En ting som hører med når man plutselig er den eneste forsørgeren i familien, er å vurdere om man trenger alle de tinga som står i garasjen. For meg ble det aktuelt å vurdere om jeg trengte en bil med V10-motor på 5,3 l og 460 hk.
Vi hadde kjøpt denne bilen som erstatning for vår eldre Aud S8, fordi den var nyere, men den var selvfølgelig ikke helt ny. Den var akkurat så gammel at den var overkommelig å kjøpe etter at den hadde falt noen hundre tusen kroner ned fra nybil-prisnivået.
Mannen min var veldig opptatt av bil og han kunne mekke bil. Og nå hadde han fått en dødsdom. Nå ville han gjerne få sitt høyeste ønske oppfylt når det gjaldt bil, og da var akkurat denne S8-en midt i blinken. 2007-modell med 2012-motor. Pent behandlet og litt pruting.
Jeg var med og så på og prøvde bilen, og den var ganske lik den gamle, men nyere og hvassere. Helt fantastisk å kjøre. Dessuten ville jeg ikke plage han med noen harde diskusjoner om valg av bil. Lysten hans på denne bilen var hans største lidenskap på den tiden, etter at han fikk prostatakreft og testosteron-drepende medisiner.
Nå satt jeg alene igjen med denne bilen som for det meste sto i garasjen, med unntak av noen hytteturer og helgeturer med svigermor. Den var litt for råflott og dyr i drift for meg, og den var heller ikke så ny lengre. Det ville bli veldig dyrt å reparere på den dersom det skulle bli behov for det. Og noe må man jo regne med.
Jeg gikk inn på bilannonser og fant ut hva biler i den kategorien koster. Det var ca.400 000 kr. Så tenkte jeg at det kanskje hadde vært like greit å bytte den inn i noe lettere og enklere. Jeg undersøkte det, men fikk en tinnbytteakst av to bilforhandlere som var bare litt over halvparten, 235.000 kr og 215.000 kr.
Da valgte jeg å legge den ut for salg på Finn.no selv for 349.000 kr. og fikk straks flere bud på 320.000 kr av privatpersoner, og to fra kommisjonærer på hhv. 349.000 kr. og 330.000 kr. Jeg tok også en NAF-takst, og den viste at det var jeg som ikke var helt på jordet.
Siden mannen min var så opptatt av bil, så trengte jeg ikke å blande meg opp i alt han drev med når det gjaldt bil. Det har gjort at jeg har måttet sette med inn i dette på egenhånd etterpå. I etterpåklokskap tenker jeg at jeg nok gjerne kunne ha fulgt med litt mer i alt som hadde med bil å gjøre mens han levde. Læringskurven er bratt. Men må man, så må man.
