Jeg har vært engasjert i samferdsel siden 1982, da jeg tok faget vegplanlegging på NTH. Senere ble det både by- og regionplanlegging, samfunnsøkonomi, en sivilingeniørtittel og en MBA.

Jeg har bla jobbet i bygningsøkonomisk seksjon i Statsbygg, 7 år som rådgivende ingeniør i det som nå heter Cowi. Etter 25 år i Vegdirektoratet, bla som avdelingsdirektør for Systemseksjonen og sjefsingeniør på Byggherreseksjonen, er jeg ganske utlært både innen samferdsel og informasjonsteknologi.

Dette innlegget handler om ett av mine samferdselsengasjementer.

Jeg har vært aktiv i flere av Teknas styrer og NVTFs styre. Norsk veg- og trafikkfaglig forening arrangerer faglige møter for å heve kompetanse på aktuelle områder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et møte som NVTF arrangerte i Ingeniørenes hus rundt 2015, var med temaet Ringeriksbanen. Naturvernforbundet var der og stilte kritiske spørsmål ved konsekvensutredningsarbeidet. Jeg la merke til det og stilte også selv noen spørsmål som jeg ikke synes jeg fikk ordentlige svar på.

Våren 2022 leste jeg en større artikkel om dette prosjektet i Aftenposten. Jeg husket at dette hadde vært diskutert noen år tidligere.

Jeg stusset igjen ved dette prosjektet. Det var særlig mangelen på godkjent konseptvalgutredning jeg reagerte på. Og særlig når dette hadde betydelige miljøkonsekvenser. Dette var snakk om et svært stort og krevende prosjekt som nærmest hadde gått helt under radaren når det gjaldt bruk av retningslinjer for planlegging og kvalitetssikring. Jeg oppfattet at dette handlet om for lite respekt for behovet for grundige faglige vurderinger.

Første innlegget var i Budstikka 25.05.2022 under
Samferdsel, Ringeriksbanen: Hvorfor gjennom Bærum og ikke om Jevnaker?

Så om Ringeriksbanen på feilspor i Aftenposten 3.6.2022.

Etter at Samferdselsminister Nygaard signaliserte at han ville se mer helhetlig på dette, hadde jeg et innlegg i Budstikka igjen 12.8.2022 under
Samferdsel, Ringeriksbanen: Endelig revurdering av Ringeriksbanen
Jeg ville gjerne gi støtteerklæring til regjeringens arbeid med å gjøre denne faglige jobben litt grundigere.

En gammel klassevenninne gjorde meg oppmerksom på at dette ble positivt kommentert i Ringerikes blad. Jeg kjøpte da et abonnement der også og skrev et innlegg som kom inn 1.9.2022 under Politikk og samfunn, Ringeriksbanen og E16: Hva med gods?|Liv Nordbye
Det var mitt samfunnsengasjement og erfaring med styring av vegprosjekter som inspirerte meg, og muligheten til å ytre seg var der, siden jeg ikke jobbet i Vegdirektoratet lengre. Jeg har ellers tidligere vært aktiv politiker med mange innlegg om kollektivsatsing og byplanlegging helt lokalt i Oslo og i ungdommen, på hjemstedet mitt, Flisa.

Forholdet mitt til Ringerike er at en av mine oldeforeldre er fra Nordbytangen i Randsfjorden. Jeg har tidligere for moro skyld vært på visning på et hus på Hen og på Jevnaker med en kjæreste, men jeg er nok ikke en flyttekandidat. Jeg har det nok best i huset mitt i Oslo selv om det er fint på Ringerike.

Innlegget mitt i Ringerikes blad fikk en rask og meget skarp respons som krevde oppfølging 7.9.2022 under
Politikk og samfunn, Økonomi og næringsliv: Ja,la oss få fram fakta om Ringeriksbanen| Liv Nordbye

Jeg fikk på nytt et krast motinnlegg, men også veldig mange støtterklæringer, og jeg fikk etterhvert inn et nytt innlegg i Ringeriksbladet 31.10.2022 under Ringeriksbanen og E16, Politikk og samfunn: Hva er fakta om samfunnsnytten for Ringeriksbanen?|Liv Nordbye

Etter et par kritiske innlegg om samferdselsministerens revurderinger, fra andre i Budstikka, fulgte jeg også opp der 8.10.2022 under Ringeriksbanen,Tog: Gode grunner til å kutte ut Ringeriksbanen

og etter at alle ordførere og næringsliv på Ringerike hadde innlegg om uriktighet om reduserte gevinster av synergieffektene ved fellesprosjektet, hadde jeg igjen et innlegg i Budstikka 7.11.2022 under
Ringeriksbanen, Jernbane: Ulempene er for lengst forklart

I tillegg til disse innleggene, har jeg kommet med noen kommentarer og det jeg mener er informasjon og relevante opplysninger i kommentarfeltet til andre innlegg om denne saken i Ringerikes blad.

En kommentar er til et innlegg i Ringeriksbladet om hvordan ordførerne vil vil påvirke regjeringen.

En kommentar er til et innlegg om at ordførerne langs Bergensbanen 26.11.2022 skrev brev til Statsministeren.

Det hjalp tydeligvis. Det ble avgjort at fellesprosjektets organisering består 29.11.22, bekreftet under finansdebatten 30.11.2022 vhja en avklaring med SV. Planleggingen fortsetter ved Voss. Ringeriksbanen avklares imidlertid ikke før NTP.

Regjeringen har flertall og styrer dette. Den 13.12.2022 gir Stortingets samferdselskomité gi sin endelige innstilling til statsbudsjettets samferdselskapittel i tråd med de tre flertallspartienes vilje. Den siste debatten er satt opp i Stortingssalen 20.12.2022. Da blir Statsbudsjettet endelig formelt bestemt.

Jeg ønsker Ringerikes befolkning lykke til med det som vil være den beste og mest helhetlige løsningen for Bergensbanens person- og godstransport og Ringerikingenes transportbehov til Oslo. Jeg tror det må vurderes litt nærmere hva det er i dagens situasjon.

Det er lett å være engasjert i det man brenner for og kan noe om. Det å ha et sånt engasjement er berikende. Det å delta i debatter om hvordan slike prosjekter utvikles og prioriteres har alltid vært spennende.

Det er stor forskjell på hvordan den prioriteringen foregår i Norge og i Sverige. Men mange flere byggherrer i Norge er det nok også noen endringer på gang her. Noen ganger er valgene mer politiske en faglig begrunnet. Det kan være tilfelle her.

Jeg har ingen mann som jeg må ta hensyn til når jeg mener noe. Jeg trenger ikke å spørre noen før jeg skriver et innlegg. Det har jeg aldri gjort før heller. Det er lett når man er helt selvstendig. Det er enda lettere når man er enke.