fra Sarpsborg (Årum) til Lillestrøm, jf. konseptvalgutredningen om veiforbindelser øst for Oslo.

10. Planlegging av E134 vestfra – kobling E18.

  • Når det gjelder utbygging av E16 Kløfta – Kongsvinger, som hører under Nye Veier AS, mener fylkestinget at det må prioriteres å bygge ut den gjenstående delstrekningen fra Slomarka til Nybakk.
  • Fylkestinget ber om at staten prioriterer ytterligere midler til rv. 7 i Hallingdal, både for i første omgang å realisere strekningen fra Ørgenvika til Kittilsviken, og med målsetting om å realisere hele Veipakke Hallingdal.
  • I tillegg til Ringeriksbanen omfatter prosjektet også veistrekningen Skaret – Hønefoss på E16. I høringsinnspillet prioriteres delstrekningen Høgkastet – Hønefoss framfor delstrekningen Skaret – Høgkastet.
  • Det bør bygges et sammenhengende hovedsykkelveinett. Det er behov for å bygge ut sykkelveitilbudet i Viken uavhengig av om stat, fylke eller kommune er veieier, mener fylkestinget.

Bærekraftig samferdsel

FNs bærekraftmål skal ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av samferdselsprosjekter. Hensynet til arealbruk og natur skal vektlegges tungt i samferdselssaker framover, og at man skal redusere arealbeslag, mener fylkestinget.

Nullvisjon og arbeidet med trafikksikkerhet

Transportvirksomhetenes utredninger viser at man ligger etter måltallene for drepte og hardt skadde, men at det fortsatt bør være mulig å nå ambisjonsnivået i NTP 2022-2033. Fylkesrådet forutsetter at nullvisjonen fortsatt skal legges til grunn og at regjeringen bevilger nødvendige midler til tiltak som har stor effekt for trafikksikkerheten. Trafikksikkerhet for gående og syklende i byområdene må gis høyere prioritet.

Byene i Viken

Flere av de mindre og mellomstore byene i Viken har transportutfordringer som kan sammenlignes med de de største byområdene, men uten tilgang til de samme virkemidlene.

For å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt må det settes av egne ressurser og virkemidler for mindre og mellomstore byområder. Behovet for bypakker eller andre alternative løsninger må vurderes, mener fylkestinget. I sitt høringsinnspill ber fylkestinget om en snarlig avklaring om byvekstavtalene for Nedre Glomma og Buskerudbyen.

Grundig prosess

Bak innstillingen til fylkestinget ligger en grundig jobb fra fylkesrådet og en samstemt samferdselskomité.

– Samferdselskomiteen har arbeidet fram en tverrpolitisk enighet, det er avgjørende viktig for å nå fram med våre innspill, sa Bjørn Tore Ødegården, leder av samferdselskomiteen i Viken fylkeskommune i fylkestingets møte 22. Juni.

Fylkesrådet i Viken inviterte i høst alle kommunene til dialog, der de fikk komme med sine innspill.

Hva skjer videre?

Det er planlagt møte mellom departementene og fylkeskommunene på politisk nivå i november 2023. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-2036 skal legges fram av Regjeringen våren 2024, med behandling i Stortinget i juni 2024.

På Samferdselsdepartementet nettsider finner du dokumenter om NTP-2025-2036

3. Her er innspillet fra Osloregionen:

Osloregionens vedtatte innspill til NTP 2025-36.

 

4. Her er Naturvernforbundets innspill:

i brev 14.11.2023.

 

»Gjestefavoritt» er den nye merkelappen

Gjestefavoritt er den nye merkelappen for utsøkt og behagelig vertskap. Det er enda et kvalitetsstempel som Airbnb nå bruker for å hjelpe gjestene sine til å finne fram til gode steder å bo.

Det som sikkert også burde være en merkelapp er «Favorittgjest». Dessverre hører jeg litt for ofte fra mine vertskollegaer på nettsiden vår at litt for mange gjester ikke faller inn i den kategorien. Jeg skulle også gjerne ha kunnet velge favorittgjester.

Uansett er det en stor glede å få stempelet «Gjestefavoritt»! – Ikke bare «Superhost».

Jeg opplever å bli satt pris på av gjestene mine. Selv om det i løpet av de 6 siste årene i gjennomsnitt bare har vært en -to ganger pr. mnd at noen  har kommet og bodd i et av rommene her hos meg  litt ovenfor Smestadkrysset, har det vist seg å være veldig aktuelt for de som trenger parkeringsplass og vil ha lettvint overnatting med mulighet for buss til byen eller kort vei til marka.

Her ser dere hvordan den merkelappen ser ut.

https://abnb.me/5awjINcpDEb

https://abnb.me/GJehAwapDEb

 

https://abnb.me/b1ZvR66oDEb 

https://abnb.me/18Vhu3jpDEb

Artig samling for Airbnb-verter i København

Jeg og Reda, som leder Airbnb’s kontakt-vertsklubb i Norge, Oslo Airbnb host Community, fikk torsdag 26.10.2023 pris for vårt positive samfunnsengasjement.

I 2 dager har Airbnb’s organisasjon møtt lederne av vertsklubber i de nordiske landene og Nederland, og det var her vi fikk prisen.

I vertsklubber koordinerer vi kommunikasjon mellom Airbnb-verter, deler historier, erfaringer, og bringer synspunkter og forslag til Airbnb. Vi sørger også for å dele siste nytt fra Airbnb om nye forbedringer til vertene.

Det var artig å bli lagt merke til og verdsatt på den måten.

Det var lagt opp til dialog slik at vi fikk fortalt Airbnb om hva vertene våre er opptatt av, hva de trenger bedre løsninger på og også hva som er veldig bra. Vi fikk en del statistikk og info om nyheter som kommer og dom vil gjøre det enda lettere å bruke Airbnb som plattform.

København er en fin by, men det ble ikke mye tid til å vandre rundt.

Men jeg gikk mellom Airbnb- leiligheten og hotellet som arrangementet var på og vi fikk en båttur.
Her er noen bilder fra reisen til København:

Det var raskt å ta Metro til Amagerbro, hvor jeg hadde leid et rom i en leilighet.

 

Den var 11 minutters gange fra rommet jeg hadde leid i denne gaten til hotellet hvor arrangementet var.

Zoku var et fint møtested.


Vi fikk være med på båttur.

Det var trangt under bruene.

Vi kikket på den lille havfruen. 

Det var fin servering.

Men vi måtte innom pub.
Det var veldig hyggelig og vi ble bedre kjent.

Det ble også en hyggelig gåtur hjemover.

Hjemreisen gikk også fint, via Kastrup. Jeg hadde god tid, da jeg droppet gåtur i sentrum og dro hjem en dag tidligere.

Ha mobilkontroll

Jeg skulle på styreseminar-tur med styret i fagforeninga fra torsdag til søndag natt.

Rett før avgang var jeg innom toalettet på Gardermoen. Siden jeg hadde mobilen i baklomma, tok jeg den ut og la oppå papirholderen.

Det skulle jeg ikke ha gjort. For der lå den fortsatt da jeg vasket henda og også da jeg gikk tilbake til de andre.

Etter 2-3 minutter var jeg tilbake på toalettet for å se etter mobilen, men da var den borte. Jeg banket på døra til avlukket og spurte om det var en mobil der, og hun svarte ja, men det var hennes egen.

Jeg møtte en vaskehjelp, men hun hadde ikke sett noe og hadde ikke vært der på 4 timer.

De andre i styret ringte meg, men vi hørte ingen lyd. Vi spurte skrankene rundt der, men ingen hadde tatt imot en glemt mobil.

Tilfeldigvis møtte jeg en leieboer, og jeg nevnte at jeg sprang rundt og lette etter mobilen min. Han skulle på en kort tur.

Jeg reiste av gårde til Praha uten mobil. Heldigvis hadde jeg printet ut boardingkortet.

Fredag prøvde jeg å ringe fra hotellet. Men jeg husket ikke mange telefonnummer og måtte ringe noen for å hjelpe meg med noen telefonnummer først. Jeg måtte ringte for å varsle arbeidsgiver om tapet av rene sikkerhetshensyn.

Det tok lang tid å komme fram fordi det var menyer som jeg måtte trykke på for å komme videre. Det tok lang tid å komme fram til rette vedkommende. Brukerstøtte tok ikke mobiltelefonen sin fra utenlandsk oppringning og jeg måtte starte på nytt og vente til jeg fikk svar via sentralbordet. Da ga sentralbordet beskjed til brukerstøtte om at jeg prøvde å ringe dem fra et hotell i utlandet. Da svarte de omsider slik at telefonen kunne sperres. Videre måtte jeg få gitt beskjed til hittegods på Gardermoen. Hittegodskontoret hadde også trykkemenyer og tok veldig lang tid. De ba meg registrere tapet på MissingX. Men det kunne jeg jo ikke, for jeg hadde jo ikke med meg pc og jeg kom meg jo ikke på nett uten mobilen.

Jeg ringte hjem til de som kanskje kunne hente den. Jeg prøvde også å ringe leieboeren min som jeg møtte på flyplassen i tilfelle han kunne ha hentet den for meg på sin hjemtur før jeg kom tilbake.Men han fikk jeg ikke svar av. Han var på båt.

Telefonen ble tatt imot på hittegodskontoret sent lørdag ettermiddag og da fikk jeg organisert så noen kunne hente den før hittegodsen stengte søndag kveld.

Enden på visa var at jeg kom hjem til mobilen min før jobben på mandag, men det var både mye styr og dyrt å få organisert det å få den tilbake. Bare for telefonregningen fra hotellet, biltur og parkering på Gardermoen snakker vi tusenlapper.

Så moralen er å ikke legge fra seg mobilen, men hele tiden ha stålkontroll på den. Med 8 siffer i telefonnummerne er det heller ikke bare-bare. Nummeropplysningen 1881 virker ikke fra utlandet.

 

43 mrd. og ulønnsomt

Berørte interessenter og noen av oss som er uavhengige fagfolk har med rette stilt spørsmål ved planer og samfunnsøkonomiske analyser for en Ringeriksbane mellom Sandvika og Hønefoss som er planlagt å gå gjennom svære våtmarksområder, krevende geologi og myr. Dette er en trase’ med liten nytte for persontrafikk og godstrafikk og uten synergieffekter for Gjøvikbanen. Ref. Klokkersveens innlegg 29.9. 23 i Budstikka, samt 6. juli 2033. Jeg viser også til Kristiansens innlegg 5.8.23 og 26.09.23 og mitt innlegg 3.8.23.
Det er stadig endringer i rammebetingelser, oppgradering av løsninger på den traseen som politikerne har valgt uten å ha en konseptvalgutrening å vise til i bunn, og både kostnadene og nytten endres. Nytten er imidlertid fortsatt veldig negativ.

Bekrefter ulønnsomt prosjekt

Prosjektdirektør Klokkersveen i Nye Veier AS svarer i sitt innlegg i Budstikka 29.9. 23 i stor grad med å pynte på det valgte konseptet.  Han unnlater å nevne noen svakheter, men han innrømmer samtidig noen viktige sannheter.


Negativ nytte pr budsjettkrone på -0,7

Banen inngår i et fellesprosjekt med en nyttig veg. Nye Veier har selv lagt frem en pris på jernbanedelen på 43,4 mrd. kr., nytte på -17,9 mrd. kr., og en netto nytte pr budsjettkrone (NNB) på -0,7 etter bompengeoverføringer. Det betyr at dette prosjektet er ulønnsomt og blant de minst nyttige av aktuelle samferdselsprosjekter i NTP.

Prosjektdirektøren bekrefter med dette at prosjektet har negativ nytte, men poengterer samtidig at det er et godt prosjekt, og at det ikke finnes sammenlignbare jernbaneprosjekter. Man kan selvfølgelig bruke pengene til noe helt annet som er nyttig. Samfunnsøkonomiske nytteberegninger handler jo både om sammenligninger og den reelle nytten tiltaket har for samfunnet. I 2017 uttalte Nye Veier at de kun prioriterer prosjekter med positiv nytte.

Føringer om lønnsomhet i NTP 2025-2036 

Den uttalelsen stemmer godt med vedlegg 6 i grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan hvor det fremgår at ulønnsomme prosjekter i utgangspunktet ikke skal prioriteres, men at rangering etter NNB uansett gir den beste investeringsporteføljen for et gitt budsjett.


Politikerne må kunne forklare hvorfor

Det er ikke ukjent at politikere i Norge i større grad enn feks. i Sverige velger ulønnsomme prosjekter. Når det skjer, bør det forklares hvorfor. Det er ikke nok at en prosjektdirektør sier prosjektet er godt.  Politikere bør ikke bare prioritere for sine egne lokale velgere, uten hensyn til nasjonale samferdselsfaglige råd.


Manglende kvalitetssikring og konseptvalgutredning 

Det kan se ut som en krevende øvelse for politikerne å forklare hvorfor dette jernbaneprosjekter skal prioriteres. Sprikende suboptimale hensyn og ekstrem hastverk  i 2015 medførte en beslutning uten faglig dekning,  den gangen da man helt rent politisk og uten faglige råd valgte å gå videre med dette ene alternativet uten en godkjent konseptvalgutredning.

Viktig utredningsinstruks, krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikring

Gjennom finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om samfunnsøkonomisk analyse og kvalitetssikringsregime, legges det  til rette for et godt faglig og metodisk grunnlag for å kunne gjøre lønnsomme prioriteringer i staten.

Det heter seg at i store, statlige prosjekter skal det gis en samlet vurdering og anbefaling av tiltak etter å ha beskrevet problemet og formulert mål, identifisert og beskrevet relevante tiltak, virkningene, tallfestet, verdsatt og vurdert disse, utført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gjennomført usikkkerhetsanslyse og beskrevet fordelingsvirkninger. Først da har man et solid beslutningsgrunnlag som er i tråd med finansdepartementets krav til samfunnsøkonomiske analyser og som gir en besvarelse av utredningsinstruksens seks spørsmål:

  •     Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  •     Hvilke tiltak er relevante?
  •     Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  •     Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  •     Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  •     Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Enda flere nytteberegninger? 

I lys av kravene i utredningsinstruksen mm og praksisen til våre politikere er det oppsiktsvekkende at Klokkersveen nå skriver at de vil se på total samfunnsnytte på hele banestrekningen Bergen-Oslo med alle tiltak og er i dialog med Jernbanedirektoratet om en slik analyse.

Men hva skal man med beregninger dersom man allerede har bestemt seg for lenge siden?

Det de kanskje heller bør gjøre, er å rykke tilbake til start og følge DFØ’s retningslinjer, finansdepartementets utredningsinstruks, og krav om konseptvalgutredninger og kvalitetssikring.

Heller behov for nye mål

I dette arbeidet med en bedre togforbindelse til Bergen har de samferdselspolitiske målene vært:

  • Å styrke konkurransekraft gjennom å sikre Bergen og Voss et konkurransedyktig transportalternativ til fly og bil.
  • Å legge til rette for et raskt transportalternativ som bygger opp under reiseliv og næringsliv i Hallingdalen.
  • Å kunne tilby et raskt og direkte jernbanetilbud i nærtrafikken Hønefoss – Oslo.

Disse tre målene er for snevre.  De tar for mye hensyn til lokale ønsker i Hallingdalen og Hønefoss- området og for lite hensyn til gods, omkringliggende infrastruktur og bosetting, samt bærekraftsmål på miljøområdet.  Kanskje det på tide å stille nye spørsmål.

Hvis man vil følge finansdepartementets utredningsinstruks er det på tide å starte med å stille spørsmål på nytt.

 

Rett svar på rett spørsmål? 

Det kan derfor fortsatt spørres om denne løsningen er det rette svaret, og om dette er svar på det rette spørsmålet.