Stortinget vedtok 21.03.24 endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger). Det er vedtatt en justering i regelverket for levealdersjustering av alderspensjon (brutto tjenestepensjon) som samordnes med ny folketrygd for personer født i årene fra 1954 til og med 1962. Nedre grense for forholdstallet reduseres ved utsatt uttak helt til delingstallet er 13,42.
Men delingstall på 13,42? Hva betyr det?
Saken er at er du offentlig ansatt født mellom 1954 og 1963 som jobber til 73 år, risikerer du å få fjernet hele tjenestepensjonen, og sitte igjen kun med alderspensjon fra folketrygden, som er 48,6% av lønna.
Det er derfor særlig interessant om Stortinget samtidig som denne pensjonsreformen skal tvinge alle til å jobbe lengre, har gjort noe med denne samordningsfella.
De færreste har visst om denne »samordningsfella». Folk som har forventet en sikker pensjon på 67%, også etter å ha jobbet noen år ekstra, føler seg derfor lurt. I Debatten i NRK 14.03.24 ble dette bekreftet av Lundteigen, Listad og Kristjansson.
Det er helt utrolig at det har oppstått en modell som gjør at ca. 25 000 personer i Norge straffes hvis de vil jobbe etter 67 år, uten at politikerne eller tariffpartene har villet dette. I følge eksperten Alexandra Plathe hos Fredrik Solvang reduserer Statens pensjonskasse tjenestepensjonen pga et forhøyet folketrygdbidrag. Det er fordi folketrygda fordeles over færre år, representerer en stadig større del av kaka, til slutt hele kaka. At tjenestepensjonen blir null pga dette, er rett og slett et tyveri av innbetalt pensjon.
Det høres ut som Statens pensjonskasse her har gjort en modelleringsfeil.
Derfor har det vært 5 forsøk i Stortinget på å rydde opp i dette. I følge Lundteigen koster det bare 350 mill. kr.
En skulle derfor tru at regjeringen nå har sørget for at dette er ryddet opp i. Det er imidlertid vanskelig å forstå om dette nå er ryddet opp i, i forbindelse med den nylig vedtatte loven.
Jeg synes ikke det kommer tydelig frem, ref. dette utdraget fra det som fremkommer i den vedtatte saken, og som er altfor teknisk forklart, er bla dette:
«Stortinget har vedtatt endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger). Det er vedtatt en justering i regelverket for levealdersjustering av alderspensjon (brutto tjenestepensjon) som samordnes med ny folketrygd for personer født i årene fra 1954 til og med 1962. Det er vedtatt at nedre grense på delingstall ved beregning av brutto alderspensjon som samordnes med ny folketrygd oppheves. Endringen vil styrke insentivene til utsatt avgang fra arbeidslivet i perioden hvor delingstallet er lavere enn 13,42. Fra og med 1963-kullet vil det bli langt gunstigere å stå i jobb til ordinær aldersgrense og utover denne.
De nye ordningene gir offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentlig ansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.
Det videreføres en individuell garanti for årskullene 1959–1962 ved at disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet.
Det er enighet om en påslagsmodell for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Ordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.
Den nye pensjonsordningen skal ha følgende regler:
- Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
1.8 Nye samordningsregler og levealdersjustering av bruttopensjon
Dette punktet gjelder samordning av alderspensjon opptjent i bruttoordningen med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler, altså personer født i 1954 eller senere.
Sentrale prinsipper i dagens samordningsregler videreføres for de som er født senest i 1962 ved at offentlig tjenestepensjon skal samordnes tidligst fra fylte 67 år og samordningen skal skje som om folketrygd og tjenestepensjon tas ut samtidig. De som er født i 1963 eller senere skal få en mer fleksibel bruttopensjon, jf. punkt 6 over.
Ny folketrygd opparbeides i en pensjonsbeholdning og samordningsreglene må tilpasses dette. Samordningsfordeler videreføres ved at to prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen. For å sikre at alle får utbetalt tjenestepensjon, gis det i tillegg et kronebeløp på 2,5 G, dividert med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Tillegget justeres med tjenestetid og stillingsandel.
For å gi bedre pensjonsuttelling for de som står i arbeid etter 67 år, endres reglene for levealdersjustering av bruttopensjon som skal samordnes med gammel folketrygd slik at bruttopensjonen kan bli høyere enn 66 prosent. Dette skjer ved at nedre grense for forholdstallet reduseres ved utsatt uttak helt til delingstallet er 13,42.»
Men delingstall på 13,42? Hva betyr det?
Spørsmålet er om dette fjerner «samordningsfella» eller ikke?
Det bør komme frem tydeligere om det nå har skjedd. Hvis det er det, fortjener politikerne litt ros for endelig å ha ryddet opp i dette rotet fra Statens pensjonskasse.
Hvis ikke, er det en skandale.
