Togstans til besvær

Sønnen min hadde blitt invitert av en god venn til Marbella. Han gledet seg. Han er i ferd med å bli god i golf, og familien til vennen hadde tilgang til en leilighet ikke langt fra golfbanen der nede, og til også tilgang til golfbanen. Flyet skulle gå 07.50.

Det var veiarbeid i Hoffsveien, så jeg tilbød å kjøre ham til bussen som skulle gå fra Smestadkrysset  i femtida, men han valgte flytoget fra Skøyen i god tid kl.05.30. Jeg ønsket ham god tur og han gikk inn på stasjonen 05.24.

Jeg kjørte hjem igjen den hullete veien og la merke til at bensintanken snart var tom. Jaja, de fyller vel, en gang i blant,  de som bruker bilen min mest, tenkte jeg.

Jeg rakk å brygge kaffe og smøre på rosinboller med smør og ost og servere det på senga, og sette meg godt tilrette for å høre på P1 før det ringte i telefonen. Klokka var 05.58. Det var navnet hans på mobil-displayet. Han satt ikke på flytoget lengre. Det var togstans. Han sto i en 200 m lang drosjekø og det var fullstendig kaos.
«Kan du kjøre meg?»

»Tror du vi rekker det, da? Ok. Jeg kommer på sørsiden ved drosjene.»

Jeg den andre bilen som hadde bensin på tanken og litt flere hestekrefter. Jeg valgte å kjøre gjennom byen pga vrgsrbeidet. Jeg kom helt til gata bak Oscarsgate før jeg tilfeldigvis oppdaget at han ringte igjen. Han hadde fått kastet seg i en drosje og var på vei nordover til Gardermoen med sine to kolli, hvorav den ene var spesialbagasje. Det skulle holde hardt. Det var allerede under to timer til flyavgang.

Jeg dro hjem igjen, drakk kaffen og lurte på hvordan dette skulle gå. Det sto fortsatt ikke noe om dette på noen nettsider noe sted.

06.24 meldte han at han ville være på Gardermoen 8 minutter senere, altså 1 time og 18 minutter før avgang til Marbella.

Det gikk bra. Påskeferien var reddet. Flaks.
Ikke mangel på spenning i tilværelsen her i gården.

 

 

 

 

Statens prosjektstyringsmodell og NTP

NTP er et strategisk arbeid med sterk involvering og burde være det beste verktøyet for å fremskaffe gode beslutningsgrunnlag for prioriteringene.

Det er derfor fint med en ny, fersk NTP med mer tydelige mål, retning, gode saksgrunnlag, dialog og litt større forutsigbarhet. I stedet for bare å være en svulmende ønskeliste, slik forrige plan var, skal det denne gangen prioriteres hardere.

Men fortsatt er det Statens prosjektmodell og Stortingets budsjettvedtak som gjelder som vedtak for investeringer fra Statsbudsjettet. Alt annet er bare forberedelser som gir sikrere kostnadsoverslag og er ønsketenkning helt fram til vedtak. 

Hva er statens prosjektmodell? – regjeringen.no

Desto bedre planleggingen er, desto mer vil prosjekter som skal gjennomføres, gå på skinner når de skal gjennomføres. Det gjelder også hvis uforutsette ting oppstår og planen må endres, for da er det lettere å styre endringen. Og endringer kan det selvfølgelig bli.

Tidligere drev politikerne motkonjunkturpolitikk. Da satte man igang bygging for å demme opp mot arbeidsledighet i byggebransjen.

I dag har vi et pensjonsfond utlandet som kunne ha vært brukt til store samferdselsinvesteringer. Men slik økt etterspørsel vil være inflasjonsdrivende og rentehevende. 

En forutsetning for alle investeringer er også å følge utredningsinstruksen.

Veileder til utredningsinstruksen | DFØ

Samfunnsøkonomisk analyse skal også brukes og peke på hva som er nyttig. Dette gir viktige sammenligningsgrunnlag når det skal prioriteres. 

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324-veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf

Ikke alle prosjektene i NTP har vært gjennom denne kvalitetssikringsprosessen. Noen prosjekter har veldig lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet og noen har høy usikkerhet. Noen har veldig negative miljømessige konsekvenser, noe som er vanskelig å verdsette og å sammenligne.

Mange ser nå imidlertid ut til å være misfornøyde fordi de ikke får det prosjektet de ønsker seg så tidlig som de forventet.

Man kan spørre seg om hvem har skapt disse forventningene? Er det ikke politikerne selv?  Og hvor travelt har vi det egentlig?  Det er jo en kjensgjerning at vi har klart oss ganske bra hittil med de samferdselsløsningene vi har.

Nåja, dette handler om å prioritere for fremtiden.
Og noe bør forbedres raskt. Vi har helt klart utfordringer både med beredskap, sikkerhet, forsyning, bosettingsmønster, sysselsetting, og effektiv pendling og helgetrafikkutfart som NTP bør adressere. Det gjelder også alt som ikke virker som det skal, bla tog på Østlandet og radio- og mobildekning der DAB-nettet erstatter FM.
Og utfordringene blir ikke mindre av at alt skal elektrifiseres.

Det er en voldsom kritikk fra noen lokalpolitikere med for store forventninger. Det ser ut som indignasjonen ikke har noen begrensning og kritikken ingen ende, om prosjekter som er langt nede på listen når det gjelder samfunnsøkonomisk lønnsomhet og nytte.

Men selv politikere bør ikke neglisjere denne prosjektstyringsmodellen fra Finansdepartementet.

Bolig til alle, men hvordan?

Vi har fått den nye, etterlengtede

Bustadmeldinga

Den gir ikke alle nødvendige svar, men har klare mål i riktig retning i boligpolitikken.

Bustadmeldinga

peker på noen få endringer i husleielova som handler om å tydeliggjøre hva som gjelder.

I husleielova er det imidlertid også foreslått store endringer som har negative konsekvenser for utleiere. Det vil ikke gi flere utleiere. Disse forslagene er nå på høring.

Her er et par av mine korte innlegg om den. Poenget mitt er at det blir ikke flere utleieboliger av å gjøre upopulære tiltak ovenfor utleiere. Leietakere og utleiere er i stor grad i samme båt.

Flere utleiere vil gi opp

Det er dumt å skremme vekk utleiere

Bustadmeldinga er mer positiv, men er det fordi den er rund?

 

Boligpolitikken slik den har vært

I Norge har vi hatt en villet utjevningspolitikk som gir muligheten til arbeiderklassen til å ta opp lån til studier og bolig. Dette har hevet mange fra de store barnekullene fra 60-tallet opp til middelklassen. Gunstige ordninger som statens lånekasse, husbanken, bankenes utlånspolitikk og rentepolitikk, og regjeringens skattepolitikk har bidratt sterkt til denne utjevningen. Den såkalte eierlinjen i Norge har fungert. Ingen generasjon bør derfor trekke stigen opp etter seg. Heller ikke nå.

Langsiktige  boliginvesteringer er anerkjent og veldig vanlig. Ja, det har nesten alltid lønnt seg å komme seg inn på boligmarkedet i et pressområde og deretter ha råd til å betjene lånet. For bolig er jo noe vi alle må ha. Det bør være en stor sikkerhet i å eie boligen.


Det bør bygges mye mer studentboliger

Studentsamskipnaden har et mål om å tilby 20% av studentene bolig. Det er en helt uforståelig lav ambisjon.

 

Bolig som investering? 
Norges bank og NHO vil ha mer sparing og investering i aksjer i stedet for gjeldstyngde boligkjøp. Gjeldstyngende investeringslån er imidlertid ikke noe alternativ.

90 % av husholdningenes gjeld i Norge er imidlertid lån med pant i bolig.

63% av husholdningenes formue er plassert i bolig.

Rentefradraget, kombinert med skattefri gevinst av salg og en kraftig rabatt i formuesberegningen, gjør det samlet sett gunstig å eie bolig i sentrale strøk. Og jo dyrere lån, desto mer får man igjen av disse ordningene, dersom man klarer rentebelastningen. Inflasjon er bra for de som har evne til å eie noe som blir solgt etter en tid.

 

Rentefradrag er viktig for å tørre å låne

Alle gjeldsrenter senker skatten. Før 1992 var det ubegrenset. I 2013 var det på 28 prosent og nå er på 22 prosent. Når renteprosenten øker blir det mer å trekke fra, men ikke minst blir det dyrere for lånetakerne. Noen synes det er urettferdig. Aftenposten har en artikkel om at det er blodig urettferdige at ikke alle får renterabatt. Å låne for å investere i bolig er imidlertid uansett en risiko når det er snakk om så mye penger. Noen med lån går konkurs når det blir for dyrt. Om det er blodig urettferdig kan selvfølgelig diskuteres. Ta gjerne en prat med en gjeldsslave som har vært for optimistisk når det gjelder å skape et hjem. Folk må ha er sted å bo, og det krever ofte lån.

 

Man bør ikke angripe utleierne

I perioden 1920 til 1990 ble andelen som leier bolig i Norge halvert, og er nå på ca. 20 %, noe som er blant det laveste i Europa.

I følge en nylig rapport om kapittel 9 i husleieloven har Norge et velfungerende leiemarked. Kun 6% mener det er uforutsigbart å leie i Norge i dag.

I Norge er det dessverre ca 3350 bostedsløse. Det er 0,7%, mot 2,7% (ca. 30.000) i Sverige.

 

Ikke skattlegg boligeiere og utleiere mer

Den nye Bustadmeldinga

kan tolkes ganske fritt på flere områder.

Det er imidlertid viktig å ikke ødelegge for flere boligeiere og utleieboliger når det er behov for flere utleieboliger.

Denne utredningen peker derfor heldigvis i en annen retning enn følgende utredning:

NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem  var på alminnelig høring, til 15. april 2023 og fikk sterk kritikk. Heldigvis er lite innført. Det ble foreslått vesentlig økt skatt på bolig og fast eiendom. Her følger en  oppsummering av de mest sentrale forslagene i utvalgets utredning som gjelder bolig.

Dette utvalget foreslo følgende endringer:

»

  • Innføring av boligskatt ved beskatning av leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Grunnlaget for beskatningen ble i første omgang foreslått å tilsvare 1 prosent av boligens formuesverdi. Selve beskatningen skulle følge reglene for beskatning av kapitalinntekt, det vil si med en sats som basert på dagens nivå vil ligge på 22 prosent (se imidlertid forslaget til økt skatt på kapitalinntekter på personlig eiers hånd, omtalt i punktet «Skatt på eierinntekter»).
  • Oppheving av skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig. For å motvirke at deler av egen bolig skattlegges to ganger dersom deler av boligen leies ut, ville det måtte innføres regler som hindrer dobbeltbeskatning. F.eks. ved at skattyteren kun beskattes for leieverdien av den forholdsmessige andelen av boligen som ikke er utleid.
  • Dagens ordning med fullt fradrag for gjeldsrenter ble foreslått opprettholdt ved gjennomføring av ovennevnte to forslag. I motsatt fall ble rentefradraget på boliglånsrenter foreslått reduseres.
  • Innstramming av unntaksreglene for skattlegging av gevinst ved salg av egen bolig, gjennom innføring av en botidsmodell. Botidsmodellen skulle ta hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegge gevinsten forholdsmessig i henhold til botid i hele eierperioden, begrenset oppad til de siste fem årene av eiertiden. Basert på modellen ville gevinst bli skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden eier ikke har bodd i boligen. Dermed skulle det bli vanskeligere å omgå gevinstbeskatning for eiere som har opptjent gevinst i sekundærboliger.
  • Oppheving av praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig.
  • Oppheving av fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom. Opphevingen skjer ved fjerning av dagens unntak ved eventuelt opptjent bo- og eiertid (dvs. eierkravet på fem år og botidskravet på fem av de siste åtte årene). Departementet ble bedt om å se nærmere på utforming av overgangsregler.
  • Avvikling av dokumentavgiften på salg av eiendom, men bare under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med Utvalgets forslag (som gjengitt over). Hvis dokumentavgiften i stedet skulle bli beholdt, burde den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.
  • Fjerning av kommunenes adgang til å ha et bunnfradrag i eiendomsskatten. Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten ble foreslått fjernet helt.»

Utvalget foreslo også redusert skatt på arbeid, og økt skatt på pensjon, enklere merverdiavgift med én sats på 25 prosent, og skatt på eierinntekter.

Skatten på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd ble foreslått redusert fra 35,2 prosent, (2022-sats) til 34,0 prosent. Et mindretall i Utvalget ønsket satsen ytterligere senket til 31,7 prosent, dvs. tilnærmet det den var i 2021.

Det ble også foreslått endringer i formuesskatten og gjeninnføring av arveskatten. Utvalget mente at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med gjeninnføring av en skatt på arv. Foreslåtte endringer i formuesskatten var:

»

  • Alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi, herunder bolig og fritidsbolig. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,7 mill. kroner (2022-nivå) til 6,4 mill. kroner. Formuesskattesatsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 pst. og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 pst. Videre foreslås en utvidelse av selve formuesgrunnlaget gjennom å redusere omfanget av de oppstilte unntakene fra formuesbeskatning i skatteloven § 4-2. Herunder foreslås i større grad immaterielle eiendeler som skattemessig formue, bl.a. forretningsverdi (goodwill) og verdien av åndsrett og patent mv. Videre bør det ses nærmere på verdsettelsen av visse offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser (som etter dagens praksis ikke verdsettes til omsetningsverdi men til kostpris). Ved verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør det utredes om dagens verdsettelsesmetode kan endres. For aksjer notert og omsatt på NOTC-listen («over the counter») og Euronext Growth bør verdsetting skje på samme måte som børsnoterte selskaper, dvs. til kursverdien. Det bør på nytt vurderes om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer kan flyttes til 1. januar i skattefastsettingsåret.»

Selskapsskatten ble også foreslått endret slik:

»

  • Et mindretall på tre medlemmer foreslo at skattesatsen på 22 prosent økes til 24 prosent, i kombinasjon med reduksjon i skatten på eierinntekter. Flertallet ønsket imidlertid å opprettholde dagens sats. Avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy) ble foreslått redusert til 20 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe e (skip, rigger mv.) ble foreslått redusert fra 14 til 10 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) ble foreslått redusert fra 4 til 2 prosent

Grunnrenteskatten ble foreslått økt.

Utvalget anbefalte blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.»

Det ble foreslått avvikling av rederiskatteordningen:

»

  • Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært at den i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet. Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslås uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.»

Skatten på sirkulærøkonomiske aktiviteter ble foreslått redusert. Utvalget mente det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden ble da foreslått vurdert opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.

Det ble også foreslått å  utrede tiltak som kan innføres som bidrar til å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering, uten at endringene har høye effektivitetskostnader eller administrative kostnader. Blant annet bør det vurderes redusert merverdiavgiftssats på omsetning av brukte varer og reparasjonstjenester.

Utvalget viste også til at EU jobber med en rekke reguleringer for å fremme en mer sirkulær økonomi. De mente at Norge burde følge EUs arbeid nøye, og samarbeide med EU om felles europeiske regler.

Det ble foreslått mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter. Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefalte at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.

Videre ble særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø foreslått fjernet. Dette gjelder blant annet tax-free ordningen.»

Det var med god grunn jeg kommenterte den og  fikk svar.

Den skattemeldinga hører mest hjemme langt nede i en skuff, eller kanskje en søppelkasse.

Vinternatt i Rondane på NRK P1 Innlandet

Nattstemningsrapport fra Sollia og innslag på NRKP1 Innlandet uka før påske 17.-22.3 2024:

Mandag18.03.24

Tirsdag19.03.24

Onsdag20.3.24

Torsdag21.03.24

Fredag22.03.24

Og her er originalen, eller var det motsatt?

Reiseplanlegger- reisen

I dag har vi EnTur- appen. Men arbeidet med å lage en nasjonal reiseplanlegger startet samtidig som Statens vegvesen arbeidet med å etablere den nasjonale vegdatabanken. Den ble åpnet av Samferdselsminister Navarsete i 2004.

Norge og Sverige var tidlig ute med en slik database som kunne dele data gjennom API-er og kobles sammen med andre data til nye løsninger.

Som leder av Nordisk vegteknisk forbund’s komite’ Informasjonssystemer ble arbeidet vårt formidlet og delt i 2008.Her er en artikkel om det i et dansk fagtidsskrift. 

Den nasjonale vegdatabanken ble presentert på reisene til Statens dataforum, bla  til Kina, USA og Canada.

 

Her er ingress til foredraget på  ITS-konferansen i San Fransisco. i 2005.

 

 

 

Ikke en Airbnb-teltleir, nei

I en  artikkel i Dagbladet fremgår det uhyrlig utleie på et tak.

Jeg håper vi i Norge ikke går så langt at vi leier ut telt i stua, på taket eller i hagen.

Jeg synes vi i Norge skal holde et minimumsnivå på utleie og ikke la oss rive med av billig- utleie.

Jeg foretar derfor nå en spørreundersøkelse blant Airbnb-verter i Norge på vår felles Facebook-side.

Jeg spør om de andre vertene er enige og om de har noen synspunkter på dette.

Foreløpig, etter 8 timer spørreundersøkelse har synspunktene blant de 1300 medlemmene vært at vi holder oss på et bra nivå. 65% svar 1, 25% svar 2 og 3% på 3 av de andre alternativene.

 

 

 

Strøm på dagsorden

Dette er en kommentar til en podkast i Nettavisen. Det er verdt å høre på denne podkasten. Dette er et bra journalistisk arbeid.

Så kan man vurdere selv hva man synes om Statnett- sjefens forklaringer og avsløringer. Det er flere uttalelser her som er ganske oppsiktsvekkende.

Her er en oppsummering, basert på mitt og andres refleksjoner og faktaframhenting:

Statnetts mandat er å sørge for utbygging, vedlikehold og drift av sentralnettet. Det er det eneste som er riktig fremstilt i dette intervjuet.

Statnettsjefen opptrer som en formanende strateg mot våre urealistiske klimamål. Det er ikke hennes rolle. Hun har flere grove feil og hun avdekker tydelig sin inhabile posisjon. Det høres mest ut som hun bruker sitater fra et nachspiel på tur med arbeidsgiveren på besøksrunde i Europa.

For det første snakker Tonne om at hun vil ha vekk strømstøtten i husene i Norge fordi hun mener vi nordmenn er bortskjemt og ikke sparer nok på strømmen til det grønne skiftet. Hun glemmer at vi har urealistiske og ulønnsomme klimamål som bidrar til å ta ut gevinst der det lønner seg minst. Hun glemmer at disse klimamålene er uten hensyn til skogenes CO2- opptak, og at vi er et kaldere land og at husholdningene i Norge er tvunget til å dekke sitt energiforbruk av nært 100% helt utslippsfri strøm. Våre «reservesggregater» med nedgravde dieseltanker er jo tvangsfjernet og er historie, og mange nye hus har ikke pipe. Hun bryr seg ikke om at for en typisk EU-husholdning utgjør strøm kun 25% av energiforbruket. De resterende 75% er direkte bruk av gass, fyringsolje, koks og fjernvarme, som koster en brøkdel av prisen for strøm.

For det andre benekter Hilde Tonne at Norge er netto eksportør og avbryter Stavrum med «i perioder» og «veldig lite» når han prøver å komme med et resonnement. Hun snakker om «Voldsom solproduksjon i Nederland – nullpris i Norge» og at:
«- Vi eksporterer bare når det renner over.
– Vi var avhengig av import fem uker i strekk,» sier Tonne, om situasjonen i september 2022 som eksempel på hvor avhengig hun mener vi er av kablene ut av NO2.
Alle som har fulgt med i kraftmarkedet vet at det hun fremstiller her er faktafeil, men hun sier:
«- Jeg synes det er helt hårreisende når det lyves.»
Realiteten her er imidlertid at før disse fem ukene i september hadde vi 21 måneder på rad med netto eksport ut av NO2.
Faktum er at i de siste tre årene 2021-23 har netto eksport av strøm utgjort vel 10% av kraftproduksjonen. I 2023 bestod flyten i alle utenlandskablene av 70% eksport og 30% import, det samme som snittet siden 1988. Nettoeksporten ut av NO2 fra desember 2020 til august 2022, på tilsammen 24 TWh, tilsvarte netto fall i kraftmagasinene i Sør-Norge i samme periode. Vi nettoeksporterte altså fra lager i 21 måneder i strekk, i en tør periode, slik at lagrene nådde ny bunnrekord. Det er i høyeste grad hennes rolle å servere riktige fakta her, noe hun ikke gjør.

For det tredje hyller Statnett-sjefen energiminister Terje Aasland helt opp i skyene, arbeidsgiveren som betaler henne mer enn 5 mill kr i årslønn og som er generalforsamlingen i Statnett:
«- Vi har en minister som er svært oppegående. Det er en fryd hva han kan om kraftsystemet.
– Jeg tror at de fleste politikere har god peiling på hva de holder på med. Jeg velger å tro at de er svært intelligente mennesker. Jeg har truffet utrolig mange flinke politikere. Ikke minst de som jobber med energi. De er flinke. De kan det.»

Dette flinkhetsstempelet ovenfor politikerne i regjeringen fra Tonne er null verdt. Dette fagområdet er det mange vanlige folk og politikere som dessverre ikke skjønner mye av, inklusive algoritmen til Norpool, Euphemia. Det gjelder dessverre også mange politikere, og både Statkraftsjefen og Statnett-sjefen.

Det disse to sjefene i Staten først og fremst ikke har skjønt, er rollene og mandatene sine, bud nr. 7, Du skal ikke stjele og vannfallsrettighetsloven § 1 i Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) sier at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for den norske allmennheten.

Disse to statlige sjefene fremstår som svært grådige både på kraftbransjens vegne ovenfor all annen virksomhet, transport, husholdninger og landbruk i Norge, men også mhp sine private interesser i det de driver med, langt ut over sine roller og mandat.

Her er et innlegg om noen av realitetene knyttet til hvordan strømmen vår ikke bør misbrukes.

 

 

Kikutstua i januar og februar

Det har vært fine forhold i marka i januar og jeg har hatt min første 3 skiturer i marka, 2 til Kikutstua.

På den første turen var været fint på hjemturen da jeg passerte Blankvannsbråten.


17. februar var det kjempefint vær hele dagen, men litt hardt i uoppkjørte spor nord for Nordmarkskapellet.

Søndag den 18.2. var det igjen litt grått, men fint skiføre og fin stemning på Kikutstua.

 

 

Utleierne vil gi opp

I Oslo er vi avhengig av at folk er villige til å leie ut boligene sine. Politikerne burde derfor finne fram til virkemidler som øker antallet utleieboliger, og utleieres utleiekapasitet- og vilje. For nå er det det motsatte som skjer.
I løpet av de siste fire årene har Oslo mistet 7373 utleieboliger. Det utgjør 12%. Dette skyldes det økte skattetrykket, høyere energipriser og inflasjonspåvirkede renter. Nedgangen er dramatisk, da det mangler utleieboliger.
Dette forslaget vil skremme vekk utleiere ytterligere fra å leie ut eiendommene sine i et trangt boligmarked. Det er fordi forslaget forskyver maktforholdet mellom de to kontraktspartene i utleiers disfavør.
For det første er det urimelig å øke minimum tidsbegrensninger på leiekontrakter til 5 år. Det er en ganske vanlig oppfatning at partene selv må kunne bli enige om en egnet tidsbegrensning og at dagens minimum på 3 år allerede er urimelig lenge. En minimums leietid på 1 år kan også være for lenge dersom det er snakk om sesongarbeid, studier og når utleier saklig begrunnet har behov for perioder med egen tilgang til boligen.
For det andre er det ganske oppsiktsvekkende at en leier kan kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler, og at det er utleier som må holde tidsfrist og bringe saken til retten dersom det er uenighet om dette.
For det tredje er det en urimelig skjevfordeling av partenes adgang til å si opp leieavtaler. For tidsbestemte avtaler der det ikke er avtalt noe om oppsigelse i leietiden, fremstår forslaget som uklart.
Det er også uklart om dette også gjelder for kontrakter av utleie av eiendom, bolig og beboelsesrom gjennom løsninger som Airbnb.
Det eneste positive med dette lovforslaget er unntakene for de som leier ut færre enn to boliger og særregler for leie av et enkelt beboelsesrom, bla knyttet til oppsigelse. Disse unntakene bør også gjelde for vanskeligstilte og elev- og studentboliger.
Dette er omtalt i Aftenposten om at flere utleiere vil gi opp.
Selv har jeg 6 års erfaring med utleie til NAV-klienter, utenlandske arbeidere, studenter, skoleelever og turister, både gjennom huskeiekontrakter og gjennom Airbnb. Unntaksvis har jeg erfart folk som ikke har betalt, gjort skadeverk og plutselig flyttet pga soning av dom, og et NAV som bryter kontrakt og ender i Husleietvistutvalget. Det er ikke moro.
Det kan virke som om utvalget har lite erfaring med slike realiteter, og at de ikke ser den reelle faren for at flere utleiere gir opp. Dette utvalget trenger derfor en helt ny sammensetning og et nytt mandat hvor målet ikke er å gjøre det verre for utleier, men å forbedre både leiers leieevne og utleiers utleielyst.