Nå lurer Gelius på hvor det blir av kritikerflommen mot at forfatteren og den erklærte ateisten Jon Michelet ble bisatt i Rygge kirke. Michelet var minst like stor, om ikke en større hedning enn Næss.
Gelius synes dette er en grei utvikling. Det er jeg enig i. Men trenger vi en debatt om dette? Er det noe å spekulere så veldig mye over?
Er ikke dette noe som den døende må få lov til å bestemme selv når det nærmer seg, og hvis han ikke kan eller vil bestemme det, så er det enken som bestemmer det? Så enkelt er det med den saken, vil nå jeg si.
Min mann bestemte selv alt det som hadde kun med han å gjøre. Derfor bestemte han også dette selv. Og han fikk snakke om livet sitt med en god prest, og det gjorde han faktisk med glede, selv om han ikke var troende og han var svært ulykkelig over å måtte dø. Men det var ikke temaet. Temaet var det gode livet han hadde hatt.
Presten var en helt fantastisk støtte for han. Og også en stor støtte for oss. Hun gjennomførte en verdig bisettelse slik han ønsket det. Og han visste på forhånd at det var hans egen historie om sitt liv, og med de bidragsyterne som han selv hadde valgt, som ville bli fremført,. Det var det viktigste for oss. Det var vi takknemlige for. Ikke alle prester er så flinke og ressurssterke og forståelsesfulle. Heller ikke humanetiske seremonimestere.
Men hvis noen andre hadde blandet seg inn, så hadde vi blitt forbanna. Man skal respektere den døendes valg hvis mulig. Hvis ikke er det enkens valg.
Så, Gelius, jeg synes at du gjorde helt rett i 2009. Du er en god prest.
