Det jeg har problemer med, er begeistringen for et kommende unødvendig byråkrati som har som mål å begrense all korttidsutleie. Det vil begrense den gjestfriheten som vokser fram i norske hus og hytter. Det ekstra byråkratiet som EU har vedtatt en forordning på, burde flere stille spørsmål ved hensikten med.
NHO skaper et feil bilde av korttidsutleie i Norge
Lokale politikere er bekymret for økningen av korttidsutleie. Frykten bygger på en rekke påståtte uheldige virkninger og udokumenterte konsekvenser av slik utleie. Troms og Bergen brukes bla. som eksempel.
Airbnb er den delingstjenesten som kritiseres mest.
Noen av argumentene som brukes er at Airbnb ødelegger boligmarkedet for studenter og lokal arbeidskraft.
NHO ved Kristin Krohn Devold har vært veldig ivrige med å rakke ned på Airbnb i alle landets aviser, også Aftenposten som tidligere er kommentert.
Etter nok en runde i Finansavisen svarte Emil Thowsen Harloff i selskapet Dinbnb NHO og forklarer i Finansavisen 19.09.24 at det ikke er veksten i korttidsutleie som ødelegger leiemarkedet for studenter og lokal arbeidskraft. I følge analyseselskapet AirDNA er det i Bergen kun ca. 10 prosent av Airbnb-enhetene som er tilgjengelig året rundt som utleieboliger.
Fakta om boligmarkedet i Norge sitter bla de store utleierne på. Husleie.no forteller i Finansavisen at selv om husleiene har steget jevnt og trutt, har det nå flatet ut. Gjennomsnittlig leiepris er ca. 12.500 kr pr mnd. Kun i Oslo er det vesentlig høyere, over 16.000 kr. med topper i sentrum på 23.000 kr for en treroms. Presset mener de skyldes salg av sekundærboliger pga skattemessige ulemper og flyktningestrøm.
NHO påstår også at korttidsutleievirksomheten ikke er registrert og regulert.
Men Høyre-politiker og byutviklingsbyråd Christine Kahrs i Bergen peker i Bergens tidende på at Plan – og bygningsmyndighetene i Bergen allerede har virkemidler til å håndtere ulovlig utleie som er næringsvirksomhet i boligområdene og at korttidsutleie for vanlige boliger er velkommen. Det er det stikk motsatte av hva Devold ønsker å høre.
EU-direktiv ønskes velkommen av NHO, og andre som liker oversikt og kontroll
Som leder av den norske vertsklubben har jeg fått med meg planene om et nytt byråkrati som skal brukes til å begrense utleie i Europa og i Norge. Iveren etter å begrense korttidsutleie har altså resultert i Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex . Dette vil sannsynligvis bli innført i Norge innen april 2026. Det gjelder for korttidsutleie hvor man bruker betalings-apper som Airbnb. Her er en artikkel om direktivet.
NHO og hotellnæringen vil bruke mer lokal registrering til å begrense Airbnb-utleie generelt. De sier i en kommentar i Finansavisen at det er konstruktivt å innføre registreringsplikt for Airbnb og strengere reguleringer, for å sikre at Airbnb-veksten ikke går på bekostning av bomiljøene eller skaper problemer for vertskommunene.
Harloff fra DinBnb støtter faktisk også en slik ekstra registreringsplikt i det han kaller den relativt uoversiktlige «Airbnb-næringen». Dette er imidlertid ikke «næring». 90 % av Airbnb-utleie i Bergen er jo private rom eller boliger som kun leies ut i perioder fra hjemmene til lokale beboere som åpner opp for utleie når rommene ellers ville stått tomme.
Jeg har et gammelt hus med gjesterom som er pusset opp og som passer å leie ut i perioder. Ungene har flyttet ut, så jeg har god plass. Dette har vært hjemmet mitt i 30 år og jeg ønsker å fortsette å bo her.
Påstanden om at denne utleien er «uoversiktlig» er heller ikke helt riktig. Airbnb-enheter er offentlig kjent, de er kontrollert og åpent evaluert med kvalitetsvurderinger.
Registrering i tråd med EU-direktivet er ikke ansett for å være noe problem for Airbnb. De tilpasser seg ulike lover og regler i alle land og spiller på lag med myndighetene med sine halv-årlige tilpasninger.
Det er selvfølgelig grunn til å spørre om dette er en byråkratisering og registrering for registreringens skyld, noe Trygve Hegnar gjør i sin omtalte lederartikkel.
Krohn Devold tåler imidlertid ikke at Trygve Hegnar på lederartikkel i Finansavisen 6. september stiller spørsmål ved hennes iver etter mer byråkrati, at Airbnb rett og slett er for bra og at hun er ute etter å ta Airbnb. Kristin Krohn Devold, adm. direktør i NHO Reiseliv, og Anders Nyland, reiselivsdirektør i Bergen har tolket Hegnar i verste mening, noe som fremgår 24.09. i Finansavisen. Men det er faktisk NHO som konstruerer en unødvendig konflikt ved sine uttalelser om «Den omfattende, uregulerte hotellvirksomheten i private boliger, uten tilsyn eller regulering, som forstyrrer bomiljøene og driver opp boligprisene.»
Korttidsutleie er allerede registrert
Det har blitt iverksatt mye registrering siden denne artikkelen i 2019.
Dagens registreringer av verter skjer i samarbeid med Airbnb. Det har vært en praksis for det siden 2018. I Norge er personer, personers virksomhet og bolig registrert i Brønnøysundregistrene, Skatteregisteret og i reguleringsplaner, og det er regulert i Borettslagsloven, Sameieloven og Plan- og bygningsloven.
Jeg leier også ut hytte noen uker i året. All korttidsutleie er selvfølgelig registrert.
Samtidig burde det i en godt digitalisert stat som Norge, være enkelt å kunne bruke nasjonale data lokalt, og på en mer effektiv måte enn den byråkratiseringen som Direktivet Regulation – EU – 2024/1028 – EN – EUR-Lex legger opp til.
Vanlige folks utleie bør ikke begrenses
Denne nye registreringen brukes nå i mange land som et påskudd for å begrense korttidsutleie lokalt, og lokale grupper av verter har allerede startet protester, bla i Portugal Det Britiske parlamentet behandlet et White paper om dette 12.09. De vil ha tilpasning til alle steder som ikke har slike utfordringer og unngå overbyråkratisering som urettferdig vil ødelegge for mindre virksomheter og personer som bare av og til leier ut et ledig rom.
For vanlige verter og for samfunnet er det derfor grunn til å være skeptisk til ytterligere registrering som åpner opp for begrensning av bare denne typen utleie.
En regulering vil ikke bare redusere overnattingene. Det vil også vil begrense omsetning for det lokale næringslivet. For turister som skal legge igjen penger i restaurantene og butikkene våre, må jo ha et sted å bo. Det har Herloff påpekt med rette.
Det er uansett viktig at en tilnærming og eventuell ytterligere lovregulering på dette området bygger på fakta, både når det gjelder risiko, faktisk virkning av kortsiktig utleie, kunnskap om hva som allerede er lovfestet registrering og regulering, hvordan det rammer vanlige folk og hvordan dette burde kunne gjøres enkelt i Norge.
På fritiden er jeg engasjert for verter i Norge som en av lederne for Den norske vertsklubben.
Felles regler skal gi mer data om korttidsutleie
Europakommisjonen vil ha mer offentlig innsyn i markedet for korttidsutleie, hvor blant annet plattformer som Airbnb, Booking.com og Expedia opererer, og foreslår innføringen av et harmonisert rammeverk for deling av data med myndighetene. Forslaget innebærer nye krav til utleiere, plattformer og offentlige myndigheter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt, og plattformene pålegges månedlig å levere inn data for antall overnattinger og gjester. Ifølge Kommisjonen skal initiativet tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene og respektere nasjonale myndigheters kompetanser. Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse som de mener vil gjøre det lettere å håndheve de danske utleiereglene, og også Airbnb skriver i en uttalelse at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen. Forordningsforslaget supplerer det nylig vedtatt lovforslaget Digital Services Act (DSA), som den norske regjeringen nå vurderer, og vil håndheves av de nasjonale DSA-koordinatorene.
Kommisjonen la 7. november frem forordningsforslaget som skal gi mer åpenhet om markedet for korttidsutleie (short-term rentals, STR). Ifølge Kommisjonen utgjør korttidsutleie en fjerdedel av alle turistinnkvarteringer i EU og antallet er stigende, blant annet som følge av utviklingen i plattformøkonomien. Selv om korttidsutleie av boliger innebærer fordeler for utleiere, turister og turismesektoren, kan det medføre utfordringer for lokalsamfunn, som mangel på tilgjengelige boliger, stigende boligpriser og uforholdsmessig store turiststrømmer. Med forordningsforslaget ønsker Kommisjonen å strømlinjeforme innsamling og deling av data fra utleiere og plattformer, som igjen skal legge grunnlaget for effektive og forholdsmessige lokale tiltak. Kommisjonen vil blant annet:
- Harmonisere registreringskravene for utleiere og utleieobjekter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt. Registreringsordningene skal være brukervennlige og fullstendig nettbasert.
- Klargjøre reglene for å sikre at registreringsnummeret blir vist og kontrollert. Plattformene skal gjøre det lettere for utleiere å vise sitt registreringsnummer, og foreta kontroller for å sikre at verter har registrert seg og angitt riktig registreringsnummer. Offentlige myndigheter vil kunne suspendere registreringsnummer og pålegge plattformer å slette utleiere som ikke overholder reglene.
- Forenkle datadeling mellom plattformer og myndigheter. Plattformer pålegges månedlig automatisk å videresende data til myndighetene om antall utleide overnattinger og antall gjester. Små plattformer og mikroplattformer vil få en enklere rapporteringsplikt.
- Gjenbruke data som genereres fra det nye regelverket. Sammenstilte og anonymiserte data skal bidra til turismestatistikken som Eurostat utarbeider og inngå i det kommende europeiske dataområdet for turisme.
- Etablere en effektiv ramme for gjennomføring. Nasjonale myndigheter skal overvåke regelverket, og innføre relevante sanksjoner.
Ifølge Kommisjonen vil ikke forslaget påvirke nasjonale myndigheters muligheter til å regulere korttidsutleie. Det skal tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene, og respektere nærhetsprinsippet og offentlige myndigheters kompetanser. I forslaget bevares nasjonale og lokale myndigheters mandat til å utforme regler for korttidsutleie, for eksempel knyttet til helse, byplanlegging, sikkerhet og skattelegging.
Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse, og uttaler til Altinget.dk at forslaget vil gjøre det lettere for myndighetene å håndheve de danske reglene for utleie av private boliger, som blant annet setter et tak for hvor mange dager i året en leilighet kan utleies: «Vi har ønsket og efterspurgt det her meget længe», uttaler markedssjef for turisme Lars Ramme Nielsen. Også Københavns overborgermester Sophie Hæstorp Andersen er glad for Kommisjonens initiativ: «Det er selvfølgelig et problem for København, når vi ser at lejligheder står tomme kun med det formål at blive lejet ud på Airbnb. Det kunne have været et hjem for en københavner – og turisten kunne have boet på et af vores mange hoteller i stedet […] Det er et skridt mod at kunne bekæmpe den type Airbnb-udlejning, som reelt fungerer som ulovlig hoteldrift».
Airbnb skriver i en pressemelding at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen: «These proposals provide a framework for Airbnb to scale our collaborations with governments and make it easier for everyday Europeans to share their homes and follow the rules. We have long-supported the EU’s work on new STR rules».
Forordningsforslaget om korttidsutleie vil supplere det nylig vedtatte lovforslaget om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som sammen med Digital Markets Act (DMA) utgjør EUs nye regulering av plattformøkonomien. Euractiv skriver at de nasjonale DSA-koordinatorene vil få oppgaven med å håndheve regelverket for korttidsutleie. Den norske regjeringen vurderer for øyeblikket DSA/DMA, og utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde for det nye regelverket i Europautvalget 27. oktober: «De nye reguleringene anses som EØS-relevante. Nå starter det formelle arbeidet med å vurdere om dette er akseptabelt og eventuelle behov for tilpasningstekst. En eventuell nasjonal gjennomføring vil kreve lovendring».
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: [email protected]
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg